LG-1993-825
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-07 |
| Publisert: | LG-1993-00825 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 92-2065 - Gulating lagmannsrett LG-1993-00825 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Christiania Bank og Kreditkasse AS (Prosessfullmektig: Advokat Terje Larsen, Oslo). Kjæremotpart: Jan Olsen (Prosessfullmektig: Advokat Sjur Vinje, Voss). |
| Forfatter: | Lagdommer Fjeld, Kst.lagdommer Heinfjell, Kst.lagdommer Greve Pettersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §386, §179, §181 |
År 1993 den 7. september ble av Gulating lagmannsrett i kjæremålsak nr. 93-0825 A avsagt slik kjennelse:
1. Kjæremålet gjelder saksomkostninger for byretten.
Bergen byrett avsa 9. juni 1993 dom med slik domsslutning:
"I søksmålet mot Christiania Bank & Kreditkasse.
1. Christiania Bank & Kreditkasse dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynning av dommen å betale Jan Olsen kr 5000.-, femtusen kroner, med tillegg av 18 - atten - prosent p.a. fra 22. september 92.
2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger.
I søksmålet mot General Diesel AS.
3. General Diesel AS frifinnes.
4. Jan Olsen dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynning av dommen å betale General Diesel AS kr 51900.-, femtientusennihundre, i saksomkostninger."
Christiania Bank og Kreditkasse A/S har 22. juni 1993 rettidig påkjært byrettens dom for såvidt gjelder domsslutningens pkt. 2 vedrørende saksomkostninger i søksmålet mot Christiania Bank & Kreditkasse. Kjæremålstilsvar er avgitt 22. juli 1993. Kjæremålet er innkommet lagmannsretten 13. august 1993.
2. Kjærende part, Christiania Bank & Kreditkasse AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Jan Olsen reiste ved stevning av 4. september 1992 til Bergen byrett et erstatningssøksmål stort kr 65000,- med tillegg av 15 % morarente fra 15. desember 1990. Erstatningssøksmålet omfattet en brannskadet motor som var oppbevart i lokalene til A/S Dieselkontakt i Bergen, hvor banken etter forutgående oppsigelse måtte tvangsrealisere varelager og driftstilbehør.
Etter gjentatte provokasjoner fra de saksøkte fremla Jan Olsen en besiktigelsesrapport utarbeidet i forbindelse med brannskaden av 29. august 1989. Besiktigelsesrapporten ble først fremlagt få dager før berammet hovedforhandling. Jan Olsen har hatt rapporten i sin besittelse siden 1989. Besiktigelsesrapporten konkluderte med at motoren i brannskadet stand hadde en verdi på kr 5000,-, hvilket også byretten har kommet til etter en omfattende bevisførsel.
Dersom det mulige ansvarets størrelse hadde vært gjort kjent igjennom den reelle verdi, som var kr 5000,-, er det åpenbart at Christiania Bank & Kreditkasse ikke ville funnet det prosessøkonomisk fornuftig å føre en tvist om kravet.
I tillegg er anført at Jan Olsen både før hovedforhandling og under hovedforhandlingens innledning ikke var interessert i å diskutere en forliksløsning i størrelsesorden kr 5000,-, men ville ha en domsstolsprøvelse av sitt krav. De forliksforslag som fremsettes av den ene av to solidarisk ansvarlige, må få betydning for omkostningsspørsmålet for begge saksøkte.
Selv om erstatningssøksmålet delvis er vunnet mot Christiania Bank og Kreditkasse, ligger imidlertid saken slik an at Christiania Bank og Kreditkasse skulle vært tilkjent fulle saksomkostninger. Det ligger utelukkende Jan Olsen til last at det er kommet til sak.
Dersom man legger renter til det opprinnelige kravet fra det tidspunkt som er påstått, utgjør dette pr. oppfyllelsestidspunkt, 25. juni d.å., kr 89646,-. Retten har redusert kravet betydelig og også redusert renteberegningstiden til å gjelde fra 22. september 1992, hvilket vil gi en tilkjent erstatning som utgjør kr 5682,50. Den tilkjente erstatning er derfor 6,3 % av det påståtte beløp som er krevet erstattet.
Med hjemmel i tvistemålsloven §174 skulle byretten har tilkjent Christiania Bank og Kreditkasse de fulle saksomkostninger, med bakgrunn i de forhandlingsløsninger som har vært forsøkt, sammenholdt med den kjensgjerning at saksøker bare har vunnet frem i svært liten grad.
Under enhver omstendighet må Christiania Bank og Kreditkasse tilkjennes deler av omkostningene etter rettens skjønn ut i fra at Jan Olsen bare har vunnet frem med en ubetydelig del av kravet.
Christiania Bank og Kreditkasse har nedlagt slik påstand:
"Byrettens dom endres slik at Christiania Bank og Kreditkasse tilkjennes saksomkostninger med kr 36550,-."
3. Kjæremotpart, Jan Olsen, har i det vesentlige anført:
Kjæremålsretten kan i denne sak ikke overprøve skjønnsutøvelsen, bortsett fra eventuelt å tilsidesette et slik skjønn hvis det er grovt urimelig eller vilkårlig. Videre kan kjæremålsretten prøve om de særlige vilkår etter tvistemålsloven §174 annet ledd er til stede. Det er imidlertid bare rettsanvendelsen som kan prøves.
Det må kunne sies at Olsen har fått medhold i alle punkt i den dom som er avsagt, bortsett fra størrelsen på erstatningen og saksomkostningene. Det er således ikke kun gitt medhold i deler av saken.
Kjærende part har ikke med et eneste ord, verken i skriv eller muntlig, innrømmet at banken har vært villig til å være ansvarlig/betale noe som helst for Jan Olsens motor som er bortkommet.
Det kan videre av kjæremålet se ut som om Kreditkassen også har kommet med et forlikstilbud før hovedforhandling og under hovedforhandling. Dette er direkte uriktig og fremgår selvsagt heller ikke av dommen. Byretten er av den oppfatning at tilbudet som er fremsatt av den andre motparten i byrettssaken ikke har noen økonomisk verdi.
Man kan ikke bare se på verdien kr 5000,- mot kr 65000,-. At Olsen har satt frem dette krav, kan i hvert fall ikke belastes ham. Det var stor usikkerhet med hensyn til verdien og han la til grunn en sakkyndig skriftlig uttalelse om verdien. Retten har også anledning til å trekke inn andre forhold, bl.a. at han har fått medhold i alt, bortsett fra selve verdien på motoren, at det har vært tvil m.m.
Jan Olsen mener at han egentlig skulle vært tilkjent alle saksomkostninger etter som han har fått fullt medhold og etter som det har fremstilt seg som naturlig for ham å sette erstatningskravet som gjort basert på skriftlige opplysninger fra firmaet som selger slike motorer på Vestlandet. Dette er det firma som også har sett på motoren etter skaden. Dertil må det ha en viss vekt i denne forbindelse at Kreditkassen ved opplysninger om at General Diesel A/S var kjent med at de hadde overtatt Jan Olsens motorer, har forledet denne til å reise sak også mot dette firmaet med de store utgifter dette medførte.
Jan Olsen har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes sakens omkostninger for kjæremålsretten."
4. Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsrettens kompetanse i nærværende sak er etter tvistemålsloven §181 annet ledd begrenset slik at herredsrettens avgjørelse bare kan oppheves hvis den er i strid med loven, herunder om den er i strid med "loven system", jfr. Rt-1984-956. Det er lovanvendelsen for herredsrettens omkostningsavgjørelse som kan prøves. I tillegg vil lagmannsretten også kunne prøve om selve skjønnsutøvelsen fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig, og endelig om det foreligger saksbehandlingesfeil ved avgjørelsen.
Byrettens dom inneholder ingen nærmere redegjørelse for rettens avveining etter tvistemålsloven §174. Ettersom byretten har tilkjent kjæremotparten et langt mindre erstatningsbeløp (kr 5000,-) enn det som det ble nedlagt påstand om (kr 65000,-), burde byretten har redegjort for hvorfor unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd ikke er benyttet. Etter omstendighetene er dette en saksbehandlingsfeil som må føre til oppheving og hjemvising. Det vises til Schei: Kommentarer til tvistemålsloven, bind I, side 360 og Rt-1974-971. Lagmannsretten viser i denne forbindelse også til Rt-1964-815.
Det er i kjæremålet også vist til angivelige forlikstilbud fra kjærende part som er fremsatt like før og under hovedforhandlingen for byretten. I den fornyede behandling av omkostningsspørsmålet bør byretten også vurdere denne anførselen og, dersom det finnes bevist at forlikstilbud er fremsatt, ta standpunkt til betydning av disse tilbud i forhold til tvistemålsloven tvistemålsloven §174 annet ledd.
Under henvisning til tvistemålsloven §179 utstår avgjørelsen om omkostninger for lagmannsretten inntil det foreligger endelig kjennelse i saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Bergen byretts dom av 9. juni 1993 pkt. 2 om saksomkostninger i søksmålet mot Christiania Bank & Kreditkasse A/S, oppheves og hjemvises til fornyet behandling for byretten.
2. Saksomkostninger for lagmannsrettens behandling utstår.