LG-1993-840
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-26 |
| Publisert: | LG-1993-00840 |
| Stikkord: | Omsorgssak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 93-00620 A/01 - Gulating lagmannsrett LG-1993-00840 A. Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR-1994-00597K . |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Marie J Albrektsen, Bergen). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Ole Johan Berge, Haugesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Trovåg, Lagdommer Selvik, Ekstraordinær lagdommer, byskriver Mevatne |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §34, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
År 1994 den 26. mai ble av Gulating lagmannsrett avsagt slik dom :
Saken gjelder hvem som skal ha den daglige omsorg for partenes felles barn C som nå er 10 år gammel.
Bergen byrett avsa 13. mai 1993 dom med slik domsslutning:
"1. B tilkjennes den daglige omsorg for C, f. 1984.
2. A tilkjennes vanlig samværsrett, med jul- og påskesamvær førstkommende jul og påske.
3. A betaler oppfostringsbidrag for C, fastsatt til den for tiden gjeldende sats for minstebidrag.
4. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler A kr 14425,- kronerfjortentusenfirehundreogfemogtyve - til B til dekning av sakens omkostninger."
Partene giftet seg 28. mars 1982 - datteren C ble født - - - 1984 - partene ble separert 10. oktober 1986 og ble senere skilt.
Fra C ble født og fram til separasjonen, bodde partene på mannens hjemsted på Y. Etter separasjonen flyttet A med datteren til Z i Sunnfjord. Før jul 1988 flyttet mor og datter til Bergen. Ved kjennelser fra Bergen byrett av 2. april 1993 og 2. juni 1993 ble fastsatt at B skal ha den daglige omsorg inntil rettskraftig dom foreligger i omsorgsspørsmålet. C har derfor siden 2. juni 1993 bodd i farens leilighet på Y sammen med faren, hans samboer og deres felles barn som nå er henimot 2 år gammelt. C har i skoleåret 1993/94 gått i tredje klasse på barneskolen på Y.
For øvrig vises til byrettens nærmere beskrivelse av sakens bakgrunn.
Ankeforhandling ble holdt i Bergen den 24. og 25. mai 1994. Foruten partene ga fem vitner forklaring. Alle vitnene var nye for lagmannsretten. I tillegg hadde lagmannsretten samtale med C. Et kort sammendrag av samtalen er vedlagt rettsboken. Det er ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A har anket byrettens dom idet hun hevder at byrettens avgjørelse er feilaktig og har i det vesentlige anført:
Avgjørelsen av omsorgsspørsmålet beror på en skjønnsmessig vurdering av hva som vil være til barnets beste. I innstillingen fra barnelovutvalget - NOU 1977: 35 - er på side 63 følgende fremhevet noen momenter av betydning ved avgjørelsen. Et vesentlig forhold er tilknytningen mellom barnet og hver av foreldrene. Bortsett fra det siste året har C bodd alene med sin mor i sju år. Det har oppstått et tett og kjærlig forhold mellom mor og datter. Dette sterke båndet ble forsterket ved en traumatisk opplevelse som fant sted høsten 1988 da det viste seg at barnet var påført en kjønnssykdom - clamydia - ved ukjent gjerningsperson. Mor og datter ble begge innlagt på sykehuset i Z i fire måneder og fikk her nødvendig hjelp og støtte. Det ble også opplyst at opplevelsen kunne ha betydning for C i pubertetstiden. Moren er derfor særlig godt forberedt på problemer som måtte oppstå og som kan ha sin årsak i denne opplevelsen. Far og fars samboer vil neppe kunne erstatte morens særlige engasjement.
Kontakten med faren etter samlivsbruddet har vært løsere, bl.a. på grunn av avstanden til Y og farens skiftarbeid. Etter den ankende parts mening er Cs forhold til farsslekten ikke så nært som til morens familie.
Forut for at C ble flyttet til Y i juni 1993 bodde A på Mannsverk og senere på X i Bergen. C gikk på Slettebakken skole. Hennes mormor, som hun er nær knyttet til, bor i samme området. C har mange gode venninner i strøket. Tilbakeføring til X vil derfor ikke føre til problemer.
Normalt tillegges ikke foreldrenes behov særlig vekt i slike saker. A kan selv ikke få flere barn. Med den nære kontakt det har vært mellom mor og datter, må dette være et moment i totalvurderingen, jf Rt-1984-728 og Rt-1985-179.
As straffbare handlinger er et ømt punkt. Det er imidlertid viktig å få fram at forholdene har funnet sted etter separasjonen og hun mener at det er et tilbakelagt stadium. Etter hennes mening har handlingene ikke gått ut over barnet. Barnet er også kjent med morens fengselsopphold, men det har ikke svekket de nære bånd dem i mellom.
Etter løslatelsen har ankeparten benyttet sin utdannelse som hjelpepleier til å skaffe seg arbeid og er nå i en midlertidig stilling på 80% i Bergen kommune. Hun har også klart å beholde leilighet sin på X - i et rolig strøk. Forholdene ligger derfor vel til rette for at C vil få vokse opp i trygge omgivelser, stabile forhold og med kjærlig omsorg.
Ankeparten har lagt ned slik påstand:
"1. A skal ha den daglige omsorg for C født xx.xx.84.
2. B tilkjennes besøksordning etter rettens skjønn.
3. B betaler oppfostringsbidrag for C etter vanlige satser.
4. A eller det offentlige tilkjennes saksomkostninger både for byrett og lagmannsrett."
B mener at byrettens dom er riktig og viser til dens begrunnelse.
Etter Bs mening har utviklingen etter byrettens dom ytterligere understreket riktigheten av den avgjørelsen som ble truffet. C har nå bodd i ett år på Y og finner seg godt til rette i sitt nye hjem, i nærmiljøet og på skolen. Miljøskiftet har foregått uten nevneverdige problemer - hun er en harmonisk jente som det vil være uheldig å flytte enda en gang.
Etter byrettens dom av 13. mai 1993 er A domfelt for ny vinningskriminalitet, begått under soningsavbrudd i mai 1993. Dette forsterker byrettens begrunnelse. A har således i perioden fra oktober 1988 til september 1993 blitt straffedømt 7 ganger for tyverier, bedragerier m.m. Hennes mangel på respekt for andres verdier røper en svikt ved hennes karakter. Det vil være bedre for C å bo hos faren under trygge og stabile forhold.
En hovedomsorgsperson skal være et forbilde for barnet. Vesentlig er å lære barnet forskjell mellom rett og galt. As straffbare forhold - som tildels har vært grove tillitsbrudd - røper at hun neppe har forstått oppdragerrollen fullt ut. Tilbakeføring av C til X vil kunne innebære en viss risiko for gjentatte problemer.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. A tilpliktes å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til at byrettens dom bør stadfestes. Avgjørelsen i saken skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Etter den samtalen som rettens medlemmer hadde med C er det protokollert bl.a. følgende:
"Det er tydelig at hun er sterkt knyttet til begge foreldre og trives både på Y og på X. Hun gir uttrykk for å være svært glad i både pappa og mamma. Hun ønsker ikke definitivt å ta noe standpunkt til hvor hun bør bo fast. Det viktigste er - sier hun - å ha et hjem, for hun kan ikke bo hos begge foreldrene samtidig. Av samtalen fremgår det at hun føler at hun for tiden har et hjem.
Cs beskrivelse av sin situasjon etterlater det inntrykk at miljøskiftet til Y har gått utmerket. Samtidig er det klart at hun setter stor pris på turene til Bergen og samværet med mor og med venninner som hun også har der. Hun preges av lojalitet til begge foreldre - forteller åpent om sitt kjennskap til mors forhold - og etterlater inntrykk av å være en forstandig jente etter alderen."
Som det går fram av foranstående har C siden juni 1993 bodd hos faren på Y. Familien består nå av far, hans samboer, C og hennes halvsøster på nær 2 år. Miljøskiftet til Y har - slik lagmannsretten vurderer bevisene - foregått upåfallende. C finner seg vel til rette i sin nye tilværelse og gir uttrykk for at hun har et trygt hjem på Y. Etter lagmannsrettens mening er hun, tross de påkjenninger hun har vært gjennom, en harmonisk jente. Hun synes å ha gode evner og vanlige interesser for alderen. Det vil etter lagmannsrettens mening ikke være riktig å flytte henne tilbake til X.
Tross den kjærlige og sterke bindingen mellom mor og datter, er morens livssituasjon mindre stabil enn farens. Lagmannsretten peker på de straffbare forhold ankeparten er domfelt for og hennes stramme økonomiske situasjon. Det følelsesmessige forhold mellom far og datter, mellom fars samboer og C og forholdet til lillesøsteren er utvilsomt godt.
Etter lagmannsrettens mening kan det ikke legges avgjørende vekt på at C er As eneste barn og at hun ikke kan få flere barn. Heller ikke er det etter omstendighetene avgjørende at A i så mange år har hatt den daglige omsorgen for barnet.
Etter en samlet vurdering av de foreliggende omstendigheter, mener lagmannsretten at det vil være best for C om hun blir boende hos faren på Y. Dersom utviklingen for A skulle vise seg å bli stabil - og C senere skulle ha et utpreget ønske om å flytte til henne, vil det kunne oppstå en endret situasjon. Lagmannsretten finner likevel grunn til å understreke behovet for at C får vokse opp under rolige og stabile forhold.
Det er nødvendig at C fortsatt har hyppig samvær med moren og kan vedlikeholde de tette relasjoner som er mellom mor og datter. Det er ikke krevet noen formell utvidelse av den samværsrett som byretten har fastsatt. Lagmannsretten har forstått ankemotparten slik at han er innstilt på å medvirke til så hyppige samvær som er praktisk og forsvarlig.
Etter dette blir byrettens dom stadfestet, med unntak av punkt 4 om saksomkostninger. Etter lagmannsrettens syn bør ikke A pålegges saksomkostningsansvar for byretten. Lagmannsretten mener at de spesielle forhold i saken tilsier at unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd bør anvendes.
Den ankende part har søkt om fri sakførsel for lagmannsretten og dette er innvilget i betraktning av at hun bare har et vikariat samt relativt stor gjeld. Årsinntekten er derfor usikker.
Anken har vært forgjeves. I medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes det offentlige å erstatte ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Det foreligger ikke slike særlige grunner at unntaksregelen i §180 første ledd bør komme til anvendelse. Advokat Berge har levert omkostningsoppgave på kr 21535,- hvorav salær utgjør kr 18000,-. Oppgaven legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. Byrettens dom, punktene 1-3, stadfestes.
2. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler det offentlige til advokat Ole Johan Berge kr 21535,- -kronertjuentusenfemhundreogtrettifeminnen to - 2 - uker fra dommens forkynnelse.