LG-1993-918
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-28 |
| Publisert: | LG-1993-00918 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Verneting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandnes herredsrett Nr. 93-00481 A/04 - Gulating lagmannsrett LG-1993-00918 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Per Sviland (Prosessfullmektig: Advokat Tor Inge Borgersen v/adv. Audny Larsson helgaland, Sandnes). Motpart nr. 1: Kristian Veland (Prosessfullmektig: Advokat Arnfinn Sørskår, Stavanger). Motpart nr. 2: Oddvar Gilje, Nedre Stokkavei 82, 4023 Stavanger. |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Heinfjell, Lagdommer Fjeld, Kst. lagmann Pedersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §22, §23, Domstolloven (1915) §35, §36, §17, §180, §18, §33, §383, §403, Aksjeloven (1976) |
År 1994 den 28. februar ble av Gulating lagmannsrett i kjæremålsak nr. 93-00918 avsagt slik Kjennelse :
Kjæremålet gjelder hvorvidt et søksmål kan anlegges ved vernetinget for den faste eiendom som saken har tilknytning til, jfr tvistemålsloven §22 første ledd. Dertil kommer hvorvidt saksanlegget kan begrunnes i bestemmelsen om tillatt verneting i tvistemålsloven §23.
Veland og Gilje Pukk A/S har etter avtale med Per Sviland uttatt masse på hans eiendom. Eiendommen, gnr. 24 bnr. 7, 8 og 82 i Sandnes, ligger i Sandnes herredsretts rettskrets. Vervene som enestyre, varamedlem og daglig leder i selskapet har vært fordelt mellom Kristian Veland og Oddvar Gilje. Aksjeselskapet er nå oppløst.
Per Sviland saksøkte ved stevning av 30. juni 1993, Kristian Veland og Oddvar Gilje ved Ryfylke herredsrett. Gilje har i henhold til tvistemålsloven §17, jfr. §18, alminnelig verneting ved Ryfylke herredsrett og Veland ble som medforpliktet saksøkt i medhold av tvistemålsloven §33.
Ryfylke herredsrett avsa den 13. juli 1993 kjennelse hvorved saken ble avvist med den begrunnelse at søksmålet gjaldt erstatning for skade på fast eiendom og at Sandnes herredsrett da var tvungent verneting i henhold til tvistemålsloven §22 første ledd. Kjennelsen ble avsagt uten at stevningen ble forkynt for de saksøkte. Den er rettskraftig.
Ved stevning av 30. juni 1993 uttok Per Sviland nytt søksmål mot Kristian Veland og Oddvar Gilje ved Sandnes herredsrett. Stevningen ble ikke forkynt for de saksøkte.
Den 5. august 1993 avsa Sandnes herredsrett kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises."
Per Sviland har rettidig påkjært kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Han gjør gjeldende at Sandnes herredsrett er tvungent verneting i henhold til tvistemålsloven §22. Det anføres at saksøkers pretensjon vedrørende erstatningskravet må være avgjørende for vernetingspørsmålet, jfr. domstolloven §36 annet ledd første punktum. Det hevdes at saksøkers pretensjon er at hans eiendom faktisk er skadet ved de sår den er påført ved masseuttak og at de saksøkte er erstatningsrettslig ansvarlig på alminnelig erstatningsmessig grunnlag etter aksjeloven bestemmelser om ansvar for styremedlemmer.
Viland gjør gjeldende at er en uriktig forståelse av pretensjonen at skaden var en uunngåelig følge av kontrakten og bestrider at det fremsatte kravet er begrunnet i kontraktsansvar. At de saksøktes opptreden også var i strid med kontrakten mellom Per Sviland og aksjeselskapet, eller om det påberopte erstatningsgrunnlaget anses å følge av et kontraktsansvar i utgangspunktet, hevdes ikke å utelukke at kravet vil være et erstatningskrav for skade som faller inn under tvistemålsloven §22. Det er vist til Rt-1989-497 og Schei: Tvistemålsloven bind I side 54. Det hevdes å være avgjørende at søksmålet gjelder erstatning for skade og ikke erstatning for mangelfull levering.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Sak nr 481/93 A/04 for Sandnes herredsrett fremmes.
2. Saksøker tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålet med kr 2500,- inkl. rettsgebyr."
Kristian Veland gjør gjeldende at herredsrettens kjennelse er riktig såvel i resultatet som i begrunnelsen.
For lagmannsretten er fremhevet at grunnlaget for det fremsatte erstatningskravet er manglende oppfyllelse av en kontraktforpliktelse som selskapet Veland og Gilje Pukk A/S har/hadde overfor Per Sviland. Det er vist til kontraktens punkt 3 hvorav fremgår at selskapet skal tilbakeføre den jord som er avflådd på området etter hvert som massene er uttatt. Det hevdes å være denne kontraktsforpliktelsen som Per Sviland mener ikke er oppfylt. Etter kjæremotpartens oppfatning vil et erstatningskrav mot selskapet være å betrakte som en misligholdsbeføyelse fra Per Svilands side og ikke et krav på erstatning for skade på fast eiendom. Kjæremotpartene part hevder at grunnlaget for å kreve Kristian Veland og Oddvar Gilje personlig for erstatning umulig kan være at disse har påført Svilands eiendom en skade, men heller ved at de ved påstått uaktsomhet har påført Sviland et økonomisk tap ved at han ikke har fått kontraktsmessig oppfyllelse fra aksjeselskapet. Således gjør kjæremotpartene gjeldende at tvistemålsloven §22 ikke er anvendelig da det fremsatte kravet ikke gjelder skade på fast eiendom.
Kjæremotparten Kristian Veland har nedlagt slik påstand:
"1. Sandnes herredsretts kjennelse av 05. august 93 i sak nr. 481/93 A/04 stadfestes.
2. Per Sviland tilpliktes å erstatte Kristian Veland saksomkostninger med kr 800,00."
Oddvar Gilje har ikke tatt til motmæle.
Lagmannsrettens flertall, lagdommer Fjeld og konstituert lagdommer Heinfjell er kommet til samme resultat som Sandnes herredsrett. Mindretallet, lagdommer Pedersen finner at herredsrettens kjennelse må opheves og saken hjemvises til herredsretten.
En samlet lagmannsrett finner tvistemålsloven §22 uanvendelig.
Per Svilands eiendom ligger i Sandnes herredsretts rettskrets. Det fremgår av tvistemålsloven §22 første ledd at søksmål skal anlegges ved denne rettskrets dersom kravet gjelder "erstatning for skade paa fast eiendom". Avgjørende i så måte er saksøkers pretensjoner i stevningen, eventuelt med senere presiseringer.
I stevningen karakteriserer Per Svilands krav som et krav om erstatning for skade påført fast eiendom, ved kontraktsbrudd og uaktsom opptreden. Denne karakteristikk kan ikke være avgjørende. Retten må foreta en selvstendig prøving hvorvidt realiteten i det erstatningskravet som saksøker pretenderer gjelder skade på fast eiendom, og dermed omfattes av tvistemålsloven §22.
Kravet som Sviland har rettet mot Veland og Gilje synes begrunnet i de to saksøktes posisjon i selskapet Veland og Gilje Pukk A/S. Lagmannsretten viser til at Sviland ikke har pretendert at de to saksøkte har utført noen direkte skadevoldene handlinger mot hans eiendom. De to saksøkte hevdes å ha opptrådt i strid med en plikt til å sørge for at selskapet ikke opptrådte slik det gjorde. For vernetingspørsmålet må det være likegyldig om denne tilknytningen til selskapet pretenderes å skyldes manglende kontroll, jfr. Rt-1989-497, avtale, Rt-1987-863, egne handlinger eller en lovbestemt identifikasjon. Det sentrale er at de saksøkte påstås ansvarlig ikke for egen, men for aksjeselskapets opptreden på den faste eiendom. Etter lagmannsrettens oppfatning må spørsmålet om tvungent verneting etter tvistemålsloven §22 i søksmålet mot Kristian Veland og Oddvar Gilje vurderes på samme måte som om kravet hadde vært rettet mot selskapet.
Det fremgår av stevningen at Veland og Gilje Pukk A/S har foretatt utgravninger på eiendommen til Per Sviland med grunnlag i avtale mellom selskapet og grunneier. Avgjørende for vernetingspørsmålet blir hvorvidt erstatningskravet i realiteten er et krav om kompensasjon for skade på fast eiendom eller gjelder erstatning for mangelfull oppfyllelse av kontrakten. Det er tilstrekkelig for saksanlegg ved eiendommens verneting at en del av erstatningskravet gjelder skade på eiendommen, jfr. Rt-1968-1069.
Etter det lagmannsretten kan se, hevdes det ikke i stevningen at det å grave ut masse på eiendommen i seg selv var et urettmessig skadeverk av Veland og Gilje Pukk A/S. Eventuelle feil og mangler ved arbeidets utførelse kan heller ikke anses som skade i forhold til tvistemålsloven §22, jfr Rt-1991-853, hvor Høyesterett for dette spørsmål tiltrer Agder lagmannsretts begrunnelse. Det kan således ikke ha betydning for vernetingspørsmålet at det i stevningen hevdes at "retten til å ta ut masse var betinget av at den var salgbar, men de angivelige ikke-salgbare masser ble likevel tatt ut" Utsagnet fremstår ikke som en anførsel om at Veland og Gilje Pukk A/S har tatt ut masse fra et annet geografisk område enn det selskapet, uansett massens kvalitet, hadde adgang til etter kontrakten. Den nærmere kvalitetsvurdering av massene i forhold til avtalen kan ikke gi masseuttaket karakter av skadeforvoldelse.
Det anføres i stevningen at Veland og Gilje Pukk A/S ikke har betalt den avtalte leie, ikke har avsatt midler til retting av oppgravingen, ikke har fremlagt regnskaper og ikke har gjort Per Sviland kjent med den økonomiske situasjon. Disse anførslene gjelder påstått manglende oppfyllelse av vederlaget fra selskapet, og har i seg selv ingen karakter av skadeforvoldelse på eiendommen.
Sentralt i stevningen står en anførsel om at Veland og Gilje Pukk A/S ikke har tilbakeført området i den stand det etter kontrakten skulle være, men etterlatt eiendommen som et åpent "sår". En unnlatelse kan i prinsippet, etter lagmannsrettens oppfatning, resultere i en slik skade på fast eiendom som omfattes av tvistemålsloven §22 første ledd. I dette tilfellet har imidlertid unnlatelsen ikke påført eiendommen noen skade, men er identisk med den påståtte skaden. Den påståtte unnlatelsen er da ingen skadeforvoldelse, men alene unnlatt oppfyllelse av en avtaleforpliktelse.
Etter dette er finner lagmannsretten at kravet fra Per Sviland ikke gjelder "skade paa fast eiendom" etter tvistemålsloven §22 første ledd.
Lagmannsrettens flertall finner at det heller ikke foreligger andre forhold som er til hinder for stadfestelse av Sandnes herredsretts avvisningskjennelse. Tvistemålsloven §23 gir saksøker en adgang til å anlegge søksmål ved den faste eiendoms verneting i større utstrekning, enn det som følger av tvistemålsloven §22. Etter omstendighetene kan det høre under domstolloven prosessledelse å gjøre oppmerksom på denne bestemmelse. I såvel kjennelsen fra Sandnes herredsrett som i kjennelsen fra Ryfylke herredsrett er det henvist til paragrafen, og den er nærmere omtalt. Partene er således gjort kjent med bestemmelsen gjennom de tidligere kjennelser. I kjæremålserklæringen påberopes verken bestemmelsen som grunnlag for å fremme søksmålet, eller at det var en saksbehandlingsfeil av Sandnes herredsrett ikke å foreta en mer inngående drøftelse av om domstolen var tillatt verneting etter bestemmelsen. Mulige feil på dette punkt kan ikke være et forhold som kjæremålsretten skal tillegge betydning av eget tiltak etter tvistemålsloven §403 annet ledd, jfr. §383, annet ledd, og lagmannsrettens flertall finner at det da ikke har kompetanse til å oppheve herredsrettens avgjørelse på dette grunnlag. Flertallet finner likevel grunn til å bemerke at det heller ikke kan se at noen av alternativene i tvistemålsloven §23, første ledd kan begrunne at Sandnes herredsrett er tillatt verneting. Avvisningskjennelsen må således stadfestes.
Lagmannsrettens mindretall kst. lagmann Pedersen finner at herredsretten burde vurdert anvendelsen av tvistemålsloven §23 i dette tilfelle, jfr. også domstolloven §35. Slik mindretallet oppfatter vernetingsreglene er utgangspunktet at retten bare skal prøve om saksanlegget strider mot tvungne vernetingsregler, jfr. Schei: Tvistemålsloven I 43 og om saken hører under dem, jfr. domstolloven §36. Slik mindretallet oppfatter dette må retten vurdere om det er verneting for søksmål generelt og ikke bare i forhold til den vernetingsregel som konkret er påberopt. I kurante saker påberopes normalt ikke noen paragraf i det hele tatt. Både den kjærende part og herredsretten drøfter med utgangspunkt i tvungent verneting og det var en aktuell problemstilling for Ryfylke herredsrett når retten vurderte om søksmålet skulle avvises. Ved behandlingen ved Sandnes herredsrett var problemstillingen om det forelå grunnlag for å fremme saken eller om det var tvungne regler som hindret dette. Lagmannsrettens mindretall finner at tvistemålsloven §23 1.c er anvendelig i dette tilfellet. Det må også legges vekt på at det er begjært befaring. Mindretallet finner således at saken må fremmes for Sandnes herredsrett og kjærende part tilkjennes saksomkostninger.
Kjæremålet har vært forgjeves. Til tross for at saksanlegget ved Sandnes herredsrett er foranlediget av en tidligere uriktig kjennelse av Ryfylke herredsrett, finner lagmannsrettens flertall at kjæremotparten Kristian Veland må tilkjennes saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd. Det vises til at kjæremotparten etter flertallets resultat ikke bør belastes omkostningene ved dette prosessuelle spørsmål. Lagmannsrettens flertall har ingen bemerkninger til størrelsen av omkostningskravet fra adv. Sørskår.
Kjennelsen er avsagt med slik dissens som fremgår overfor.
Slutning :
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Per Sviland kr 800,- - kroneråttehundre - til Kristian Veland innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.