LG-1994-1065

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-09-29
Publisert:	LG-1994-01065
Stikkord:	Forsikringsrett, Tap av forsørger
Sammendrag:
Saksgang:	Bergen byrett Nr. 93-00823 A/01 - Gulating lagmannsrett LG-1994-01065 A.
Parter:	Ankende parter: 1. A 2. B, v/verge A 3. C, v/verge A (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Thommesen, Krefting & Greve A/S v/advokat Pål W Lorentsen v/advokat Henrik Nygaard, Bergen). Motpart: Gjensidige Skadeforsikring (Prosessfullmektig: Advokatfirma ANS Bryn, Haugen, Andresen, Jøsang, Risa).
Forfatter:	Lagdommer Pedersen, kst. lagdommer Odland, sorenskriver Stedal
Lovhenvisninger:	Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-4, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §366, Bilansvarslova (1961) §4, Sosialtjenesteloven (1991) §4-3

Saken gjelder krav om erstatning for tap av forsørger for gjenlevende ektefelle og to barn.

Ankende part nr 1, A, var gift med D. Ekteparet har to sønner, ankende part nr. 3, C født xx.xx.84, og ankende part nr. 2, B, født xx.xx.89.

D arbeidet som sjåfør i firmaet Voss Cementvarefabrikk på Voss. Han omkom i en arbeidsulykke 26. juni 90 under lossing av betongelementer, da et av elementene falt over ham.

Lastebilen som ble benyttet i forbindelse med oppdraget var eiet av Voss Cementvarefabrikk og bilen var forsikret i Gjensidige Skadeforsikring, ankemotparten, heretter kalt Gjensidige.

Partene er enige om at Gjensidige har erstatningsansvar for tap av forsørger for de tre ankende parter, iht skadeserstatningsloven §3-4. Saken gjelder utmålingen av erstatningen.

C er hjerneskadet og sterkt psykisk utviklingshemmet. Han har også epilepsi. B var mens faren levde en normalt utviklet gutt.

Arbeidsfordelingen hos ekteparet A og D var slik at D hadde ansvar for tyngre arbeid, herunder alt vedlikehold av hus og bil, mens A hadde ansvar for det øvrige husarbeid. D deltok også i omsorgen for de to sønnene på sin fritid.

Familien bygget enebolig i 1984-85 som familien fortsatt bor i.

Ca 1 1/2 år etter Ds død ble det konstatert at B hadde en svulst i hjernen i nærheten av hypofysen som førte til forsert pubertetsutvikling. Han har mottatt både medikamentell og psykologisk behandling. Bs sykdom har øket behovet for omsorgsarbeid ytterligere.

A fikk innvilget full gjenlevendetrygd fra Folketrygden fra 01. juni 90. Hun mottar i tillegg utbetalinger fra to forskjellige forsikringer. Partene er enige om at alle disse utbetalingene skal trekkes fra med krone for krone i erstatningsoppgjøret.

A har i tillegg mottatt til sammen kr 1031059,- i forsikringsutbetalinger; et engangsbeløp på kr 732480,- iht. en gruppeavtaleforsikring i Gjensidige, et engangsbeløp på kr 119000,- iht. førerulykkesforsikring for ulykkesbilen, samt to engangsbeløp på kr 159579.50 og kr 20000,- iht. privat forsikring for seg og ektefellen.

B og C er begge tilkjent barnepensjon fra Folketrygden. Begge mottar også barnepensjon fra Gjensidige, tegnet av Voss Cementvarefabrikk. Partene er enige om at forannevnte utbetalinger kommer til fradrag i erstatningsutmålingen med krone for krone.

B har mottatt et engangsbeløp på kr 122400,- og C kr 102000,-, begge fra Gjensidige.

C ble innvilget hjelpestønad sats 2 og grunnstønad sats 1 fra 01. oktober 87. I vedtak av 05. september 90 fikk han øket hjelpestønad til sats 3 med virkning fra 01. juni 90. Økningen utgjør pr i dag pr år kr 18000. A er også tilstått barnetrygd for et ekstra barn etter Ds død.

Familien har etter dødsfallet fått innvilget avlastning for C med 25 t pr mnd.

Hva gjelder Ds særforbruk er ikke fremkommet at han hadde spesielle utgifter utover at han røykte.

A, C og B tok ut stevning for Bergen byrett den 13. april 93 med krav om erstatning for lidt tap med tilsammen kr 358689,- pluss renter, og tap i fremtidig erverv med til sammen kr 1096969,-, sistnevnte med fradrag for et beløp på kr 200000,- som er utbetalt a-konto. Gjensidige påstod seg frifunnet.

Bergen byrett avsa etter gjennomført hovedforhandling den 31. mai 94 dom med slik slutning:

"1. Gjensidig Forsikring dømmes til innen 14 - fjorten dager fra dommens forkynnelse å betale A erstatning for fremtidig tap med kr 66820,- - kronersekstisekstusenåttehundreogtjue 00/100 -.

2. Gjensidige Forsikring dømmes til innen 14 - fjorten dager fra dommens forkynnelse å betale B erstatning for fremtidig tap med kr 19090,- - kronernittentusenenognitti 00/100-.

3. Gjensidige forsikring dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale C erstatning for fremtidig tap med kr 14090,- kronerfjortentusenognitti 00/100.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

A, C og B har rettidig påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett. I anken angripes rettsanvendelsen og bevisvurderingen. Gjensidige har motanket.

Ankeforhandlinger ble holdt i Bergen den 21., 22. og 23. august 1995. A møtte på vegne av de ankende parter med advokat Henrik Nygaard som prosessfullmektig. Gjensidige møtte ved sin prosessfullmektig advokat Jan M Haugen. A avga partsforklaring. Lagmannsretten hørte til sammen 8 vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

A, C og B gjør i hovedtrekk gjeldende:

Erstatningen skal utmåles iht skadeserstatningsloven §3-4 annet ledd under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for eget bidrag til sin forsørging. Erstatningen skal utmåles separat for hver erstatningsberettiget i separate poster som slås sammen.

Det faktiske tapet til A, C og B ligger langt utover det som ble tilkjent av byretten.

Saken gjelder kompensasjon for verdien av Ds omsorgsarbeid for C og B, hans pengebidrag for alle tre, og varigheten av hans vedlikeholdsarbeid av hus og bil.

D's omsorgsarbeid

Når det gjelder omsorgsarbeidet for sønnene må det tas utgangspunkt i at disse skal ha samme tilbud som om faren hadde levet. Erstatningen skal fastsettes til det det koster å ha betalt hjelp i hjemmet, jf Rt-1951-687.

C er født xx.xx.84. Han har organisk hjerneskade og epilepsi. Han har hatt jevnlig kontakt med lege. Begge foreldrene har fulgt ham ved konsultasjoner. Han har behov for kontinuerlig tilsyn, også om natten. Han har et stort oppfølgingsbehov. Han var i god utvikling da faren døde og skal ha tilbud om den samme opplæringssituasjon som da faren levde. For at psykisk utviklingshemmede skal kunne utvikle seg optimalt kreves gjentagelse og atter gjentagelse. Omsorgen for ham blir mer krevende ettersom han vokser til fordi han blir tyngre fysisk. Det vises til at han har tendenser til aggressiv oppførsel. Han vil under enhver omstendighet komme til å bli boende hjemme til han er tredve år og motta omsorg. Byretten har tatt feil da den begrenset omsorgsperioden frem til han fylte 16 år.

Også B har et spesielt omsorgsbehov da det ca 1 1/2 år etter farens død ble konstatert at han led av den spesielle sykdommen, forsert pubertetsutvikling, noe som medførte at han da han var seks år hadde en kropp som en 13 åring.

Når det gjelder omfanget, er vist til at D var en familiens mann som deltok aktivt i omsorgsarbeidet og gjorde sitt ytterste. Han gikk eksempelvis på tegnspråkkurs, for å lettere kunne kommunisere med C, da han døde. For øvrig er vist til at avstanden blir større mellom de to brødrene ettersom tiden går fordi de utvikler seg forskjellig. Dette krever ytterligere omsorg som D ville deltatt i. Det må være realistisk å fastsette Ds omsorgsarbeid til 115 t pr mnd, alternativt 85 t dersom retten oppfatter førstnevnte som en utvidelse av påstanden som rammes av tvistemålsloven §366.

Under henvisning til at C trenger pedagogisk veiledning, må timesatsen settes til en basistimesats på kr 81,33, tilsvarende gammelt lønnstrinn 8, nytt lønnstrinn 14. Hensett til at det i det vesentlige er tale om kvelds- og helgearbeid må en timesats på kr 108,33 legges til grunn. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift og feriepenger.

Erstatningsperiodens varighet bør for C vare frem til år 2014 da han blir tredve år og som er det tidligste tidspunkt han kan tenkes å flytte hjemmefra. For B bør forsørgingen vare frem til år 2007 da han blir 21 år.

Til fradrag skal komme utbetalinger som er utløst av skaden/dødsfallet. C får utbetalt hjelpestønad og avlastning. Ingen av disse er utløst av dødsfallet. Det ble søkt om hjelpestønad før faren døde, som ble innvilget med sats 2. Det fremkommer imidlertid at det var et grensetilfelle mellom sats 2 og 3. Sats 3 ville blitt innvilget senere uavhengig dødsfallet. Det vises til at begrunnelsen ikke utelukkende var den endrede familiesituasjonen.

Når det gjelder avlastning som er innvilget etter sosialtjenesteloven §4-3, er dette ytelser alle psykisk utviklingshemmede i kommunen får.

Det er vist til Rt-1951-687, RG-1963-602, Skolanddommen, Rt-1993-1547 og Gulating lagmannsretts dom av 02. mai 95.

Omfanget av vedlikehold av bil og hjem Partene er enige om at hus og garasje kan kreves ferdigstillet og er blitt enige om et omforenet beløp på kr 98520,-.Partene er også kommet til enighet om at årlige vedlikeholdsutgifter, på bil, hus og eiendom skal dekkes med kr 12390,-, uten at det er oppnådd enighet om varigheten av vedlikeholdsarbeidet. D ville ha utført vedlikeholdsarbeid så lenge han levde, og det må dekkes frem til han ville fyllt 71 år som gir et samlet krav på kr 280000,- for lidt og fremtidig tap på dette punktet.

Ds pengebidrag

Det er enighet mellom partene om Ds inntekt. Når det gjelder forsørgelsesperiodens lengde ville denne for A vart frem til Ds pensjonsalder, jf RG-1981-607. Det kan ikke forventes at hun kommer ut i lønnet arbeid hensett til hennes bakgrunn og spesielle forsørgelses/omsorgsbyrde. Hun vil under enhver omstendighet ha lidt tap om hun skulle komme seg ut i arbeid, da D fortsatt ville forsørget henne.

Når det gjelder forsørgelsesperiodens lengde for C må denne uansett vare til han har fylt 30 år, da det må påregnes at han blir boende hjemme så lenge. Det er vist til at han skal forsørges frem til han ikke lenger antas å trenge forsørgelse. Det må være feil å legge til grunn at forsørgelsebyrden opphører når C blir 16 år og mottar uføretrygd med kr 95000,- pr år. Denne pensjonen ville han ha mottatt uansett. Disse pengene bør kunne settes på konto, i alle fall frem til han fyller 21 år.

For B må forsørgelsesperioden vare frem til han er 21 år, da han pga av sin spesielle historie antas å ville bli boende hjemme så lenge. Subsidiært vises til at dersom forsørgelsesperiodens lengde for C kun blir gjort gjeldende frem til han fyller 16 år, vil satsen for B fra dette tidspunkt ville måtte økes.

Avkastning av forsikringsutbetalingene, dvs renteinntekter, kan ikke komme til fradrag krone for krone ved beregningen av det årlige tapet, jf skadeserstatningsloven §3-4, jf §3-1 tredje ledd siste pkt. I følge bestemmelsen "kan" det gjøres fradrag. Det foreligger ikke påbud. I følge "Skolanddommen" gjelder dette kun forsikringsytelser på et visst nivå. Total utbetaling til A er på kr 808779,-, til C kr 193560,- og B kr 213960,-. Det er ikke rettslig grunnlag for å fastsette et skjønnsmessig fradrag på kr 11000,- slik byretten har gjort. I vurderingen om fradrag skal gjøres må også ikke-økonomiske sider trekkes inn.

Ds særforbruk

Det må gjøres fradrag for 1/4 og ikke 1/3. D var en sparsommelig mann på egne vegne og det er en spesiell familiesituasjon som tilsier en fordeling med 1/4 på hvert familiemedlem.

Ekstra barnetrygd

Dette beløpet skal ikke trekkes fra ved beregning av nettotapet, da det må ses på som en ikkeøkonomisk kompensasjon. Det er et skjønnsspørsmål om den skal trekkes fra. Under enhver omstendighet må den bare komme til delvis fradrag. Det er vist til Nils Nygaard "Skatt og skade" 81 og Rt-1967-735.

Skatteklasse

Det må være skadelidte og ikke forsikringsselskapet som skal ha fordel av endret skatteklasse og av fribeløp. Bare sistnevnte vil årlig utgjøre kr 6300,-. Det vises til Rt-1993-1524 og "Skatt og skade" side 81.

Skattepåslag

Partene er enige om at skattepåslag er 20% og kun gjelder fremtidig inntekt.

A, C og B har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

"Prinsipalt

1. Gjensidige forsikring dømmes til å betale A, C og B erstatning for lidt og fremtidig tap, oppad begrenset til NOK 2000000,- fordelt mellom partene etter rettens skjønn.

2. Gjensidige Forsikring dømmes til å betale A, C og Bs saksomkostninger for by- og lagmannsretten.

Subsidiært

1. Gjensidige Forsikring dømmes til å betale A, C og B erstatning fore lidt og fremtidig tap, oppad begrenset til NOK 1455385, fordelt mellom partene etter rettens skjønn. Det lidte tapet oppjusteres med forsinkelsesrente.

2. Gjensidige Forsikring dømmes til å betale A, C og B saksomkostninger for by- og lagmannsretten."

Gjensidige gjør i hovedtrekk gjeldende:

Byretten har kommet til et forstandig resultat. Lagmannsretten bør ta utgangspunkt i denne dommen. Motanke ble erklært for å få en avgjørelse i spørsmålet om kapitalavkastning/renteinntekter skal komme til fradrag ved beregningen av det årlige tapet i fremtidig erverv.

Gjensidige har erkjent ansvar iht bilansvarsloven §4. Utmålingen av erstatningen skal skje iht skadeserstatningsloven §3-4. Utgangspunktet for vurderingen er å opprettholde tilvant levestandard i den grad den var et resultat av avdødes forsørgelse. Ideelle verdier kan ikke erstattes. Leid hjelp kan erstattes i den grad den ikke dekkes av offentlige ytelser.

Hovedinnvendingen mot As fremstilling er at den løsriver elementene og ikke foretar en samlet vurdering av familiens økonomiske situasjon etter dødsfallet, inkludert alle økonomiske ytelser.

Retten må se hvilke netto verdier familien hadde før ulykken, og må da legge inn begge ektefellers inntekt. Faste utgifter trekkes fra. Fra dette beløpet trekkes særforbruk fra og gjenværende beløp er det beløp som faktisk var forsørgelse. Samme regnestykke må foretas mht situasjonen etter dødsfallet, og de to fremkomne beløp må sammenlignes.

Kapitalavkastning må komme til fradrag krone for krone. Byretten har sett helt bort fra hovedregelen i skadeserstatningsloven §3-4. Fradraget må legges inn som selvforsørgelse. Henvisningen til skadeserstatningsloven §3-1, tredje ledd er derfor overflødig. I RG-1980-29 ble det gjort fradrag for 5% avkastning. Dommen gir uttrykk for gjeldende rett. Det kreves 4% avkastning av utbetalt kr 1250000,-, som gir et årlig overskudd på kr 50000,-.

Disponibel kapital skal tas hensyn til uansett når den er utløst av dødsfallet, fordi denne påvirker evnen til selvforsørgelse. Det er vist til Rt-1964-881, RG-1989-747, Erstatningsrett av Peter Lødrup, 3. utg. 397 og 399, og til NOU:94 nr 20, 56.

Når det gjelder avdødes omfang av omsorgsarbeid i hjemmet, er det vanskelig å fastsette dette. Det er uklart hva byretten bygger sitt standpunkt på. Det er ikke tatt hensyn til at C mottar hjelpestønad med kr 18000,-.pr år tilsvarende 20 timers betalt hjelp, og 25 timer i avlastning pr mnd. I tillegg kan støttekontakt med 3 timer pr uke påregnes, dvs ca 15 timer pr mnd, som til sammen gir ca 60 timer pr mnd. Partene var i byretten enige om at timesatsen passende kunne settes til kr 75,- pr time. Gjensidige har ut fra disse forutsetninger verdsatt Ds omsorgsarbeid til kr 30000,-. Det fremholdes også at A har plikt til å omstille seg og må finne seg i en noe øket egeninsats, noe adv. Skaar også var innforstått med under byrettens behandling av saken.

For de to barna må farens forsørgelsesplikt opphøre når C fyller 16 år og B 20 år. Cs uføretrygd som pr dato ville vært på kr 95000,- må kunne brukes til å betale for den ekstra hjelp han trenger, også om han blir boende hjemme. Om sistnevnte blir aktuelt vil A kunne søke omsorgslønn. Motpartens henvisning til Skolanddommen gir ikke veiledning, da den gjelder et helt annet forhold.

Ds særforbruk må settes til 1/3. Det er vanlig å sette 1/3 på hver av foreldrene og 1/3 på barna. Dette er rimelig da barna mottar barnetrygd. Særforbruket ville øket når barna forsørger seg selv. Det erkjennes at spørsmålet beror på en konkret vurdering og at rettspraksis har lagt til grunn forskjellige brøker. Det må også regnes særforbruk på vedlikehold, da dette delvis dekker D s eget behov.

Til fradrag krone for krone må også hjelpestønad og ekstra barnetrygd komme da begge er utløst av dødsfallet. Dette gir et samlet årlig fradrag på kr 31000,-. Det er vist til RG-1980-729. Professor Nygaards uttalelse om spørsmålet i "Skade og ansvar" må betraktes som "de lege ferenda" og ikke "de lege lata" betraktninger.

I den totalvurdering retten må ta til slutt må det også tas hensyn til de beydelige forsikringsutbetalinger som er foretatt til familien, til sammen kr 1200.00,-.

Gjensidige har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

"Gjensideige Skadeforsikring frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."

Lagmannsretten bemerker:

A krevde for byretten erstatning totalt i størrelsesorden 1,4 mill. kroner. Kravet var beregnet bl.a. ut fra at erstattet omsorgsarbeid for C ble fastsatt til 85 timer pr mnd til en timepris av kr 75,-. For lagmannsretten er krevd erstatning med til sammen 2 mill. kroner. Grunnlaget for utvidelsen refererer seg til at det kreves erstattet omsorgsarbeid med 115 timer pr mnd til en timepris på kr 108,-. Gjensidige har motsatt seg utvidelsen av påstanden. Retten kan ikke se at A har sannsynliggjort at utvidelsen skyldes omstendigheter som er inntrådt eller først blitt kjent for henne etter hovedforhandlingen, og anførselen kan derfor ikke gjøres gjeldende, jf tvistemålsloven §366, første ledd.

Saken gjelder utmåling av erstatning, da forsikringsselskapet har erkjent ansvar iht bilansvarsloven §4.

Erstatningen skal utmåles iht skadeserstatningsloven §3-4, annet ledd. De etterlatte skal ha kompensasjon slik at de kommer i samme situasjon som om dødsfallet ikke hadde funnet sted. Det skal tas utgangpunkt i den forsørgelse avdøde faktisk ville ha utført om han hadde fått levet, samt hensyn til den etterlattes mulighet for eget bidrag til forsørgelse. Retten må videre ta stilling til om erstatningen skal reduseres iht. skadeserstatningsloven §3-1 tredje ledd siste pkt.

Ds omsorgsarbeid

Under dette pkt vil retten behandle det økonomiske tap som A har lidt som følge av bortfall av det omsorgsarbeid D ville ha utført på sin fritid om han hadde levet. Det er i det vesentlige tale om omsorg for C som er psykisk utviklingshemmet. Tapets størrelse blir å fastsette til hva det vil koste å betale for dette omsorgsarbeidet, jf Rt-1951-687.

Innledningsvis vil retten bemerke at den oppfatter saken spesiell. Dette fordi familien har hatt og har meget omfattende omsorgsoppgaver for begge sønner, særlig for C, og fordi D synes å ha vært og antas fortsatt å ville være en meget samvittighetsfull far som faktisk utførte, og fortsatt ville ha utført et omfattende omsorgsarbeid.

Retten har fastsatt erstatningen skjønnsmessig. Retten har tatt utgangspunkt i at C er et barn som trenger tilsyn/omsorg hele døgnet, og at det er nødvendig å trene/øve med ham i stort omfang for at han skal kunne tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Læringsprosessen er meget tung.

Retten har lagt til grunn at Ds faktiske omsorg for C ville være i størrelsesorden 85 timer pr mnd. Det er lagt vekt på at omfanget av omsorgsarbeidet ville være noe økende frem til C forhåpentligvis vil ha tilegnet seg de mer grunnleggende ferdighetene. Det vises til at han ettersom han vokser til blir tyngre fysisk. For øvrig vises til at avstanden i utvikling mellom de to guttene etter hvert blir større, og derfor fører til at det er vanskeligere for en person alene å ha ansvaret for dem begge samtidig.

Lagmannsretten har ved vurderingen lagt til grunn at C uavhengig farens død ville mottatt 25 timer avlastning som er det faste timetall som tilstås familier med psykisk utviklingshemmet barn i Voss kommune. Når det gjelder hjelpestønad har retten lagt til grunn at denne ville blitt tilstått på det nivå den er i dag uavhengig av dødsfallet. Dette fordi Cs tilfelle var et grensetilfelle for sats 3, sammenholdt med at omsorgen for ham under enhver omstendighet ville blitt tyngre etterhvert, jf ovenfor.

Da retten har avskåret en utvidelse av påstanden hva gjelder omfang og timebetaling av omsorgsarbeidet, finner retten det ikke nødvendig å drøfte hvilken timesats som kan kreves, da retten under enhver omstendighet er kommet til at kr 75,- pr. time vil være nødvendig og legger dette til grunn.

Det hefter stor usikkerhet til Cs fremtid og hans fremtidige behov for omsorg. Kommer han til å bli boende hjemme så lenge moren lever, eventuelt i kjellerleiligheten, eller vil han kunne bo i egen HVPU bolig,eventuelt fra hvilket tidspunkt? Dette vil, slik retten har forstått det, i stor grad være avhengig av den oppfølging og stimulering C vil få fremover. Retten har lagt til grunn at D ville utført omsorgsarbeid fram til C fyller 25 år.

C vil når han fyller 16 år ha krav på uføretrygd, som pr dags dato utgjør kr 95000,- pr år. Denne ytelsen ville han også fått om faren hadde levet. Lagmannsretten er på dette punkt uenig i byrettens vurdering om at C fra dette tidspunket må forsørge seg selv. Dog har lagmannsretten i den skjønnsmessige vurderingen lagt til grunn at C fra dette tidspunktet delvis selv må betale for det omsorgsarbeid faren ville ha utført. Det vises i denne sammenheng til at retten nedenfor er kommet til Ds faktiske pengebidrag vil opphøre fra dette tidspunktet.

Retten har ikke lagt til grunn at As omsorgsarbeid som følge av dødsfallet må utvides. Dette fordi omsorgsbyrden i utgangspunktet er så stor at dette ikke kan forventes i dette tilfellet.

Lidt tap og fremtidig tap settes skjønnsmessig til tilsammen til kr 600000,-.

Omfanget av vedlikehold av bil og hjem

Partene er kommet til enighet om et beløp på kr 12390,- pr. år, men er uenige om i hvor lang tid beløpet skal tilstås. Retten er kommet til at ytelsen skal tilstås i D's antatte levetid, da retten legger til grunn at han ville utført dette arbeidet så lenge han hadde vært i stand til det. A har krevet frem til 71 år, og kravet legges til grunn. Lidt tap beløper seg på dette punktet til kr 12390.-*4,5 = kr 55755,-. Fremtidig tap frem til år 2024 med en kapitaliseringsrente på 5 % utgjør kr 12390,*15.1411= kr 187598,- som inkludert skattepåslag utgjør kr 187598,- *1,2=kr225118,-. Samlet tap på dette pkt utgjør kr 280872,-.

Ds pengebidrag til A, C og B

Partene er i det alt vesentlige enige om utregningsmetode, og hvilke tall som skal være grunnlaget for utregningen. Uenigheten gjelder hvor stort fradrag Ds særforbruk skal utgjøre, om det skal gjøres fradrag for renter på formue/forsikringsutbetaling og ekstra barnetrygd, samt for hvor langt tidsrom pengebidraget skal tilstås.

Særforbruk kommer til fradrag for det D faktisk selv ville forbrukt av sin netto lønn. Hvor stort fradraget skal være beror på en skjønnsmessig vurdering. Det er på det rene at D ikke hadde noen spesielle hobbyer som han hadde utgifter til eller andre spesielle egne utgifter utover at han røykte. I rettspraksis er det eksempler på at avdødes særforbruk, i familier med to barn, er fastsatt til 1/3 av nettoinntekten, jf RG-1982-994. Det er også eksempel på at det er fastsatt til 1/4, jf RG-1963-602. Lagmannsrettens utgangspunkt er at det er naturlig at foreldrene har et noe større nettoforbruk enn barna.

Lagmannsretten er kommet til at det skal gjøres fradrag med 1/3. Det er bl a lagt vekt på at C har mottatt hjelpestønad som må antas å dekke hans ekstrautgifter til klær osv. Det er også lagt vekt på at barna mottar barnetrygd.

Lagmannsretten er kommet til at det ved beregningen skal gjøres fradrag krone for krone for den ekstra barnetrygd som familien får utbetalt. Det vises til Peter Lødrups bok "Lærebok i erstatningsrett" 3.utg. 407. Utbetaling vil skje frem til den yngste gutten fyller seksten år i år 2005.

Videre må lagmannsretten ta stilling til om det ved beregning av de etterlattes inntekter etter dødsfallet skal legges til et skjønnsmessig beløp for faktiske renteinntekter familien har som følge av erstatningsutbetalinger i forbindelse med dødsfallet. Anførselen gjelder et årlig beløp basert på konkret avkastning av kapital. Så vidt vites er problemstillingen ikke løst gjennom Høyesterettspraksis.

Familien har mottatt ytelser med til sammen kr 1255458,-, henholdsvis A med kr 1031059,-, C med kr 102000,- og B med kr 102000,-. Utbetalingene til A stammer dels fra forsikringer tegnet av arbeidsgiver og dels fra forsikringer ekteparet A og D selv hadde tegnet. Lagmannsretten er kommet til at det ikke skal gjøres et fast skjønnsmessig årlig fradrag for renteinntekter av disse ytelsene ved beregning av det kronebeløp det fremtidige tap utgjør. Det vises til at utbetalingene antas å delvis skulle dekke ikkeøkonomisk skade. Det vises videre til at et slikt resonnement til dels forutsetter at hele kapitalen forvaltes på en slik måte at den gir avkastning, noe som etter lagmannsrettens oppfatning ikke kan legges til grunn. En naturlig bruk av midlene kan f eks være til ferier og eventuelle hjelpemidler for C.

At avgjørelsen i RG-1980-729 har kommet til at det skal gjøres et årlig fradrag, har lagmannsretten ikke lagt vekt på. Det vises i den forbindelse til at det ikke er gjort nærmere begrunnelse for standpunktet.

Retten vil imidlertid nedenfor komme tilbake til om det skal gjøres en skjønnsmessig reduksjon av det utmålte beløp ut fra den totale økonomiske situasjon som familien befinner seg i etter dødsfallet.

Retten legger til grunn at D ville ha forsørget sin ektefelle frem til pensjonsalder, dvs. til fylte 67 år. Det er reist spørsmål om hun må antas å måtte bidra til sin egen forsørgelse ved å ta seg lønnet arbeid når/hvis barna er flyttet hjemmefra. Utgangspunktet er at hun har plikt til dette ut fra sine faktiske muligheter. Dette knytter det seg stor usikkerhet til. Dette gjelder både i forhold til hennes omsorgsansvar for C, og til de faktiske muligheter til å få arbeid. A har eksamen artium, og hennes yrkeserfaring begrenser seg til et år som stuepike og et par års arbeid i fotobutikk; begge deler før hun fikk barn.

Lagmannsretten legger til grunn at det under enhver omstendighet vil være aktuelt for henne å ta lønnet arbeid tidligst når C er 25 år, dvs når hun er i midten av 50-årene. Det har vært og vil antageligvis være vanskelig for middelaldrende kvinner uten utdannelse å få arbeid, selv om dette vil kunne variere noe avhengig av den aktuelle arbeidsmarkedssituasjonen. I tillegg kommer at A trolig etter så mange år intenst omsorgsarbeid står i fare for å være utslitt/utbrent med de begrensninger dette vil ha i forhold til å kunne ta og få lønnet arbeid. Disse forhold må gå i As favør slik at hun har krav på pengebidrag i hele Ds yrkesaktive periode.

Når det gjelder C har retten kommet til at han har krav på pengebidrag frem til han fyller 16 år og kommer til å motta uførepensjon. Selv om faren faktisk ville ha forsørget ham, vil C være i stand til og vil måtte bidra til sin egen forsørgelse.

Når det gjelder B er retten kommet til at han sannsynligvis vil bli boende hjemme til han har fylt 21 år og faktisk ville blitt forsørget av sin far frem til dette tidspunktet. Retten har lagt til grunn at han vil bli boende hjemme noe lenger enn det som er vanlig ut fra hans spesielle situasjon med de psykiske problemer det har ført med seg.

Ved beregningen av skattebelastningen har retten lagt til grunn at A skattlegges i klasse 2, da hun faktisk vil bli skattet i denne klasse så lenge hun faktisk har forsørgelsesbyrde.

Retten har for øvrig lagt til grunn de tall partene er enige om. Faktisk tap fremkommer slik:

1990

Situasjonen uten dødsfallet

Ds inntekt kr 206.000

Skatt kr 45.010

Reiseutgifter kr 6.600

Faste utgifter kr 82.000

kr 133.610 - kr 133.610

Variable utgifter kr 72.390

Særforbruk - kr 24.130

Disponibelt for de gjenlevende kr 48.260/2 kr 24.120

Situasjonen med dødsfallet

De gjenlevendes pensjoner kr 70.028

Ekstra barnetrygd kr 5.328

Skatt kl 2 kr 15.167

Faste utgifter kr 41.000 - kr 56.167

Disponibelt for de etterlatte kr 19.189 - kr 19.189

Forsørgertap kr 4.931

1991

Situasjonen uten dødsfallet

Ds inntekt kr 213.210

Skatt kr 45.800

Reiseutgifter kr 6.600

Faste utgifter kr 82.000

kr 134.400 - kr 134.400

Variable utgifter kr 78.810

Særforbruk - kr 26.270

Disponibelt for de gjenlevende kr 52.540 kr 52.540

Situasjonen med dødsfallet

De gjenlevendes pensjoner kr 123.282

Ekstra barnetrygd + kr 11.316

Skatt kl 2 kr 21.233

Faste utgifter kr 82.000 - kr 103.233

Disponibelt for de etterlatte kr 31.365 - kr 31.365

Forsørgertap kr 21.175

1992

Situasjonen uten dødsfallet

Ds inntekt kr 218.540

Skatt kr 44.738

Reiseutgifter kr 7.000

Faste utgifter kr 82.000

kr 133.738 - kr 133.738

Variable utgifter kr 84.802

Særforbruk - kr 28.267

Disponibelt for de gjenlevende kr 56.535 kr 56.535

Situasjonen med dødsfallet

De gjenlevendes pensjoner kr 127.133

Ekstra barnetrygd + kr 12.120

Skatt kl 2 kr 19.180

Faste utgifter kr 82.000 - kr 101.180

Disponibelt for de etterlatte kr 38.073 - kr 38.073

Forsørgertap kr 18.462

1993

Situasjonen uten dødsfallet

Ds inntekt kr 220.725

Skatt kr 44.881

Reiseutgifter kr 7.200

Faste utgifter kr 82.000

kr 134.081 - kr 134.081

Variable utgifter kr 86.644

Særforbruk - kr 28.881

Disponibelt for de gjenlevende kr 57.763 kr 57.763

Situasjonen med dødsfallet

De gjenlevendes pensjoner kr 129.918

Ekstra barnetrygd + kr 12.120

Skatt kl 2 kr 19.556

Faste utgifter kr 82.000 - kr 101.556

Disponibelt for de etterlatte kr 40.482 - kr 40.482

Forsørgertap kr 17.281

1994

Situasjonen uten dødsfallet

Ds inntekt kr 224.480

Skatt kr 45.817

Reiseutgifter kr 7.200

Faste utgifter kr 82.000

kr 135.017 - kr 135.017

Variable utgifter kr 89.463

Særforbruk - kr 29.821

Disponibelt for de gjenlevende kr 59.642 kr 59.642

Situasjonen med dødsfallet

De gjenlevendes pensjoner kr 132.638

Ekstra barnetrygd + kr 12.360

Skatt kl 2 kr 19.971

Faste utgifter kr 82.000 - kr 101.971

Disponibelt for de etterlatte kr 43.027 - kr 43.027

Forsørgertap kr 16.615

Totalt lidt tap på de tre fra dødsfallet og til og med 1994 blir kr 132.714,- som fordeler seg med 1/2 på A tilsvarende kr 66.358,- og 1/4 på C og B tilsvarende kr. 33.180,-.

1995

Situasjonen uten dødsfallet

Ds inntekt kr 228.520

Skatt kr 47.113

Reiseutgifter kr 7.200

Faste utgifter kr 82.000

kr 136.313 - kr 136.313

Variable utgifter kr 92.207

Særforbruk - kr 30.736

Disponibelt for de gjenlevende kr 61.471 kr 61.471

Situasjonen med dødsfallet

De gjenlevendes pensjoner kr 134.000

Ekstra barnetrygd + kr 12.552

Skatt kl 2 kr 20.330

Faste utgifter kr 82.000 - kr 102.330

Disponibelt for de etterlatte kr 44.222 - kr 44.222

Forsørgertap kr 17.248

Fremtidig tap for A blir med basisår 1995, kapitaliseringsrente på 5% og skatteulempe på 20 % slik:

kr. 17.248,-*1/2*14,0939*1,2= kr 145.854,-.

Fremtidig tap for B blir :

kr. 17.248*1/4*7,7217*1,2= kr 39.955,-.

Fremtidig tap for C blir:

kr. 17.248,-*1/4*4,3294*1,2= kr 22.402,-.

Til slutt må retten ta stilling til om det skal gjøres et skjønnsmessig fradrag i erstatningene iht. skadeserstatningsloven §3-1 tredje ledd siste pkt. Lagmannsretten har ikke plikt, men "kan" gjøre fradrag som må basere seg på en skjønnsmessig vurdering. I følge forarbeidene skal det vises romslighet overfor skadelidte/etterlatte.

Lagmannsretten vurderer de tre etterlatte hver for seg. Begge guttene har fått utbetalt erstatning i overkant av kr 100000,-, som etter lagmannsrettens oppfatning er et så lavt beløp at det ikke bør gjøres fradrag.

Lagmannsretten er kommet til å ville gjøre et skjønnsmessig fradrag for A. Hun har tilsammen mottatt i overkant av 1 mill. kroner i erstatningsutmålinger. Riktignok gjelder dette delvis egne forsikringer, men dette gjelder et mindre beløp, i størrelsesorden kr 80000,-. I tillegg kommer at huset er nedbetalt pga. gjeldsforsikring. Lagmannsretten er etter dette kommet til at A må tåle en reduksjon i størrelsesorden kr 100000,- i sin erstatningsutmåling. Det vises til Skolanddommen, som gjaldt tap i fremtidig erverv ved personskade. Skadelidte hadde fått utbetalt ulykkesforsikringer med kr 870000,-, menerstatning og yrkesskadeserstatning fra folketrygden med til sammen kr 500000,-, alle fra arbeidsgivers forsikring, og kr 120000,- i føreplassforsikring tegnet av skadelidte selv. Det ble gjort et skjønnsmessig fradrag på kr 150000,-.

Etter dette tilkjennes erstatning totalt slik:

A

Erstatning for tapt omsorgsarbeid kr. 600.000,-

Erstatning for ferdigstillelse hus kr. 98.520,-

Lidt og fremtidig tap vedlikehold kr. 280.873,-

Lidt tap underhold kr. 66.358,-

Fremtidig tap underhold kr. 145.854,-

kr. 1.191.605,-

Beløpet avrundes oppover p.g.a. at

ekstra barnetrygd opphører år 2005 til kr. 1.200.000,-

Til fradrag tidligere utbetalt av Gjensidige

kr. 200.000 + kr. 100.000,- kr. 300.000,-

kr. 900.000,-.

C

Lidt tap underhold kr. 33.180,-

Fremtidig tap underhold kr. 22.402,-

kr. 55.582,-

som avrundes til kr. 56.000,-

B

Lidt tap underhold kr. 33.180,-

Fremtidig tap underhold kr. 39.955,-

kr. 73.135,-

som p.g.a. ekstra barnetrygd opphører

i år 2005 avrundes oppad til kr. 80.000,-

Saksomkostninger

Anken har delvis ført frem og saksomkostningsspørsmålet avgjøres iht tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172, hvoretter partene som hovedregel hver bærer sine omkostninger. Lagmannsretten er kommet til å la unntaksbestemmelsen i annet ledd komme til anvendelse. Det er lagt vekt på at A for lagmannsretten i det alt vesentlige har vunnet frem, og at velferdsmessige hensyn taler for at hun tilkjennes omkostninger. Gjensidige dømmes etter dette til å betale saksomkostninger både for byretten og lagmannsretten.

Advokat Nygaard har krevet saksomkostninger for begge instanser med tilsammen kr 276698,- hvorav salær for lagmannsretten på kr 195000,-. Adv. Haugen har protestert på sistnevnte. Lagmannsretten finner at nødvendig salær for lagmannsretten for å få saken betryggende utført må være kr 100000,-, jfr. tvistemålsloven §176. Lagmannsretten har ingen merknader til salærkravet for byretten. Etter dette blir saksomkostninger å fastsette til kr 181698,-, hvorav salær for begge instanser kr 158000,-.

Motanken har ikke ført frem. Retten anser denne å være foranlediget av anken. Motanken antas ikke å ha medført økte omkostninger og egne saksomkostninger i forbindelse med motanken fastsettes ikke.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Gjensidige Forsikring dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale A erstatning for lidt og fremtidig tap med kr 900000,- - kronernihundretusen 00/100 -.

2. Gjensidige Forsikring dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale C erstatning for lidt og fremtidig tap med kr 56000,- - kronerfemtisekstusen 00/100 -.

3. Gjensidige Forsikring dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale B erstatning for lidt og fremtidig tap med kr 80000,- - kroneråttitusen 00/100 -.

4. Gjensidige Forsikring tilpliktes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale A, C og B kr 58000,- - kronerfemtiåttetusen 00/100 - til dekning av saksomkostninger for byretten og kr 110703,- - kroneretthundreogtitusensjuhundreogtre 00/100 - til dekning av saksomkostninger for lagmannsretten.