LG-1994-126
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-11 |
| Publisert: | LG-1994-00126 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland herredsrett Nr. 90-00323 C - Gulating lagmannsrett LG-1994-00126 A. Påkjært til Høyesterett, kjæremålet forkastes, se HR-1995-00189K . |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Trine Birgit Rysst, Bergen) Motpart: DnB Garanti og Kredittforsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Trond Ellingsen, Oslo) |
| Forfatter: | Lagdommer Vestrheim, Lagdommer Jacobsen, Ekstraordinær lagdommer Hordnes |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §97, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §161, §175, §360, §384, §72, §75, §79, §113, §155, §156, §2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), Ekteskapsloven (1991) §59 |
Saken gjelder anke over namsrettskjennelse om stadfestelse av bud avgitt på tredje gangs tvangsauksjon over fast eiendom.
På bakgrunn av begjæring fra DnB Garanti og Kredittforsikring AS avholdt namsmannen i Fjell og Sund 17. august 1993 tredje gangs tvangsauksjon over den faste eiendommen gnr. xx bnr. xxx i Fjell kommune. I kunngjøringen av auksjonen er eiendommens areal opplyst å være 1500 må. Det fremgår videre at den påstående eneboligen har et leieareal på 233 må og er oppført i 1972. Eiendommens antatte salgsverdi er opplyst å være kr 890.000. I kunngjøringen er det også angitt at "Auksjonen gjelder ideell rådighetsdel" og at "Antatt salgsverdi gjelder hele eiendommen." Tvangsgrunnlaget er oppgitt å være utleggsforretning avholdt 4. juni 1988 vedrørende et krav stort kr 284.069,38 med tillegg av renter og omkostninger. - Av auksjonsprotokollen fremgår bl.a. at advokat Morten Gjesdahl opplyste at saksøktes hustru, A, hadde hjemmel til tomtegrunnen, mens selve bolighuset var felleseie. Det ble videre fremlagt kopi av kjøpekontrakt mellom AS Sotra Tomteselskap og A vedrørende tomten. Under auksjonen bød sistnevnte - ifølge auksjonsprotokollen - kr 300.000 for eiendommen, mens Ove Utkilen, Komediebakken 11, Bergen, bød kr 500.000.
På vegne av A har advokat Trine Birgit Rysst i klage datert 14. september 1993 til Midhordland namsrett gjort gjeldende at Ove Utkilens bud ikke kan stadfestes, idet budet omfatter mer enn det saksøkte "innehar" av ektefellenes eiendom. I klagen er det vist til at saksøkte kun eier en ideell halvpart av bygningen, mens tomten inngår i As rådighetsdel, idet den er en gave til henne fra faren. I klagen er ellers bl.a. anført at tvangsauksjonen vil få store konsekvenser for A, og at det derfor må antas at hun har rettslig interesse i saken og dermed klagerett.
I brev av 17. september 1993 til namsmannen meddelte InkassoPartner AS på vegne av auksjonsrekvirenten at Ove Utkilens bud ble antatt og begjært stadfestet. Gjenstående, ubetalte auksjonsomkostninger ble samtidig oppgitt til kr 1.325.
I prosesskriv av 20. oktober 1993 opplyste advokat Rysst at ekteparet A og B hadde undertegnet separasjonssøknad, hvoretter A skulle ha særrett til fellesboligen og overta eiendomsretten til denne.
I tilsvar av 22. oktober 1993 meldte advokat Trond Ellingsen seg som prosessfullmektig for DnB Garanti og Kredittforsikring. Det ble prinsipalt anført at klageren ikke har rettslig interesse, idet auksjonen ikke berører hennes eierrettigheter eller bruksretter til eiendommen. Hun var dessuten representert ved advokat og fikk slik fremlagt sitt syn under auksjonsmøtet. Subsidiært anføres at det ikke er fremlagt dokumentasjon som viser at klagerens anførsler er korrekte. Atter subsidiært nevnes at auksjonen gjaldt en ideell rådighetsdel av eiendommen, ikke en ideell halvdel. En eventuell uenighet om eierandelens størrelse, må avgjøres i senere tvist mellom sameierne.
Midhordland namsrett avsa 28. oktober 1993 kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Saksøkers antagelse av Ove Utkilens bud, i sak C 323/90, stort kr 500.000,-, over ideelle rådighetsdel av gnr. xx, bnr. xxx i Fjell, tilhørende B stadfestes.
2. Auksjonsomkostninger, som kjøperen skal erstatte saksøker utenfor kjøpesummen, er kr 1.325,-."
Av kjennelsesgrunnene fremgår blant annet at namsretten har forstått As klage som en innvending mot stadfestelse av tvangsauksjonsbudet. Namsretten har lagt til grunn at hun er å anse som interessent under auksjonen, og at hun derfor kan reise innvendinger, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 (tvangsfullbyrdelsesloven) §113 og §156. Den omstendighet at det eventuelt kun er A som har brakt tomten inn i felleseieboet, er etter namsrettens syn kun et moment i avgjørelsen av spørsmålet om hvor stor del av boligeiendommen sett under ett, som nå er hennes rådighetsdel. Namsretten fant det ikke nødvendig å ta endelig stilling til dette spørsmålet, idet tvangssalget og utlegget gjelder saksøktes ideelle rådighetsdel i eiendommen. Namsretten la til grunn at B var reell eier av en ideell rådighetsdel av hele eiendommen, ikke bare bygningen, og de fremsatte innvendingene mot stadfestelse ble etter dette ikke tatt til følge. Namsretten fant ikke at det forelå andre forhold som var til hinder for stadfestelse.
Når det nærmere gjelder sakens bakgrunn samt hva namsretten la til grunn, vises det til kjennelsen.
A v/advokat Rysst har i rett tid påanket stadfestelseskjennelsen til Gulating lagmannsrett under påberopelse av bl.a. de innvendinger mot stadfestelse som fremkom i klagen til namsretten. I anken er DnB Garanti og Kredittforsikring AS ført opp som ankemotpart. I sitt tilsvar har ankemotparten prinsipalt gjort gjeldende at anken må avvises, idet A, som av namsretten er ansett som interessent i auksjonsmøtet, ikke har ankerett. Hun er heller ikke hjelpeintervenient, idet hun ikke opptrer til støtte for noen part, men kun til forsvar av egne interesser.
Forberedende dommer ved lagmannsretten reiste under saksforberedelsen spørsmålet om det er adgang til å stadfeste et auksjonsbud over en ikke nærmere angitt ideell eierbrøk, eller om unnlatelse av å ta stilling til spørsmålet om andelens størrelse, er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av namsrettens kjennelse. Under den videre skriftlige saksforberedelse har ankemotparten gjort gjeldende at det ikke foreligger særlige forhold som åpenbart må føre til at namsrettens kjennelse oppheves, jfr. tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 5. Den ankende part har gjort gjeldende at det foreligger en saksbehandlingsfeil i form av en tvetydighet og/eller feil som hindrer prøvelse av kjennelsen, slik at denne må oppheves.
Hverken det avvisningsspørsmålet som ankemotparten tok opp i anketilsvaret eller det spørsmålet om eventuell saksbehandlingsfeil som lagmannsretten tok opp under ankesaksforberedelsen, ble avgjort av lagmannsretten før ankeforhandling 5. desember 1994 i Bergen. Lagmannsretten tok da av eget tiltak opp spørsmålet om også tvangsauksjonskjøperen, Ove Utkilen, må være ankemotpart i en eventuell ankesak. Partene fikk anledning til å uttale seg om dette. Det ble overfor retten for øvrig vist til de formelle spørsmål som tidligere var reist, men ikke avgjort. Etter at partene hadde fått anledning til å uttale seg om den videre saksbehandling, besluttet retten at forhandlingene skulle fortsette slik at saken deretter eventuelt skulle kunne tas opp til realitetsavgjørelse, dersom retten ikke under eller etter forhandlingene skulle beslutte å avvise saken. Prosessfullmektigene hadde således på vanlig måte ordet til innledende og avsluttende innlegg, og den ankende part ga forklaring. Saken fremstår for lagmannsretten i hovedtrekk i samme stilling som for namsretten.
Den ankende part, A, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
A har rettslig interesse og dermed ankerett, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §113 og §161. Dersom Ove Utkilens bud skulle bli stadfestet, vil hun bli sameier med ham i det som har vært familien A og Bs bolig og hvor den ankende part fortsatt bor med ett av ekteparets to barn. Angående spørsmålene om rettslig interesse og ankerett er det vist til Tore Schei, Tvistemålsloven, bind I, 182-183, vedrørende bl.a. bestemmelsene om hjelpeintervensjon, jfr. tvistemålsloven §75, jfr. §79. Den ankende part kan opptre som hjelpeintervenient i et tilfelle som det foreliggende. Det er også vist til Holmøy og Lødrup: Ekteskapsloven, 1994, 172, pkt. 5 annet avsnitt. Under henvisning til Alten: Tvangsfullbyrdelsesloven, annen utgave, 1943, 206, anm. 3, b) 2), er anført at det avgitte bud ikke dekker alle heftelser, jfr. tinglysingsutskrift vedrørende registrerte heftelser pr. 9. november 1993.
Namsrettens kjennelse må oppheves fordi namsretten ikke har tatt stilling til størrelsen av den del B eier. Den ankende part er eier av grunnen som bolighuset står på, og hun eier dessuten en ideell halvdel av bygningen. Den omstendighet at hun er eier av grunnen, underbygges av at hun står som hjemmelshaver til eiendommen i grunnboken. Dessuten var det hennes fars forutsetning for å gi henne tomten som gave i 1971, at denne skulle være hennes eiendom. Ved skifte etter ekteskapsloven av 1991 §59, kan således tomteverdien kreves holdt utenfor ved delingen av felleseiet. Av separasjonssøknad av 19. oktober 1993 fremgår det at den ankende part og B har besluttet at hun skal ha en vederlagsfri og tidsubegrenset bruksrett til den aktuelle boligen. Det er vist til Holmøy og Lødrup: Ekteskapsloven, 360 flg., samt til kjennelse inntatt i Rt-1978-871.
Dersom retten skulle komme til at også tvangsauksjonskjøperen, Ove Utkilen, skulle ha vært gjort til ankemotpart, begjæres det frist for rettelse og inngivelse av ny ankeerklæring.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. DnB Garanti og Kredittforsikring AS' antagelse av Ove Utkilens bud, stort kr 500.000 over ideell rådighetsdel av gnr. xx, bnr. xxx i Fjell, tilhørende B stadfestes ikke.
2. DnB Garanti og Kredittforsikring AS dømmes til å betale sakens omkostninger."
Ankemotparten, DnB Garanti og Kredittforsikring AS, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
A er ikke part i saken, som gjelder en anke over stadfestelse av et bud på hennes fraseparerte ektefelles ideelle rådighetsdel av ektefellenes boligeiendom. Namsretten anså henne som interessert under tvangsauksjonen, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §113, og hun fikk dermed anledning til å reise innvendinger mot stadfestelse, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §156. Det er imidlertid forskjell mellom det å være interessert under auksjonen og - på den annen side - det å ha rettslig interesse og dermed å være ankeberettiget, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §161 annet ledd. Etter siste bestemmelse kan en stadfestelseskjennelse bare påankes av interesserte, hvis rett kjennelsen vil medføre inngrep i, og av den, hvis bud er stadfestet. Tvangsauksjonssalget representerer intet inngrep i As ideelle rett i eiendommen, som vil bestå ubeskåret etter stadfestelse. Heller ikke fører salget til at hennes borett endres. Stadfestelse medfører således intet rettsinngrep overfor henne. Anken må derfor avvises. Det er vist til Alten: Tvangsfullbyrdelsesloven, 1943, anm. 2 ad §155, første avsnitt, på side 197, og til anm. 3 ad §161 annet ledd, første avsnitt, på side 206.
I dette tilfellet kan det neppe være nødvendig å kreve at auksjonskjøperen, Ove Utkilen, skal gjøres til ankemotpart i tillegg til auksjonsrekvirenten. Dersom anken avvises på annet grunnlag enn at kjøperen ikke er gjort til part, som manglende rettslig interesse fra den ankende part, har Ove Utkilen i realiteten oppnådd det han ønsket. Dersom den ankende part får medhold, har Ove Utkilen på den annen side ikke oppnådd stadfestelse, men han får samtidig frigitt sin garanti og han kommer ut av den usikre situasjon som han nå befinner seg i. Det kan således ikke nå være grunn til å avvise anken som følge av at Utkilen ikke er gjort til motpart.
Til den ankende parts hovedanførsel gjøres gjeldende at det ikke var nødvendig for namsretten å ta stilling til størrelsen av ektefellenes rådighetsdeler, og at det således ikke foreligger noen feil av namsretten på dette punkt. Dersom den ankende part og tvangsauksjonskjøperen som ny sameier ikke kommer til enighet vedrørende eierforholdet, må dette spørsmålet eventuelt avgjøres i ny tvist. Det har ikke vært uriktig av DnB Garanti og Kredittforsikring AS å ta utlegg i Bs ideelle rådighetsdel, og kreditor må dermed også ha anledning til å selge det utlagte på tvangsauksjon. Avgjørelsen i Rt-1978-871 som den ankende part har vist til, gjelder et helt annet forhold enn i vår sak, som avgjørelsen ikke har betydning for. Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"Prinsipal påstand:
Anken avvises.
Subsidiær påstand:
1. Midhordland Namsrett's kjennelse stadfestes.
2. A dømmes til å erstatte DnB Garanti og Kredittforsikring AS sakens omkostninger.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten antar at A er ankeberettiget, men at ankeerklæringen skulle ha vært rettet mot auksjonskjøperen i tillegg til auksjonsrekvirenten, og at anken av denne grunn må avvises. Retten setter samtidig frist for eventuell inngivelse av ny ankeerklæring.
Retten til anke over en stadfestelseskjennelse er etter tvangsfullbyrdelsesloven §161 annet ledd begrenset til interesserte, hvis rett kjennelsen vil medføre inngrep i, og til den, hvis bud er stadfestet. Lagmannsretten legger, som namsretten, til grunn at A må anses som "interessert" i forhold til tvangsauksjonen, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §113. Lagmannsretten antar videre at hun - i overensstemmelse med sin pretensjon - må anses for å ha rettslig interesse i å kunne få stadfestelseskjennelsen prøvet, idet hun har en eiendomsrett som - i tilfelle av stadfestelse - skal bestå ved siden av den eiendomsrett som tvangsauksjonssalget gjelder. Eventuell stadfestelse antas således å ville kunne innebære et rettsinngrep overfor A, og lagmannsretten antar mot denne bakgrunn at hun er ankeberettiget, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §161 annet ledd. Retten finner støtte for dette syn i Alten, Tvangsfullbyrdelsesloven, annen utgave, anm. 3, underpunkt b) 2) på side 206, smlgn. tredje utgave, også side 206. Lagmannsretten finner således ikke at saken må avvises på det grunnlag som er påberopt av ankemotparten. Lagmannsretten finner imidlertid samtidig grunn til å understreke at den ved dette ikke har tatt stilling til om det fra den ankende parts side er påberopt noen ankegrunn som kan gjøres gjeldende i et tilfelle som det foreliggende, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §155 flg.
Ankeerklæringen er, som nevnt, bare rettet mot auksjonsrekvirenten, ikke også mot tvangsauksjonskjøperen. Lagmannsretten antar at det ved anke over stadfestelse av tvangsauksjonsbud må anses å foreligge et nødvendig prosessfellesskap som innebærer at både kjøperen og auksjonsrekvirenten må gjøres til ankemotparter, jfr. tvistemålsloven §72 annet ledd. Det vises til Rt-1973-850, jfr. Tore Schei: Tvistemålsloven, bind I, side 172 og 177. Lagmannsretten er således kommet til at den av eget tiltak må avvise anken, jfr. tvistemålsloven §373 første ledd nr. 1, idet auksjonskjøperen ikke er gjort til ankemotpart. Retten antar samtidig at den nevnte feil er av en art som det er adgang til å rette, og at det skal settes en kort frist for ny ankeerklæring dersom det ikke må antas at feilen er forsettlig og dersom det ikke tidligere er gitt frist for rettelse, jfr. tvistemålsloven §97, jfr. samme lov §360 annet ledd. Da det i det foreliggende tilfellet ikke på forhånd sees å være gitt frist etter §97 og da det etter lagmannsrettens vurdering ikke må antas at feilen er forsettlig, fastsetter lagmannsretten frist for eventuell inngivelse av ny ankeerklæring. Fristen settes til tre uker regnet fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Etter dette finner ikke lagmannsretten foranledning til å ta stilling til partenes øvrige anførsler. Lagmannsretten kan heller ikke se at det for øvrig foreligger feil som den av eget tiltak skal tillegge virkning.
Saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §175, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §2. Lagmannsretten finner at den ankende part skal pålegges å erstatte ankemotpartens omkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd, som lagmannsretten ikke finner grunnlag for å gjøre unntak fra. Advokat Ellingsen har oppgitt sin parts omkostninger til kr 21.487.-, hvorav kr 18.000,- gjelder salær. Oppgaven legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. A gis frist på 21 - tjueen - dager fra kjennelsens forkynnelse for eventuell inngivelse av ny, rettet ankeerklæring.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til DnB Garanti og Kredittforsikring AS kr 21.487,- - kronertjueentusenfirehundreogåttisju - innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.