LG-1994-162

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-06-15
Publisert:	LG-1994-00162
Stikkord:	Sedelighetsforbrytelse
Sammendrag:
Saksgang:	Gulating lagmannsrett LG-1994-00162.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet mot A.
Forfatter:	Lagdommer Helge Lillebø, ekstraord. lagdommer Lars Lofthus, sorenskriver Arne Fanebust, 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §209, §212, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §390a, §62, Straffeprosessloven (1981) §253

Det ble avsagt slik dom.

Ved tiltalebeslutning av 3. februar 1994 har statsadvokatene i Hordaland satt A, født xx.xx.1935, under tiltale ved Gulating lagmannsrett "til fellelse etter

I

Straffeloven §212 annet ledd, - for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år eller forledet noen under 16 år til utuktig adferd.

Grunnlag er følgende forhold: Høsten 1984 - høsten 1985, på daværende bopel i - - -gata nr. 10, i Bergen, befølte A B, født xx.xx.73, flere ganger i skrittet.

II

Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, - for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet høsten 1985 - høsten 1986, på sted som nærmere beskrevet under post I, hadde A ved flere anledninger utuktig omgang med B, født xx.xx.73, ved at han førte sitt erigerte kjønnsorgan i berøring med hennes kjønnsorgan og/eller endetarmsåpning og/eller fikk han henne til å masturbere seg.

III

Straffeloven §209, - for å ha utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller myndling, som står under hans myndighet eller oppsikt.

Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som nærmere beskrevet under post II, forholdt A seg som der nærmere beskrevet overfor sitt stebarn B.

IV

Straffeloven §390a, - for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd har krenket en annens fred.

Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet medio desember 1992 - ultimo januar 1993, i Bergen, har A krenket Cs fred ved skremmende og/eller plagsom opptreden og/eller hensynsløs adferd, ved at han gjentatte ganger bl.a. har ringt hjem til henne på bopel i - - -gata nr. 10. Enkelte ganger har han latt være å si noe i telefonen, men bare pustet, hvoretter røret har blitt lagt på, mens han i andre sammenhenger har gitt uttrykk for at han skulle "ta henne" eller lignende.

V

Vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22, første ledd, - for å ha ført eller forsøkt å føre motorvogn når han var påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.

Grunnlag er følgende forhold:

a. Fredag 23. juli 1993, ca kl. 2315, på strekningen fra Haakonsvern Orlogsstasjon til - - -gata nr. 10 i Bergen, førte A militært kjøretøy av typen Toyota Hiace med reg.nr. - - -, til tross for at han var påvirket av alkohol (ikke edru).

b. Natt til lørdag 24. juli 1993, ca kl. 0140, på strekningen - - -gata nr. 10 - - -veien ved Lyderhorn skole i Bergen, førte A den under post V a nevnte motorvogn, til tross for at han var påvirket av alkohol (ikke edru)."

Det er sagt i tiltalen at der tas forbehold om nedleggelse av påstand om pådømmelse av fornærmedes krav på erstatning, herunder erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning).

Aktor har forut for hovedforhandlingen i medhold av straffeprosessloven §253 annet ledd, rettet gjerningsbeskrivelsen i tiltalens post II, slik at den lyder som nevnt over.

Tiltalte er født xx.xx.1935, bor X, pensjonert offiser i Forsvaret, skilt, uten forsørgelsesbyrde, oppgir sin inntekt i form av pensjon til ca kr 12000,- brutto pr. måned og formue i form av et gårdsbruk til kr 94000,-.

Juryen har vært forelagt 6 hovedspørsmål i tilknytning til tiltalen, og besvart 5 med ja og ett med nei. Idet retten legger juryens kjennelse til grunn, blir tiltalte å dømme for forbrytelse mot straffeloven §212 annet ledd, straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ, straffeloven §209 og vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22, første ledd. Han frifinnes for tiltalens post IV etter straffeloven §390a.

Innen rammen av juryens kjennelse, legger lagmannsretten ved straffutmålingen til grunn:

Tiltalte kom i kontakt med C første gang gjennom en annonse i 1982. Han var da nylig skilt og bodde i Bergen, mens hun bodde på Jæren. Etter at de møttest, ønsket hun å flytte til Bergen. Hun solgte boligen på Jæren og kjøpte hus i - - -gata i Bergen. Der flyttet tiltalte inn samtidig med henne i oktober 1982, og bodde der som samboer med henne inntil han måtte flytte ut like før jul 1992. C hadde tre barn, men bare datteren B flyttet sammen med henne til Bergen. I samboertiden var det tidvis et motsetningsfyllt forhold mellom tiltalte og C, og i perioder hadde de så betydelig alkoholforbruk, at det nok må karakteriseres som misbruk. C var også syk, både med somatiske og psykiske plager. Sykdommen og alkoholbruken førte etter Cs egen forklaring til at hun ikke klarte å følge opp datteren så tett som hun ønsket.

Tiltalens poster I, II og III.

B anmeldte disse forholdene til politiet i romjulen 1992, dvs. litt over en uke etter at tiltalte var flyttet ut. Hun sier selv at hun ikke turde å anmelde dem så lenge han bodde der. Forholdet startet noe tilfeldig med en beføling i 1983, og utviklet seg etterhvert. Utfra det som framkom i retten, er det ikke mulig å tallfeste antall overgrep. Utfra foreldelsesproblematikken til tiltalens post I, må juryen iallfall ha funnet bevist så hyppige utuktige handlinger at det kan anses som en fortsatt forbrytelse. Den utuktige omgang skjedde også jevnlig. Det kan virke som tiltalte utnyttet situasjonen når han hadde anledning. Dette varierte, men synes i gjennomsnitt iallfall å ha skjedd minst en gang månedlig. Retten legger videre til grunn at alle de varianter av utuktig omgang som nevnes i tiltalens post II har funnet sted. Tiltalte forsøkte imidlertid verken her eller ved de utuktige handlinger å trenge inn i fornærmede. Årsaken til at forholdet tok slutt må iallfall delvis tilskrives at B ble så gammel at hun turde å motsette seg det.

I relasjon til straffeloven §209 nevnes spesielt i tilknytning til bestemmelsens krav om myndighet over/ tilsyn med, jfr. eksempelvis Rt-1992-1103, at B i det daglige først holdt seg mest til moren. Men utfra de forhold som er nevnt over, var det begrenset hva hun maktet, og det førte til at tiltalte var den eneste B gradvis måtte søke mer hjelp hos siden hun verken hadde søsken eller familie i nærheten.

B har fått psykiske ettervirkninger av forholdet. Hun har gått i psykologterapi, men har likevel vansker, eksempelvis med at hun reagerer på at menn tar på henne. I tillegg har hun blitt forsinket i sin skolegang.

Tiltalens post V

Dette er erkjent. Tiltalte bodde da på befalsmessen på Haakonsvern. Tross at han var klar over sin alkoholpåvirkning, tok han tjenestebilen han disponerte og kjørte på besøk til sin forhenværende samboer C, angivelig etter invitasjon fra henne. På tilbaketuren, jfr. post V b, ble han stanset av politiet. Blodprøve tatt en halvtimes tid senere viser en minsteverdi på 2,26 promille. Hele kjøringen strakte seg over en mils vei. Det var noe øvrig trafikk, men kjøringen skapte ikke faremoment utover det en bilfører med så høy påvirkning representerer, og som er alvorlige nok. Videre bemerkes at selv om det formelt er tale om kjøring ved to anledninger, ligger det nok nær grensen til å vurderes som ett sammenhengende forhold.

Ved straffutmålingen teller de allmennpreventive hensyn mest. Retten finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på at tiltalte har tilsyn med sin 88 år gamle mor, og de problem en fengselsstraff vil medføre i denne forbindelse. Dette må tas opp på fullbyrdelsesstadiet; det være seg ved benådning eller bistand fra det offentlige sosiale hjelpeapparat.

Forøvrig foreligger det i hovedsak straffutmålingsmomenter som kan sies å være de "vanlige" i denne type saker. Retten legger dog i straffskjerpende retning vekt på at tiltalte som befalingsmann i Forsvaret sammenholdt med kjennskapen til Cs fysiske og psykiske helse og de uheldige forhold i hjemmet, hadde en ekstra oppfordring til å unngå å innlate seg med B. Han var klar over at moren på det tidspunkt bare var i stand til å gi B begrenset støtte og oppfølgning, og at B ikke hadde annen familie eller slekt i nærheten som hun kunne søke til. Hun hadde nevnt overgrep for moren en gang, men på morens spørsmål benektet tiltalte forholdet og moren slo seg til ro med det. B turde ikke fortelle moren den hele sannhet idet hun bl.a. utfra det han hadde sagt, fryktet at moren kunne dø av sin hjertelidelse dersom sannheten kom frem. Tiltalte måtte være fullstendig på det rene med hvilke problemer handlingene ville medføre for B. Retten kan ikke se noen plausibel forklaring på, og langt mindre unnskyldning for, at han satte sine behov foran hensynet til B. Han var fullstendig på det rene med at han utnyttet et vergeløst barn. At saken er blitt gammel, legges det en viss, men begrenset vekt på i formildende retning. Dels har momentet liten betydning her, og dels kan forholdet sies å være så vanlig i slike saker, at det er tatt hensyn til det ved det straffutmålingsnivå som har dannet seg for denne kategori straffesaker.

Selv om det ikke er direkte sammenlignbare forhold, har retten ved straffutmålingen sett hen til det straffenivå som framgår bl.a. av Rt-1992-1103, Rt-1992-1254, Rt-1989-386, Rt-1989-722 samt Rt-1991-554.

Straffen settes til fengsel i 1 år. Det finnes ikke grunn til å gjøre noen del av straffen betinget.

B har krevd seg tilkjent erstatning. Rettens juridiske dommere finner vilkårene herfor til stede utfra det som er nevnt over sammenholdt med momentene nevnt i Rt-1988-534, og setter beløpet til kr 25000,- som også inkluderer mulige utgifter til fortsatt psykologterapi. Det legges en viss vekt på at det kan synes å være noe sammensatte årsaker til Bs problem. De handlinger tiltalte dømmes for, synes ikke å være den eneste årsak, jfr. det som er nevnt over om forholdene i hjemmet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1935 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §212, annet ledd, straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ, straffeloven §209 og vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd, jfr. §22, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett - år.

Han frifinnes for tiltalens post IV etter straffeloven §390a.

2. A betaler oppreisningserstatning til B med 25000,- tjuefemtusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.