LG-1994-345
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-08 |
| Publisert: | LG-1994-00345 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1994-00345. Anken nektes fremmet til Høyesterett, HR-nr ukjent. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A. |
| Forfatter: | Lagdommer Lillebø, sorenskriver Faaberg, byrettsdommer Tenold, lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §64, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §329 |
Ved tiltalebeslutning av 17. mars 1994 har statsadvokatene i Hordaland satt A, f. 1952, under tiltale ved Gulating lagmannsrett "til fellelse etter
Straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, - for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika og overtredelsen må anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. Grunnlag er følgende forhold:
a) I tidsrommet januar - juni 1993 i Bergen, ervervet A ca 110 gram kokain, eller en vesentlig del av dette, som han fikk eller kjøpte av en ikke nærmere identifisert person.
b) Til tid som angitt under post a i Oslo, ervervet A ca 370 gram amfetamin, eller en vesentlig del av dette, som han dels kjøpte og dels byttet til seg fra B mot den i post a forannevnte kokain."
Tiltalte A er født 1952, arbeidsledig, bor i - - - - - Bergen-Sandviken, men har i månedene før hovedforhandlingen vært på domssoning ved Åna kretsfengsel, skilt, bidragsplikt for ett barn, har de senere år ikke hatt inntekt utover sosialstønad, uformuende, tidligere straffedømt flere ganger, senest ved Bergen forhørsretts dom av 18.10.1993.
Juryen har vært forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål i tilknytning til tiltalen, dog slik at tidsangivelsen januar/juni 1993 i tiltalen er endret til november/desember 1992-juni 1993 i spørsmålsskriftet. Juryen besvarte samtlige spørsmål med ja. Idet retten legger juryens kjennelse til grunn etter straffeprosessloven §329, blir tiltalte å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162, første ledd, jfr. annet ledd.
Innen rammen av juryens kjennelse bygger retten ved straffutmålingen på at saken indirekte springer ut av den såkalte flydroppsaken på Sørlandet i fjor hvor det ble avdekket import av hovedsaklig amfetamin, ved at den ble sluppet fra småfly. To av de sentrale bak den virksomheten opplyste i politiforklaringer etter pågripelsen at noe av amfetaminen var solgt til Bergen og tiltalte. Dette avstedkom nærmere etterforskning i Bergen, og som førte til at tiltalte, som da sonet en tidligere dom, ble "pågrepet" i fengselet og overført til varetekt i 32 dager under etterforskningen av nærværende sak. Tiltalte har bestridt befatning med forholdet, men etter bevisførselen sammenholdt med juryens kjennelse, legges til grunn at tiltalte ved fem anledninger har kjøpt amfetamin som nevnt i tiltalens post b) av B og hvor B dels var mellommann på vegne av den egentlige leverandør. Tiltalte betalte dels kontant, fikk dels kreditt og betalte dels ved å bytte med den i tiltalen post a) nevnte kokain. De nærmere omstendigheter rundt tiltaltes erverv av kokainen, er uklare. At tiltalte byttet den bort, skyldtes en kombinasjon av at det var lite marked for kokain i Bergen, og at tiltalte selv misbrukte amfetamin, men ikke kokain. Han ville skaffe amfetamin dels til eget bruk, og det var lettere å omsette amfetamin enn kokain i Bergen. Det eksakte amfetaminkvantum er usikkert da det til dels er basert på anslag. Etter bevisføringen anslås det til mellom 300 og 325 gram uten at det kan fastslås mer eksakt. Kokainkvantumet finnes å være ca 110 g som nevnt i tiltalen. Intet av stoffet er beslaglagt. Renhetsgrad er usikker, men det er iallfall ikke grunnlag for å anta at det var spesielt dårlig kvalitet. Tiltalte har brukt en del av amfetaminen selv. Det øvrige av amfetaminen og kokainen er omsatt. Det synes hovedsaklig å være i etablerte brukermiljøer, men det kan ikke sees bort fra at noe også er kommet utenfor disse.
Dommen er etterskuddsdom etter straffeloven §64 med Bergen forhørsretts dom av 18.10.1993 på fengsel i 1 år og 9 måneder og hvor det alvorligste var import og delvis videresalg av 118 gram amfetamin og erverv av en brukerdose kokain.
Ved straffutmålingen har retten ikke funnet noen direkte sammenlignbare dommer, men noe om det generelle straffenivået utledes fra bl.a. Rt-1984-465, Rt-1991-362 og Rt-1991-1466 samt Rt-1992-1220 og Rt-1993-1613. Om farlighetsgraden av kokainen og dets betydning i straffutmålingen, vises til Rt-1991-516.
Tiltalte har vært narkotikamisbruker i mange år, og dette er nok forklaringen - men ikke unnskyldning - på hans omsetning idet han skaffer narkotika dels til eget bruk, og dels for å finansiere sitt bruk. Han er en iherdig omsetter, men neppe av de mest avanserte, og således var det uttalt i miljøet at han snakket så mye om amfetaminomsetning at han måtte bli tatt. Individualpreventivt har det liten betydning hvilken straff som fastsettes, men det er de almenpreventive hensyn som teller mest. Spesielt gjelder det for kokainbefatningen siden det kan sies å være et relativt nytt stoff som ikke er veletablert på brukermarkedet. Han dømmes likeledes for omsetning av et ikke ubetydelig kvantum amfetamin.
I formildende retning legges en viss vekt på de ekstraordinære familieproblemer soningen vil medføre. Han var separert fra sin kone en periode, men de er nå sammen igjen. Hun fødte forleden et mongoloid barn, og konen, som er fra Sør-Amerika, har ingen annen enn tiltalte å holde seg til her, idet hun hverken har familie eller noe sosialt nettverk.
Straffen settes passende til fengsel i 2 år og 6 måneder. Til fradrag går 32 dager for utholdt varetekt. Forsvarer har vist til at det bør tas et visst hensyn til at tiltalte i fjor satt en lengre periode i varetekt som siktet i en sak med en viss tilknytning til denne. Siktelsen ble senere frafalt. Lagmannsretten kan være enig i at det bør tas hensyn til det, selv om det faller utenfor straffeloven §60, men oppfatter forhørsrettens dom slik at det ble tatt hensyn til det der. Noen ytterligere vektlegging finner lagmannsretten ikke grunn til å foreta.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født 1952 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162, første ledd og annet ledd, sammenholdt med straffeloven §62 som tilleggsstraff etter straffeloven §64 i forhold til Bergen forhørsretts dom av 18.10.1993, til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Ved soningen fragår 32 - trettito - dager for utholdt varetekt.