LG-1996-1117

Instans:	Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1996-08-02
Publisert:	LG-1996-01117
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Gulating lagmannsrett LG-1996-01117. Påkjært til Høyesterett, kjæremålet stadfestet, se HR-1996-00667K .
Parter:	Ankende part: A Ankemotpart: B
Forfatter:	Lagdommer Pedersen Lagdommer Lunde Lagdommer Lillebø
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §407, §412, §408, Barneloven (1981) §31, §38

Saken gjelder begjæring fra A om gjenopptagelse av sak nr. 91-01209 for Gulating lagmannsrett. Det gjelder en sak mellom A og hans daværende ektefelle B.

Gulating lagmannsrett avsa dom 11/9-92 med slik domsslutning:

"1. B frifinnes for kravet om skilsmisse.

2. Byrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

3. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler A til B kr 61762,50 - kroner sekstientusen syvhundre og sekstito 50/100.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra oppfyllelsen av dommen."

Begjæringen om gjenopptagelse grunnes på tvistemålsloven §407 første ledd nr. 1 og 6 og gjelder krav om foreldremyndighet og daglig omsorg og subsidiært samværsrett. Det anføres:

"Begjæringen er satt frem innen fristen i tvistemålsloven §408 første ledd jfr fremlagte henleggelsesbeslutninger av 28.4.1996 og 7.5.1996. Det vises også til vedlagt notat satt opp denne mnd da jeg så gjennom legeopplysninger ad C jeg ikke har utskrifter av og som befinner seg hos advokat Faye.

Jeg har heller ikke hatt adgang til disse legeopplysninger før nå. Dette vil si at jeg har hatt utskrifter av noen legeopplysninger,men ikke alle.

Vedlagte bilag er i kopi, og utover dette fremsetter jeg begjæring om at lagmannsretten låner ut samtlige dokumenter i Bergen P.kammer sak nr.13153/84 med etterforskninger i 1992 og 1994.

For lagmannsretten vil jeg som det fremgår av vedleggene hevde at D i 1972 misbrukte sin datter B og fikk barn med henne, med sykdom som følge for C, kona til D. Mot bedre vitende utla B meg som far.For å utrede og føre bevis for det som her hevdes er det nødvendig med bevisopptak av D, B og E. Videre er det nødvendig med bevisopptak av den lege som behandlet C i 1972. Hennes navn er Jorunn Mellingen, X.

Etter at jeg innklaget politimesteren m.fl har Bergen P.kammer hatt en annen holdning.Jeg var den 17. juni 1996 hos etterforsker Carl Petter Leganger og han fikk noen dager senere et kopisett av de mest aktuelle dokumenter. Det er enda ikke avgjort om henleggelsen skal omgjøres.

Enten må lagmannsretten her straks vise begjæringen til bevisopptak eller lagmannsretten må pålegge Bergen P.kammer i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd jfr. tredje ledd å etterforske forholdet fra 1972 og 1983/84. Det vil si klarlegge faktum fullt ut med DNA test av meg, E, D.

Videre vil jeg hevde at D hadde samleie med F i 1983 med graviditet og sykdom tilfølge.Det vises her til straffesakens dokumenter om legeopplysninger for F, for årene 1983/84.

Det må være opplagt at det jeg foran har annført gir drapsmotiv både for D og hans datter B om F ville røpe forhold fra 1972 og 1983.

Det hevdes derfor at D skjulte liket, og at enten han eller B begikk drapet, eller begge sammen.

Det må være åpenbart at når jeg i 1990 aner omrisset av hva som her har foregått har ingen av de to - D og B - hatt noen motforestillinger mot å lage episoder og siden gi falske forklaringer, hvilket også er gjort.

De har begge utsatt begge barna, både E og G for uhyrlige påkjenninger og viser at de ike har noen innteresse av barna, utover nytteverdien av å dekke seg selv.

Spesielt G er grovt utnytet av moren. Jeg minner om at retten hørte på henne til tross for mine alvorlige protester, men nå er det ingen unnskyldning for lagmannsretten om den forsatt velger å la G bli utsatt for overgrep.

Jeg krever derfor at G straks jfr barneloven §38 første ledd jfr annet ledd jfr tredje ledd straks skal flyttes til den ankende.

Vanligvis er det slik at barnet skal høres, jfr barneloven §31, men her er forholdet slik at barnet etter den ankendes mening ikke skal høres fordi G ikke har noen aning om konsekvenser av morens og hennes fars sexualmisbruk og den faren gutten befinner seg i. Blir gutten misbrukt eller er han blitt misbrukt blir dette spørsmålet belastet de dommere som er saksøkt i Høyesterett. Det foreligger her særlige grunner til å flytte gutten straks og uten at den andre part høres - Subsidiært krever jeg straks avgjørlse om utvidet samværsrett.

Jeg nedlegger slik påstand: Lagmannsrettens dom gjenopptas.

A skal ha foreldremyndighet og daglig omsorg for G født xx.xx.82. Subsidiært utvidet samværsrett.

B idømmes saksomkostninger for alle retter."

Begjæringen underbygges av de omstendigheter som fremgår av brev av 6/5-96 til politiadjutant Egil Jordan som gjengis.

"Ad sak nr.3833/1996, Deres henleggelse av 28. april 1996 fordi det ikke anntas å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold.

Jeg viser så til vår telefonsamtale der jeg ble enig med Dem om å redegjøre nærmere for annmeldelsen.

Jeg viser først til min annmeldelse av 19.februar 1996 som jeg går ut fra er det eneste som foreligger til nå.

Forholdet er følgende:

Jeg ble kjent med D sin datter rundt 1970-tallet. I 1972 ble der problemer mellom D og hans kone C. D ble kastet ut. Jeg ble fortalt en del historier som grunnlag for problemene mellom ektefellene. En var at D hadde et barn på Østlandet, en annen at han hadde reist til syden med en dame, og en tredje var at C skulle ha et forhold til en menighetsbestyrer. Den gang tenkte jeg ikke nærmere over dette. I ettertid etter å ha lest C sin sykehistorie og etter å ha lest politiforklaringer har jeg kommet til at D kan være biologisk far til E født den 6.1.1973. Hvordan jeg er kommet frem til dette er følgende: Jeg har kontrollert når problemer mellom D og hans kone oppsto i 1972 og de angis til å starte ca i mars/april mnd 1972. Når B forklarer seg til politiet i 1992 sier hun at hun ble gravid høsten 1972 og at E ble født i 1973, men samtidig uten å fortelle at E var født xx.xx.73, noe politimannen som var fra Sunnmøre ikke dengang har forstått betydningen av. Ved å sammenholde alle opplysninger, også de som er tilkommet de senere år, så kom jeg til den slutning at jeg ikke er biologisk far til E og at Bs egen far D har hatt samleie med sin egen datter og gjort henne gravid. Deretter har hun mot bedre vitende utlagt meg som far og latt meg betale oppfostring for et barn som ikke er mitt biologiske barn. Barnet var også årsaken til at jeg giftet meg med henne.

Det er spørsmålet innledningsvis er at det nå er mulig å gi svar på et spørsmål jeg har reist. Jeg ber om at det i det stille blir tatt en DNA-test av meg og E. Jeg stiller selvsagt opp til en slik prøve, antar det er å gi blodprøve.

Jeg ber om at politiet får E til å avgi blodprøve og at begge prøver da sendes inn. En slik test regnes som meget pålitelig. Er jeg ikke rett far, reiser jo med en gang spørsmålet seg om hvem som er rett far. Da er tiden kommet til å ta blodprøve av D. Det er mulig at det kan gjøres samtidig og at man får et dekkende resultat med en gang.

Er D biologisk far har man samtidig et klart bevis for at D har hatt et incestforhold til sin datter B i 1972 og med den følge at hans kone ble ufør som følge av den belastning hun derved ble utsatt for, og at de historier som ble fortalt i 1972 er usannheter av grov karakter. Videre kan det konstateres at B i 1992 ga falsk forklaring til politiet mot bedre vitende, og hun har gitt falske forklaringer til offentlig myndighet i 1973 da hun utla meg som far og at hun også har begått et bedrageri mot undertegnede av økonomisk karakter.

DNA-testen er som politiadjutanten forstår avgjørende for resten av historien. Dette fordi D knytter forholdet i 1972 til Fs forhold i 1983, da F ble dårlig på samme måte. Derfor redegjør jeg kort for dette.

I juli mnd 1983 ble F dårlig og oppsøkte lege midt på natten. Hun oppga at hun hadde glemt en tampong igjen i skjeden.Jeg har lenge sett på dette som en dekkhistorie. Hun oppgir på Sandviken Sykehus at hun ble gravid med den mannen som hjalp henne med leiligheten på Y. Den som beviselig hjalp henne var D, D oppsøker legen til F i 1983. Dokumenter for alt jeg anfører har jeg her. Til denne legen sier D at han er bekymret for F og sier F nå har det samme som moren C hadde i 1972. Hun hadde ukontrollert pengeforbruk, ukontrollerte forelskelser, m.v. D sier så til legen at han hadde kjøpt leilighet til F og at han ville stille som tutor for F om hun ble innlagt på sykehus. Jeg mener at dette med å fortelle om hvor snill han er som har kjøpt leilighet til datteren og samtidig stille som tutor er å ha kontroll over F. Når dette forhold blir kontrollert i 1995 kommer det frem at F selv har kjøpt leiligheten for kr 151000,- og har tatt opp lån hos et finansselskap med kommunal garanti. Det er altså usant det D forteller legen i 1983. Det D gjorde og som fremkommer i politidokumenter var å låne F kr 50000,- til kjøp av møbler.

Jeg mener at det som er det rette faktum er at D i 1983 har hatt samleie med sin datter F med graviditet som resultat, F tok abort 6. oktober 1983. Det som også på dette punkt fremstår som ytterst merkelig er at F hadde en venn - H - som ble avhørt i 1985. Han ante da ikke noe om at F var gravid og han sier at de hadde et godt forhold. Forholdet fra 1983 er selvsagt vanskelig å bevise isolert sett. Men er DNA-testen av meg og E og D slik at D er biologisk far, da er det lettere å sannsynliggjøre at han misbrukte F i 1983 med graviditet som følge og ubalanse og sykdom som resultat.

F ble som De kjenner til drept i 1984 og skjult i kjelleren i - - -gt 12 og funnet i 1988, nærmere bestemt i desember mnd 1988. Jeg hevder at det er D som skjulte liket og grunnen er at han dekket sin datter B. Det jeg mener er det rette faktum er at F i august 1984 ringte sin søster B og sa hun ikke orket å holde tett med at faren hadde misbrukt henne og B og at faren var far til datterens eget barn E. Derfor reiste B inn til F og drap henne sammen med I. Hun har deretter tvunget faren til å skjule liket, hvis ikke ville hun røpe forholdet i 1972. Jeg er klar over at det spørsmålet som vil bli stillet og er stillet er hvorfor I tok på seg ansvaret ... saken meget nøye og tenkt gjennom alle de muligheter som er.

Lagdommer Hanne S. Greve mente i kjennelsen som ble avsagt i 1993 at grunnen var forholdet til datteren J. Jeg er kommet til at hun har rett. Jeg mener årsaken er denne: Hos I fant K i desember mnd 1988 blader med barnesex og dyreporno - forklart i 1994 - jeg tror at D har tatt hånd om dette. Etter min mening har D truet I med dette materialet og at han derved skulle miste kontakten med datteren J. Dette holder jeg sammen med at jeg i 1991 konfronterte B med at jeg mente det var hun som hadde drept F og at hennes far som hadde skjult liket. B svarte da: " Meg og min far ordnet det". Med dette forsto jeg at hun mente at hun og faren D hadde truet I til å påta seg annsvaret for drapet og dette fremgår av F-sakens dokumenter som jeg har her. De kan hevde at dette er spekulasjon, men her er en ting å gjøre og det er å begynne med begynnelsen og det er forholdet i 1972. Hvis jeg har rett der hvilket lar seg fastslå med en visshet til nær 100%, da er tiden kommet for å ta både D og hans datter B til avhør.

Deretter kan man legge press på D for å få ham til å tilstå skjulingen av liket av sin egen datter.

Som jeg har nevnt her så ha jeg alle dokumenter her. Det vil medføre et meget betydelig arbeid å kopiere dette materialet opp. Derfor ber jeg om at De lar Tove Lian Mathisen ta seg en tur ut til meg. Da vil jeg forevise henne alt som er av dokumenter og forklare henne mere nøye hvordan jeg ser saken og hvordan jeg vil føre både dokumentbevis og vitnebevis for dette. Denne saken er som De kjenner til meget alvorlig og jeg forutsetter nå at De holder ord. Jeg ber derfor om at De lar Tove Lian Mathisen ta kontakt omgående og senest i løpet av denne uken. Jeg må ha iallfall 5-6 timer for å forklare henne saken slik den er nå. Når Tove Lian Mathisen har fått min versjon og sett min dokumentasjon kan De ta en avgjørelse om De vil ta en DNA-test av meg og E og D. Det må være begynnelsen og et helt avgjørende bevis.

Jeg leverer dette skriv på politikammeret nå ikveld og jeg forutsetter at De leser det omgående og handler. Dersom jeg ikke får snakke med Lian Mathisen eller en annen dyktig etterforsker, ser jeg det slik at De nekter å utføre Deres plikter og jeg vil da handle deretter. Det gjøre jeg uten videre når denne uken er slutt, men jeg har et håp om at De er en ordholden kar og at De således er til å stole på, med andre ord at De er ærlig."

De andre fremlagte dokumenter vedlagt begjæringen finner ikke lagmannsretten grunn til å gå nærmere inn på, men viser til disse.

Lagmannsretten vil bemerke:

Lagmannsretten finner ikke grunn til å få innhentet ytterliger dokumentasjon av hensyn til sakens opplysning. De fremsatte provokasjonene fremtrer som åpenbart grunnløse og er ikke egnet til å kaste lys over saken.

Lagmannsretten finner det åpenbart at begjæringen om gjenopptagelse ikke vil føre frem idet den finner at en behandling i hovedforhandling nødvendigvis vil føre til at begjæringen vil bli forkastet, jfr. Rt-1986-720 og Rt-1969-1194. Det er ikke fremført noe nytt om det som var rettssakens tema som er egnet til å påvirke avgjørelsen i saken. Begjæringen blir derfor forkastet etter tvistemålsloven §412 første ledd 2. pkt. Det er ikke begjært tilkjent saksomkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.