LG-1996-1676
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-18 |
| Publisert: | LG-1996-01676 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 95-02417 - Gulating lagmannsrett LG-1996-01676 |
| Parter: | Kjærende part: Johnny K. Eliassen (Prosessfullmektig: Advokat Per Erland, Bergen) Kjæremotpart: Staten v/Hordaland Fylkesskattekontor (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Rode Torvund, Bergen) |
| Forfatter: | Lagdommer Pedersen Lagdommer Greve Pettersen Lagdommer Midttun |
| Lovhenvisninger: | Ligningsloven (1980) §9-5, Tvistemålsloven (1915) §172, §373 |
Saken gjelder spørsmålet om i hvilken grad en sak om skjønnsligning kan fremmes for retten. Saken har sin bakgrunn i Gulating lagmannsretts dom av 1/2-94 som har følgende domsslutning:
"1 Ligningen for Johnny K Eliassen for inntektsårene 1983, 1984 og 1985 oppheves. Ved ny ligning legges til grunn at Johnny K Eliassen i regnskapet for AS Sowajo er belastet med årlige leiesummer.
2. Bergen kommunen tilpliktes å betale til Johnny K Eliassen kr 50000 - kronerfemtitusen - i saksomkostninger for byretten og lagmannsretten, innen to - 2 - uker fra forkynnelse av dommen."
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 17/9-94 ble anken over Gulating lagmannsretts dom nektet fremmet for Høyesterett med hjemmel i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 4. Bergen ligningskontor foretok nytt ligningsvedtak 14/2-94 som gjengis:
"I en tvistesak vedr. ligningen for 1983-1085 ble det avsagt dom i Gulating lagmannsrett den 1. d.m.
Lagmannsretten kom til at det var en feil i skjønnsutøvelsen.
Ved fordelsberegningen av fri bolig var det ikke tatt hensyn til at skattyter hadde blitt "belastet" med en årlig "husleie".
Det fremgår ikke av dommen hvordan belastningen hadde skjedd, men det synes nærliggende å anta at denne "husleien" har blitt motregnet mot et tilgodehavende som skattyter hadde i AS Sowajo.
Dette tilgodebeløpet var kr 189397 i 1982, og ble redusert til kr 156680 i 1985. Differansen på kr 32717 stemmer ikke med den stipulerte husleie i disse årene. Den var slik iflg. regnskapet til Sowajo: 1983 1984 1985 kr 15924 kr 15478 kr 14867
Tilsammen utgjør dette kr 46269 og differansen på kr 13552 må da nødvendigvis utgjøre en økning av skattyters tilgodehavende.
Hva denne differansen skyldes synes uklart og kan til en viss grad gjenspeile den usikkerhet som regnskapet er beheftet med.
Regnskapet mangler fortsatt sammenheng mellom inntekter/ utgifter og balansepostene.
Det nevnes i dommen at ligningskontoret burde undersøke om det foreligger en dobbeltbeskatning av skattyter. I tillegg til det notatet som ble utarbeidet for lagmannsretten, kan den nevnte uklarhet anføres som argument mot at dobbeltbeskatning skal ha skjedd. Dersom skattyter har betalt utgifter for Sowajo skulle det bety at Hollywood ikke kan ha betalt samme utgift.
Muligheten for dobbeltbeskatning er altså ytterligere redusert.
Saken er fortsatt ikke tilstrekkelig belyst til at ligningskontoret kan ta hensyn til en eventuell dobbeltbeskatning.
Uansett er denne liten og må ansees for å være innbakt i skjønnsutøvelsen vedrørende fordel fri bolig. Opplysninger om dette forholdet ble etterlyst både under byrettens og lagmannsrettens behandling av saken og ligningskontoret er av den oppfatning at s/y må bære tvilsrisikoen på dette punktet.
Når lagmannsretten på side 9 uttrykker tvil om berettigelsen av inntektstillegget for skattyters "mellomregningskonto i AS Sowajo" er dette en berettiget tvil. Poenget er bare det at den omtalte konto står i regnskapet til AS Hollywood og ikke hos Sowajo. Noen motregning kunne dermed ikke ha skjedd, da dette ansees for å være to skattesubjekt.
Skjønnet blir etter dette å redusere med "husleien" slik: 1983 1984 1985
Opprinnelig fordel fri bolig 40000 45000 50000 - redusert iflg. domsresultatet 15924 15478 14867
Ny fordel fri bolig (avrundet) 25000 30000 35000
Dette innebærer en reduksjon i totalt utøvd skjønn på kr 15000 for hvert av årene 1983-85.
I tillegg korrigeres den foretatte prosentligning på skattyters hånd. Denne var ved en feil ikke korrigert i personlig selvangivelse.
Slutning :
Nettoinntekten reduseres med kr 15500 til kr 175600.
Pensjonsgivende lønnsinntekt reduseres med kr 15000 til kr 283100.
Tilleggskatten reduseres tilsvarende reduksjon i skatt p.g.a. nedgang i fordel fri bolig."
Overligningsnemnda fastholdt ligningen med følgende begrunnelse:
"Iht. ligningsloven §9-5 nr. 2 bokstav a skal ligningskontoret ta opp spørsmål om endring som følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse.
Lagmannsretten kom til at det var klart grunnlag for å foreta skjønn, og at ligningsnemnda må stå relativt fritt i sin skjønnsutøvelse. Retten hadde, med unntak av noen poster om forholdet mellom skattyter og A/s Sowajo, ikke noe å bemerke til skjønnet som er utøvd, og de begrunnelser som er gitt, bortsett fra at sluttresultatet muligens kan virke noe høyt.
Retten kom imidlertid til at en slik antagelse ikke er nok til å sette ligningsmyndighetenes skjønn tilside.
Når det gjelder fastsettelsen av fordel fri bolig, kom imidlertid retten til at det var feil av ligningsmyndighetene å se bort fra at skattyter allerede var belastet en husleie i regnskapet til A/s Sowajo. Retten opphevet derfor ligningen på dette punkt, og kom til at det ved ny ligning skal legges til grunn at skattyter er belastet med årlige leiesummer i regnskapet til A/S Sowajo. Ligningsnemnda har tatt dette til følge og redusert skjønnet med kr 15,000,- for hvert av årene 1983-1985.
Lagmannsretten kom videre til at det var rimelig at ligningsmyndighetene vurderer om det i forholdet mellom skattyter og A/s Sowajo foreligger dobbeltbeskatning, og videre om skattyter har krav på at den leie som fastsettes blir belastet hans tilgodehavende i A/s Sowajo. Retten vek imidlertid tilbake for å gi ligningsmyndighetene et bindende påbud om å endre denne ligningen, idet opplysningene som forelå for retten var for sparsomme.
Skattyter er i brev av 09. desember -94. og 06. mars -95. gitt anledning til å komme med ytterligere opplysninger/dokumentasjon som han mener mangler for å gjøre saken ferdig. Skattyter ber om utsettelse med svarfrist for å komme med slik dokumentasjon men kommer ikke med noe i sitt svar av 23. mars -95. Skattyter ber imidlertid om at den dokumentasjon som er fremlagt i forbindelse med rettssaken hensyntas ved klagebehandlingen.
Lagmannsretten har tatt stilling til denne dokumentasjonen og kommet til at opplysningene var for sparsomme. Opplysninger om disse forhold ble også etterlyst både under byrettens og lagmannsrettens behandling uten at skattyter kom med noe. På bakgrunn av at skattyter heller ikke under klagebehandlingen har kommet med nye opplysninger/dokumentasjon finner overligningsnemnda ikke grunnlag for å ta opp ligningen til endring på dette punkt. Forøvrig viser overligningsnemnda til ligningsnemndas begrunnelse."
Ved stevning av 26/9-95 fremmet Johnny K Eliassen sak for Bergen byrett hvor det ble nedlagt slik påstand:
1) Ligningskontorets vedtak av 14. febr. 1994 for inntektsårene 1983, 1984 og 1985, samt Overligningsnemndas vedtak for inntektsårene 1983, 1984 og 1985 av 6. juli 1995 oppheves.
2) Saksøkte dømmes til å betale sakens omkostninger."
I tilsvaret nedla Staten v/Hordaland Fylkesskattekontor slik påstand:
"1. Saken avvises.
2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger med kr 6500,-."
Bergen byrett avsa 20/8-96 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises i den utstrekning det kreves prøvet også de deler av skjønnsligningen hvor Gulating lagmannsrett i domsslutningen pkt. 1 i dom av 01. februar 1994 ikke har gitt pålegg om endring av ligningen.
2. I saksomkostninger betaler Johnny K. Eliasssen kr 3000,- -kronertretusen-, til Staten v/Hordaland Fylkesskattekontor. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelsen."
Ved kjæremål av 5/9-96 har Johnny K Eliassen bragt saken inn for Gulating lagmannsrett. Det anføres i hovedtrekk:
De samme anførsler og bevis knyttet til avvisning som i saksforberedelsen for byretten benyttes også i kjæremålsomgangen.
Bergen byrett har tatt feil både hva angår rettsanvendelsen og bevisvurderingen. Det sentrale utgangspunkt er Gulating lagmannsretts dom. Det fremgår av dommens premisser at det er fremhevet at det foreligger flere feil i ligningsavgjørelsene enn de som fremkommer i selve slutningen. Lagmannsretten gir ikke påbud om å endre ligningen idet disse opplysningene for lagmannsretten var for sparsomme. Etter dommen var forkynt tok det kun dager før nye vedtak for inntektsårene 1983, 1984 og 1985 forelå.
De oppfordringer lagmannsretten åpenbart har gitt ligningskontoret har man hverken formelt eller reelt tatt hensyn til. Noen punkter er overhodet ikke nevnt fra dommen i vedtakene, og andre punkter er kun summarisk nevnt og tilbakevist. Vedtakene blir igjen påklaget til Overligningsnemnda, men det foretas heller ikke her en realitetsbehandling av det som forutsettes av lagmannsretten i dommen. Det henvises til at lagmannsretten har tatt standpunkt til at den dokumentasjon som fremkommer var for sparsomme. Det fremkommer imidlertid i dommen at ligningskontoret hadde opplysninger som skulle tilsi en nærmere gjennomgang og annen vurdering av de enkelte punkter. Ligningsmyndighetene er således gitt klare oppfordringer til å se nærmere på andre forhold enn det som fremkommer av slutningen. Lagmannsretten forutsetter naturlig nok at dette følges opp. Det fremkommer av ligningsloven §9-5 nr. 2 at en skal ta opp spørsmål om endring som følger av eller som forutsettes i en domsolsavgjørelse. Ligningsforvaltningen skal også i sitt arbeid søke å oppnå et mest mulig korrekt resultat. I nærværende sak er noe kommet klart til uttrykk i slutningen og noe lagt inn i premissene, jfr. Ot.prp.nr.29 (1978-79). Det er denne del av saksbehandlingen i ligningsforvaltningen som skal prøves på ny for Bergen byrett.
Det nedlegges slik påstand:
"1. Bergen byretts kjennelse datert 20. august 1996 i sak nr. 95-2417 A/02 oppheves og saken fremmes for Bergen byrett.
2. Staten med Hordaland fylkesskattekontor dømmes til å betale kr 7.00,- til Johnny K. Eliassen for avvisnings spørsmålet for bergen byrett og Gulating lagmannsrett med tillegg av rettens gebyr."
Kjæremotparten Staten ved Hordaland Fylkesskattekontor ved advokat Torvund gjør i hovedtrekk gjeldende:
Kjæremotparten legger til grunn at Bergen byretts kjennelse er riktig. Bergen byrett har korrekt kommet til at de krav den kjærende part stiller med hensyn til hva domstolen skal prøve er rettskraftig avgjort ved Gulating lagmannsretts dom 1/2-94. Det er korrekt forstått når byretten legger til grunn at dommen gjelder en delvis opphevelse av ligningen og at ligningskontoret har hensyntatt pkt. 1,2 i dommen: "Ved ny ligning legges til grunn at Johnny K. Eliassen i regnskapet for A/S Sowajo er belastet med årlige leiesummer". Kjæremålet bringer ellers ikke frem noe nytt i forhold til de anførlser som var fremmet for byretten. Saksomkostningene for byretten er imidlertid for lavt satt. Det er formålstjenlig å nedlegge en felles påstand om omkostninger for byrett og lagmannsrett.
Kjæremotparten nedlegger slik påstand:
"1. Bergen byretts kjennelse i sak nr. 95-2417 A/02 pkt. 1 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med kr 9800,-."
Lagmannsretten finner at kjæremålet må føre frem. Det er her ikke tale om en rettskraftvirkning som følger direkte av dommen. Det nye krav knytter seg slik den kjærende part ser det til en konsekvens som følger av dommen og hvilken rettslig virkning det skal få. Utgangspunktet må være at saksøkerens pretensjoner må legges til grunn og bare hvis det ikke er rettslig grunnlag for å pretendere et relevant krav kan stevningen avvises. Det vises til Schei: Tvistemålsloven med kommentarer I 318 og Rt-1964-379 og Rt-1959-92 samt Jo Hov: rettergang 494 flg. Den kjærende parts pretensjon om hvordan ligningsloven §9-5 nr. 2 skal tolkes må her legges til grunn og på det grunnlag må saken fremmes.
Kjæremålet fører frem og lagmannsretten finner ikke grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §172 når det gjelder saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Advokat Erland har krevd kr 7000,- og lagmannsretten finner å kunne legge dette til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Sak nr. 95-2417 A/02 fremmes for Bergen byrett.
2. I saksomkostninger betaler Staten ved Hordaland Fylkesskattekontor til Johnny K. Eliassen kr 7000,- - kronersyvtusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.