LG-1996-1772
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-15 |
| Publisert: | LG-1996-01772 |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 95-03245 A/02 - Gulating lagmannsrett LG-1996-01772 |
| Parter: | Ankende part: Åsane Assuranse AS (Prosessfullmektig: Advokat Birger Bang, Bergen) Ankemotpart: Kjell Ytrearne (Prosessfullmektig: Advokat Lise Kvinnsland, Bergen) |
| Forfatter: | Lagdommer Romarheim Lagdommer Lillebø Lagdommer Truyen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §153, Arbeidsmiljøloven (1977) §61B, §61C, Domstolloven (1915) §153, §154, §155, §156, §119, §161, §175, §366, Tvistemålsloven (1915), §61A, §61, Arbeidsmiljøloven (1977) |
Saken gjelder spørsmål om oversittelse av ankefrist etter arbeidsmiljøloven §61C femte ledd samt oppreisning mot eventuell fristoversittelse etter domstolloven §153 flg.
Ved stevning 21 desember 1995 til Bergen byrett reiste Kjell Ytrearne søksmål mot Åsane Assuranse AS ved Robert Nattland med påstand om usaklig avskjed/oppsigelse, krav om erstatning samt lønns- og feriepenger. Åsane Assuranse AS anførte i tilsvaret prinsipalt at Kjell Ytrearne hadde sagt opp seg selv, subsidiært at det forelå en gyldig oppsigelse og atter subsidiært at det forelå en rettmessig avskjed. Videre ble erstatningskravet bestridt.
Byretten avsa 12 juni 1996 dom med slik domsslutning:
"1. Åsane Assuranse v/styrets formann dømmes til innen 2 - to- uker fra dommens forkynnelse å betale lønn m.v. til Kjell Ytrearne med kr 153133,- - etthundreogfemtitretusenetthundreogtrettitre- med tillegg av 12% rente fra 13.11.1995 og frem til betaling skjer.
2. Hver av partene dekker sine egne omkostninger."
Byretten kom til at Ytrearne måtte anses bundet av sin egen oppsigelse og at det ikke forelå noe erstatningsansvar, men at Ytrearne hadde rett på lønn.
Dommen ble forkynt for Åsane Assuranse AS ved prosessfullmektig 18 juni 1996. Åsane Assuranse AS påanket dommen til Gulating lagmannsrett ved ankeerklæring av 19 august 1996. Kjell Ytrearne har påstått anken avvist under henvisning til at ankefristen på en måned er oversittet.
Ankende part hevder at anken kun omhandler den rent pengekravsrettslige del av Bergen byretts dom som i hovedsak gjelder fastsettelse av størrelsen på Kjell Ytrearnes provisjon. Den arbeidsrettslige del av dommen er ikke påanket. Tvistemålsloven §161 første ledd 2. punkum forutsetter at det kan løpe uavhengige frister ved en og samme avgjørelse, og bestemmelsen fastslår at det er fristen for det enkelte krav som er avgjørende. Pengekrav behandles normalt etter tvistemålsloven ordinære regler, men arbeidsmiljøloven §61A første ledd 1. punktum fastsetter at lønnskrav kan behandles i forbindelse med "søksmål om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold". Den lovmessige begrunnelsen for arbeidsmiljøloven kortere ankefrist er at det er behov for hurtig behandling av tvister omkring arbeidsforhold. Denne begrunnelsen er ikke aktuell, siden de arbeidsrettslige spørsmål ikke er påanket.
Subsidiært er det begjært oppreisning for fristoversittelsen, siden det verken kan legges advokat Bang eller hans klient til last at ankefristen er oversittet. Rettstilstanden er uklar med hensyn til ankefristen i dette tilfellet. Det har dessuten etter ankefristens utløp vært ført forhandlinger mellom partene. En avvisning av anken vil dessuten være urimelig overfor Åsane Assuranse AS, og prosessøkonomiske hensyn tilsier at ankesaken blir behandlet fremfor at det reises nytt søksmål til behandling av innsigelsene mot lønnskravet. Hvorvidt begjæringen om oppreisning er fremsatt i prosesskriv eller i et brev, har ikke noen betydning i forhold til domstolloven §155. Brevet oppfyller de krav til prosesskriv som fremgår av tvistemålsloven §119 flg. Selve betegnelsen av dokumentet kan ikke tillegges betydning. Under enhver omstendighet må det være en feil som kan rettes. Videre foreligger det ikke noen forsettlig fristoversittelse, og det foreligger særlige omstendigheter i saken.
Det ble nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Anken anses rettidig.
2. Subsidiært:
Oppreisning for oversittelse av ankefristen innvilges.
3. Åsane Assuranse AS tilkjennes saksomkostninger."
Ankemotparten anfører prinsipalt at ankefristen er oversittet. Saken ble reist som søksmål om erstatning for uberettiget avskjed/usaklig oppsigelse. I forbindelse med dette ble det fremsatt krav på lønn og feriepenger etter arbeidsmiljøloven §61A. Saken ble behandlet etter arbeidsmiljøloven prosessregler. I byretten ble kravet i anken gjort gjeldende som en innsigelse mot Ytrearnes krav om lønn og feriepenger. Anken dreier seg således om de krav som ble behandlet i byretten. Ankefristen etter §61C gjelder også disse krav.
Subsidiært anføres det at vilkårene om oppreisning ikke er tilstede. Begjæringen er ikke fremsatt på den måte som er foreskrevet i domstolloven §155 og må således avvises. De materielle vilkår etter §153 er heller ikke til stede. Det kan legges Åsane Assuranse AS' prosessfullmektig til last at ankefristen er oversittet. Rettstilstanden er heller ikke uklar. I så fall burde advokat Bang for sikkerhets skyld inngitt anke innen en måned. Det er ikke opplyst hvorfor dette ikke er gjort. Hvis unnlatelsen innebærer at prosessfullmektigen har tatt en risiko, synes det å foreligge forsett. Dersom det er tale om feilaktig tolkning av rettsregler vises det til avgjørelse i Rt-1993-1319 (s 1321). Det foreligger heller ingen særlige omstendigheter i saken, jf domstolloven §153. Det er ikke urimelig at advokatens forsømmelse belastes Åsane Assuranse AS. Det er herunder vist til rettspraksis.
Ved vurderingen av oppreisningsspørsmålet er det i praksis tillagt vekt om anken vil kunne føre frem i realiteten. Det antas også å kunne vektlegges om det er formelle hindringer for at det krav anken gjelder, kan behandles. Dette kravet er helt nytt i ankeomgangen til tross for at kravet var fremholdt som en innsigelse mot Ytrearnes lønns- og feriekrav i byretten. Samtlige av de omstendigheter kravet grunner seg på var kjent under hovedforhandlingen. Vilkårene for å fremme kravet er ikke til stede etter tvistemålsloven §366, og kravet ville derfor ha blitt avvist fra ankebehandling. Uansett er det usannsynlig at anken vil kunne føre fram i realiteten. Innsigelsene ble vurdert i byretten, men byretten fant at arbeidsgiver ikke hadde ført tilstrekkelig bevis. Arbeidsretten er dessuten gjennomsyret av formregler og frister, hvilket tilsier en tilbakeholdenhet med å gi oppreisning på dette området.
Det ble nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt. Begjæringen om oppreisning for oversittelse av ankefristen avvises.
Subsidiært: Begjæringen om oppreisning for oversittelse av ankefristen forkastes.
I begge tilfeller: I saksomkostninger betaler Åsane Assuranse A/S v/styrets formann til Kjell Ytrearne kr 3200,-."
Lagmannsretten bemerker:
Byretten har behandlet saken etter de særlige rettergangsregler i arbeidsmiljøloven §61 - §61C. I slike tilfeller kommer den spesielle ankefrist til anvendelse som er omhandlet i §61C femte ledd 2. punktum, se Rt-1987-102 og Rt-1992-273. Hvilke deler av byrettens dom som er påanket er således ikke avgjørende for hvilken ankefrist som gjelder. Ankefristen etter arbeidsmiljøloven §61C femte ledd 2. punktum er en måned. Byrettens dom ble som nevnt forkynt for ankende parts prosessfullmektig 18 juni 1996. Ankeerklæringen er datert 19 august og er innkommet til byretten 21 august 1996. Ankefristen er således oversittet.
Subsidiært er det begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen. Etter domstolloven §156 skal avgjørelse av spørsmålet om oppreisning treffes av den rett som har saken, eller som prosesshandlingen skulle foretas for, hvilket i dette tilfellet er byretten. Siden saken er forelagt lagmannsretten, anses lagmannsretten å kunne treffe avgjørelse vedrørende oppreisningsspørsmålet, se Rt-1983-1092.
Det kan ikke ses å være formelle hindringer etter domstolloven §154 eller §155 for å gi oppreisning. Vilkårene for å gi oppreisning etter domstolloven §153 anses imidlertid ikke å foreligge. Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig grunnlag for å anvende forsettsregelen i nevnte bestemmelse. Forsømmelsen må imidlertid legges prosessfullmektigen til last idet han har tatt feil av hvilken ankefrist som gjelder. Det kan ikke ses å foreligge noen uklar rettstilstand for så vidt gjelder dette forhold. Domstolloven §153 likestiller forsømmelse fra parten selv med forsømmelse fra prosessfullmektigens side.
Lagmannsretten finner heller ikke at det foreligger særlige omstendigheter ellers for oppreisning. Det forhold at det har vært ført forhandlinger mellom partene kan ikke få betydning, siden den som vil anvende rettsmidler uavhengig av dette, må holde rede på hvilke frister som gjelder. Under henvisning til at formålet med kortere frister i arbeidsrettssaker skal kunne oppnås, finner lagmannsretten at heller ikke de øvrige påberopte omstendigheter eller forhold ellers tilsier at oppreisning bør gis. Det anses heller ikke åpenbart at en ankebehandling ville føre til noe annet resultat.
Advokat Kvinnsland har på vegne av Kjell Ytrearne krevd seg tilkjent saksomkostninger med 3200 kroner. I medhold av tvistemålsloven §175 første ledd finner lagmannsretten at Åsane Assuranse AS ved styrets formann må dekke motpartens saksomkostninger. Beløpet finnes passende å kunne fastsettes i samsvar med det avkrevde beløp.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger betaler Åsane Assuranse AS v/styrets formann til Kjell Ytrearne 3 200 kroner - tretusentohundrekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.