LG-1997-1381
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-21 |
| Publisert: | LG-1997-01381 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Indre Sogn herredsrett Nr. 97-00043 M - Gulating lagmannsrett LG-1997-01381 M. |
| Parter: | Den offfentlige påtalemyndighet (aktor: Politiinspektør Knut Erik Evju) mot A (forsvarer: Advokat Bård Vikanes). |
| Forfatter: | Førstelagmann Fanebust. Sorenskriver Sommersten. Byrettsdommer Bølgen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §52, §22 |
Indre Sogn herredsrett avsa 18.04.97 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.41, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 -tjueen- dager, fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to- år uten tilsyn, jf straffeloven §52 flg. Samtidig idømmes en bot stor kr 20000,- -kroner tjuetusen-, eller om boten ikke betales, fengsel i 15 -femten- dager.
Det er 02.05.97 gjort følgende tilføyelse i domsslutningen: Han dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 3000,- tretusen - kroner.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen, idet det hevdes at straffen er satt vesentlig for lavt. Det burde således, etter påtalemyndighetens syn, vært utmålt ubetinget fengselsstraff i kombinasjon med ubetinget bot. Domfelte har ved sin forsvarer påstått anken forkastet. Ankeforhandling ble holdt i Bergen i dag. Her møtte domfelte og ga forklaring, og det ble foretatt dokumentasjon slik det går fram av rettsboken.
Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge. Det finnes riktignok - som forsvareren har redegjort for - en god del eksempler på at fengselsstraff i promillesaker har vært gjort betinget under henvisning til rehabiliteringshensyn i tilfeller der alkoholpåvirkningen har vært betydelig og kjøringen også har medført betydelige faremomenter. Det kan for så vidt vises bl.a. til avgjørelsene i Rt-1990-90, Rt-1990-766, Rt-1990-1340, Rt-1991-1277, Rt-1991-1463, Rt-1994-710 og Rt-1995-302. Slik lagmannsretten forstår den nevnte praksis, har det imidlertid i disse tilfeller vært avgjørende at det har foreligget mer omfattende og forpliktende rehabiliteringsopplegg enn det som er tilfelle i nærværende sak, og rehabiliteringsopplegg som har medført ganske store oppofrelser fra domfelte eller hans nærmeste.
Slik lagmannsretten forstår den nevnte praksis, har det også gjerne vært et argument for betinget fengselsstraff at domfelte - gjennom den rehabilitering som er påbegynt - er inne i en positiv utvikling som kan bli brutt dersom fengselsstraffen må sones, - samt andre konkrete forhold i den enkelte sak.
I nærværende tilfelle har herredsretten lagt til grunn at domfelte var sterkt beruset, og det fremgår ellers av domspremissene at herredsretten har bygget på at alkoholpåvirkningen var i underkant av 1.50 promille. For øvrig heter det i dommen at domfelte nesten kjørte inn i en møtende bil under kjøreturen, som for øvrig fant sted i mørke og på smal vei. Det må legges til grunn at forholdet som utgangspunkt vil måtte straffes med ubetinget fengsel og bot innenfor de alternativer som angis i vegtrafikkloven §31 annet ledd litra b, med mindre det foreligger personlige hensyn som kan tale for betinget fengsel.
De opplysninger som foreligger om domfeltes personlige forhold på gjerningstiden, særlig at han hadde problemer i sitt ekteskap, synes ikke å avvike fra det som er vanlig i saker av denne karakter. Og når domfelte, slik retten forstår ham, påberoper seg fare for at ekteskapet kan bryte sammen om han må sone en ubetinget fengselsstraff, vil dette etter rettens oppfatning være mer en konsekvens av forutgående forhold, bl.a. at han har valgt å holde saken og de konsekvenser den kan få, skjult for sin ektefelle. For øvrig foreligger ikke andre opplysninger om rehabilitering enn en legeattest hvoretter domfelte har gått til ukentlig behandling hos lege (psykiater), og at han har gjort dette fra april 1997.
Det skal ellers bemerkes at saken ble forsøkt pådømt i forhørsrett i januar 1997, og det kan ikke sees at den tid som har gått siden kjøringen kan være noe moment som taler for en betinget fengselsstraff.
Lagmannsretten finner etter ovenstående å måtte gjøre den endring i herredsrettens dom at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen, går ut. For øvrig blir dommen stående.
Lagmannsrettens dom er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsettelse fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
Dommen er avsagt i rettsmøte uten at domfelte var til stede. Den må derfor forkynnes for ham på vanlig måte. Han gjøres kjent med adgangen til bruk av rettsmidler, herunder frist og fremgangsmåte.