LG-1997-1852

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-01-27
Publisert:	LG-1997-01852
Stikkord:	Barnerett
Sammendrag:
Saksgang:	Haugesund byrett Nr. 97-00164 - Gulating lagmannsrett LG-1997-01852. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1999-00292K .
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Knut Magnus Haavik, Haugesund). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Roe Lauvås, Haugesund).
Forfatter:	Lagdommer Greve. Lagdommer Midtgaard. Herredsrettsdommer Vonen
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, §35, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §44

Saken gjelder tvist om daglig omsorg for fellesbarnet C født xx.xx.1989.

A og B bodde sammen i Haugesund fra ultimo 1988 frem til 1994 da A flyttet ut av fellesboligen.

Frem til oktober 1997 bodde C tilnærmet like mye hos hver av foreldrene som begge bodde i Haugesund. I 1996 kjøpte ankende part hus i - - -veien, og C begynte på X skole som ligger i nærheten.

A arbeidet tidligere som servitør, men er nå halvt uføretrygdet. Hun giftet seg i juli 1997, og er nå hjemmeværende.

A har en manisk depressiv sinnslidelse, og hun har vært innlagt på psykiatrisk avdeling flere ganger for behandling av lidelsen. Hun var sist innlagt på psykiatrisk avdeling ved fylkessjukehuset i Haugesund fra 20.11.1996 til 06.12.1996. Hun medisineres nå mot lidelsen, og har ikke hatt sykdomsgjennombrudd senere.

B var sjømann frem til primo 1995. Hans turnus var 6 uker på sjøen og 6 uker hjemme. I 1995 arbeidet han på Y, og han har siden vært arbeidsledig.

Den 20.03.1997 reiste B sak for Haugesund byrett med krav om å overta den daglige omsorg for C.

Haugesund byrett avsa 05.09.1997 dom med slik slutning:

"1. B, født xx.xx.52 og A, født xx.xx.54, skal ha felles foreldreansvar til C, født xx.xx.89.

2. B skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.89.

3. A skal ha "vanlig samværsrett" med C, jfr. barneloven §44, fjerde ledd, med tillegg av halvparten av hver av skolens høst- og vinterferieperioder.

4. Partene bærer hver sine saksomkostninger, både i hovedsøksmålet og i motsøksmålet."

Det fremgår av dommen at retten ved avgjørelsen særlig la vekt på at mors sykdom medførte at far var den som kunne gi gutten mest stabile oppvekstvilkår.

Under hovedforhandling i byretten var det klart at far ville flytte tilbake til sitt barndomshjem på Z på Æ dersom han fikk daglig omsorg for C. Som følge av midlertidig avgjørelse truffet av byretten i dommen, overtok B umiddelbart den daglige omsorg for C. De flyttet i oktober 1997 til Z, og C begynte på Ø skole. B og C bor fortsatt på Z.

A bor i - - -veien sammen med sin ektefelle, D. Han er 13 år eldre enn henne, utdannet sjøkaptein og seiler som overstyrmann i rederiet Å. Han har en voksen datter som bor i Belgia, og ekteparet har ikke barn sammen. Siden dommen i Haugesund byrett ble avsagt har A hovedsaklig hatt samvær med C i tråd med det byretten fastsatte.

A anket dommen til Gulating lagmannsrett, og ankeforhandling ble holdt i Haugesund den 7. og 8. januar 1999. Partene og 3 vitner forklarte seg. Rettens medlemmer hadde samtale med C. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Om sakens nærmere bakgrunn vises til byrettens utførlige redegjørelse i dommen.

Ankende part ved advokat Knut Magnus Haavik har i det vesentlige anført:

Ved avgjørelsen skal retten først og fremst rette seg etter det som er best for C, jfr. barneloven §35 tredje ledd jfr. §34 tredje ledd.

Det vises til Kirsten Sandberg: "Barnets beste" side 32 og 33. Hvert enkelt tilfelle "må avgjøres konkret og etter en helhetsvurdering".

C har entydig for lagmannsretten gitt uttrykk for at han ønsker å bo hos sin mor. Også yngre barns mening skal tillegges vekt. Det er vist til avgjørelse inntatt i Rt-1984-728.

Flytting av C til sin mor innebærer ikke at det oppstår risiko ved miljøskifte. Han har kameratene sine, skolen, klassen og rommet sitt slik som det var forut for oktober 1997. I tillegg kommer at han hele tiden har hatt samvær med sin mor annenhver helg.

B er den av partene som utviser minst fleksibilitet i forhold til samvær m.v.. Det er vist til at han julen 1997 motsatte seg at C kunne være hos sin mor, og melding om dette ble først gitt 23.12.1997. Han informerte Ø skole høsten 1997 om mors sykdom på en slik måte at de var skeptiske til å motta telefoner fra henne til C. Mor var da ikke syk og han gikk frem på en uheldig måte. B har heller ikke informert mor om hvordan C har det på Z. Som den forelder som har daglig omsorg påhviler det ham størst aktivitetsplikt i så henseende. A har i retten gitt uttrykk for at hun er villig til å gi B romslig samvær med C dersom hun overtar omsorgen. Hun har ikke gitt uttrykk for kritikk overfor B og ønsker å gjenskape det samarbeidsklima som eksisterte mellom partene tidligere.

Hennes manisk depressive sinnslidelse kan ikke tillegges avgjørende vekt. Hun har vært frisk i 2 år og har god prognose i følge overlege Bjørn Bøe. Han gikk god for hennes omsorgsevne i lagmannsretten. A har god sykdomsinnsikt, og det skjer en gradvis oppbygging av sykdomsgjennombruddene hos henne. Hun har hele tiden vist god evne til å ta kontakt med hjelpeapparatet når hun begynner å føle seg syk. A har evnen til gode relasjoner med andre, og har nær følelsesmessig tilknytning til C. Hun har egen bolig i et svært barnevennlig strøk. Hun lever i et stabilt forhold med sin nye ektefelle som hun selv sier setter mot i henne. Han er en solid mann som både C og B er positive til.

C er født og oppvokst i Haugesund. Utfoldelsesmulighetene er langt større i Haugesund, og særlig gjelder dette etter hvert som han kommer i tenårene.

Det er svært sparsomt med opplysninger om fars tilværelse sammen med C på Z. Særlig var far svært unnvikende med hensyn til å svare på spørsmålet om hvilke aktiviteter han tar C med på.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. A og B skal ha felles foreldreansvar for C, født xx.xx.89.

2. A skal ha omsorgsansvaret for C, født xx.xx.89.

3. B skal ha samværsrett med C fastsatt etter rettens skjønn.

4. B tilpliktes å betale A eller det offentlige sakens omkostninger."

Ankemotparten ved advokat Roe Lauvås har i det vesentlige anført:

Ved avgjørelsen av hvilken omsorgssituasjon som er til barnets beste må det også ses hen til det som har skjedd tidligere.

A har over mange år hatt en alvorlig psykisk lidelse med derav følgende alkoholmisbruk og ukritisk adferd. Dette har ført til at C har opplevd en ustabil omsorgsituasjon hvor B har trådt til og skapt stabilitet for C. I fremtiden skal B bo på Z, og han vil ikke kunne tre støttende til ved mors sykdom dersom hun overtar omsorgen.

C har et trygt og godt oppvekstmiljø på Z med mye fri og kreativ lek.

C har bodd flere steder i Haugesund i oppveksten, og det foreligger få opplysninger om hvilket nettverk han har der utover kameratflokken.

Cs egen mening kan ikke tillegges særlig vekt. Han er 9 år og 2 måneder gammel, og er for ung til å ha perspektiv på konsekvensene av sin egen mening. C ga uttrykk for i samtalen med rettens medlemmer at han ville innrette seg på det som retten bestemmer. Det er vist til avgjørelse inntatt i Rt-1989-176.

Det tilbakevises at far ikke har utvist fleksibilitet i forbindelse med samvær. A har fått en viss utvidelse i forhold til vanlig samværsrett, og samværene har fungert greit. Det avvises at Bs henvendelse til skolen vedrørende mors telefoner og forholdene rundt julen 1997 kan indikere at far ikke er fleksibel. Fars avgjørelser var basert på forutsigbarhet for C som altfor lenge har hatt et ustrukturert liv.

I sum har partene hatt like mye omsorg for C, og barnet har sterk tilknytning til dem begge to.

B har i hele Cs oppvekst vært den trygge omsorgspersonen. Han bor alene med C på Z, har en 26-årig yrkeskarriere bak seg og har alltid lagt vekt på stabilitet for C. A har en alvorlig sinnslidelse, og hennes ektefelle er til sjøs 10 uker av gangen. Hun har misbrukt alkohol i perioder, og det er ikke sikre opplysninger om hennes nettverk dersom hun blir syk når ektefellen er til sjøs. På bakgrunn av Cs turbulente oppvekst er det viktig at han ikke nå tilbakeføres til en risikofylt situasjon. Når C blir eldre vil han selv kunne bestemme hvor han vil bo, og det er under enhver omstendighet for tidlig å kunne slå fast at mor lever et varig stabilt liv.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Byrettens dom stadfestes.

2. B eller det offentlige tilkjennes sakens omkostninger."

Lagmannsretten skal bemerke:

Innledningsvis skal bemerkes at partene er enige om at de skal ha felles foreldreansvar for C. Byrettens dom stadfestes på dette punkt.

Slik lagmannsretten ser det, har begge foreldrene i denne sak god omsorgsevne. Avgjørende blir derfor hvilket omsorgsalternativ som er til barnets beste.

Etter en konkret helhetsvurdering er lagmannsretten kommet til at A skal ha daglig omsorg for C. Ved avgjørelsen har lagmannsretten lagt vekt på flere forhold.

Frem til C var 5 år, hadde A ansvaret for ham i de periodene B var til sjøs. Disse første leveårene er viktige for barns tilknytningsforhold, og særlig gjelder dette når den ene parten i lengre perioder utøver omsorgen alene.

A har en psykisk lidelse som til tider har medført at hun ikke har kunnet ivareta Cs omsorgsbehov fullt ut. Hun har nå vært uten sykdomsgjennombrudd i 2 år, og tar daglig medisiner som virker forebyggende. Overlege Bjørn Bøe bekreftet hennes omsorgsevne i lagmannsretten, og han beskrev hennes prognose som god. Hun har de siste årene hatt en livsførsel som sammen med medisinene virker forebyggende, og hun har god innsikt i egen sykdom. Hennes kontakt med overlege Bøe og psykiatrisk avdeling på fylkessjukehuset gir henne mulighet for rask oppfølging dersom hun igjen blir syk. Hennes lidelse arter seg slik at sykdommen bygger seg opp over tid. Lagmannsretten vurderer hennes evne og vilje til å be om hjelp som god.

Ekteskapet har virket stabiliserende på hennes livsførsel, og ektefellen ga i retten uttrykk for innsikt i hennes sykdom og mulighet for å hjelpe henne. A har samlet sett et nettverk rundt seg som forutsettes å kunne fange opp eventuelle tegn på sykdomsgjennombrudd på et tidlig stadium.

Det fremkom for lagmannsretten indikasjoner på at A tidligere har hatt et høyt alkoholkonsum ved sykdomsgjennombrudd. Hennes alkoholkonsum de siste årene synes upåfallende.

På bakgrunn av det foranstående finner lagmannsretten at A nå vil kunne gi C stabil og trygg omsorg.

C ga i samtale med rettens medlemmer entydig uttrykk for at han ønsket å bo hos sin mor i Haugesund. Han begrunnet sitt ønske i flere forhold. På Z har han få venner, han savner klassen og X skole. Han ga uttrykk for at det er kjedelig å bo på landet, og at han blir sittende mye å se på TV og video.

C virket som en moden 9-åring, og han var åpen og lett å snakke med. Lagmannsretten finner grunn til å legge vekt på hans ønske. Han er født og oppvokst i en by, og det er en stor overgang å skulle bo i et lite øysamfunn med få barn i nærheten. Det er 9 elever på Ø skole, og C gikk tidligere på en stor barneskole i Haugesund med 4 klasser på samme klassetrinn. Det er knapt med fritidstilbud på Z, og dette vil bli mer fremtredende jo eldre han blir.

C beskrives av alle som en sosial og utadvendt gutt. Dette var også lagmannsrettens inntrykk. Han har åpenbart sterk tilknytning til kameratflokken som bor i nærområdet til As bolig. Boligen ligger i et barnevennlig område med lekeplass, fotballbane m.v. Områdets velforening er aktiv med arrangementer for barn og voksne på høytidsdager m.v. C ønsker å begynne å spille på et fotballag hvor ca 10 av kameratene hans spiller.

C ga i samtalene også uttrykk for at han savner sin mor og hennes ektefelle når han er på Z. Han ga uttrykk for å ha etablert en positiv relasjon til D.

Overflytting av C til A i Haugesund medfører ikke den risiko et miljøskifte ofte innebærer for barn. C flytter tilbake til et miljø og en skole han kjenner, og hvor han har vært hverannen helg og i ferier siden oktober 1997. Lagmannsretten forutsetter at C kan begynne i den klassen han tidligere gikk i på X skole. Dette vil være av stor betydning for ham.

B skal ha vanlig samværsrett med C. Den geografiske avstanden mellom partene medfører at han ikke kan utøve ettermiddagssamvær. Lagmannsretten forutsetter at B gis kompensasjon i form av øket samvær i ferier m.v. A ga i lagmannsretten uttrykk for at hun ønsket fleksibilitet og et romslig samvær for far. Det forutsettes derfor at partene løpende avtaler kompensasjon for ettermiddagssamvær utover det feriesamvær lagmannsretten gir dom for.

Anken har ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 første ledd tilpliktes B å erstatte As saksomkostninger for lagmannsretten. Unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd kan ikke komme til anvendelse. Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, tilpliktes B også å erstatte ankende parts saksomkostninger forbundet med kjæremålet over byrettens midlertidige avgjørelse og begjæring om oppsettende virkning. Advokat Haavik har fremlagt saksomkostningsoppgave for kjæremålet og begjæringen på kr 12960,- som i sin helhet utgjør salær. Lagmannsretten finner kravet noe høyt, men godtar det under hensyntagen til at advokat Haavik overtok saken fra advokat Caspersen i forbindelse med kjæremålet. Det var av denne grunn behov for en grundig gjennomgang av saken. Advokat Haavik har innlevert saksomkostningsoppgave forbundet med ankesaken på kr 25189,-, hvorav kr 23490,- utgjør salær. Medgått tid er oppgitt til 43 1/2 time. Saken reiser ikke vanskelige juridiske spørsmål, og advokat Haavik har i forbindelse med kjæremålet fått dekket medgått tid til grundig gjennomgang av saken. Lagmannsretten finner derfor at salærkravet er for høyt, og fastsetter dette skjønnsmessig til kr 16200,-. Tidsforbruk på 30 timer anses tilstrekkelig til å få saken betryggende utført. Det finnes ikke grunn til å endre byrettens saksomkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Haugesund byretts dom av 05.09.1997, slutningens punkt 1, stadfestes.

2. A skal ha daglig omsorg for C.

3. B skal ha vanlig samværsrett med C, jfr. barneloven §44 fjerde ledd. I tillegg skal han ha samvær 4 uker i skolens sommerferie, og halvparten av hver av skolens høst- og vinterferieperioder.

4. B tilpliktes å erstatte As saksomkostninger for lagmannsretten med kr 30859,- - kronertrettitusenåttehundreogfemtini 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. Partene bærer hver sine saksomkostninger for byretten.