LG-1997-2128
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-20 |
| Publisert: | LG-1997-02128 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnfjord forhørsrett Nr. 97-00342 - Gulating lagmannsrett LG-1997-02128. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: Statsadvokat Yngve Johs. Andersen) mot A (Forsvarer: Advokat Walter Høivik). |
| Forfatter: | Lagdommer Skaar. Lagdommer Sjong. Ekstraordinær lagdommer Rathke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §286, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, §29, §30, Merverdiavgiftsloven (1969), Regnskapsloven (1977) §14, §1, §4, §5, §6, Ligningsloven (1980) §12-1, §12-3, §4-2, Ligningsloven (1980) |
Sunnfjord forhørsrett avsa den 30. juli 1997 dom med slik slutning:
"A f. - - . april 1961 dømmes for overtredelse av straffeloven §286, 1. straffalternativ, jf regnskapsloven §1 første ledd, jf §4 første ledd, jf §5, første ledd, jf §6 første ledd, jf §14 første ledd, 1. pkt., ligningsloven §12-3 nr. 1 a) (før bestemmelsen ble opphevet ved lov av 10. april 1992 nr. 32), jf §4-2 nr. 1 a), ligningsloven §12-1 nr. 1 litra d), jf §4-2 nr. 1a) og merverdiavgiftsloven §72 nr. 2 første ledd, jfr §29, første ledd, jf §30 første ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti- dager."
Domfelte har rettidig påanket forhørsrettens straffutmåling til Gulating lagmannsrett. Ved lagmannsrettens beslutning av 27. november 1997 ble straffutmålingsanken henvist til ankebehandling.
Lagmannsretten holdt ankeforhandling i saken den 20. mai 1998 i Bergen. Domfelte møtte sammen med sin forsvarer. Han ga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Domfelte gjør gjeldende at forhørsretten har utmålt for streng straff. Han er enig i at ubetinget fengsel som hovedregel vil være en korrekt reaksjon for den type forgåelse saken gjelder, men mener det i den aktuelle saken foreligger så sterke menneskelige hensyn at det er grunnlag for betinget reaksjon, eventuelt samfunnstjeneste.
Domfelte har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Den utmålte straffen gjøres betinget på vanlige vilkår.
Subsidiært:
Det utmåles en straff av samfunnstjeneste."
Påtalemyndigheten hevder forhørsrettens straffutmåling er i samsvar med gjeldende rettspraksis og at det ikke foreligger slike særlige hensyn som skulle tilsi en mildere reaksjon.
Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes etter rettens skjønn."
Lagmannsretten er kommet til at anken må forkastes.
Domfelte er dømt for overtredelse av straffeloven §286, 1. straffalternativ for vesentlig å ha tilsidesatt bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring, ligningsloven for å ha unnlatt å sende personlig selvangivelse og merverdiavgiftsloven for å ha unnlatt å sende omsetningsoppgaver til fylkesskattekontoret. Forgåelsene strekker seg over flere år og den underliggende næringsvirksomhet hadde et ikke ubetydelig omfang. Gjeldende rettspraksis tilsier at det i slike saker må reageres med ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til dommer avsagt av Høyesterett og inntatt i Rt-1991-19, Rt-1991-518, Rt-1993-611 og Rt-1995-721.
Det er et skjerpende moment at domfelte tidligere er dømt for sammenlignbare forhold samt vinningsforbrytelser.
Forsvareren har pekt på at de inntektene og den omsetning som danner grunnlag for domfellelsen er skjønnsmessig fastsatt og mye høyere enn domfeltes reelle inntekter og omsetning. Han har videre pekt på at domfelte var psykisk nedbrutt etter sammenbruddet av næringsvirksomheten i 1985 og at han senere var avhengig av familiens hjelp. Årsaken til forgåelsene var kaotiske forhold, både økonomisk og psykisk. Han har slitt økonomisk i over ti år og har ikke vært i posisjon til å søke om gjeldssanering. Han er nå iferd med å etablere seg i mer ordnede forhold i jobb som landbruksavløser og hjelpemann på kommunens renovasjonskjøretøy. Videre har samboeren kommet i arbeid på deltid slik at domfelte har fått et større omsorgsansvar for de tre barna som nå er henholdsvis 6, 10 og 12 år gamle.
Selv om lagmannsretten har forståelse for at domfelte i lang tid har vært i en vanskelig situasjon, dreier det seg ikke om så ekstraordinære forhold at de kan danne grunnlag for en annen straffereaksjon enn den som er etablert som hovedregelen i saker av denne art. Etter lagmannsrettens vurdering har forhørsretten utmålt en passende straff. Anken blir derfor å forkaste.
Hensett til domfeltes økonomiske situasjon mener lagmannsretten at saksomkostninger ikke bør idømmes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.