LG-1997-262

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-12-19
Publisert:	LG-1997-00262
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Stavanger byrett Nr. 96-0203 A - Gulating lagmannsrett LG-1997-00262. Anke til Høyesterett nektet fremmet HR-1998-00290K .
Parter:	Ankende part: 1. Rigmor Øvregaard 2. Ninette Nilsen (Prosessfullmektig: Advokat Frank Amundsen, Stavanger) Ankemotpart: Stavanger kommune (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Grotmol, Stavanger)
Forfatter:	Lagdommer Grimstad Ekstraord.lagdommer Sæveraas Sorenskriver Stedal
Lovhenvisninger:	Foreldelsesloven (1979) §9, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Forurensningsloven (1981) §24, Plan- og bygningsloven (1985) §32

I sak som gjelder erstatningskrav for påstått tap påført ved feilaktig byggesaksbehandling, avsa Stavanger byrett 27. november 1996 dom med slik domsslutning:

"1. Stavanger kommune frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Rigmor Øvregaard og Ninette Nilsen har rettidig påanket dommen til lagmannsretten og lagt ned slik påstand:

"1. Stavanger kommune v/ordføreren tilpliktes å betale erstatning til Rigmor Øvregaard og Ninette Nilsen, begrenset oppad til kr 500000,- med tillegg av lovlig rente fra domsavsigelsen og inntil betaling skjer.

2. Stavanger kommune v/ordføreren tilpliktes å betale sakens omkostninger for by- og lagmannsrett."

Stavanger kommune har tatt til motmæle mot anken, og har for lagmannsretten lagt ned slik påstand.

"1. Pkt. 1 i Stavanger byretts dom stadfestes.

2. Stavanger kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett hos de ankende parter in solidum."

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger 17., 18. og 19. november 1997. For partene ga Rigmor Øvregaard og driftsleder i Stavanger kommune, Magne Sjøthun, forklaring. Det ble hørt 4 vitner og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Synfaring ble foretatt.

Om sakens nærmere sammenheng og hva partene gjorde gjeldende for byretten, vises til byrettens domsgrunner.

Lagmannsretten redegjør innledningsvis for hovedtrekkene i saksforholdet som legges til grunn.

Saken gjelder eiendommen Nålestien 16B i Stavanger. Den er som boligtomt, stor 429 m2, utskilt fra Nålestien 18 i 1987-88. Etter fradelingen ble Ninette Nilsen, f. 1970, stående som hjemmelshaver til begge eiendommene. Fradelingen ble gjort med tanke på at de ankende parter skulle bygge en generasjonsbolig på tomten.

Byggetillatelse ble gitt 15.09.1988. I denne ble det vist til situasjonskart, stemplet Bygningssjefen 30.08.1988 og det blir sagt at kloakkering må skje via pumpeanlegg og avløp til kloakk i Nålestien.

Den avløpsledning som var vist i Nålestien på nevnte situasjonskart, viste seg ikke å eksistere.

Dette kom for dagen etter at nabo hadde nektet tilknytning for Nålestien 16B til den kloakkledning hvor Nålestien 18 hadde sitt avløp, med visning til at dette var privat eiet kloakk. Brevet om dette fra Helge Koll Frafjord,som er datert 03.01.1988, er stilet, til Stavanger kommune. Det er referert i byrettens dom.

Etter at tomten var utgravet, ble videre byggarbeider stanset.

Det ble noe korrespondanse mellom Rigmor Øvregaard og Helge Koll Frafjord som nektet tilknytningen. Forholdet ble også av Rigmor Øvregaard v/advokatfirmaet Mitsem tatt opp med Stavanger kommune hvor m.a. ble bedt om kommunens standpunkt angående eiendomsretten til nevnte kloakkledning. I brevet av 6. mars 1991 ble det også tatt forbehold om erstatningssak mot kommunen.

I byingeniørens svar av 30.04.1991 blir det m.a. sagt:

"Ledningen, som Hinnasvingene 25 er knyttet til og som Helge Koll Frafjord er eier av, var ikke inntegnet på kommunens kartplate og kommunen har heller aldri hatt vedlikeholds plikt på den. Det er ikke uvanlig at flere hus har felles ledning fram til offentlig ledning.

Kommunen vedlikeholder bare ledninger som er overtatt og inntegnet på byingeniørens ledningskart.

Som nevnt har det ikke vært noen "usikkerhet" med hensyn til kloakkeringen etter at byggetillatelsen ble gitt for gnr 17, bnr 2325.

Med hensyn til muligheten for å nytte ledningen som Helge Koll Frafjord har må dette avtales med dem eller de som eier ledningen.

Kommunen kan følgelig ikke gjøres ansvarlig for at Nålestien 16B ikke kunne kobles til nevnte ledning.

Kommunen vil i inneværende år forlenge spillvannsledningen som ligger i Nålestien, i nordøstlig retning med ca 80 meter.

Avløpsvannet fra gnr 17 bnr 2325 kan da pumpes til denne."

Omtalte forlengelse av kloakken i Nålestien i nordøstlig retning ble gjort av kommunen innen utgangen av 1991.

Det var nå til behandling i kommunen forslag om reguleringsplan for del av Hinna som bl.a. viste veg mellom Nålestien 18 og 16B. Vegen var innregulert for å skaffe adkomst til tomter som Helge Koll Frafjord hadde mot Hinnasvingene hvor nye avkjøringer ble nektet.

De ankende parter protesterte mot forslaget til nevnte adkomstveg. I klagen, som var innsendt ved advokat Bjørn Kvernberg 18.11.1991, ble det anført at trasvalget innebærer at Ninette Nilsen ikke kan utnytte eiendommen som planlagt, og ikke i henhold til allerede gitt byggetillatelse. Det ble bebudet erstatningskrav, m.a. for allerede nedlagte kostnader, bl a arbeid på tomten. Kravet ble fulgt opp med en stevning til Stavanger skjønnsrett for bygningssaker, datert 21.05.1993 hvor det med visning til omtalte regulerte adkomstveg ble krevet innløsing av Nålestien 16B og erstatning etter bygningsloven §32. Stevningen ble senere trukket tilbake.

Gjennom Vikevåg Trelast AS fremmet de ankende parter 11.11.1993 ny søknad om byggetillatelse. Ved brev av 17.01.1994 ga Stavanger kommune, byggesaksavdelingen, beskjed om at søknaden var stillet i bero i påvente av bl.a. en redegjørelse for hvordan prosjektet var tenkt kloakkert. De ankende parter ved advokat Frank Amundsen gjorde deretter flere henvendelser til kommunen med sikte på frivillig innløsing eller makebytte. Etter gjentatte anmodninger fra advokat Amundsen ble det 30.05.1995 fattet vedtak om at byggesøknaden skulle godkjennes i prinsippet under forutsetning av at bl a byggeprosjektet ble tilpasset gjeldende reguleringsplan og at det ble redegjort for kloakkeringen.

Ninette Nilsen solgte Nålestien 16B i februar 1996 for kjøpesum kr 400000,-. Kjøperen har satt opp hus på tomten med kloakktilkobling til den ledning kommunen innen utgangen av 1991 la i Nålestien. Huset ble lagt noe høyere i terrenget enn det som var påtenkt for bygget til de ankende parter. Det ble av den grunn ikke nødvendig å montere pumpeanlegg.

Sakens kjerne er, som framholdt i byrettens dom, at Rigmor Øvregaard hele tiden har hevdet at Nålestien 16B på en lett og billig måte kunne vært gitt kloakkavløp til en kloakk som går over naboen, Helge Koll Frafjords eiendom, Hinnasvingene 25. Hun hevder dette er offentlig kloakk, og at kommunen ikke kunne nekte byggetillatelse med henvising til at kloakken er privat.

Helge Koll Frafjord hevder at kloakken er privat og at han ikke vil samtykke i at Nålestien 16B tilkobles kloakken. Kommunen har sagt at de ikke kan blande seg i private forhold.

Fra gammelt har det rent en bekk fra Sørmarka og ned i Hinnavågen. Da jernbanen kom ble det lagt stikkrenne for bekken over jernbanelinjen til Hinnavågen.

På en del av strekningen gikk bekken over Helge Koll Frafjords eiendom, Hinnasvingene 25.

I budsjettmøtet i Hetland herredsstyre den 11. mai 1938 ble det fremsatt forslag om å "påleggja styret for vassverket å arbeida ut plan for kloakkanlegg Hinna- og Vaulen distriktet."

Den 13. juli 1943 skrev ingeniør Koll Frafjord følgende brev til ordføreren i Hetland:

"Kloakk fra gamlevegen gjennom dalen mot sydøst fra stikkrenne gjennom jernbanelinjen.

En har brakt i erfaring at av de planer for kloakker som er prosjektert i Hinnaområdet inngår også denne kloakk. Så vidt en har forstått er det forutsetningen å legge ned 12" sementrør.

Jeg tillater meg herved å be om at denne kloakk må bli nedlagt snarest mulig. Som bekjent er kloakkavløpene fra de bygg som ligger ovenfor - nord og vestenfor - min eiendom gjennom utjenlige ceptiktanks ført direkte ut i den gamle bekk som fører over hele min eiendom, slik at denne i tørrværsperioder stinker død og fordervelse, og er en direkte fare for småbarn som støtt og stadig leker i bekken. - - - - "

Fra kommuneingeniør Sægrovs forslag til ordføreren i brev av 17.november 1943 hitsettes:

"Forholdet idag er et der går en bekk over ingeniør Frafjords eiendom og en hel del kloakker fra de omkringliggende eiendommer munner ut her. Bekkeleiet går i en dalslukt, og det er naturlig at også kloakken skal renne her i framtida. Det foreslås derfor at der blir nedlagt 12 " kloakk over eiendommen,- - ."

De opplysninger som partene har fremskaffet om søknader, vedtak og tiltak i samband av leggingen av omtalte kloakk, og de tilknytninger som er gjort til denne i ettertid, er det nøye redegjort for i byrettens dom, som det blir vist til.

Den bekken som ble rørlagt over Kolle Frafjords eiendom under krigen, ble på strekningen ovenfor lagt i rør senest da parkeringsplassen for Hinna kirke ble anlagt, med avløp til ledningen over Hinnasvingene 25, første del av 1960-tallet.

Under forhandlingene for lagmannsretten kom det for dagen at kommuneingeniør Sægrov som gav uttale til søknaden fra Kolle Frafjord om bygging av omtalte kloakkledning, og som ble gitt tilbakemelding fra "herredstinget" om bevilgningen til arbeidet, var en annen enn den veioppsynsmann Sægrov som i byrettens dom blir sagt å være forespurt før sin død om hvem som hadde utført arbeidet. Kommuneingeniør Sægrov som fremmet søknaden i 1943, sluttet som kommuneingeniør da freden kom.

De ankende parter tok ut stevning i saken 14. februar 1996.

Rigmor Øvregaard/Ninette Nilsen hevder at de ble hindret i å oppføre bolighus på Nålestien 16B i 1988/89 som følge av kommunens urettmessige opptreden. De ble derved påført et tap som kreves erstattet.

Rørføringen av bekken over Hinnasvingene 25 er lagt som offentlig kloakk, de ankende parter hadde krav på å få knytte seg til denne.

I den utstrekning nekting kunne skje pga manglende vedlikehold, er også det siste et forhold som kommunen hefter for.

Det ble i 1938 satt opp kommunal kloakkplan for området. Med visning til denne kloakkplan, og som ledd i gjennomføring av samme, søkte Koll Frafjord i 1943, som eier av Hinnasvingene 25, om at bekken over eiendommen ble rørlagt. Ordføreren oversendte søknaden til kommuneingeniør Sægrov til uttalelse og forslag til ordning. Denne prosjekterte kloakken lagt i 12" rør, og kostnadsberegnet arbeidet til kr 2500,-. Kommuneingeniøren navngav skissen som "hovedkloakk over Ingeniør Frafjords tomt. Hinna."

Beløpet ble deretter bevilget av "kommunetinget" til anlegg av kloakk på ing. Frafjords eiendom, og meldingen til kommuneingeniøren om vedtaket er angitt å gjelde "kloakk på Hinna". At kommuneingeniørens framlegg til herredstinget er satt som forutsetning at ingeniør Frafjord kan skaffe den nødvendige sement til sementrørene har med forsyningssituasjonen under krigen å gjøre, og ikke med kostnadsfordeling.

Det er overveiende sannsynlig at prosjektet ble gjennomført i kommunal regi i samsvar med herredstingets vedtak. Med den dokumentasjon som er fremskaffet må det bli opp til eieren av Hinnasvingene 25 å bestride at rørføringen av bekken over eiendommen er gjort som et privat tiltak.

At ledningen ikke ble inntegnet på kommunale kart betyr ikke at den ikke var ment å være offentlig kloakk. Hvor offentlige ledninger gikk var den gangen mer basert på kunnskap enn kart, og kommuneingeniør Sægrov sluttet i stillingen da freden kom. Det forklarer også at ledningen i ettertid ikke ble ettersett og vedlikeholdt av kommunen. Heller ikke hovedvannledningen over 17/804 var vist på noe kart.

Det var heller ingen innsigelser fra Koll Frafjord da bekkefaret ovenfor Hinnasvingene 25 med det kloakktilsig som var den gangen, ble rørlagt tidlig på 1960-tallet og gitt avløp til den videre rørføring av bekken over Hinnasvingene 25 til det nye kloakksystemet som var lagt i Hinnasvingene.

Det var feil av kommunen å akseptere Helge Koll Frafjords påstand om at kloakken over hans eiendom var privat.

Nektelsen av tilkobling til denne hindret ankende parters byggeplaner i mange år. Når kloakkering ble mulig, var det imidlertid kommet en reguleringsplan som umuliggjorde gjennomføringen av de påtenkte byggeplaner.

Erstatningskravet er ikke foreldet. Foreldelsen løper først fra det tidspunkt da status til ledningen over Koll Frafjords eiendom var avklaret, jf Tjomsland "Foreldelsesloven" 81. Det ble gjort av Rigmor Øvregaard i byarkivet sommeren 1996.

Tapet kan beregnes på to måter: For det første ut fra stigningen i byggekostnadsindeksen. Stigningen fra oktober 1988 til oktober 1997 var på ca 25%. Bygget hadde i 1988 en låneramme på kr 700000,-. En annen takstberegning er avsavnsgodtgjørelse for mulig tomtesalg. Det er attraktivt område, men da kloakkvanskelighetene ble kjent, var det ikke mulig å selge uten betydelig prisreduksjon. Da eiendommen i 1996 ble solgt, var det kommet et betydelig prisfall, også på tomter. I tillegg kommer at ankende parter hadde hatt rentetap på salgssummen. Kloakkering av huset som var prosjektert på tomten tilsa pumping av kloakk til Nålesvingen. Bare pumpeanlegget medfører ekstrautgift på kr 30000,-. De hadde også hatt utgifter til utgraving av tomten med vel ca kr 120000,- som kjøper ikke kunne nyttiggjøre seg. Utmåling av erstatningen må nødvendigvis bli skjønnsmessig, jf Rt-1977-1069.

Det må også tas omsyn til at det i 1988 var bedre adgang til å utnytte tomten enn i 1996 pga endret regulering.

Stavanger kommune viser til at kommunen ikke har noen lovfestet plikt til å skaffe offentlig kloakk til folk som ønsker å bygge.

Der hvor det ligger offentlige kloakkledninger har folk rett til å knytte seg til, så langt kapasiteten tillater det. I fall systemet er sprengt, kan ingen lenger kreve tilknytning.

Uavhengig av forhistorien var ledningen over Helge Koll Frafjords eiendom ikke noen offentlig kloakk i 1988.

Stavanger kommune bestrider at det gikk offentlig kloakkledning over Hinnasvingene 25. Ledningen var ikke vist som sådan i offentlige register eller på kart og den hadde ikke vært vedlikeholdt av kommunen.

Ledningen var også i en slik forfatning at det ikke var mulig, langt mindre forsvarlig, å sette rå kloakk, mellom annet fra WC, inn på denne. Det var tettbygd strøk, og ikke mulig å gå veien om septiktank. Da diskusjonen oppstod, var det meningen å ta TV-sjekk på ledningen, men dette måtte oppgis angivelig fordi det var trengt røtter m.m. ned i rørene. Å kle ledningen med "strømpe" viste seg ikke mulig pga nevnte røtter. Det er følgelig fortsatt uvisst om bekken over Hinnasvingene 25 er ført i sementrør eller i kisteveiter.

Dokumentasjonen i saken gir ikke sannsynlighetsovervekt for at rørføringen av bekken i 1943 var ment å være offentlig kloakk. Søknaden fra Koll Frafjord går på hjelp til løsning av uhygieniske forhold. Det reelle er at kommunen ga Koll Frafjord hjelp til å få løst sanitære problemer som han ble påført ved kloakkutsiget ovenfor i bekken. Derfor ble bevilgningen gitt til at bekken over Frafjords eiendom ble lagt i lukket system, enten nå dette ble gjort i sementrør eller i kisteveite. Det er dreneringen i området kommunen var med å ta hand om.

Denne oppfatning ligger trolig til grunn når ledningen aldri senere er oppført som del av det offentlige kloakksystemet i området, og følgelig aldri er blitt ettersett eller vedlikeholdt av kommunen. Eieren av Hinnasvingene 25 har oppfattet hjelpen fra kommunen til å rørlegge bekken på denne måte. Han har alle dager oppfattet ledningen som sin private. Ved utskilling av Nålesvingen 18 betegner således Koll Frafjord i kjøpekontrakten omtalte kloakkledning som "sellers".

Dokumentasjonen viser at før det ble lagt offentlig kloakk i området, så ble det fra kommunens side tatt forbehold om at vedkommende måtte selv ordne opp forholdet til nabo hva gjelder avløp fra septiktank. WC ble ikke tillatt.

Alle forhold tatt i betrakting så må ledningen over Hinnasvingene 25 ses som en del av det gamle private system, og kommunen har ingen hjemmel for å benekte Helge Koll Frafjords anførsler om dette.

Subsidiært påstås erstatningskravet foreldet, jf foreldelsesloven §9. Så vel både skaden og hvem som var ansvarlig for denne var kjent i 1988. Helge Koll Frafjord hadde nektet tilkobling. Alt i 1991 ble det bebudet erstatningssøksmål mot kommunen på samme grunnlag som i nærværende sak, jf advokatfirmaet Mitsems brev til kommunen av 06.03.1991. På denne bakgrunn var det naturlig at de ankende parter anstilte undersøkelser om ledningen slik de også gjorde. De kunne ikke vent til sommeren 1996 med å foreta slike undersøkelser.I den utstrekning tapet gjelder "avsavn", så foreldes dette fortløpende, jf Rt-1960-1374 og Rt-1973-409.

Det er heller ikke påvist at de ankende parter har hatt noe tap. Omtalte kloakkeringforhold forhindret ikke salg av tomten i 1988 uten reduksjon. Prisnedgangen for fast eiendom i etterfølgende år gjaldt bebygget eiendom, ikke tomter.

Det er heller ikke kloakkvanskene som bevirket at byggearbeidet ikke ble igangsatt. Byggearbeidet ble heller ikke igangsatt da kloakk var ført frem i området. Det er sannsynlig at byggeplanene ble oppgitt pga personlige forhold m.a. nedgangstidene. De ankende parter har i annen sak hevdet at byggearbeidene ble stanset pga av reguleringen som kom, og de krevet erstatning på dette grunnlag. Denne sak trakk de senere tilbake. Reguleringen hindret ikke oppføring av det anmeldte bygg, det var bar en mindre del av inntegnet terrasse som måtte utgå.

Dessuten har de ankende parter alt i 1988 mulighet til å samkjøre kloakken fra Nålestien 16B med kloakken fra Nålestien 16, som de var blitt eiere av. Sistnevnte pumpet kloakken i ledning til Furulundvegen hvor den er tilkoblet det offentlige kloakksystemet. Dette har også Ragnhild Øvregaard angitt som valgt løsning til teknisk etat. Det er hennes opplysning om at hun har bestemt seg for denne kloakkløsning som er årsaken til at det den gang ble tatt inn i dokumentene - ved overstryking.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og mener at anken delvis må føre frem.

Vitneforklaringen til Jarle Nilsen viser at det idag ligger en kloakkledning over Hinnasvingene 25 som er lagt med store sementrør.

Ledningen er utvilsomt den samme som er vist på daværende kommuneingeniør Sægrovs skisse, datert 12.11.1943, og som herredstinget i Hetland 15.12.1943 bevilget kr 2500,- til legging av i overensstemmelse med kommuneingeniørens forslag og plan. I skissen er prosjektet betegnet som "Hovedkloakk over Ingeniør Frafjords tomt". Herredstingets vedtak ble meddelt kommuneingeniøren i brev av 16. samme måned, brevet avsluttes med "arbeidet kan igangsettes når som helst."

Det er sannsynlig at arbeidet deretter ble utført i kommunal regi og for kommunale midler. At det i kommuneingeniørens framlegg til ordføreren blir sagt at forslaget blir gitt under forutsetning av at ingeniør Frafjord kan skaffe den nødvendige sement til sementrørene, tilkjennegir forsyningssituasjonen den gangen uten å frata prosjektet karakter av at det er ment som et kommunalt tiltak.

Opptakten til prosjektet var det foran siterte brev av 13.07.1943 fra Kolle Frafjord til ordføreren i Hetland.

I brevet blir det også sagt at det ikke er klaget over forholdet tidligere, "også av den grunn at avløpet gjennom jernbanelegemet på det tidspunkt ikke var i orden."

Søknaden er begrunnet med at det av sanitære grunner er nødvendig å legge bekken i rør pga tilsigene, og det er en delrealisering av kommunal kloakkplan det blir bedt om. Det var også begrunnelsen for størrelsen på de rør som ble angitt for prosjektet.

Det er følgelig delrealisering av kommunal kloakkplan som herredstinget vedtar skal gjennomføres og bevilger penger til.

Beløpet det gjelder var ikke ubetydelig den gang, og når Hetland kommune påtok seg kostnadene var det fordi tiltaket ville bli til nytte for flere enn eieren av Hinnasvingene 25. Det måtte også ventes ytterligere bebyggelse i strøket med kloakkutslipp i bekken.

Den refererte søknad fra eier av Hinnasvingene 25 oppfattes også å være et samtykke til føring av offentlig kloakkledning over eiendommen.

Den dokumentasjon som det har lykkes ankende parter å fremskaffe omkring legging av ledningen over Hinnasvingene 25, tilsier at det var føring av offentlig kloakkledning som ble vedtatt. Det må bli opp til de som vil bestride dette å fremskaffe dokumentasjoner for det motsatte.

Det er på dette punkt at saken stiller seg annerledes for lagmannsretten enn den gjorde for byretten, jf det som er sagt om dette innledningsvis. Daværende kommuneingeniør Sægrov som prosjekterte ledningen og som fikk klarsignal fra Herredstinget til igangsetting av arbeidet, var en annen Sægrov enn den byretten refererer til hadde uttalt at kommunen ikke hadde utført noe arbeid.

At de teknisk ansvarlige i Hetland kommune i ettertid ikke har vært av den oppfatning at det gikk offentlig kloakk over Hinnasvingene 25, kan ha sammenheng med at det var vedtak og arbeid som ble gjort av de kortvarige autoriteter som satt under krigen.

At ledningen ikke ble innlagt på kart har begrenset bevisverdi. Det er grunn til å tro at slik inntegning av offentlige ledninger langt fra ble gjort konsekvent. Trolig gikk det mer på hukommelse enn på kart. Det vises m.a. til at heller ikke vannledningen på Nålestien 18 var inntegnet på kart, jf ankeutdraget 16.

At eieren av Hinnasvingene 25 ved fradeling og salg av Nålestien 18 i 1951 i kjøpekontrakten ga sistnevnte adgang til tilkobling til "sellers" kloakkledning, gir heller ikke nevneverdig bevisverdi da det er formuleringen "sellers tidligere nedlagte vann og kloakkledninger som går over parsellen" som er benyttet, hvorav vannledningen utbestridt tilhørte Hetland vannverk jf ankeutdraget 15.

At ledningen over Hinnasvingene 25 ble lagt som kommunal kloakkledning betyr ikke uten videre at eieren av Nålestien 16B kunne kreve å koble seg til denne direkte i 1988.

Ledningen var ikke vedlikeholdt, den var utett og røtter o.l. vegetasjon hadde trengt inn i ledningen. Ledningens tilstand gjorde ikke tilkobling på dette tidspunkt forsvarlig.

I Hinnasvingene var ledningen tilknyttet kloakknett som var opparbeidet av kommunen tidlig på 1960-tallet. Det er følgelig ledningens tilstand over Hinnasvingene 25 som gjorde omtalte tilkobling uforsvarlig. Årsaken var manglende vedlikehold av ledningen på nevnte strekning.

Der kloakkledninger er lagt for kommunale midler og for å skaffe sanitært avløp for flere, har skatteyterne i kommunen krav på at administrasjonen sørger for vedlikehold. Det er forpliktelser som kommunen har overfor eiendommer som kan bli påført skade ved manglende vedlikehold av ledningen, og det er også en forpliktelse i relasjon til fremtidig behov for bruk av ledningen. I dag er vedlikeholdsplikt fastsatt i forurensningsloven (13.03.1981) §24, som oppfattes å lovfeste det tidligere allment praktiserte, jf Anton Ross: "Vannforsyning og vannavløp" utgave 1959 154.

Det var ikke kapasiteten til ledningen som hindret tilkobling, men unnlatt vedlikehold. Kommunen har forsømt seg, og den hefter for forsømmelsen.

Uklarheten i saken går særlig på om og i tilfelle i hvilket omfang de ankende parter er påført noe tap ved at omtalte tilknytning ikke var mulig.

Tomten var tillatt utskilt og byggetillatelse gitt med visning til en kloakkledning som viste seg å være ikkeeksisterende. Kloakkledning om lag i samme trase ble først lagt av kommunen innen utgangen av 1991. Kloakkavløpet var deretter ikke noe hinder for at byggeplanene kunne iverksettes, også etter de opprinnelige planer. At det siste var umuliggjort pga reguleringsendringer som var kommet til i mellomperioden, eller at reguleringsendringen hadde redusert nyttemuligheten av tomta, har ikke vært gjenstand for bevisførsel i saken og er ikke påvist. Det er i tilfelle en selvstendig skadeårsak som ikke har tilknytting til det ansvarsgrunnlag som er gjort gjeldende i saken.

Når de ankende parter ventet til 1996 før de bestemte seg for å selge, så må det ha si årsak i forhold som kommunen ikke kan gjøres ansvarlig for.

Med den prisutvikling som har vært på fast eiendom i Stavangerområdet, førte manglende realisering av byggeplanene i 1988 til at de ankende parter er påført økonomisk tap. Det legges til grunn at bygget den gang ville ha blitt oppført om igangsettingen ikke var hindret av omtalte forhold. At andre forhold senere kom inn og ført til at byggeplanene ble oppgitt, endrer ikke at hindringen var den umiddelbare årsak til at bygget ikke kom opp med økonomisk tap til følge. I beregningen av tapet gjør det seg gjeldende så mange uklarheter at fastsettelsen av dette nødvendigvis må bli skjønnsmessig.

Det eneste konkrete er at de ankende parters formuespost i form av en byggetomt ble liggende uten noen form for avkastning på grunn av nevnte forhold. Det gjelder frem til 1992 da hindringen var bortfalt og Nålestien 16 b kunne omsettes som byggeklar tomt.

Det er ikke fremlagt noe i saken som viser at markedsverdien av tomten i 1988 var høyere enn det den senere ble solgt for. Tapsberegningen baseres derfor på avsavnstap av salgsum kr 400000,- etter en gjennomsnittlig rente for perioden fra og med annet halvår 1988 til primo 1992 satt til 10 % etter rentenivået den gangen, tilsammen kr 140000,-.

At tilknytting til kloakk over Hinnasvingene 25 ville ha blitt en rimeligere løsning enn den tilknyting som ble gjort, antas ikke å ha hatt innvirkning på kjøpesummen for tomten.

Hvorvidt kjøper ved mulighet for tilkobling til kloakk over Hinnasvingene 25 ville ha betalt tillegg for utgravingsarbeid som det anføres gjort på tomten, har ikke vært gjenstand for bevisførsel. Det gjelder også for omfang av kostnader. Noe tap på dette grunnlag ses således ikke dokumentert.

Plikten til å begrense tapet tilsa at bygget ble oppført når hindringen bortfalt. Meromkostningene, beregnet utfra Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for oktober 1988 til mai 1992 gir stigning tilsvarende 9,8%. I tillegg kom ekstrakostnader til pumpeanlegg, var nødvendig for det bygg som den gang var prosjektert, og noe lenger ledningsføring. Beløpet blir litt i overkant av det foran beregnede tap.

Det er unødvendig å gå inn på om de ankende parter i 1988 kunne ha satt kloakken fra hus på Nålestien 16B inn på systemet for Nålestien 16, som pumper til Furulundsveien. Det ville også ha gitt meromkostninger i forhold til tilkobling på Kolle Frafjords eiendom samt trolig nødvendiggjort samtykke fra eieren av Nålestien 6 som den private ledningen går over. Det er også forståelig at byggherren av rent tekniske hensyn har vegret seg for en slik løsning.

Tapet fastsettes etter dette til kr 140000,-.

Til ankemotpartens anførsel om foreldelse, bemerkes at de ankende parter tok ut stevning 14.02.1996 før korrespondanse og vedtak i 1943 om kloakkledningen over Hinnasvingene 25 var kjent. Det er imidlertid dette bevismaterialet som er grunnlag for at retten gir de ankende parter dom for kravet. Med grunnlag i at foreldelsesfristen utgangspunkt også bør ses i sammenheng med de prosessuelle regler om bevis, jf Kjønstad/Tjomsland "Foreldelsesloven" 81, vurderes foreldelse å løpe først fra nevnte materiale var fremskaffet eller burde ha vært det.

Dokumentasjonen viser at de ankende parter var meget aktiv for å få oppklart om ledningsføringen over Hinnasvingene 25 var privat, slik eieren oppga, bl a ved gjentatte henvendelser til kommunen. De ankende parter kan ikke på denne bakgrunn bebreides at det ikke tidligere ble anstillet undersøkelser i Byarkivet. Erstatningskravet er således ikke foreldet, og de ankende parter blir tilkjent erstatning med kr 140000,-.

Anken er gitt medhold og de ankende parter får dom i samsvar med sin påstand. Med det beløp de ankende parter er tilkjent, anser lagmannsretten saken fullstendig tapt av ankemotparten. Saksomkostninger blir derfor å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Saksomkostninger blir å tilkjenne de ankende parter for begge retter.

Advokat Frank Amundsen har levert arbeidsoppgave som viser at han beregner seg salær kr 80000,- for lagmannsretten, i dette inkludert utgifter til ankeutdrag kr 5000,-. Salær og gebyr for byretten utgjorde kr 82970,-.

Ankemotparten har gjort innsigelse mot salæroppgaven og viser at det høye beløp for byretten var begrunnet med at det hadde vært mye forberedende arbeid i undersøkelser m.v. Retten er enig i bemerkningen.

Omsyn tatt til at saken var kjent fra byretten, uten at nytt omfang av betydning var kommet til, finner lagmannsretten å måtte foreta en reduksjon. Det er i vurderingen tatt hensyn til at det gikk med en rettsdag mer i lagmannsretten enn i byretten. Salær for lagmannsretten blir fastsatt til kr 63000,- med tillegg av ankegebyr kr 12625, -. Saksomkostninger for begge retter blir etter dette tilkjent med kr 158595,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Stavanger kommune v/ordføreren tilpliktes å betale erstatning til Rigmor Øvregaard og Ninette Nilsen med kr 140000,- - kroneretthundredeogførtitusen- med tillegg av lovlig rente fra domsavsigelse og inntil betaling skjer.

2. Stavanger kommune v/ordføreren tilpliktes å betale saksomkostninger til Rigmor Øvregaard og Ninette Nilsen med kr 158595,- - ethundreogfemtiåttetusenfemhundreognittifem.

3. Oppfyllelsesfristen for betalingsforpliktelsene i pkt 1 og 2 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.