LG-1998-1485
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-19 |
| Publisert: | LG-1998-01485 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Voss herrredsrett Nr. 98-00033 - Gulating lagmannsrett LG-1998-01485. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Randi L. Gabrielsen) mot A (Forsvarer: Advokat Samson Røyrvik). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Fanebust. Førstebyfogd Ernst Moe. Kst. sorenskriver Per Annstein Aarvik |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §23, §31, §3 |
Voss herredsrett avsa 25 06 98 dom i sak mot A, med slik domsslutning:
A, født xx.xx.79 vert dømt for: 1 - eit - brot mot straffelova §239, 1. straffalternativ, 1 - eit - brot mot vegtrafikklova §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd, 1 - eit - brot mot vegtrafikklova §31 første ledd, jfr. §3, 1 - eit - brot mot vegtrafikklova §31 første ledd, jfr. §23, til ei straff av fengsel i 8 - åtte månader, der 4 - fire - månader vet gjort betinga med ei prøvetid på 2 - to - år, samt ei bot stor kr 3.000 - tretusen -, subsidiært 10 - ti - dagars fengsel.
Ved straffutmålinga er straffelova §62 første ledd og §63 annet ledd nytta.
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann voterte for å gjøre fengselsstraffen ubetinget i sin helhet. Saksforholdet, samt domfeltes personlige forhold, fremgår av dommen.
Påtalemyndigheten har påanket dommen for så vidt gjelder straffutmålingen, og Gulating lagmannsrett avsa 13 08 98 beslutning hvorved anken ble henvist. Ankeforhandling ble holdt i Bergen 19 04 99. Domfeltes onkel B møtte som vitne og forklarte seg om domfeltes bakgrunn og familieforhold, samt om domfeltes situasjon etter at ulykken inntraff.
Påtalemyndigheten mener at det skulle vært utmålt en lengre fengselsstraff, og at straffen i sin helhet skulle vært gjort ubetinget. I tillegg til de straffumålingsmomenter herredsretten har pekt på, fremhever påtalemyndigheten i skjerpende retning at det samlet foreligger en bevisst kvalifisert grov uaktsomhet. Domfelte hadde bare hatt førerkort i ni og en halv måned da ulykken inntraff og bilen hadde han kjøpt en og en halv måned før ulykken. Bilen hadde flere mangler og de sakkyndige har karakterisert den som trafikkfarlig. Kjøringen var totalt unødvendig og må karaktereriseres som ren forlystelseskjøring over lengre strekning. Han hadde høy promille, minimum 1.73, da kjøringen fant sted. At den forulykkede hadde akseptert en risiko ved å bli med på kjøringen vel vitende om at domfelte var alkoholpåvirket, kan bare tillegges begrenset vekt. Det følger av Høyesteretts praksis at allmenpreventive hensyn må tillegges vesentlig vekt når det foreligger grov uaktsomhet i saker vedrørende uaktsomt bildrap, og i saker som dette har straffutmålingsnivået vært mellom ett og tre år. Det vises fra rettspraksis til Rt-1990-520, Rt-1990-1078, Rt-1990-1257, Rt-1991-511, Rt-1992-175, Rt-1992-426, Rt-1992-810 og Rt-1997-436, og konkluderes med at straffutmålingen er åpenbart for mild.
Domfelte mener at straffen ikke er for streng. Han anfører at ulykken skyldes et øyeblikks uoppmerksomhet, ikke for høy hastighet, alkoholpåvirkning eller tekniske mangler ved bilen. Mot en slik bakgrunn må straffutmålingen ta sitt utgangspunkt i at det foreligger et tilfelle av uaktsomt bildrap i nedre sjikt, som etter rettspraksis må kunne gi grunnlag for å sette straffen slik herredsretten har gjort, eventuelt til samfunnstjeneste, som lagmannsretten også må ha anledning til å vurdere som en mulig straffreaksjon. Det vises fra rettspraksis til Rt-1991-888, Rt-1992-808, Rt-1992-1477, Rt-1992-1505, Rt-1993-369, Rt-1993-1195, Rt-1994-742, Rt-1994-770, Rt-1994-899, Rt-1994-1678, Rt-1995-952, samt RG-1997-643 Gulating og RG-1998-383 Agder.
Lagmannsretten er kommet til at den straff som er utmålt av herredsretten, er for mild, og at straffen bør settes til ubetinget fengsel i ett år, slik aktor har lagt ned påstand om. Lagmannsretten kan slutte seg til de straffutmålingsbetraktninger som herredsretten har redegjort for i sin dom, men de nevnte betraktninger tilsier etter lagmannsrettens oppfatning en strengere reaksjon enn det herredsretten har kommet til. Som herredsretten ser lagmannsretten det slik at man ikke kan isolere mulige selvstendige årsaker til ulykken, og det kan etter dette ikke tas utgangspunkt i at ulykken skyldes et øyeblikks uoppmerksomhet, slik forsvareren har vært inne på. Det er tale om en lengre, formålsløs kjøretur med relativt høy promille, og det er i en slik situasjon at domfelte - når han kjører gjennom en sving i en hastighet (93 km/t) som ligger over den fartsgrense som gjelder på stedet (80 km/t) - gir seg til å betjene bilens stereoanlegg der et deksel er falt ut og der det er om å gjøre for domfelte og hans passasjer å finne tilbake til en melodi de begge ønsker å høre igjen. Slik lagmannsretten ser det, fremtrer domfeltes forhold samlet sett som så klanderverdig at en straff av ubetinget fengsel i ett år er best i tråd med de rettsavgjørelser som foreligger innenfor dette område. Straffen fastsettes i samsvar med dette.
Når den nevnte fengselsstraff i sin helhet gjøres ubetinget, bør boten utgå.
Lagmannsrettens dom er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 1 - ett - år og at den idømte bøtestraff utgår.