LG-1998-2184
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-27 |
| Publisert: | LG-1998-02184 |
| Stikkord: | Arbeidsforhold, Avskjed, Midlertidig avgjørelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 98-01073 - Gulating lagmannsrett LG-1998-02184. |
| Parter: | Kjærende part: Eyvind Hedel (Prosessfullmektig: Advokat John Raknes, Haugesund). Kjæremotpart: Veiviseren AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Thor-Erik Johansen, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Truyen. Lagdommer Jacobsen. Lagdommer Drevland |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §66, Tvistemålsloven (1915) §176, §179, §180 |
Saken gjelder krav om å stå i stillingen ved tvist om rettmessigheten av avskjed, jfr. arbeidsmiljøloven §66 nr. 3.
Veiviseren AS (Veiviseren) er en behandlingsinstitusjon for narkomane. Eyvind Hedel ble i januar 1995 ansatt som "fagsjef" ved Veiviseren. Ved brev datert 21.8.98 ble Eyvind Hedel meddelt avskjed. Det fremgår av brevet at arbeidstakeren skal være kjent med grunnlaget for avskjeden. Ved brev fra Veiviseren til Eyvind Hedels advokat datert 28.8.98 presiseres begrunnelsen for avskjeden. I brevet heter det blant annet:
"1. Det vises til begjæring om å få begrunnelse. Følgende forhold ligger til grunn.
Det presiseres at begrunnelsen ble meddelt ved at dette brevet ble levert ved begynnelsen av forhandlingsmøtet.
2. Uhederlige forhold
a) Uten tillatelse og fått levert høy for kr 2800,- til sin "gård" (hestefor). Beløpet ble belastet Veiviseren AS.
b) Uten tillatelse å ha belastet Veiviseren AS for utgifter til helsestudio.
3. Mislighold av arbeidsavtalen
a) Uten rimelig grunn å ha nektet å akseptere at stedfortrederfunksjonen ble fjernet.
b) Nekting av å møte klienter direkte, og i tillegg ha skapt uro ved oppslag om dette på din kontordør.
c) Fra 18.6. til 27.7. uten rimelig grunn å ha nektet å delta på ukentlige informasjonsmøter for teamledere.
4. Ulegitimert fravær
Dette gjelder 17.7, 23.7. og 29.7.98. Det bestrides at Kaj Norderud har gitt tillatelse til fraværet 17.7. Det foreligger ikke lovmessig egenmelding for fravær 23. og 29.7."
Den 29.9.98 mottok Stavanger byrett stevning fra Eyvind Hedel med påstand om at avskjeden kjennes ugyldig, med krav om erstatning og/eller oppreisning, saksomkostninger og krav om at Eyvind Hedel gis rett til å stå i stillingen som "fagsjef"/stedfortredende leder til rettskraftig dom i saken foreligger. Veiviseren innga tilsvar den 27.10.98 hvor det nedlegges påstand om frifinnelse og saksomkostninger, samt at begjæringen om inntreden ikke tas til følge.
I den del av saken som gjelder rett til å bli i stillingen under behandling av tvisten, avsa Stavanger byrett den 2.11.98 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen fra Eyvind Hedel om gjeninntredelse hos Veiviseren AS tas ikke til følge.
Saksomkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse som treffes i hovedsaken."
Eyvind Hedel har i rett tid påkjært byrettens kjennelse. Det er anført at det foreligger saksbehandlingsfeil, dog slik at byretten kjennelse ikke er påstått opphevet. Saksbehandlingsfeilen består i at avgjørelsen ble truffet av byretten den 2.11.98, til tross for at det var gitt en generell frist til 16.11.98 for å inngi merknader.
Når det gjelder byrettens bevisbedømmelse, anfører kjærende part at ordningen med uttak av høy var praktisk fordi Eyvind Hedel ikke hadde plass til å lagre høyet på egen eiendom. Veiviseren v/Tom Strand var informert. Det er ikke riktig at Tom Strand oppdaget dette på grunn av unormalt stort høyforbruk. Eyvind Hedels forbruk av høy er lite i forhold til Veiviserens totalforbruk.
Kjærende part har i forståelse med arbeidsgiver trent på helsestudio sammen med klienter på Veiviserens regning. Han klippet på institusjonens kort inntil han valgte å overføre to halvbrukte kort fra tidligere klienter til et helårskort i eget navn. Dette ble gjort for at kortene ikke skulle gå tapt. Han sparte således penger for Veiviseren. Det har relevans at Veiviseren ikke har lidt noe tap. Det var ingen rettigheter for Veiviseren som gikk tapt ved overføringen. For Eyvind Hedel spilte det ingen rolle verken økonomisk eller personlig om han trente på et helårskort eller på enkeltklipp. Både verdien av høy og restbeløpet på kortene i helsestudioet er bagatellmessige forhold som ikke kan begrunne en avskjed.
Når det gjelder mislighold av arbeidsavtalen, anføres det at fjerningen av nestlederfunksjonen i realiteten var en partiell oppsigelse som han kunne motsette seg. Det ble plassert en ufaglært person til å stå som overordnet til kjærende parts stilling som fagsjef.
Byretten har uriktig lagt til grunn motpartens opplysninger om oppslag på kontordør. Oppslaget hadde følgende ordlyd: "OPPTATT.: Påbakgrunn av min arbeidssituasjon er jeg fremdeles å oppfatte som opptatt. Henvendelser til meg skal derfor skje gjennom teamlederne. Vennlig hilsen Eyvind Hedel." Kjærende part mener oppslaget er helt i samsvar med vanlig saksgang ved Veiviseren. Det foreligger ingen ordrenekt ved at kjærende part ikke umiddelbart fjernet oppslaget, som utelukkende var ment til forstandig informasjon. Det hører med i bildet at man ved Veiviseren har erfaring for at Tom Strand stadig gir ordre som de øvrige ansatte ikke kan ta helt alvorlig.
Det foreligger heller ikke ulegitimert fravær. Kjærende part har forholdt seg i samsvar med vanlig praksis på Veiviseren. Det har vært tilstrekkelig å melde fra om sykdom over telefon samme dag og på forhånd melde til kontorsekretæren om uttak av en Grodag. Ordningen har tidligere fungert greit. Kjærende part var dessutten tilgjengelig på mobiltelefon.
Det bestrides at Eyvind Hedel har ført noen form for aviskampanje mot Veiviseren. Oppslag i Haugesunds Avis må stå for avisens egen regning. Kjærende part har aldri informert avisen. Han har flere ganger avvist spørsmål om intervju. Imidlertid valgte han å skrive et innlegg i forbindelse med at han hadde tilkjennegitt sin bekymring for fylkesmannens tilsynsutvalg.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Eyvind Hedel gis rett til å stå i stillingen som "fagsjef"/stedfortredende leder ved Veiviseren AS til rettskraftig dom i saken foreligger.
2. Eyvind Hedel tilkjennes erstatning for sine omkostninger med denne del av saken i såvel første instans som i kjæremålssaken."
Subsidiært: Saksomkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse i hovedsaken."
Veiviseren har i tilsvar til lagmannsretten anført at byretten har avsagt en korrekt avgjørelse. Det vises til anførslene for byretten og til rettens konklusjoner. Det fremkommer ingen nye bevis i kjæremålet, kun nye anførsler og påstander.
For øvrig bemerkes at det åpenbart foreligger ulegitimert fravær. Det er ikke troverdig at den kjærende part har vært uten medvirkning til avisoppslagene.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes for begge instanser."
Lagmannsretten bemerker:
Ved en avskjed er utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven §66 nr. 3 at arbeidstakeren ikke har rett til å bli i stillingen under tvisten om avskjedens rettmessighet. Lovens hovedregel er at arbeidstakeren fratrer. Det vises til Rt-1989-1249. Kjennelse for rett til å bli stående i stillingen er først og fremst aktuelt hvor grunnlaget for avskjeden synes tvilsomt og det samtidig antas å ville være til vesentlig ulempe for arbeidstakeren å fratre under rettens behandling. Slik kjennelse er også aktuelt dersom arbeidsgiveren velger avskjed fremfor oppsigelse for å omgå arbeidstakerens vern etter §61 nr. 4. Det vises for øvrig til Ot.prp.nr.41 (1975-76) side 78 og til Friberg m.fl, Arbeidsmiljøloven, 7. utgave, side 501.
Det er arbeidstakeren som må sannsynliggjøre at vilkårene for å gjøre unntak fra lovens hovedregel er til stede. Det er således arbeidstakeren som må sannsynliggjøre rettmessigheten av de handlinger som danner grunnlag for avskjeden. Arbeidstakeren er i dette tilfellet pålagt bevisbyrden. Det vises til Rt-1986-1429. For ordens skyld bemerkes at spørsmålet om bevisbyrde vil stille seg annerledes når det kommer til hovedforhandling om avskjedens rettmessighet.
På bakgrunn av ovennevnte rettslige utgangspunkt, blir spørsmålet om Eyvind Hedel har sannsynliggjort at grunnlaget for avskjeden, jfr. brev av 28.8.98, enten er uriktig eller utilstrekkelig.
Eyvind Hedel hevder at Veiviseren v/Tom Strand var innforstått med at han fikk levert høy til to hester han hadde i pensjon. Kostnadene ble første omgang belastet Veiviseren, men skulle i neste omgang enten faktureres Eyvind Hedel eller ettergis som en gest til ham. Kjæremotparten bestrider denne fremstilling. Her står det således påstand mot påstand, og det foreligger lite dokumentasjon. Sett hen til bevisbyrdereglene, legger lagmannsretten til grunn at høy for kr 2.800 urettmessig ble tatt fra arbeidsgiveren.
Lagmannsretten finne videre å kunne legge til grunn at Eyvind Hedel urettmessig har konvertert to klienters adgangskort på et helsestudio til et personlig årskort uten at arbeidsgiver var informert. Det tilligger arbeidsgiver å disponere over klientenes kort, selv om klientene har sluttet. Den enkelte arbeidstaker kan ikke bemektige seg en slik fordel uten å ha avklart dette med arbeidsgiver. Dette gjelder selv om arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kunne benytte kortene. Konverteringen av helsestudiokort må derfor anses som et pliktbrudd fra Eyvind Hedel. Det kan for øvrig reises spørsmål ved om arbeidsgiver i likhet med Eyvind Hedel kunne klart å konvertere kortene til egen fordel.
Avskjeden er også begrunnet i ordrenekt. For det første skal Eyvind Hedel ha nektet å akseptere at han ble fjernet fra stedfortrederfunksjonen. Lagmannsretten er enig med byretten i at slik omorganisering ligger innenfor arbeidsgivers styringrsett. Det foreligger ingen "partiell oppsigelse". Ansettelse av en påstått ufaglært person i overordnet stilling gir ikke Eyvind Helde rett til å motsette seg omorganiseringen. Nektelsen av å akseptere den omorganisering arbeidsgiver foretar i kraft av styringsretten, vil skape uro i organisasjonen og vil være et mislighold av arbeidstakers plikter.
Eyvind Hedel skal også ha reservert seg mot å møte klienter, og han skal ha satt oppslag om dette på kontordøren. Det følger av kjæremålet at oppslaget har hatt en annen ordlyd enn det som fremgår av byrettens kjennelse. Budskapet på oppslaget var først og fremst var at Eyvind Hedel var opptatt. Det fremgår av sakens dokumenter at Eyvind Hedel ble bedt om å fjerne oppslaget, hvilket ikke ble gjort. Han har dermed ikke etterkommet arbeidsgivers rettmessige pålegg, hvilket er et pliktbrudd.
I oppsigelsesgrunnlaget er det også inntatt et punkt 3 c om at Eyvind Hedel skal ha nektet å delta på ukentlige informasjonsmøter for teamledere. Dette punkt har i liten grad vært omtalt i byrettens kjennelse og er heller ikke gjort til tema under kjæremålet. Lagmannsretten tar derfor ikke stilling til denne del av grunnlaget. Dette momentet er uansett ikke av avgjørende betydning for det resultat lagmannsretten kommer til.
Avskjeden bygger også på at Eyvind Hedel ved tre anledninger har hatt et ulegitimert fravær. Det er Eyvind Hedel som må sannsynliggjøre at fraværet var legitimert. En egenmelding er ikke avgjørende bevis, jfr Rt-1986-1429. Selv om det legges til grunn at fraværet har vært ulegititmert, kan det imidlertid reise spørsmål om dette i seg selv er tilstrekkelig til å begrunne en avskjed.
Samlet sett viser imidlertid det faktum som må legges til grunn etter gjeldende bevisbyrderegler, at det foreligger "grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold arbeidsavtalen", jfr. arbeidsmiljøloven §66 nr. 1. Kjærende part har ikke sannsynliggjort at grunnlaget for avskjeden synes tvilsomt. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som viser at arbeidsgiver ved bruk av avskjed, har søkt å omgå arbeidstakers rett til å bli stående i stillingen ved oppsigelse. Det er derfor ikke grunnlag for å gi Eyvind Hedel rett til å bli stående i stillingen under behandling av avskjedssaken. Dertil kommer at Eyvind Hedels innlegg i Haugesunds Avis den 5.10.98 i ytterligere grad svekker hans mulighet for å stå i stillingen under sakens gang. Betydningen av avisinnlegget er imidlertid ikke tillagt avgjørende betydning for sakens utfall.
Første del av slutningen i byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Lagmannsretten finner også at det er grunnlag for å stadfeste annen del i byrettens slutning, som gjelder omkostningsspørsmålet. Sett hen til at spørsmålet i hovedsaken og kravet om midlertidig avgjørelse henger tett sammen i de prosesskriv som er inngitt for byretten, finner lagmannsretten at byretten med rette har utsatt spørsmålet om saksomkostninger for byretten i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
For lagmannsretten stiller omkostningsspørsmålet seg annerledes. Det er inngitt kjæremål og tilsvar som alene gjelder den midlertidig avgjørelse. Ettersom kjæremålet har vært forgjeves, blir spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten å avgjøre etter tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som tilsier at det bør gjøres unntak fra erstatningsplikten. Kjærende part pålegges derfor å dekke kjæremotpartens sakskomkostninger.
Kjæremotparten har ikke inngitt omkostningsoppgave. Kjæremålstilsvaret er kortfattet. Det henvises i hovedsak til tilsvaret i byretten og til byrettens premisser. Saksomkostningene utmåles derfor skjønnsmessig til kr 1000, jfr tvistemålsloven §176 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Eyvind Hedel til Veiviseren AS v/styrets formann kr 1000,- - kronerettusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.