LG-1999-1401
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-26 |
| Publisert: | LG-1999-01401 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen skifterett nr. 1996-00275, nr. 1997-00750 - Gulating lagmannsrett LG-1997-02190 og LG-1999-01401. Påkjært til Høyesterett, lagmannsrettens kjennelse stadfestet, HR-2000-00090K . |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Odd Ihle, Bergen). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Else Marie Bernt Håkonsen, Bergen). |
| Forfatter: | Lagmann Steinar Trovåg. Lagmann Alf Bruland. Førstelagmann Arne Fanebust |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §28, §40, Domstolloven (1915) §153, §154, Tvistemålsloven (1915) §175 |
Saken gjelder spørsmålet om anke over skifterettens utlodning i felleseiebo er rettidig.
Bergen skifterett avga slutning og utlodning 25. mai 1999. Det skjedde en feil ved utsendelsen av slutningen og utlodningen slik at den først ble sendt partene ved bostyrers brev av 21. juni 1999. Ankefristen gikk ut 6 juli 1999.
A anket utlodningen 28. juli 1999. Samtidig ble det begjært oppreisning for overskridelse av ankefristen. Det er i den forbindelse vist til at det ikke kan bebreides ankende part at utlodningen først ble mottatt nesten en måned etter avsigelsen. I korthet er det ellers gjort gjeldende:
Bostyrers oversendelsesbrev av 21.06.1999 ble mottatt 23.06.s.å. I brevet satte bostyrer ny ankefrist i forståelse med skifteretten. Det hevdes at det foreligger en korrigert utlodning, jf. skifteloven §40 annet ledd, subsidiært en begjæring om dette.
Ved omgjøring løper ny ankefrist og ved begjæring om omgjøring løper ingen ankefrist. Vesentlige sider ved utlodningen ble rent faktisk endret ved bostyrers brev. Bostyrers brev fastslår også ny endret innbetalingsdato.
Begjæring om oppreisning er inngitt innen fristen etter domstolloven §154. Fristen begynner først å løpe fra det tidspunkt ankefristen utløp, jf. Rt-1970-1276. Det hevdes ellers for det tilfelle at oppreisningsfristen begynner sitt løp før ankefristens utløp, at lovens betingelse for oppreisning foreligger.
Ved vurderingen bør det bl.a tas hensyn til at ankende parts prosessfullmektig var sykemeldt i tiden 15. - 30. juni og han i beskjeden grad var innom sitt kontor.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Ankesaken fremmes.
2. Det gis oppreisning for oversittelse av ankefrist.
3. Ankende part tilkjennes saksomkostninger i anledning avvisningsspørsmålet.»
B krever anken avvist som for sent fremsatt. Etter skifteloven §40 gjelder ankefristen fra rettens utlodning 25. mai 1999. Det er uten betydning når den ankeberettigede fikk meddelelse om utlodningen, jf. Angdahl; Skifteloven med kommentarer, 3. utg. s. 74.
Etter skifteloven §28 er det ikke adgang til oppreisning for forsømmelse av frister etter at boet er utloddet, jf. Rt-1990-375.
Bostyrers brev kan ikke endre noen ankefrist, så lenge skifteretten ikke har avsagt noen ny utlodningskjennelse.
Med hensyn til prosessfullmektigens kortvarige fravær, ved ferier/sykdom e.l., medfører ikke dette at betingelsene etter domstolloven §153 foreligger, i tilfelle hvor det er flere advokater i samme firma, jf. Rt-1990-144.
Subsidiært anføres at det var anledning til å begjære oppreisning da ankende parts prosessfullmektig ble klar over at ankefristen ville bli for kort som følge av bobestyrer forsinkede utsendelse. Da advokaten ble kjent med utlodningen og sin korte ankefrist, kunne han i sin telefonsamtale med A 28. juni 1999 gjort oppmerksom på at han måtte anke innen 6. juli og at han ville være avhengig av eventuelt å få medhold i et oppreisningskrav hvis han oversatt ankefristen.
Det er lagt ned slik påstand:
«I. Prinsipalt:
1. Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
2. Anken avvises.
II. Subsidiært:
Skifterettens slutning og utlodning stadfestes.
III. I begge tilfeller:
Ankemotparten tilkjennes erstatning for saksomkostninger med anketilsvar og prosesskrift med kr 9.750,-.»
Lagmannsretten bemerker:
Samlivet mellom partene opphørte i 1992. Det oppsto uenighet om skiftet mellom dem. A begjærte offentlige skifte ved Bergen skifterett i januar 1996. Skifteretten oppnevnte bostyrer i mars s.å.
Bergen skifterett avga 25. mai 1999 slutning og utlodning av felleseieskiftet.
«Boet er hermed sluttet og utloddet. Utlodningen kan angripes ved anke i seks uker fra utlodningsdato.»
Skifteretten sendte avgjørelsen til bostyrer 27. mai s.å. og ba om at avgjørelsen ble meddelt partene.
Bostyrer tilskrev partene i brev av 21.06.1999 hvor det heter:
«Vedlagt oversendes Dem noe forsinket, gjenpart av skifterettens utlodningskjennelse i ovennevnte sak.
Jeg har feilaktig gått ut fra at gjenpart av kjennelsen av skifteretten, også ble sendt partene.
Ved en inkurie har jeg oversett at bostyrer skulle gjøre dette.
Grunnet det inntrufne settes ankefristen i forståelse med skifteretten, til 6 - seks - uker fra i dag.......»
Det er opplyst at ankende parts prosessfullmektig mottok brevet og utlodningskjennelsen 23.06.1999.
Anken er inngitt 28. juli 1999. Ved oversendelsen av anken fra skifteretten til ankemotparten uttales:
«Skifteretten finner grunn til å vise til at ankefrist ved utlodninger er seks uker fra utlodningsdato, jf. skifteloven §40. Dette ble partene gjort oppmerksom på ved utsendelsen. Ankefristen gikk derfor ut den 6. juli d.å.
Som påpekt i anken, skjedde det feil ved utsendelsen, slik at slutningen og utlodningen først ble sendt ut ved bostyrers brev av 21. juni d.å. Dette endrer ikke ankefristens beregning, slik at feilen i tilfelle må få betydning for spørsmål om oppreisning.
Bestemmelsen i domstolloven §154 setter en lengstefrist for fremme av begjæring om oppreisning til en måned fra det ble anledning til å inngi slik begjæring. Jeg kan ikke se at den bestemmelsen gir adgang til å forlenge ankefristen med en måned, og jeg finner å måtte reise spørsmål om månedsfristen må regnes fra partene fikk utlodningen oversendt.
Hvis bestemmelsen i domstolloven §154 må forståes slik, vil det ikke en gang være adgang til å vurdere om oppreisning kan gies, jf. vilkårene etter domstolloven §153.»
Ved oversendelsen av anken og tilsvar til lagmannsretten uttaler skifteretten:
«Skifteretten har ved oversendelse av anken reist spørsmål ved om anken er rettidig, sakens dok. nr. 31, og dette standpunkt er også inntatt av ankemotparten i sakens dok. 33. Det finnes unødvendig for skifteretten å vurdere om det antatt absolutte forbud mot oppreisning mot oversittelse av ankefrist, jf. Rt-1990-375, også vil gjelde i tilfeller hvor retten har i behold omgjøringsrett efter skifteloven §40 annet ledd, idet fristen efter domstolloven §154 uansett vil være oversittet, jf. sakens dok. nr. 31.
Under henvisning til sakens dok. nr. 31 opplyses at det skjedde feil ved utsendelse av slutningen og utlodningen, slik at den først ble sendt partene ved bostyrers brev av 21. juni d.å. Ankefristen gikk ut 6. juli d.å. Skifteretten fant ikke grunn til å omgjøre utlodningen med hjemmel i skifteloven §40 annet ledd idet utlodningen var i samvar med bostyrers utkast til utlodning, som partene tidligere var gitt rikelig tid til å uttale seg om.»
Lagmannsretten legger til grunn at ankefristen utløp 6. juli 1999. Ankende part ble kjent med fristen senest 23. juni s.å.
Bostyrer har i sitt oversendelsesbrev til partene av 21.06.1999 uttalt at ankefristens løp skal beregnes fra denne datoen og ikke avsigelsesdatoen.
Etter skifteloven §40 er ankefristen 6 uker fra utlodningsdatoen. Det er ikke adgang til å sette annen frist for når ankefristen begynner sitt løp. Skifteretten har ikke omgjort utlodningen jf. skifteloven §40 annet ledd. Ankefristen utløp derfor som påpekt av skifteretten 6. juli 1999. Bostyrer kan ikke endre en lovbestemt frist.
Det er videre et spørsmål om det er adgang til å gi oppreisning for oversittelse av ankefristen. Det beror på en tolkning av skifteloven §28 annet ledd. Høyesteretts kjæremålsutvalg har i kjennelse inntatt i Rt-1990-375 uttalt at det ikke er adgang til å gi oppreisning for oversittelse av fristen for å anke en utlodning. Lagmannsretten antar at denne rettsoppfatning fortsatt står ved lag.
Lagmannsretten ser derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på om betingelsene for oppreisning ellers måtte foreligge.
Ankemotparten har krevd seg tilkjent saksomkostninger. Saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre i medhold av tvistemålsloven §175 første ledd. Det foreligger ikke slike grunner at det etter loven bør gis fritak for omkostningsansvaret. Advokat Bernt Håkonsen har på vegne av sin part krevd seg tilkjent kr 9.750. Oppgaven legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A kr 9.750 - kronernitusensjuhundreogfemti - til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.