LG-1999-2074
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-09 |
| Publisert: | LG-1999-02074 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Forlik, Ny sak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett 1999-01101 - Gulating lagmannsrett LG-1999-02074. |
| Parter: | Kjærende part: Patrick Gill og Christin Aslaksen (Prosessfullmektig: Advokat Victor Westlye, Stavanger). Kjæremotpart: Reidar Lande (Prosessfullmektig: Advokat Tor Arne Øvestad, Sandnes). |
| Forfatter: | Lagdommer Erstad. Lagdommer Grimstad. Lagdommer Drevland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §286, §180 |
Saken gjelder kjæremål over Stavanger byretts kjennelse hvorved kjærende parters søksmål mot kjæremotparten ble avvist og kjæremotparten tilkjent saksomkostninger.
Sakens bakgrunn:
Ved stevning av 06.09.1999 reiste de kjærende parter sak mot kjæremotparten med krav om å bli tilkjent erstatning/prisavslag begrenset oppad til kr 270.000 med renter og saksomkostninger.
Ved tilsvar av 28.09.1999 påsto saksøkte saken prinsipalt avvist, subsidiært at han frifinnes og i begge tilfeller tilkjennes saksomkostninger. Etter ytterligere skriftlig saksbehandling av avvisningsspørsmålet avsa Stavanger byrett den 01.11.1999 kjennelse med slik slutning:
«1. Stavanger byretts sak nr. 99-1101 A avvises.
2. Innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen tilpliktes Patrick Gill og Christin Aslaksen å betale saksomkostninger til Reidar Lande med kr 1.000,- - kronerettusen -.»
Kjennelsen er forkynt for de kjærende parter ved prosessfullmektigen den 03.11.1999.
Ved skriv av 03.11.1999, postlagt samme dag og innkommet til byretten 04.11.1999, har Patrick Gill og Christin Aslaksen påkjært byrettens kjennelse til lagmannsretten. I senere prosesskrift av 10.11. og 26.11.1999 er kjæremålet ytterligere begrunnet.
De kjærende parter anfører at byretten har lagt til grunn en uriktig rettsoppfatning samt en uriktig forståelse av de faktiske forhold. I kjæremålet uttales det videre at «de samme anførsler påberopes. Det gjelder både rettsregler og faktum.»
I skrivet av 10.11.1999 opplyses det at advokaten har snakket med klienter. Disse anfører at det ikke er kommet klart nok frem at den i forliket oppnevnte oppmann/sakkyndige trakk seg fra vervet fordi han ikke ville akseptere motpartens utbedring slik forslaget ble presentert for ham. Sunde ble valgt fordi begge parter hadde tillit til ham, og han hadde allerede vært på befaring og avgitt forklaring som sakkyndig vitne da han ble oppnevnt. Sunde er ansatt i Stavanger kommune samtidig som han er utdannet byggmester. De kjærende parter hadde derfor en særskilt tillit til Sunde. Det presiseres at Sunde allerede under befaringen tilkjennegjorde hvorledes utbedringsarbeidene måtte gjennomføres.
I kjæremålet er det nedlagt slik påstand:
«1. Stavanger Byretts sak nr. 99-1101 A fremmes.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for Byretten og for Lagmannsretten.»
Reidar Lande har gitt tilsvar til kjæremålet datert 08.11.1999 og videre uttalt seg i skriv av 25.11.1999 som kommentar til de kjærende parters skriv av 10.11.1999.
Kjæremotparten har gjort gjeldende at byretten har lagt til grunn riktig rettsoppfatning. Det foreligger heller ikke feil ved det faktiske grunnlaget for byrettens avgjørelse. Avgjørelsen er således riktig og må stadfestes. Kjæremotparten viser til sine anførsler for byretten. De beveggrunner Sunde hadde for å trekke seg er redegjort for i vedlegg 2 til stevningen. Dette har for øvrig ingen relevans for det spørsmål lagmannsretten skal ta stilling til. Det var etter kjærende parts ønske at Sunde ble oppnevnt i forliket som den som skulle kontrollere og godkjenne arbeidet. Kjæremotparten hadde ikke noe forhold til Sunde før Sunde møtte som kjærende parts vitne i saken og hadde således heller ingen grunn til å ha noen bestemte formeninger om hvilken tillit han kunne ha til Sunde.
Kjæremotparten kan ikke innestå for hva Sunde måtte ha uttalt under befaringen til kjærende part. Det må presiseres at det var 3 rettsmedlemmer, 2 advokater, 3 parter og 2 sakkyndige samt Sunde tilstede, tilsammen 11 personer, uten at alt som kan ha blitt nevnt ble registrert eller oppfattet likt av alle. For øvrig har dette ingen relevans til rettsforliket. Det foreligger ingen nye opplysninger som skulle tilsi at byretten skulle vurdert avvisningsspørsmålet annerledes. Det kreves saksomkostninger med kr 1.500.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Reidar Lande tilkjennes saksomkostninger.»
Lagmannsrettens syn på saken:
Byrettens avvisningskjennelse har basis i sak mellom partene hvor det ble inngått følgende rettsforlik:
«Reidar Lande påtar seg for egen regning å sørge for følgende arbeider på Nedre Strandgate 54, Stavanger:
1. Utskiftningsarbeider på taket.
2. Utbedring/oppbygging av råteskader i husets nord-østre og sør-vestre hjørne.
Arbeidene skal kontrolleres og godkjennes av Sverre Sunde.
Eventuelle kostnader for hans bistand deles likt mellom partene.
Arbeidene påbegynnes straks de nødvendige godkjennelser/tillatelser foreligger og skal være avsluttet 6 - seks - uker deretter. Nødvendige søknader sendes omgående.
Rettsforliket forutsetter at hver part dekker sine saksomkostninger og at dette godkjennes av de respektive forsikringsselskaper.
Dette forlik har virkning som en rettskraftig dom.»
Det er ubestridt at saken nå gjelder de samme krav som i den sak som ble forlikt og at de nedlagte påstander er identiske, jf. byrettens kjennelse side 3 nederst og side 4 øverst.
For øvrig peker lagmannsretten på at det i kjæremålet er anført at byretten har lagt til grunn en uriktig rettsoppfatning. Samtidig hevdes det at byretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av de faktiske forhold. Det er imidlertid ikke presisert nærmere hva som ligger i påstanden om uriktig rettsoppfatning, og lagmannsretten er her henvist til på egen hånd å nærmere klarlegge hva anførselen består i. Dette kommer lagmannsretten tilbake til nedenfor. Lagmannsretten behandler først anførselen om at byretten baserer sin avgjørelse på en uriktig forståelse av de faktiske forhold. Lagmannsretten oppfatter det slik at denne anførselen retter seg mot byrettens bevisbedømmelse. Lagmannsretten kan for sin del ikke finne at det hefter noen feil ved byrettens bevisbedømmelse. Byretten har lagt til grunn at den person partene oppnevnte for å kontrollere og godkjenne utbedringsarbeidene, trakk seg fra vervet. Dette faktum er utvilsomt korrekt. Byretten har videre vært oppmerksom på Sundes skriv av 25.08.1999, jf. bilag 2 til stevningen hvor det redegjøres for at Sunde trekker seg fra oppdraget og hvorfor. Det er intet som tyder på at byretten har lagt til grunn uriktig faktum for såvidt gjelder disse forhold.
Heller ikke når det gjelder byrettens rettsanvendelse kan lagmannsretten finne feil. Dette gjelder både byrettens tolkning av relevante lovbestemmelser og byrettens konkrete lovanvendelse.
Det står fast ut fra kjærende parts egne pretensjoner at stevning i saken er uttatt fordi den oppnevnte kontrollperson, Sunde, trakk seg fra oppdraget og at dette hadde sammenheng med at Sunde ikke oppnådde utbedring etter retningslinjer han mente var nødvendige. Byretten har kommet til at disse forhold ikke gir anledning til å fremme ny sak om krav som er identiske med krav fremsatt i den tidligere sak og som ble forlikt i henhold til ovenstående rettsforlik. Dette er lagmannsretten enig i. Lagmannsretten er således enig med byretten i at dersom det påberopes nye kjennsgjerninger som i tid ligger etter tidspunktet da den første sak ble tatt opp til doms, eventuelt forlikt, vil nye krav som følge av de nevnte kjennsgjerninger kunne fremmes i ny sak. Derimot vil slike kjennsgjerninger ikke kunne danne grunnlag for fremme av de samme krav som ble behandlet i den forrige sak og eventuelt forlikt der, jf. avgjørelse i Rt-1965-1207 og Rt-1987-1154. I foreliggende sak er det ikke tale om nye krav men derimot om identiske krav sammenholdt med den forrige sak.
Som påpekt av byretten vil det kunne anlegges ny sak for å få klarlagt hva rettsforliket går ut på. Det kan, ut fra det som opplyses i Sundes skriv av 25.8.1999, ikke være tvil om at årsaken til at han trakk seg som «oppmann», nettopp var uenighet mellom partene om hvordan rettsforliket var å forstå når det gjelder utbedring av taket. Således heter det bl.a i skrivet:
«I forliket er det sagt at det skal utføres «utbedringsarbeider på tak». Tidligere eier vil bare løse noen få sutaksbord fra innsiden på loft og trekke vekk montert plastfolie gjennom hullene etter sutaksbord som er fjernet. Undertegnede mener at hele taket skal utføres etter preaksepterte løsninger som vist i N.B.I. byggdetaljblad. Da må takstein fjernes og taket bygges opp på nytt. Da det ikke står noe i forliket hvilke utbedringsarbeider på taket som skal utføres må dette avklares.»
Skrivet indikerer klart at kjæremotparten ønsket en løsning av takproblemet mens kjærende parter hadde en annen, formodentlig i tråd med Sundes oppfatning. I denne situasjon var det ingen uenighet om at saken skulle forlikes og at den var forlikt. Spørsmålet var hvordan forliket skulle oppfattes på det angitte punkt. Dette burde vært løst gjennom sak om forståelsen av forliket, ikke gjennom å fremme ny sak om de samme krav som tidligere var forlikt. I og med at Sundes fratreden som kontrollperson har direkte sammenheng med uenighet om forlikets innhold, vil heller ikke Sundes fratreden kunne lede til at ny sak kan reises om de opprinnelige krav. Dersom rettsforlikets innhold ble avklart gjennom ny sak, ville kontrollpersonen kunne forholde seg til dette. En slik fremgangsmåte er i tråd med Sundes oppgaver i henhold til rettsforliket. I en slik sak kunne Sunde eventuelt gi vitneforklaring og derigjennom tilkjennegi de tiltak han ser nødvendig.
Et annet mulig alternativt kunne såvidt lagmannsretten kan se, vært å fremme krav for namsmyndigheten om tvangsfullbyrdelse av rettsforliket. Namsmyndigheten ville da måttet ta stilling til rettsforlikets innhold, jf. byrettens bemerkninger om dette.
Etter dette blir byrettens avgjørelse å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves, og det følger av tvistemålsloven §180, første ledd at kjærende part må erstatte motparten utgiftene ved kjæremålet. Kjæremotparten har bedt seg tilkjent omkostninger med kr 1.500 som gjelder salær til prosessfullmektigen. Beløpet godtas.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Stavanger byretts kjennelse av 01.11.1999 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Patrick Gill og Christin Aslaksen til Reidar Lande kr 1.500 -kronerettusenfemhundre- innen 2 -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen.