LG-1999-495
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-22 |
| Publisert: | LG-1999-00495 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland herredsrett nr. 98-00375 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00495. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Otto Roll) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. statsadvokat Gert Johan Kjelby). |
| Forfatter: | Lagdommer Greve. Byrettsdommer Torkildsen. Kst. sorenskriver Skjønsberg. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §228, §196, §222, §33, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §222a |
Midhordland herredsrett avsa 30. oktober 1998 dom med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*..59, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 8 -åtte- måneder. Han tilkommer et varetektsfradrag på 49 -førtini- dager.
2. A. f. *.*..59 forbys å ta opphold på eller rundt, eller på annen måte oppsøke B på hennes bopel på - - - 28, X, i et tidsrom av inntil 2 -to- år, jfr straffeloven §33.»
A har erklært anke over bevisbedømmelsen vedrørende begge tiltalepostene. Anken er ved lagmannsrettens beslutning av 15. mars 1999 henvist til behandling.
Statsadvokatene i Hordaland har deretter fremmet til behandling den samme tiltalebeslutning som var uttatt for herredsretten.
Tiltalebeslutningen lyder slik:
«I. Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ
- for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie.
Grunnlaget er følgende forhold:
Natt til lørdag 17. januar 1998, i - - - 28 i X kommune, til tross for fysisk og verbal motstand, slo A til B i ansiktet/hodet og/eller tok han tak rundt halsen hennes og/eller rev han henne overende på gulvet og dro/rev av henne trusen, hvoretter han tiltvang seg utuktig omgang med henne ved å stikke en eller flere fingre inn i hennes skjede, slikke henne i skrittet og deretter gjennomføre samleie med henne.
II. Straffeloven §228 første ledd,
- for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme.
Grunnlaget er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I, etter å ha forholdt seg som der beskrevet satte A seg oppå B, tvang opp munnen hennes med makt og trykket tabletter med virkestoffet Flunitrazepam ned i svelget på henne.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til fornærmede.»
Tiltalte er født *.*..1959. Han arbeider med fjellsikring og har postadresse - - - i X. Han er skilt og forsørger tre barn. Hans inntekt d.å. oppgis til ca kr 150.000 - kr 180.000 og han har ingen formue. Han har 9-årig skole og 1 års yrkesskole. Han har en gjeld på ca kr 200.000 - kr 300.000.
Tiltalte erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt følgende spørsmål:
«1. Hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, som nedenfor beskrevet.?
Natt til lørdag 17. januar 1998, i - - - 28 i X kommune, slo A B i ansiktet/hodet og/eller tok tak rundt halsen hennes og/eller rev henne overende på gulvet og dro/rev av henne trusen, hvoretter han tiltvang seg samleie med henne, alt mens hun gjorde fysisk og/eller verbal motstand.
2. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i å ha øvet vold eller på annen måte fornærmet en annens person på legeme, som nedenfor beskrevet?
Til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, etter å ha forholdt seg som der beskrevet, satte A seg oppå B, tvang opp munnen hennes med makt og trykket en eller flere tabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet flunitrazepam ned i svelget på henne.»
Lagretten har besvart spørsmålene med ja. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte er følgelig skyldig i overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §228 første ledd.
Tiltalte og fornærmede B var samboere fra 1990 frem til januar 1997 da tiltalte flyttet ut av deres felles bolig. Fellesbarnet C ble født i 1991. Etter samlivsbruddet hadde tiltalte og B noe kontakt av hensyn til fellesbarnet, og tiltalte oppsøkte henne også om natten noen ganger. De hadde drevet en pub i X sentrum sammen, og hadde også noe kontakt i den forbindelse.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten følgende faktum til grunn hva gjelder de straffbare handlinger:
Fredag 16. januar 1998 hadde tiltalte vært i Bergen sentrum, og han tok nattbussen hjem til X. Han hadde drukket en del alkohol, og var beruset. Han dro hjem til fornærmede ca kl. 04.00, og hun lå da og sov i boligen sammen med deres fellesbarn. Han banket på altandøren, og da hun åpnet trengte han seg inn i stuen. B var da iført badekåpe og truse. Etter å ha sjekket at sønnen sov, slo han uten foranledning til henne i ansiktet med flat hånd. Han brakk henne deretter bakover slik at hun ble liggende på gulvet. Fornærmede ble svært redd og skrek, men under det videre hendelsesforløpet forsøkte hun å la være å skrike for ikke å vekke sønnen. Tiltalte satte seg oppå henne og tok kvelertak på henne. Deretter reiste han seg, løftet beina hennes opp på skuldrene sine og dro av henne trusen. Han trakk henne deretter bort til sofaen hvor hun måtte stå på kne med ryggen mot ham mens han førte flere fingre opp i skjeden hennes. Mens hun deretter satt i sofaen, tok han tak i hodet hennes, tvang munnen hennes åpen og forsøkte å stikke sin penis inn i hennes munn. Hun bet tennene sammen, bet ham litt på penis, men turde ikke å bite hardt av redsel for at han skulle bli enda mer voldelig. Han tok flere ganger kvelertak på henne. Deretter la han B på sofaen, trengte inn i henne og hadde samleie med henne til sædavgang. Han sank så sammen oppå henne og sovnet. B lå helt rolig en liten stund. Da hun deretter forsøkte å lirke seg løs, våknet tiltalte og satte seg opp. Fornærmede satt da i sofaen, og turde ikke å foreta seg noe. Tiltalte gikk ned på soverommet hennes hvor han fant noen tabletter som lå i et pusseskrin som tilhørte ham. Han tvang munnen hennes åpen og ga henne til sammen fire tabletter. Den første spyttet hun ut igjen og den andre klarte hun å gjemme i munnen. De to siste tablettene ble hun tvunget til å svelge. Fornærmede trodde på dette tidspunkt at tiltalte forsøkte å ta livet av henne med tabletter. Tablettene inneholdt Flunitrazepam. Fornærmede ble etter en stund sløv av tablettene, og tiltalte forsøkte på ny å begå overgrep overfor henne. Klokken var da blitt ca 07.00, og sønnen våknet og kom inn i stuen. Tiltalte avsto derfor fra ytterligere seksuell omgang med B. Fornærmede var på dette tidspunkt blitt så sløv av tablettene at hun måtte legge seg. Før hun sovnet registrerte hun at tiltalte la seg ved siden av henne i sengen. Fornærmede har forklart at hun gråt mye underveis og at hun forsøkte å sette seg til motverge. Redselen for at sønnen skulle våkne og for ytterligere voldsanvendelse fra tiltalte medførte at hun forsøkte å beherske seg.
Lagmannsretten finner at det foreligger en rekke straffskjerpende omstendigheter både ved voldtekten og legemsfornærmelsen tiltalte nå dømmes for.
Tiltaltes handlemåte kom helt overraskende på fornærmede. Hun lå og sov i sin egen seng midt på natten, og overgrepet kan nærmest karakteriseres som en overfallsvoldtekt. Tiltalte opptrådte svært brutalt og skremmende, og voldsanvendelsen var ikke ubetydelig. Han misbrukte den tillit hun viste ham ved å opprettholde kontakten med ham av hensyn til deres felles barn. Forholdet foregikk over en viss tid, og fornærmede har forklart at hun hele tiden var svært redd. Handlingene ble oppfattet som meget krenkende av fornærmede.
Også legemsfornærmelsen der tiltalte tvang B til å innta tabletter som inneholdt Flunitrazepam er svært graverende. Fornærmede hadde ingen erfaring med narkotiske tabletter, og tablettene hadde en umiddelbar virkning på henne. Det var smertefullt da han tvang munnen hennes opp, og hun ble påført mindre fysisk skade som følge av tiltaltes handlemåte. Straffskjerpende er det også at tiltalte på ny forsøkte å tiltvinge seg seksuell omgang med henne etter at hun hadde inntatt tablettene. Årsaken til at han avsto fra ytterligere handlinger var at sønnen våknet og kom inn i stuen.
Fornærmede fremstår som en ressurssterk kvinne, men som sliter med betydelige problemer etter å ha vært utsatt for de handlinger tiltalte nå dømmes for. Hun er blitt svært engstelig, og tør ikke lenger å gå ut alene. Hun er også redd for å være alene hjemme. Denne engstelsen setter klare begrensninger i hennes livsutfoldelse. Hun har isolert seg, og føler seg stigmatisert i nærmiljøet. Hun beskrev for lagmannsretten at hun opplevde å ha mistet sin identitet, og at hun følte at lokalsamfunnet umiddelbart assosierte henne med voldtekten.
Den frykt fornærmede følte ved overgrepshandlingene, illustreres ved at hun i lagmannsretten forklarte at hun på et tidspunkt trodde tiltalte gikk for å hente en hagle som lå i huset.
Etter lagmannsrettens oppfatning er det også graverende at handlingene ble begått overfor den kvinne som er mor til tiltaltes barn. De straffbare forhold har fått som konsekvens at tiltalte ikke lenger har kontakt med sønnen. Ved sin handlemåte har han avskåret sønnen fra muligheten til å ha kontakt med sin far, noe som antas å være uheldig for sønnen. Likeledes er det straffskjerpende at handlingene ble begått i huset mens sønnen lå og sov i nærheten.
I straffskjerpende retning vektlegges også at tiltalte er dømt ni ganger tidligere, herunder for overtredelse av straffeloven §196 og for overtredelser av straffeloven §228.
Almenpreventive hensyn taler for en streng reaksjon i saker som denne, noe som blant annet gjenspeiler seg i rettspraksis der Høyesterett de senere årene har skjerpet straffen for voldtektsforbrytelser. Hva gjelder bakgrunnen for straffskjerpelsen, vises til uttalelser i dommer inntatt i Rt-1999-363 og Rt-1999-919.
I formildende retning finnes intet spesielt å bemerke.
Ved dom avsagt av Gulating lagmannsrett 17. november 1998 ble tiltalte dømt til fengsel i 45 dager for overtredelse av straffeloven §228 første ledd. Dommen er ikke sonet, og ved straffutmålingen er straffeloven §64 første ledd iakttatt. Tiltalte ble ved Bergen byretts dom av 10. august 1999 dømt til 36 dager betinget fengsel og ubetinget bot for overtredelse av straffeloven §222 første ledd 1. straffalternativ.
I medhold av straffeloven §64 annet ledd utmåles felles straff med den betingede del av Bergen byretts dom.
Ved straffutmålingen kommer også straffeloven §62 første ledd til anvendelse.
På bakgrunn av de mange straffskjerpende momenter i saken fastsettes fellesstraffen til fengsel i 2 år og 6 måneder. Til fradrag går 49 dager for utholdt varetektsfengsel.
Tiltalte ble i herredsretten idømt oppholdsforbud i nærheten av fornærmedes bolig på - - - 28 i X. Lagmannsretten har vært i tvil om hvorvidt slikt oppholdsforbud skulle opprettholdes i lagmannsrettens dom. I lys av at verken aktor eller bistandsadvokat har fremmet slikt krav, og på grunn av den tid som er gått, idømmes ikke oppholdsforbud. Lagmannsretten peker på at påtalemyndigheten har mulighet til å gi oppholdsforbud i medhold av straffeprosessloven §222a dersom A skulle oppsøke fornærmede på ny.
Fornærmede har ikke fremsatt krav på erstatning.
Saksomkostninger er ikke påstått, og blir heller ikke idømt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, f. *.*..1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §228 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og som felles straff med den betingede del av Bergen byretts dom av 10.08.1999 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
Varetektsfradraget utgjør 49 - førtini - dager.