LG-2000-1726
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-10 |
| Publisert: | LG-2000-01726 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett nr. 00-00209 A - Gulating lagmannsrett LG-2000-01726 K. Påkjært til Høysterett; den påstand som Kristian Hystad prinsipalt har nedlagt i stevningen til byretten, avvises fra domstolene, se HR-2001-00727. |
| Parter: | Kjærende part: Kristian Hystad (Prosessfullmektig: Advokat Bjarne Skutvik, Stavanger). Kjæremotpart: M. A. Peck AS (Prosessfullmektig: Advokat Clement Endresen, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Margareth Christophersen. Lagdommer Ivar Drevland. Lagmann Daniel Lunde |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §53, §54, §179 |
Saken gjelder spørsmål om delvis avvisning av søksmål.
Kristian Hystad (heretter Hystad) reiset 8. februar 2000 søksmål mot M. A. Peck AS (heretter MAP) ved Stavanger byrett med krav om at MAP dømmes til å tilbakeskjøte Vikedalsgt. 1 a og betale erstatning til Copyrigt Norge AS fastsatt etter rettens skjønn. Subsidiært er det nedlagt påstand om tilkjennelse av erstatning til Hystad.
Saken har sin bakgrunn i at eiendommen gnr. 55, bnr. 1509 i Stavanger - Vikesdalsgt.1 a - ble solgt til MAP ved kontrakt av 21. desember 1997 med hjemmelsinnehaver, Copyright Norge AS. Kjøpesummen, inklusiv inventar og løsøre, var kr 3,8 mill. Eiendommen ble overtatt av kjøper 2. januar 1998.
Kåre Dreyer og Hystad Marketing AS eier henholdsvis 65 % og 35% av aksjene i Copyright Norge AS. Hystad marketing AS er 100 % eid av Hystad. Dreyer er styreformann, og Hystad er styremedlem og daglig leder i Copyright Norge AS.
MAP hadde fra 1. april 1997 leiekontrakt på eiendommen. Leieavtalen ga leietaker opsjon på kjøp av eiendommen eller aksjene i Hystad Copyright Norge AS. Hystad hevder at MAP, ved avtale av 9. juni 1997, har forpliktet seg til å kjøpe aksjene i Copyright Norge AS, og ikke eiendommen. Parten i denne avtalen er Hystad og Dreyer på den ene side, og MAP på den andre siden.
Søksmålet er basert på at MAP forsettlig har brutt avtalen. Hystad krever avtalen gjennomført, noe som medfører at det må foretas et hevningsoppgjør mellom partene i kjøpsavtalen. Erstatningskravet i henhold til den prinsipale påstanden er basert på at Copyright Norge AS er påført økonomisk tap i form av tapte leieinntekter i den perioden eiendommen har tilhørt MAP. Subsidiært er det nedlagt påstand om at Hystad skal tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn.
I tilsvar av 3. mars 2000 begjærte MAP søksmålet avvist for så vidt angår den prinsipale påstanden, subsidiært ble det nedlagt påstand om frifinnelse.
Stavanger byrett avsa 19. juli 2000 kjennelse med slik slutning:
1. I sak nr. 00-209 A avvises forsåvidt gjelder saksøkers prinsipale påstand.
2. I sak nr. 00-209 A fremmes søksmålet overfor M. A. Peck AS til behandling for Stavanger byrett forsåvidt gjelder saksøkers subsidiære påstand.
3. Saksomkostninger utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd, første punktum til den dom eller kjennelse som avslutter hovedsaken.
Hystad har i rett tid påkjært kjennelsen til Gulating lagmannsrett, og kjæremotparten har tatt til motmæle. I tilsvaret ba kjæremotparten opplyst om den oppgitte eierstrukturen i Copyright Norge AS og Hystad Marketing AS var uendret.
I den kjærende parts prosesskrift av 13. desember 2000 er det opplyst at Hystad har solgt sine aksjer i Copyright Norge AS til Anko Oppmåling AS, og at vederlaget for aksjene vil bli endelig bestemt på bakgrunn av utfallet i søksmålet mot MAP. Det er videre opplyst at hovedaksjonæren i Copyright Norge AS, Kåre Dreyer, som er bror til eneaksjonæren i MAP, ikke ønsket å gå til søksmål mot MAP, «fordi han regnet med å få en minnelig ordning med sin bror for «sitt eget vedkommende». Hystads begrunnelse for søksmålet var derfor også å ivareta sine interesser som minoritetsaksjonær.»
Kristian Hystad har i hovedsak anført følgende:
Juniavtalen danner det rettslige grunnlaget for Hystads krav mot MAP. Hystad er part i avtalen, og dette er tilstrekkelig for å konstatere rettslig interesse. At avtalen tilgodeser Copyright Norge AS fører ikke til at Hystad mangler rettslig interesse. Copyright Norge AS er tilgodesett gjennom en tredjemannsavtale som ikke gir selskapet noe direkte krav mot MAP. Hvorvidt Copyright Norge AS har et direkte krav beror på en fortolkning av avtalen, og Hystad har rettslig interesse i kravet da det er uklart om avtalen gir Copyright Norge AS et direkte krav mot MAP.
Rettslig interesse foreligger også fordi juniavtalen under enhver omstendighet ikke gir Copyright Norge AS en ugjenkallelig rett. I juridisk teori er det fremhevet at løftemottaker i utstrakt grad kan frita løftegiver slik at Hystad kan frita MAP for plikten til å etterleve avtalen, jf Arnholm, Lærebok i avtalerett side 87 flg. Byretten hadde således tatt feil når den har lagt til grunn at det ikke er tvilsomt at Copyright Norge AS kan reise søksmål mot MAP med krav om restitusjon og erstatning til Copyright Norge AS.
Byretten har videre feilaktig lagt til grunn at Copyright Norge AS har et direkte og ugjenkallelig krav som selskapet har. Det er således Hystads oppfatning at han som avtalepart har nødvendig tilknytning til søksmålsgjenstanden. At det foreligger en tredjemannsavtale som tilgodeser Copyright Norge AS, og at tilbakeføring av eiendommen har virkning for selskapet, fører ikke til at Hystad ikke har rettslig interesse. De kjennelser som byretten har vist til, Rt-1937-803 og Rt-1984-769, har ikke avgjørende betydning i nærværende sak.
Kristian Hystad har nedlagt slik påstand:
1. Den del av sak nr. 00-209 A for Stavanger byrett som omfatter saksøkers prinsipale påstand fremmes.
2. Kristian Hystad tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.
M. A. Peck AS har i hovedsak anført følgende:
Stavanger byrett har korrekt lagt til grunn at Hystads prinsipale påstand må avvises. Det alminnelige utgangspunkt er at det ikke er adgang til å reise søksmål for å ivareta tredjemanns interesser. Det er vist til Inge Lorang Backers bok: Rettslige interesser, side 121. I nærværende sak er det særlige omstendigheter som klargjør at det ikke kan være aktuelt å tillate et søksmål fra tredjepart. Det vises til stevningen hvor det fremkommer at Copyright Norge AS så seg forpliktet til å avhende eiendommen, eiendommen ble solgt og selger mottok oppgjør i henhold til den inngåtte avtale. Hystads prinsipale påstand innebærer i realiteten at det kreves dom for at Copyright Norge AS, i strid med styrets beslutning, skal få tilbakeskjøtet eiendommen og gi fra seg kjøpesummen. Det tilligger hverken Hystad eller domstolene å» omgjøre» beslutningen til styret i Copyright Norge AS om å selge eiendommen.
M. A. Peck AS har nedlagt slik påstand:
1. Stavanger byretts kjennelse av 19.07.00 i sak nr. 00-00209 A stadfestes.
2. M. A. Peck AS tilkjennes sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten er kommet til samme resulatat som byretten, og skal bemerke:
Kjæremålet gjelder byretten avgjørelse om delvis avvisning av saken fordi søksmålsvilkårene i tvistemålsloven §53 og §54 ikke er oppfylt. Fullbyrdelsessøksmål kan etter tvistemålsloven §53 som hovedregel ikke bringes inn for domstolene før kravet er forfalt. I tillegg er det på det rene at et krav til «rettslig intresse» - som er utrykkelig uttalt i i §54 for fastsettelsessøkmål - gjelder også ved fullbyrdelsesøksmål. Av kravet om «rettslig intresse» følger at partene må ha en slik tilknytning til søksmålsgjenstanden at saksøker har en beskyttelsesverdig intresse i å få dom overfor saksøkte i forholdet, og at situasjonen mellom partene ligger slik an at saksøkeren har et reelt behov for for å få en avklaring.
Etter tvistemålsloven §54 gjelder det ved krav om betaling o.l. i utgangspunktet et vilkår om at saksøkeren må pretendere selv å være innehaver av kravet. I Rt-1989-338 la Høyesterett til grunn at «den som ikke selv pretendere å inneha det krav som gjøres gjeldende for domstolene, ikke uten særskilt hjemmel kan opptre som saksøker for dette i eget navn». Dette innebærer at saksøkeren selv må være materielt berettiget eller forpliktet i forholdet, og saken må reises mot det rettssubjekt som rettigheten eller forpliktelsen måtte bestå i forhold til, se Skoghøy: Tvistemål, 1998, s. 321.
Den påstand som Hystad har nedlagt og opprettholdt, går ut på at MAP prinsipalt skal pålegges å tilbakeføre Vikedalsgt 1a og betale erstatning til Copyright Norge AS.
Hystad mener ikke selv å være adressat for dette kravet, men han pretenderer at han som part i juniavtalen har tilstrekkelig rettslig interesse i en dom mot saksøkte med dette innhold. Hystads materielle krav bygger på anførslen om at juniavtalen skal forstås slik at MAP har forpliktet seg til å kjøpe aksjene i Copyright Norge AS, og at saksøkte samtidig ble pålagt en unnlatelsesplikt gående ut på at MAP ga avkall på sin adgang til å gjøre gjeldende opsjon på eiendommen etter leieavtalen med Copyright Norge AS. Det er denne kontraktsforpliktelsen som saksøker hevder er misligholdt overfor ham og som skal begrunne at han kan fremme krav om resititusjon og erstatning til fordel for Copyright Norge AS.
Lagmannsretten finner det klart at selv om Hystad har en økonomisk intreresse i kravet, innebærer ikke dette at han har tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden. Han er ikke selv formell rettighetshaver, og en dom i henhold til den prinsipale påstanden vil ikke berøre hans egen rettsstilling. Som påpekt av byretten kan ikke domstolene medvirke til at Copyright Norge AS påtvinges et resultat som selskapets egne organer ikke har mulighet for å innvirke på. Det skal forøvrig bemerkers at eventuell medvirkning fra henholdsvis styremedlemmene og aksjonærene i selskapet til gjennomføring av hevningsoppgjøret og til at MAP får den avtalte posisjon som aksjonær, er uten betydning i denne sammenheng, jf Rt-1991-325. Lagmannsretten finner det forøvrig ikke tvilsom at Copyright Norge AS kan fremme søksmål mot sin medkontrahent med krav om restitusjon og erstatning slik som prinsipalt påstått av Hystad. Hvorvidt et slik krav på selskapets hånd kan utledes av juniavtalen, er et materielt spørsmål som retten må ta stilling til som ledd i realitetsavgjørelsen. Eventuell uklarhet med hensyn til forståelsen av avtalen på dette punkt innebærer således ikke at spørsmålet om Hystad har rettslig interesse i søksmålet bringes i en annen stilling, slik som anført av den kjærende part. Tilsvarende gjelder i forhold til Hystads anførsel om hans eventuelle rett til å frita MAP fra den påståtte plikten til å etterleve avtalen.
Lagmannsretten finner dessuten grunn til å påpeke at junivtalen ble inngått i kraft av Hystads og Dreyers posisjon som aksjonærer i Copyright Norge AS. På avtaletidspunktet eide Hystad 35 % av aksjene i selskapet gjennom sitt heleide aksjeselskap Hystad Marketing AS. Hystad pretenderer - i kraft av juniavtalen og for å ivareta sin minoritetsinteresse i selskapet - å ha tilstrekkelig rettslig interesse i en dom som ikke har virkning overfor ham, men som griper direkte inn i selskapets rettsforhold. Lagmannsretten er ikke enig i dette, og finner det tilstrekkelig å vise til at en aksjonær ikke kan reise sak om et aksjeselskaps rettigheter og plikter uansett hvilken økonomisk virkning avgjørelsen kan får for ham. Det vises til Schei, Tvistemålsloven Bind I, 1998, s. 276 med henvisning til rettspraksis.
Som byretten legger lagmannsretten forøvrig til grunn at Hystad som part i juniavtalen kan gjøre gjeldende egne rettigheter overfor MAP. Hystad pretenderer at saksøkte har misligholdt sine kontraktsforpliktelser etter denne avtalen, og Hystad kan reise søksmål mot MAP så langt det gjelder hans egne rettigheter. Hystad kan således reise fullbyrdelsessøkmål mot MAP med krav om erstatning for økonomisk tap som han mener seg påført som følge av det påståtte kontraktsbruddet fra MAP sin side. I forhold til den subsidiære påstanden er det således på det rene at Hystad har tilstrekkelig rettslig interesse for å reise søksmål. Spørsmålet om aktiv søksmålskompetanse i denne relasjonen er forøvrig ikke bestrid.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
I likhet med byretten finner lagmannsretten det hensiktsmessig å utsette saksomkostningsspørsmålet til det avsies dom i hovedsaken, jf tvistemålsloven §179 første ledd, tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utsettes til det avsies dom etter hovedforhandling i saken.