LG-2000-1794
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-05 |
| Publisert: | LG-2000-01794 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnhordland herredsrett nr. 99-487 A - Gulating lagmannsrett LG-2000-01794 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Lars Ths. Rodvelt). Kjæremotpart: 1. Lorentz Eikemos dødsbo 2. Malvin Eikemo 3. Martha Olsen 4. Olai Eikemo 5. Malene Kvamsdal (Prosessfullmektig: Advokat Tom Berge, Odda). |
| Forfatter: | Lagmann Eftestøl. Lagdommer Njøsen. Lagdommer Midtgaard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §67, §179, Barneloven (1981) §3, §67 |
A (som senere har fått navnet A) fremmet krav om arv efter B, hvis bo er under offentlig skiftebehandling. Kravet ble bestridt, idet det ble hevdet at A ikke er Bs livsarving.
Ved beslutning på skiftesamling 6. juli 1999 fikk A en frist på seks uker til å reise skiftetvist.
Innen fristen sendte advokat Lars Ths. Rodvelt på vegne av A stevning til Sunnhordland skifterett, med påstand om at hun er livsarving og enearving etter B.
Ved beslutning 14. oktober 1999 overførte sorenskriveren saken til søksmåls former.
Der fant sted en omfattende saksforberedelse, og det ble derunder holdt bevisopptak og foretatt sakkyndig granskning av om B var As biologiske far.
I et prosesskrift av 27. juni 2000 til skifteretten skriver advokat Rodvelt:
«Jeg vedlegger brev fra Rettsmedisinsk Institutt til meg av 31.5.2000 der det fremgår at slektskapet mellom A og B kan utelukkes.
Dermed kan saken bringes til opphør uten ytterligere hovedforhandling.»
I prosesskriftet er inntatt slik påstand:
«1. Saken heves.
2. De saksøkte dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige.»
Prosesskriftet ble sendt direkte til motpartenes prosessfullmektig, advokat Tom Berge, samtidig som det ble sendt til skifteretten.
I prosesskrift av 3. juli 2000 skrev advokat Berge:
«Jeg oppfatter situasjonen dithen at A frafaller saken, jf. tvistemålsl. §67.»
Han nedla påstand om saksomkostninger.
Efter at skifteretten 10. juli 2000 i forbindelse med oversendelse av de to prosesskriftene satte frist til 15. august for mulige merknader, skrev advokat Rodvelt prosesskrift 31. juli hvor han imøtegikk den annen parts krav om saksomkostninger.
Advokat Rodvelt fikk opplyst telefonisk av sorenskriveren 21. august at hevningskjennelse ikke var avsagt, og skrev samme dag et prosesskrift der han bad hovedforhandling gjennomført, med den begrunnelse at B, om han ikke var As biologiske far, iallfall var hennes juridiske far, noe som mentes å være bekreftet av et gammelt brev som var funnet.
Sorenskriveren avsa 23. august 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. Saka blir heva.
2. A f. *.*..74, blir dømt til å betala til Lorentz Eikemo, Malvin Eikemo, Martha Olsen, Olai Eikemo og Malene Kvamsdal sakskostnader med kr 69.376,- - kronersekstinitusentrehundreogsyttiseks 00/100 -
Oppfyllingsfristen blir sett til 2 - to - veker etter forkynning av orskurden.»
A, ved advokat Rodvelt, har erklært kjæremål til Gulating lagmannsrett over kjennelsen, med slik påstand:
«1.
Prinsipalt: Herredsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved Sunnhordland herredsrett.
Subsidiært: Herredsrettens omkostningsavgjørelse oppheves.
2. A tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet.»
Motpartene ved advokat Berge har gitt tilsvar med slik påstand:
«1. Sunnhordland Skifteretts kjennelse av 23.08.00 i sak 99-00487 A stadfestes.
2. A dømmes til å betale omkostningene i kjæremålssaken.»
A gjør gjeldende at begjæring om hevning kan tilbakekalles så lenge hevningskjennelse ikke er avsagt. Med hensyn til det subsidiære spørsmål om saksomkostninger viser hun til at hun hele sitt liv trodde at B var hennes far og at retten derfor hadde fyldestgjørende grunn til ikke å ilegge henne saksomkostninger. Når retten vurderte det slik at hun var nærmest til å få spørsmålene avklart og kunne tatt initiativ tidligere til blodprøve, og at hun ikke hadde grunn til å reise saken, anfører hun at bevisvurderingen og lovanvendelsen er uriktig. Hun hadde nemlig kort etter dødsfallet tilbudt motpartene å få tatt blodprøve m.v., uten å få svar, og under enhver omstendighet er blodprøve og DNA-analyse ikke avgjørende for arveretten som bestemmes av pater est-regelen i barneloven §3, jf. §67. Hun viser til Rt-2000-733. Hun hadde under enhver omstendighet fyldestgjørende grunn til å få spørsmålet prøvet.
Motpartene hevder at DNA-analyse ble foretatt efter enighet mellom partene om å la saken bli avgjort ved slik analyse, som motpartene sa seg villig til å bekoste av boets midler. Enigheten hevdes å fremgå av korrespondanse, herunder brev av 2. juni 2000 fra advokat Rodvelt til advokat Berge hvor det foreslås å be saken hevet ved et felles prosesskrift.
Prosesskriftet fra advokat Rodvelt av 27. juni 2000 er en entydig oppgivelse av saken som fyller vilkårene i tvistemålsloven §67, hevder de. At det ikke er forkynt for motpartene er uten betydning, da det ble sendt direkte til advokat Berge og dette var opplyst i prosesskriftet. Det ble senere også oversendt fra skifteretten. Det fremstår som åpenbart, mener motpartene, at saken på bakgrunn av et utenrettslig forlik ble begjært hevet og at A var bundet av inngått avtale.
Til det subsidiære spørsmålet om saksomkostningene anfører motpartene at A er innført i folkeregisteret med C som far, og som hans datter i Sand skifteretts dødsfallsprotokoll, samt at hun har tatt arv efter sin onkel D. De viser også til at det ikke er riktig som angitt i kjæremålet at A ikke ble unnfanget og født under faktisk separasjon. Det er derfor korrekt av skifteretten å legge ansvaret for søksmålet på A.
Lagmannsretten finner det ikke godtgjort at det er inngått utenrettslig forlik om å heve saken. Advokat Rodvelt gav i brevet av 2. juni 2000 til advokat Berge uttrykk for at efter resultatet fra Rettsmedisinsk Institutt «gir saken seg selv», og han foreslo felles prosesskrift om å heve saken uten omkostninger. Dette var advokat Berge på vegne av motpartene ikke enig i, og advokat Rodvelt sendte prosesskriftet 27. juni hvor han bad saken hevet og det offentlige tilkjent omkostninger. Det ser nok ut til at advokat Rodvelt på et tidspunkt ikke så noen mulighet for å vinne frem med saken, og at stillingen var slik at et forlik om hevning ville ha blitt inngått hvis man var blitt enig om saksomkostningene. Det skjedde ikke, og det må tas stilling til om A bindende har frafalt saken.
I prosesskriftet av 27. juni 2000 sier advokat Rodvelt ikke noe om at saken frafalles, men at den kan bringes til opphør uten ytterligere hovedforhandling. Dette må forstås slik at hans part ikke vil fortsette saken, altså at den frafalles. Slik oppfattet også advokat Berge det, og presiserte dette i prosesskriftet av 3. juli 2000, uten at advokat Rodvelt innvendte noe mot det. Det er derfor spørsmål om en frafallelse kan tas tilbake så lenge hevningskjennelse ikke er avsagt.
Dette finner lagmannsretten at der må være adgang til. Meddelelsen som er å forstå som en frafallelse med begjæring om hevning, er stilet til retten, som må ta stilling til om betingelsene for hevning er til stede, efter å ha forkynt prosesskriftet. Der er ikke gitt noe løfte til motpartene, og ikke skapt noen forventning av en slik art at begjæringen ikke bør kunne tilbakekalles. Således vil spørsmålet om hevning være avhengig av at retten finner at lovens vilkår er til stede. Lagmannsretten finner støtte for sitt syn i kjennelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1987-1283, Rt-1993-656 og Rt-2000-1206.
Efter dette vil den kjærende part få medhold i at saken ikke heves. Avgjørelse om saksomkostninger bør utstå i henhold til tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Saken heves ikke.