LG-2001-2115
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-11 |
| Publisert: | LG-2001-02115 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Karmsund herredsrett - Gulating lagmannsrett LG-2001-02115 M. Anken til Høyesterett tillates ikke fremmet, HR-2002-00246. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadvokat Inge Bjørn Eidem) mot A (Forsvarer: H.r. advokat Atle Helljesen). |
| Forfatter: | Lagdommer Stig Sjong. Lagdommer Carl Petter Martinsen. Tingrettsdommer Helge Bjørnestad |
| Lovhenvisninger: | Dyrevernloven (1974) §32, Straffeloven (1902) §52, §2, §31, §4, §5, §5a, Straffeprosessloven (1981) §41, LOV-2001-01-19-6 |
Saken gjelder begrenset anke i straffesak.
I straffesak mot A avsa Karmsund herredsrett 16 oktober 2001 dom med slik domsslutning:
A, f. *.*..51 dømmes for overtredelse av dyrevernloven (før endring i kraft 01.03.2001) §31 jf. §5, §31 jf. §4 og §31 jf. §2 og dyrevernloven (etter endring i kraft 01.03.2001) §31 jf. §5a, §31 jf. §4 og §31 jf. §2 til en straff av bot kr 15.000 -femtentusen-, eller hvis boten ikke betales fengsel i 15 -femten- dager.
Begjæringen om idømmelse av rettighetstap tas ikke til følge.
A betaler saksomkostninger til det offentlige med kr 4.000 -firetusen-.
Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen.
Når det gjelder det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom, jfr straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Påtalemyndigheten har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 8 november 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Anken er grunnet i reaksjonsspørsmålet. Det er anført at straffen er for lavt fastsatt, og at det bør utmåles til betinget fengsel i 45 dager, samt bot stor kr 15 000,- subsidiært fengsel i 15 dager. Det er videre nedlagt påstand om idømmelse av rettighetstap for et tidsrom av 5 år, jfr dyrevernloven §32.
Domfelte har i påstått anken forkastet. Det er vist til at herredsretten sin beskrivelse må legges til grunn, og presisert at dyrev (her mangler det tekst i filen, red. anm). Det er i denne sammenheng særlig vist til at de dommer som aktor har fremlagt gjelder forsettlige overtredelser, og at det ved reaksjonsfastsettelsen må tas hensyn til den belastende mediaomtale domfelte og hans familie har vært utsatt for.
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 11 januar 2002. Domfelte møtte å gav forklaring. Bevisførsel fant sted i et slikt omfang som fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten finner at anken må føre frem. Når det gjelder beskrivelsen av de faktiske forhold i saken, finnes tilstrekkelig å vise til herredsrettens utførlige domsgrunner, som lagmannsretten er bundet av.
Her skal kun gjengis at domfelte er kjent skyldig i over en periode på ca 4 og 1/2 måned, dels forsettlig og dels uaktsomt, å ha unnlatt at å sørge for at et antall på 49 sauer og lam fikk tilstrekkelig tilsyn, stell, m v. Dyrene gikk i innhegning på et ca 2-3 dekar stort areal like ved domfeltes bopel. Herredsretten har lagt til grunn at da distriktsveterinæren foretok befaring hos domfelte medio mars 2001, ble det funnet i alt 7 døde sauer og lam. Ytterligere ett dyr måtte avlives på stedet. 2 av dyrene ble senere obdusert, og dødsårsaken var avmagring og parasittangrep i form av innvollsorm. Når det ikke ble foretatt obduksjon av øvrige døde dyr, skyldes det at disse hadde ligget såvidt lenge at forråtnelse hindret obduksjon.
Øvrige dyr på området ble ved den etterfølgende kliniske veterinærkontrollen karakterisert som «svært tynn», «tynn» eller «avmagra». Herredsretten har videre ved sin vurdering av saken lagt til grunn som bevist at en overveiende del av domfeltes dyr ikke fikk et tilstrekkelig næringsopptak, og at dette skyldes at domfelte ikke sørget for tilstrekkelig fordeling av for. Det er videre lagt til grunn at sauebesetningen hadde et omfattende parasittproblem, et problem domfelte kan bebreides for ikke å ha foretatt seg noe for å avdekke. Heller ikke sørget domfelte for at dyrene hadde et tilstrekkelig stort areal å bevege seg på, og særlig var arealet utilstrekkelig hva angår dyrenes muligheter for å legge seg ned. Dyrene manglet også et egnet tilholdsrom, jfr dyrevernloven §4. Det er denne del av hendelsesforløpet som er ansett forøvet med forsett.
Etter lagmannsrettens syn må de almenpreventive hensyn tillegges sentral betydning ved straffutmålingen. Uten særlig relevant utdannelse eller erfaring har domfelte gitt seg i kast med dyrehold i forholdsvis stort omfang, men unnlot som beskrevet over å gi dyrene tilstrekkelig tilsyn, stell og pleie. Dette må bebreides domfelte som klart uaktsomt, og det er lagmannsrettens syn at domfeltes mangelfulle tilsyn med besetningen - basert på herredsrettens beskrivelse - må karakteriseres som kvalifisert uaktsomt. For lagmannsretten fremstår det som uforståelig at domfelte har unngått å registrere den apati, avmagring og død store deler av sauebestanden var utsatt for. Under straffutmålingen må det legges til grunn at årsaken skyldes at domfelte i den perioden tiltalebeslutningen omhandler nærmest helt ut har neglisjert sitt tilsynsansvar overfor besetningen. Dette syn underbygges for øvrig at domfelte ikke har fått øye på flesteparten av de dyr som døde til tross for at samtlige dyr var inngjerdet i meget nær avstand til domfeltes egen bolig og innenfor et ganske begrenset areal på 2-3 dekar. I betraktning av de døde dyrenes tilstand da de ble funnet av veterinær m fl, må det legges til grunn at dyrene hadde ligget terrenget i forholdsvis lang tid.
Når det det gjelder utmålingspraksis for saker etter dyrevernloven, tas utgangspunkt i at det ved forsettlige overtredelser av dyrevernloven utmåles regelmessig betinget eller ubetinget fengsel. I tillegg fradømmes ikke sjelden tiltalte retten til å ha med dyr å gjøre for kortere eller lengre tidsrom, jfr dyrevernloven §32. Til illustrasjon vises bl a til avgjørelser inntatt i Rt-1985-955, Rt-1991-360 og Rt-1993-1397. Fra avgjørelser fra lagmannsrett vises til RG-2000-1390. Sistnevnte avgjørelse gjaldt forhold av ganske parallell karakter til det nærværende sak gjør.
Herredsretten har utmålt straff av bot og subsidiær fengselstraff. Slik dette saksforholdet ligger an er lagmannsretten av den oppfatning at et slikt straffutmålingsnivå, i lys av de faktiske forhold og domfeltes subjektive skyld, er for lavt fastsatt. Reglene i dyrevernloven §31 (lov 20 desember 1974 nr 73) ble endret ved lov av 19 januar 2001, i kraft 1 mars s å. Ved lovendringen foretok lovgiver en skjerpelse av strafferammen etter nevnte bestemmelse. Bakgrunnen for endringsloven var et ønske fra lovgiver om å markere et skjerpet syn på saker som gjaldt vanrøkt av dyr. Deler av det forhold domfelte er kjent skyldig i er forøvet etter lovendringen.
Lagmannnsretten finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 36 dager som i sin helhet gjøres betinget med vanlig prøvetid på 2 år, jfr strl §52 flg. I tillegg finnes påkrevet å utmåle en ubetinget bot stor kr 15 000,- subsidiært fengsel i 15 dager.
Aktor har nedlagt påstand om at domfelte skal fradømmes retten til å eie, ha eller stelle storfe og småfe for en periode på 5 år, jfr dyrevernloven §32. Det er et kriterie etter loven at slikt rettighetstap bare kan idømmes i fall saken gjelder særlig grove overtredelser eller gjentatte overtredelser av loven.
Lagmannsretten anser domfeltes overtredelser av loven som så graverende at rettighetstap bør idømmes for et tidsrom av inntil 5 år, jfr dyrevernloven §32. Det legges i denne sammenheng ikke vekt på at domfelte for tiden ikke har planer om å gjenoppta sauedriften, som for øvrig hadde karakter av en bigesjeft for domfelte ved siden av hans stilling som prorektor ved Høgskolen på X.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen fastsettes til fengsel i 36 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år, jfr strl §52 flg. I tillegg utmåles en ubetinget bot stor kr 15.000,- -femtentusenkroner- subsidiært 15 -femten- dager fengsel.
2. I medhold av dyrevernloven §32 fradømmes han retten til å eie, ha eller stelle storfe og småfe for en periode på 5 -fem- år.