LG-2002-600
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-23 |
| Publisert: | LG-2002-00600 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnfjord tingrett 2002-00075 - Gulating lagmannsrett LG-2002-00600 K/01. |
| Parter: | Kjærende part: Helikopter LN-OES AS v/formann John-Erik Sogn (Prosessfullmektig: Advokat Harald Wergeland, Oslo). Kjæremotpart: ABB Credit Finans AB (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet BAHR v/advokat Gudmund Knudsen v/adv.flm. Herman Bondeson, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Jon Atle Njøsen. Lagdommer Carl Petter Martinsen. Lagdommer Kjell Frønsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-1, §15-6, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §15-2, §15-9 |
Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning. Krav om at det nedlegges forbud mot flytting og salg av helikopter m.v.
Sunnfjord namsrett avsa kjennelse i saken med slik slutning:
«1. Begjæringen tas ikke til følge.
2. Helikopter LN-OES AS ved styrets formann tilpliktes å betale til ABB Credit Finans AB saksomkostninger med kr 33.463 - kronertrettitretusenfirehundreogsekstitre - med tillegg av lovens forsinkelsesrente for tiden 12 % p.a. fra forfall til betaling skjer.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.»
Helikopter LN-OES AS har rettidig påkjært namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. ABB Credit Finans AB har tatt til motmæle i tilsvar.
Om det nærmere saksforholdet og hva partene anførte for namsretten vises til namsrettens kjennelse.
Helikopter LN-OES AS har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Namsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at det ikke er inngått bindende avtale. Motparten er profesjonell, og er den som har kunnskap om maskinen, etter mange timer i luften, samt var den som forhandlet og hentet maskinen i Frankrike. Dette sammenholdt med den fremlagte korrespondanse mellom partene, viser klart at det er inngått en bindende avtale. Det er en sikker rettssetning at når tilbudet er akseptert kan det ikke endres uten motpartens samtykke. Etter dette tidspunkt er det for sent å komme med bestemmelser eller vilkår som burde vært med i avtalen.
Kjærende part er uenig med kjæremotparten i at dette er en type avtale som «gror frem etter hvert». Det vil si de hevder at selv om det er klart hva salgsgjenstanden er, at det er et helikopter som selges, og prisen er avklart, så står det igjen flere uavklarte spørsmål.
Det hevdes fra den kjærende parts side at det prinsipalt foreligger avtale i henhold til tilbudet av 27.09.01 og aksept av 27.09.01. I anledning kjæremotpartens syn om at partene fremdeles forhandlet, vises til Rt-1987-1205 og Rt-1999-659 og Rt-1991-1171. Partene har oppnådd enighet vedrørende leveranse og pris, og det regnes som hovedpunktene jf. den påberopte rettspraksis. Den kjærende part har aldri senere gått fra sin aksept. Namsretten har vurdert faktum feilaktig. Partene var ikke på forhandlingsstadiet vedrørende maskinen. Den var solgt. De var kun i en fase hvor selve avtalens enkelte praktiske elementer skulle dyttes på plass. Det lot seg ikke gjøre for Østnes å få formalisert avtalen. Østnes er en rutinert helikoptermekler. Motstanden fra kjæremotparten for avtalens gjennomføring var kompakt. Årsaken til dette er at kjærende part ble spilt over sidelinjen av sin konkurrent som utnyttet sin sterke stilling som en av kjæremotpartens betydelige kunder. Maskinen ble regnet som et svært godt kjøp. Det er nedlagt slik påstand:
«Det nedlegges forbud mot flytting av maskinen fra Førde lufthavn.
Det nedlegges forbud mot at maskinen kan selges til andre enn Helikopter LN-OES AS inntil saken har fått sin rettslige avklaring.
Den midlertidige forføyning blir å registrere i luftfartsregisteret. Tvangslovens §15-9, 4. ledd.
Kjæremotparten blir å idømme sakens omkostninger for begge retter.»
ABB Credit Finans AB har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Sunnfjord namsrett har korrekt lagt til grunn at det ikke foreligger noen forføyningskrav, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-1. Det er ikke inngått noen bindende avtale mellom partene om kjøp av helikopter. Det er ikke signert noen avtale, og det foreligger heller ikke noe ferdig utkast til kjøpsavtale som partene er blitt enige om. Korrespondansen mellom partene viser at det var enighet om pris for et eventuelt salg av helikopteret. Dette var for øvrig det eneste det var enighet om. Det gjensto en rekke uavklarte forhold før en eventuell overdragelse kunne skje. Betalings- og overdragelsestidspunkt var ikke avtalt. Det var ikke avtalt hvilke krav som skulle gjelde for forsikringer eller hvilket timetall helikopteret skulle ha. Det var knyttet usikkerhet til hvilke heftelser som eksisterte i helikopteret og hvilke krav som tredjeparter ville gjøre gjeldende i helikopteret. Korrespondansen viser at kjærende part hadde brakt til behandling spørsmål om en rekke ulike elementer, slik som finansiering, fakturadekning, leieavtale med tredje parter, ekstrautstyr og heftelser, uten at disse forholdene hadde fått sin løsning, og uten at disse forholdene ble nedfelt i det den kjærende part har betegnet som tilbud og aksept.
Korrespondansen mellom partene fremstår som innholdsmessig begrenset og preget av en rekke uavklarte spørsmål og liten konsensus. Det er for øvrig kutyme i bransjen at avtale om kjøp av luftfartøyer bør inngås i form av en detaljert skriftlig kjøpekontrakt. Partenes opptreden i perioden etter 27.09.01 viser at partene etter egen oppfatning ikke anså seg bundet. Begge parter tok en rekke forbehold og stilte vilkår som det ikke ble oppnådd enighet om. Det ble oversendte tre kjøpsavtaler som den kjærende part ikke aksepterte. På bakgrunn av disse utkastene forhandlet partene om sentrale forhold som forsikringsplikt og hvilke rettigheter som skulle overføres uten at det ble oppnådd enighet.
Uansett gjøres gjeldende at midlertidig forføyning ikke kan besluttes ettersom det ikke foreligger noen sikringsgrunn, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-2, første ledd, jf §15-1. Kjæremotparten vil anføre at en senere forfølgning eller gjennomføring av den kjærende parts krav ikke vil bli vesentlig vanskeliggjort dersom midlertidig forføyning ikke besluttes. Den adekvate rettsvirkning av at en part motsetter seg gjennomføringen av en bindende kjøpsavtale er erstatning. Et eventuelt erstatningskrav vil være i behold for det tilfelle at midlertidig forføyning ikke besluttes.
Det anføres videre at midlertidig forføyning uansett ikke kan besluttes ettersom den skade som kjæremotparten blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse den kjærende part har i at forføyning blir besluttet jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd. Dersom den kjærende part blir gitt medhold i sitt krav, vil ABB Credit Finans AB lide et betydelig økonomisk tap. Selskapet vil bli tvunget til å la helikopteret stå på bakken.
For det tilfellet at retten beslutter midlertidig forføyning, vil kjæremotparten kreve at den kjærende part som vilkår for ikrafttredelse og gjennomføring av forføyningen, skal stille sikkerhet for saksomkostninger og mulig erstatning til ABB Credit Finans AB, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 annet ledd andre setning. Som påpekt foran, vil kjæremotparten lide et betydelig økonomisk tap dersom selskapet ikke kan disponere helikopteret. Det påpekes at kjæremotparten vil ha økonomiske vanskeligheter med å oppfylle et senere erstatningkrav til kjæremotparten. På denne bakgrunn vil kjæremotparten be om at retten pålegger den kjærende part å stille bankgaranti for helikopterets verdi, dvs. USD 700.000. Sunnfjord namsrett avslo begjæringen om midlertidig forføyning. Det er da ikke adgang til å gi kjæremålet oppsettende virkning idet ingen rettslig avgjørelse foreligger som det kan bli spørsmål om å iverksette, og således heller ingen iverksettelse som kan utsettes, jf Rt-1978-874 og Rt-1988-590. Det er nedlagt slik påstand:
«1. Sunnfjord namsretts kjennelse stadfestes.
2. ABB Credit Finans AB tilkjennes saksomkostninger for Sunnfjord namsrett og for Gulating lagmannsrett med tillegg av lovens forsinkelsesrente, p.t. 12 % p.a. fra forfall til betaling skjer.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten har behandlet kjærende parts begjæring om oppsettende virkning og muntlige forhandlinger. Ved beslutning av 05.04.02 ble begjæringen ikke tatt til følge.
Lagmannsretten finner kjæremålet forgjeves. I likhet med namsretten finner lagmannsretten det ikke sannsynliggjort at det er inngått en bindende og gyldig avtale mellom partene som innebærer at kjærende part har rett til kjøpe det omtvistede helikopteret. Lagmannsretten er enig i namsrettens begrunnelse, og kan ikke se det er fremkommet noe nytt i kjæremålet som tilsier en endret vurdering. Det er på det rene at det ikke foreligger noen endelig og ferdig undertegnet kjøpsavtale. Det er opplyst av kjæremotparten, og ikke motsagt av kjærende part, at det er kutyme i bransjen for at avtale om kjøp av luftfartøyer inngås i form av en detaljert skriftlig kjøpekontrakt. Namsretten har foretatt en helhetsvurdering der den skriftlige såvel som muntlige korrespondanse er tillagt vekt ved vurderingen. I de utvekslede e-post meldinger er partene blitt enige om kjøpesum. Lagmannsretten er enig med namsretten i at dette er et moment som kan tale for at det er inngått en kjøpsavtale som binder partene. Motsetningsvis taler det at bindende avtale om kjøp og salg av et helikopter sluttes gjennom utveksling av to korte e-postmeldinger.
Kjøpesummen er en av en rekke vilkår som må på plass før det, slik lagmannsretten ser det, foreligger en bindende avtale. Både før og etter kjøpesummen var avtalt, ble det fra begge parters side tatt en rekke ulike forbehold og stilt vilkår som partene ikke har oppnådd enighet om. Det foreligger ikke enighet om sentrale spørsmål som forsikringsvilkår, vedlikeholdsavtale samt betalings- og overtakelsestidspunkt. Det var knyttet usikkerhet til hvilke heftelser som var i helikopteret og hvilke krav tredjeparter ville gjøre gjeldende. Kjærende part har etter avtale om kjøpesum fått seg forelagt flere utkast til kjøpekontrakter som ikke har vært i samsvar med dens syn på avtalens innhold. Kjærende part synes for øvrig selv å ha ment seg ubundet etter avtalen om pris all den tid kjøpers representant i korrespondansen med selger, ved flere anledninger omtaler kjærende part som «en mulig» kunde. I den forhandlingssituasjon som partene var i, hvor kjærende part ikke ville akseptere noen av de tre utkast til kjøpekontrakt fra kjæremotparten, må kjæremotparten anses ubundet selv om det i utgangspunktet var avtalt en kjøpesum.
Kjærende part har vist til flere rettsavgjørelser inntatt i Rt. Etter lagmannsrettens syn gir ikke avgjørelsene særskilt veiledning i denne saken fordi det dreier som om helt konkrete avgjørelser ved kjøp av fast eiendom basert på hva som var passert mellom partene.
Lagmannsretten er videre enig med namsretten i at vilkårene for å beslutte midlertidig forføyning med hjemmel i tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 siste ledd heller ikke er tilstede. Det vises til at kjærende parts interesser vil kunne ivaretas gjennom et erstatningskrav mot kjæremotparten.
Kjæremålet har etter dette vært forgjeves. I samsvar med hovedreglen i tvistemålsloven §180 første ledd må kjærende part dekke kjæremotpartens omkostninger for lagmannsretten idet særlige omstendigheter som kan frita for erstatningplikten ikke finnes å foreligge. Kjærende parts prosessfullmektig har fremmet et salærkrav på kr 12.000. Ut fra tvistegjenstandens verdi og sakens karakter finner lagmannsretten omkostningene nødvendige for å få saken betryggende ført, jf. tvistemålsloven §176. Ut fra det resultat lagmannsretten er kommet til finnes det ikke grunn til å endre på namsrettens omkostningsavgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Sunnfjord namsretts kjennelse stadfestes.
2. Helikopter LN-OES AS betaler i saksomkostninger for lagmannsretten til ABB Credit Finans AB kr. 12.000 - tolvtusen 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av lovens morarente fra forfall til betaling skjer.