LH-1992-335
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-30 |
| Publisert: | LH-1992-00335 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bodø byrett nr 532/91 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1992-00335 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: A/S Norske Shell (Prosessfullmektig: Advokat Anders Venemyr). Ankemotpart: A/S Nordlandsbanken (Prosessfullmektig: Advokat Nils Aga). |
| Forfatter: | Lagmann Arild O. Eidesen, formann. Lagdommer Einar Rege. Kst. lagdommer Eystein F. Husebye |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Ved kontrakt av 27. juni 1989 mellom A/S Norske Shell (Shell) og Lurøy Sveis & Korrosjonsvern A/S (Lurøy Sveis) påtok Lurøy Sveis seg å utføre utbedringsarbeider på tank nr 3 og 4 ved Shells depot i Vestervika i Bodø. Den samlede kontraktssum utgjorde kr 950000,- ekskl. merverdiavgift. A/S Nordlandsbanken stillet 3. juli 1989 garanti i form av selvskyldnerkausjon for et beløp inntil kr 95000,- for riktig oppfyllelse av Lurøy Sveis' forpliktelser i henhold til kontrakten. I brev av 26. mars 1990 gjorde Shell ansvar gjeldende overfor banken med den begrunnelse at arbeidet ikke var sluttført i samsvar med kontrakten. Kravet ble avvist av banken som hevdet at Shell hadde godkjent arbeidet og også foretatt fullt oppgjør med Lurøy Sveis. Shell reiste deretter - ved stevning av 25. juli 1990 til Bodø byrett - sak mot banken med krav om utbetaling av hele garantibeløpet. Byretten avsa dom i saken 3. april 1992 med slik slutning:
"1. Nordlandsbanken AS frifinnes.
2. Norske Shell AS tilpliktes å betale kr 25500,- - tjuefemtusenfemhundrekroner - i saksomkostninger til Nordlandsbanken AS."
Når det gjelder saksforholdet forøvrig og anførslene for byretten, viser man til dennes avgjørelsesgrunner.
A/S Norske Shell har påanket byrettens dom til lagmannsretten. Anken er rettet mot byrettens rettsanvendelse. A/S Nordlandsbanken har tatt til gjenmæle. Hovedforhandling i saken ble avholdt 24. juni 1993 i Bodø. Her møtte for Shell bestyrer Geir Kristiansen og for banken banksjef Einar Dypvik. Det ble avgitt forklaringer og foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser. Saken foreligger for lagmannsretten i det vesentlige i samme skikkelse som for byretten.
A/S Norske Shell har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av kontrakten mellom Shell og Lurøy Sveis når den har kommet til at Shell ikke hadde adgang til å utbetale hele kontraktssummen før arbeidet var ferdig og kontrollert. Det heter i kontrakten at arbeidene "kan" faktureres - ikke skal faktureres - som nærmere angitt i kontrakten. I garantidokumentet er det uttrykkelig henvist til kontrakten, og det bestrides heller ikke at bestemmelsene i denne kan få betydning for vurderingen av kausjonistens forplikelse. Kontraktens ordlyd er imidlertid på dette punkt helt klar, og dersom banken som har utferdiget garantidokumentet, mente at det forelå en pliktig og tvungen faktureringsmåte, måtte den ha gitt uttrykk for dette. Shell hadde på sin side heller ingen grunn til å anta at banken hadde en avvikende oppfatning av kontraktens ordlyd.
Selv om kontrakten må forstås slik at den gir anvisning på en tvungen faktureringsmåte, kan den utbetaling som Shell ha foretatt, ikke medføre tap av retten til å gjøre garantien gjeldende. Utgangspunkt er at banken hefter for sitt kausjonsansvar. Etter norsk kausjonsrett er det garantisten som må påvise eller avdekke forhold som kan føre til at en uforbeholden selvskyldnerkausjon kan bringes til opphør. Som avgjørelsen i Rt-1988-1078 gir uttrykk for, eksisterer det ingen objektiv regel om at kausjonsforpliktelser opphører ved enhver endring av avtaleforholdet mellom hoveddebitor og kreditor.
En garanti vil derimot kunne anses bortfalt ut fra endrede forhold som kan tilskrives kreditors uaktsomme eller illojale opptreden overfor kausjonisten, eller ved en hendelig forutsetningssvikt som er så kausal for kausjonisten at garantiforpliktelsen av den grunn må anses å falle bort. Ingen av disse grunnleggende rettslige vilkår for at kausjonen skal anses bortfalt, er til stede i den foreliggende sak. Nordlandsbanken var Lurøy Sveis' bankforbindelse og på grunn av firmaets svake økonomiske stilling hadde banken en tett oppfølgning av sitt engasjement. Banken kjente følgelig til, og den kom heller ikke på noe tidspunkt med innsigelse mot, arrangementet om forskuddsbetaling.
Banken må dessuten godtgjøre at den vil lide et økonomisk tap om den fortsatt skal være bundet av garantierklæringen. Selv om banken må utbetale Shell hele garantibeløpet på kr 95000,- med tillegg av renter og omkostninger, vil Shell i realiteten bli den eneste økonomisk tapende part. Shell foretok 8. november 1989 utbetaling av Lurøy Sveis' tilgodehavende i henhold til kontrakten med tilsammen ca kr 530000,-. Noe senere ble Lurøy Sveis' tilgodehavende for arbeidet med tank nr 1 og 2, og som ikke omfattes av garantierklæringen, utbetalt med ca kr 480000,-. Pengene ble overført til Lurøy Sveis' konto i Nordlandsbanken. Dersom Shell ikke hadde foretatt forskuddsbetaling i november 1989 er det overveiende sannsynlig at Lurøy Sveis ville gått konkurs, idet firmaets økonomiske situasjon allerede på dette tidspunkt var ytterst prekær. Banken vil derved fått et tap som langt overstiger garantiansvaret overfor Shell. Shells utbetalinger har dels gått med til å holde driften av Lurøy Sveis gående, dels til å nedbetale firmaets gjeld til Nordlandsbanken. Byretten har ved sin avgjørelse lagt betydelig vekt på dom i Rt-1916-902. I den saken var imidlertid forholdet at kreditor opptrådte uten kausjonistens medviten slik at en uaktsom forskuddsbetaling realiserte tap for kausjonisten. Saksforholdet er følgelig forskjellig fra vår sak. Flertallets syn i nevnte dom er dessuten kritisert i ny juridisk teori, jf Sandvik: Kommentar til NS 3401 105.
A/S Norske Shell har lagt ned slik påstand: "1. Nordlandsbanken A/S v/styrets formann dømmes til å betale A/S Norske Shell kr 95000,- kronernittfemtusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten -% rente p.a. regnet fra 26. april 1990.
2. Nordlandsbanken A/S v/styrets formann dømmes til å betale A/S Norske Shell sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten."
A/S Nordlandsbanken har henholdt seg til byrettens dom som hevdes å være riktig i resultatet og i det vesentlige også i begrunnelsen. Byretten har således korrekt kommet til at Shell ved å foreta utbetaling av siste del av kontraktssummen før arbeidet var ferdig og kontrollert, har tapt retten til å gjøre ansvar gjeldende mot banken etter garantierklæringen.
Bestemmelsen i kontrakten om at 1/3 av kontraktssummen først skulle utbetales etter at arbeidet var fullført og godkjent av Shell representerte i relasjon til banken som kausjonist en særskilt sikkerhet. Bestemmelsen innebar at Shell primært var forpliktet til å motregne sitt erstatningskrav i Lurøy Sveis' vederlagskrav, og bare den del av kravet som deretter var udekket kunne gjøres gjeldende overfor banken. Det bestrides at banken for å bli fri for ansvar etter garantien, må godtgjøre at utbetalingen for Shell samlet sett har påført den et økonomisk tap som overstiger det tap banken ville fått om den siste tredjedel av kontrakssummen var blitt holdt tilbake. For det første følger det av avgjørelse i Rt-1916-902 at dette ikke er et forhold som skal trekkes inn i vurderingen. Dernest er det heller ikke holdepunkt for at banken har hatt noen fordel av forskuddsbetalingen. Lurøy Sveis hadde en kassakreditt på kr 250000,-. I forbindelse med at firmaet senere også fikk arbeidene på tank nr 1 og 2 ble kassakreditten øket med kr 600000,-. Utbetalingene som har gått inn på Lurøy Sveis' konto i Nordlandsbanken, er benyttet til den daglige drift, herunder til renter og avdrag på gjelden til banken. Det er først og fremst Shell selv som har hatt fordel av den kontraktstridige forskuddsbetaling gjennom at Lurøy Sveis derved har kunnet fullføre sitt oppdrag for firmaet. Riktignok hevder Shell i ettertid at arbeidet ikke var kontraktsmessig, og at firmaet derved er påført et tap på ca kr 100000,-. Tapet er imidlertid ikke på noen måte dokumentert.
A/S Nordlandsbanken har lagt ned slik påstand:
"1. Bodø byretts dom stadfestes.
2. Norske Shell AS tilpliktes å betale sakens omkostninger for Hålogaland lagmannsrett."
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Ut fra kontrakten om utbedring av tankene har Lurøy Sveis rett til å fakturere Shell etterhvert som arbeidet utføres, men slik at 1/3 av kontraktssummen først skal faktureres og betales etter at alt arbeid er fullført og godkjent av Shell. Hensikten med denne fremgangsmåte er at Shell, når arbeidet overleveres, vil være i posisjon til å motregne eventuelle krav som selskapet måtte få mot Lurøy Sveis som følge av mislighold av kontrakten, i Lurøy Sveis' krav på restoppgjøret. Dette er en fremgangsmåte som er alminnelig brukt i entrepriseforhold. Nordlandsbankens garanti er avgitt under henvisning til kontrakten mellom partene.
Den motregningsadgang som kontrakten gir Shell, innebærer en faktisk sikkerhet for Shells mulige krav mot Lurøy Sveis, i tillegg til den garanti som Nordlandsbanken har stillet. For banken som garantist kan Shells motregningsadgang ikke likestilles med annen realsikkerhet i hovedforholdet, idet banken i regressomgangen ikke vil kunne nyttegjøre seg Shells motregningsrett. Imidlertid vil en slik motregningsadgang som den Shell har betinget seg, ha direkte betydning for omfanget av den risiko banken påtar seg ved sin garanti. Motregningsretten innebærer at Nordlandsbankens garanti bare vil bli aktuell for mislighold som overstiger 1/3 av kontraktssummen, under forutsetning av at Shell gjør bruk av den motregningsrett som kontrakten gir selskapet. Kontraktens betalingsbetingelser blir dermed av betydelig interesse også for garantisten, idet disse er en del av grunnlaget for bankens vurdering av den risiko man har påtatt seg som garantist.
Shell har for lagmannsretten gjort gjeldende at kontrakten bare fastslår at Lurøy Sveis "kan" fakturere Shell på denne måten, men at Shell ikke er forpliktet til å holde 1/3 av kontraktssummen tilbake, og at det også var i bankens interesse at Lurøy Sveis ble tilført likviditet ved at kontraktens bestemmelse om betaling ble fraveket. Lagmannsretten kan ikke se at dette argument kan føre frem. Kontrakten gir Shell en rett til å vente med å utbetale 1/3 av kontraktssummen inntil arbeidet er overlevert og kontrollert. Overfor garantisten har Shell en plikt til lojalt å forsøke å unngå eller begrense tap. Ved å utbetale restbeløpet uten å kontrollere at arbeidet var ferdigstilt i henhold til kontrakten, har Shell gitt avkall på en faktisk sikkerhet som selskapet hadde betinget seg i kontrakten, og dermed økt risikoen for at selskapet kan bli påført tap. Shells handlemåte innebærer dermed en vesentlig endring av den risiko banken har påtatt seg gjennom garantien. Dette må også få konsekvenser for bankens forpliktelser.
Shell har spesielt anført at banken, som også var Lurøy Sveis' bankforbindelse, må godtgjøre at dens stilling er blitt svekket gjennom den foretatte forskuddsbetaling sammenlignet med den som ville blitt følgen dersom Lurøy Sveis hadde måttet avslutte arbeidet som følge av mangel på driftskapital. Denne anførsel kan etter lagmannsrettens syn ikke føre frem. Avgjørende må være om Shell har forholdt seg på en slik måte at banken blir fri sin garantiforpliktelse, ikke om Shell har opptrådt erstatningsbetingende i forhold til banken. Lagmannsretten har ovenfor konstatert at Shells forskuddsbetaling innebar en vesentlig økning av den risiko banken påtok seg å hefte for ved garantierklæringen. Shells opptreden var dermed egnet til å påføre banken tap, og banken kan på dette grunnlag anse seg ubundet av garantiforpliktelsen uten hensyn til om tap faktisk er oppstått.
Etter dette vil byrettens dom bli å stadfeste, idet man også er enig i omkostningsavgjørelsen.
Anken har vært forgjeves. Den ankende part bør i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte motparten saksomkostningene for lagmannsretten. Advokat Aga har fremlagt omkostningsoppgave som samlet lyder på kr 16600,-, fordelt med kr 14000,- på salær og kr 2600,- på utgifter. Oppgaven godtas.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A/S Norske Shell til A/S Nordlandsbanken kr 16600,- kronersektentusensekshundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.