LH-1996-144
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-09 |
| Publisert: | LH-1996-00144 |
| Stikkord: | Dødsboskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hammerfest skifterett nr 95-00042 S - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00144 A. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Per Arne Johnsen, 9600 Hammerfest). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Egen). |
| Forfatter: | Lagdommer Synnøve Nordnes, formann. Lagdommer Grete Thue. Byrettsdommer Axel Slettebøe |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §61, Tvistemålsloven (1915) §174, §180 |
Saken gjelder spørsmålet om A skal utlegges en fast eiendom på sin boslodd i medhold av skifteloven §61 annet ledd 2. punktum.
C var født xx.xx.04, og døde den 27. desember 94 på Rypefjord sykehjem. Han satt i uskiftet bo etter sin hustru D, som døde 14. juli 79. Ektefellene hadde 6 barn, bl.a. A, født xx.xx.49, og B, født xx.xx.30.
Etter krav fra to av arvingene i boet ble det åpnet offentlig skifte ved Hammerfest skifterett den 27. januar 95. Boets vesentlige aktiva består av en enebolig, - - -gt 16, som idag bebos av A. Han fremsatte ved brev av 07. mars 95 til Hammerfest skifterett et vederlagskrav på kr 550000,- for å ha hatt omsorg for sin far, samt krav om å få utlagt - - -gt 16 på sin lodd. Videre fremsatte hans bror, E, et tilsvarende vederlagskrav på kr 130000,-. Disse kravene ble bestridt av de øvrige fire søsken, som bl.a. krevde at - - -gt 16 skulle selges på det åpne marked. Hammerfest skifterett avsa kjennelse i skiftetvisten den 26. juni 95 med slik slutning:
1. As krav på opptil kr 550000,- tas ikke til følge.
2. Es krav på opptil kr 150000,- tas ikke til følge.
3. As krav om å få - - -gt 16 utlagt seg tas ikke til følge.
4. - - -gt 16 selges på det åpne markedet.
A har påanket kjennelsen til lagmannsretten. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Ankemotparter var opprinnelig F, B, G og H. Ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 30. august 1996 ble saken hevet som forlikt i forhold til F, G og H. Forliket ble inngått etter at A frafalt sitt vederlagskrav på kr 550000,-.
Hovedforhandling ble avholdt i Hammerfest 3. september 1996. A og B møtte. Begge avga partsforklaringer. Det ble ellers avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som vist i rettsboken.
Om saksforholdet og anførslene for skifteretten, vises til skifterettens kjennelse.
A har i korte trekk anført at vilkårene for å få - - -gt 16 utlagt på sin lodd i h.h.t. skifteloven §61 annet ledd 2. punktum, er oppfylt. Det er flere "gode grunner" som taler for at A skal få eiendommen.
A har for det første behov for eiendommen av sosiale årsaker. I - - -gt 16 har han et sosialt nettverk rundt seg, som kan ta vare på ham når det er nødvendig. Alternative botilbud er i belastede miljøer, noe som høyst sannsynlig vil forverre hans alkoholproblemer, jfr Rt-1981-513.
Han har videre en langvarig tilknytning til eiendommen. Dette har vært hans hjem stort sett hele livet. Ingen av hans andre søsken har på langt nær bodd så lenge på eiendommen.
A har dessuten hatt en særlig tilknytning til sine foreldre, ettersom han har bodd i hjemmet hele livet. Det må derfor også ha vært deres ønske at han skulle bo i - - -gt 16.
Motparten har ikke anført noe rettslig grunnlag for å motsette seg at han får utlagt eiendommen. De argumenter hun har kommet med, gjelder forhold som ikke angår saken. Prisen man er blitt enige om i forhold til de øvrige arvinger, er fastsatt i salgstakst. Videre har man tatt høyde for mulig prisstigning frem til idag, ved å heve prisen fra kr 300000,- til kr 330000,-. Det er således ikke noen prisforskjell mellom salgstakst og skiftetakst. Ingen av de øvrige arvinger ønsker å overta eiendommen, og det må også ses hen til at 5 av 6 arvinger har godtatt naturalutlegg til A . Det er nå avklart at han kan fremskaffe finansiering for å utløse sine søsken, slik at dette ikke lenger er noe argument mot utlegg.
Det vises til Unneberg: Arveretten, side 468-474, Lødrup: Arverett, side 332 og 333, samt Karnov 1995. Vider vises til Rt-1978-1513.
A la ned slik påstand:
1. A får utlagt - - -gata 16 på sin lodd.
2. A eller det offentlige tilkjennes sakens omkostninger.
B har i korte trekk anført:
A har bodd i - - -gt 16 når han ikke har hatt noe annet sted å oppholde seg. Han har også bodd forskjellige andre steder, bl.a. har han hatt flere opphold på vernehjem, "Blåhuset" og hos I. P.g.a. hans store alkoholproblemer måtte foreldrene ta seg av ham, og ikke omvendt. Det vil sannsynligvis være best for A at sosialetaten overtar omsorgen for ham.
Det er ikke mulig for motparten å godta at A skal få overta - - -gt 16, dersom han ikke trekker tilbake de injurierende beskyldninger han har fremsatt i anken av 4. august 1995 og betaler henne erstatning for tort og svie. Dessuten krever hun dekket alle utlegg hun hadde til innredning av kjeller og bad i - - -gt 16 i 1964. Dette krav beløper seg til ca kr 80000,-, indeksregulert til dagens prisnivå. Disse betingelser stilte hun for å inngå forlik.
At eiendommen idag ikke har høyere omsetningsverdi enn kr 300000,- skyldes at A har latt boligen forfalle p.g.a. manglende vedlikehold.
B har lagt ned slik påstand:
1. Hammerfest skifteretts kjennelse av 26. juni 95 stadfestes.
2. B tilkjennes sakens omkostninger. Lagmannsretten er kommet til at A må gis medhold i sitt krav om å få utlagt - - -gate 16 på sin boslodd, og skal bemerke:
Bestemmelsen i skifteloven §61 annet ledd 2. punktum om naturalutlegg til loddeier mot en medarvings ønske, er en unntaksregel som etter ordlyden krever "gode grunner" hos den som fremsetter kravet. Det er tilstrekkelig til å hindre slikt utlegg, at andre loddeiere har "rimelig grunn" til å motsette seg det. Den som krever naturalutlegg må m.a.o. sannsynliggjøre vesentlig mer enn en interesseovervekt i forhold til de arvinger som motsetter seg kravet, for å vinne frem, jfr Rt-1978-1513. Bare dersom det først påvises gode grunner, blir det tale om å foreta en interesseavveining. På den annen side er det sammenheng i gjennomslagskraften av de grunner som taler for og de som taler mot naturalutlegg. Desto bedre et krav om naturalutlegg er begrunnet, jo mer skal det til for å hindre at det fører frem.
Spørsmålet er så om A kan sies å ha slike gode grunner som loven krever for å overta - - -gate 16. Lagmannsretten legger til grunn at A har hatt eiendommen som sitt hjem mesteparten av livet, bare avbrutt av forholdsvis korte fravær, bl.a. på vernehjem i Hammerfest. Hans lengste periode borte fra - - -gate 16, var et års opphold på Trøgstad ved Bodø. A er uføretrygdet og har få muligheter til å skaffe seg annen bolig på egen hånd. Han har i forhold til de øvrige loddeiere en langvarig tilknytning til eiendommen, og har åpenbart behov for den som sitt hjem. Etter rettspraksis er det imidlertid tvilsomt om hans lange botid og boligbehov alene er tilstrekkelig til å oppfylle lovens krav til "gode grunner."
Det er på det rene at A har et betydelig alkoholproblem som har vart i mange år. De alternative botilbud som i tilfelle er aktuelle for ham, befinner seg etter det retten forstår i belastede, alkoholiserte miljø. Hvis han må flytte er det derfor en reell fare for at hans alkoholproblemer vil bli vesentlig forsterket. - - -gate 16 ligger etter det opplyste i et vanlig, etablert boligstrøk, der man kjenner til hans problemer og han har et sosialt nettverk rundt seg når det er behov for det. Således foreligger det også sosiale forhold som etter rettens oppfatning er tilstrekkelig tungtveiende til at han må sies å ha oppfylt lovens krav til "gode grunner".
Det neste spørsmål blir så om B har noen rimelig grunn til å motsette seg at A overtar eiendommen. Han har i tilfelle krav på å få den utlagt etter skiftetakst, jfr skifteloven §61 annet ledd 4. punktum. Ved salgstakst, datert 28 02 95, ble eiendommens omsetningsverdi satt til kr 300000,-. De andre loddeierne, bortsett fra B, har inngått et utenrettslig forlik med A om at han utlegges - - -gate 16 til en pris av kr 330000,- inklusive innbo og løsøre. Av loddeierne er det bare A som har ønsket å overta eiendommen. Det er opplyst at A er berettiget til finansiering i Husbanken på sosiale kriterier, og har krav på kommunalt tilskudd for en viss del av kjøpesummen.
B har i og for seg ikke bestridt den omsetningsverdi som er fastsatt i salgstaksten. Hennes argumentasjon går derimot ut på at det er As mangelfulle vedlikehold av eiendommen som er årsak til at det ikke kan oppnås høyere pris ved fritt salg. Dette er imidlertid ingen holdbar begrunnelse for å motsette seg naturalutlegg. Hennes øvrige anførsler i denne sammenheng, er etter lagmannsrettens syn ikke relevante ved vurderingen av om hun har rimelig grunn til å hindre at eiendommen utlegges A. Det tilføyes likevel at A som endel av forlikstilbudet hadde tatt inn et punkt som gikk ut på å beklage og trekke tilbake de beskyldninger "som er i saken", og at B skulle tilkjennes et beløp på kr 10000,- til dekning av omkostninger.
Sammenholdt med de grunner som taler for As krav, har B etter lagmannsrettens oppfatning ikke noen rimelig grunn til å motsette seg at A får overta - - -gate 16.
I forhold til den opprinnelige påstand i ankeerklæringen er saken dels vunnet og dels tapt. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd, jfr §180 annet ledd, skal hver av partene bære sine omkostninger. Lagmannsretten finner imidlertid at unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd bør komme til anvendelse, ettersom B ville ha oppnådd et bedre resultat ved å ta imot forlikstilbudet. De øvrige ankemotparter inngikk forlik 30. august 1996, etterat A hadde frafalt vederlagskravet. De omkostninger som er pådratt til forliksforhandlinger og saksforberedelse etter dette tidspunkt, samt hovedforhandling, er påført pga den tvist B har tapt. Advokat Johnsen har levert saksomkostningsoppgave på til sammen kr 26800,- eksklusiv rettens gebyr, hvorav salæret utgjør kr 20000,-. Oppgaven legges til grunn, og B pålegges å erstatte A delvise saksomkostninger for lagmannsretten med kr 7000,-. Det foreligger ikke saksomkostningsfastsettelse for skifteretten.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Eiendommen - - -gata 16, Hammerfest, tilhørende Cs dødsbo, utlegges A på hans boslodd.
2. B dømmes til å betale A saksomkostninger for lagmannsretten med kr 7000,- - kronersjutusen 00/100. Oppfyllelsesfristen er to uker fra dommens forkynnelse.