LH-1997-778
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-16 |
| Publisert: | LH-1997-00778 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Senja herredsrett 97-00256 - Hålogaland lagmannsrett LH-1997-00778 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor politiadjutant Annichen Rye-Holmboe) mot A, fnr - - - - 77, X (Forsvarer: Advokat Finn Kåre Brox) |
| Forfatter: | Dag Nafstad, rettens formann, Kst. lagdommer Inger-Lise N. Rekve, Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §147, §255, §257, §260, §291, Militære Straffelov (1902) §34, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Tolloven (1966) §60, §64, §12, §49, §52, §53, §54, §62, §63, Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer (1963) §7, §8, Veitrafikkloven (1965), Tolloven (1966) |
Senja herredsrett avsa 13. august 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født 1977, dømmes for tre overtredelser av straffeloven §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ; tre overtredelser av straffeloven §257; en overtredelse av straffeloven §260, første og fjerde ledd; en overtredelse av straffeloven §260 første ledd og tredje ledd, jf §49; fire overtredelser av straffeloven §291; en overtredelse av straffeloven §255; en overtredelse av militær straffelov §34, første og annet ledd, 1. straffalternativ; en overtredelse av tolloven §60, jf §64 første ledd og en overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd, jf §24 første ledd. 1. punktum til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager, hvorav 30 dager gjøres betinget i en prøvetid på 2 - to - år i medhold av straffeloven §52, §53 og §54.
Til fradrag i den ubetingede delen av dommmen gjøres 1 - en - dag for utholdt varetekt.
Som vilkår for den betingede del av dommen fastsettes at domfelte i medhold av straffeloven §53 nr 4 skal betale - skr 274,- til B innen 1. oktober 1997. - skr 350 til C innen 1. desember 1997. - minimum skr 300,- per måned til D, første gang 1. januar 1998 - minimum skr 300,- pr. måned til E, første gang 1. september 1998
Straffeloven §12 nr 3 bokstav c er kommet til anvendelse for forhold beskrevet i tiltalen post I, II og IV. Videre er straffeloven §62 første ledd gitt anvendelse for postene I, II, III, IV, VI og VIII og straffeloven §63, annet ledd for postene V, VII og IX.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.
3. A, født 1977, dømmes til å betale erstatning således:
Til C med skr 350,-.
Til E med skr 1264,-.
Til B med skr 274,-.
Til D skr 2363,- innen to uker fra dommens forkynnelse".
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen. Anken rettet seg mot straffutmålingen. Domfeltes anke er ved lagmannsrettens beslutning av 24. oktober 1997 henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 16. januar 1998. Domfelte møtte og forklarte seg. Det ble ført ett vitne. Aktor la ned påstand om enkelte forskyvinger av betalingsforpliktelsene som er vilkår for den betingede del av dommen, og at anken forøvrig forkastes. Forsvareren ba om at domfelte idømmes 100 timer med samfunnstjeneste, subsidiært at han behandles på mildeste måte.
Lagmannsretten vil bemerke:
Domfelte er funnet skyldig i 16 overtredelser som alle har sitt utspring i at han sammen med F rømte fra Y militærleir om morgenen 26 juli 1996. Begge var inne til førstegangstjeneste - F siden 9 april og domfelte fra 9 juli samme år.
Domfelte og F ble begge tilalt for de samme forhold, og F har blitt dømt i henhold til tiltalen ved Hedemarken forhørsretts dom av 04 04 97 til en straff av samfunnstjeneste i 120 timer. Av forhørsrettens premisser framgår at denne straff er en fellesstraff med den betingede delen på 75 dager av dom av 01 03 96.
Domfellelsen gjelder for, i tillegg til det ugyldige fravær fra sitt tjenestested, ulike forhold i forbindelse med og under rømmingen. Det foreligger både forsøk på og gjennomføring av bilbrukstyveri, tre tilfeller av innbrudd, fire tilfeller av skadeverk, overtredelser av tolloven og vegtrafikkloven og ett tilfelle av underslag av våpen og utstyr. Forholdene skjedde i tidsrommet fra morgenen fredag 26 juli til de ble arrestert av svensk politi tirsdag 30 juli og brakt tilbake til leieren dagen etter på kveldstid.
Isolert sett er underslaget av et AG3-gevær med magasin sammen med feltuniform, den alvorligste overtredelsen og som tilsier at det i utgangspunktet må reageres med en ubetinget fengselsstraff. Aktor har lagt sterk vekt på de almenpreventive hensyn som foreligger, og vist til at dette er fulgt opp av Høyesterett. Det er spesielt vist til avgjørelser som er inntatt i Rt-1965-854 flg, Rt-1971-818 flg og Rt-1992-127 flg hvor det framgår at det ved våpentyverier fra mobiliseringslagre skal reageres med ubetinget fengsel. Underslag av våpen som her, må det reageres på samme måte overfor. Forsvarer har vist til at underslaget var av kort varighet da våpenet ble lagt igjen rett utenfor leieren, og at det er praksis for at en også i forbindelse med våpentyverier kan ilegge samfunnstjeneste, jf avgjørelser inntatt i Rt-1990-400 lnr 30 og i Rt-1990-679 flg. Forsvarer har videre henvist til likhetshensyn i forhold til F som han hevder var en mer aktiv part enn A i forbindelse med overtredelsene.
Lagmannsretten vil framheve at almenpreventive hensyn taler for at en må reagere strengt ved overtredelser som underslag av våpen fra det militære. Våpenet er tatt med i forbindelse med en rømming, og det kan ikke få avgjørende betydning at det av praktiske årsaker måtte legges igjen like etter at domfelte forlot leieren. Rømlingene hadde tatt med for mye å bære på, og det var etter Fs forklaring, i utgangspunktet meningen at de skulle ta med seg alt utstyret de hadde i sekkene, deriblant geværene, da de dro fra stedet. Faktiske omstendigheter i forbindelse med bilbrukstyveriet, medførte at de ikke fant å kunne dra tilbake etter det de hadde lagt igjen. Alvoret i forholdet, og som eksempel på det farepotensiealet som tyveriet innebar, illustreres ved Fs politiforklaring hvor det kom fram at han tok med seg våpenet for "å kunne skyte seg fri hvis de ble stanset".
Det bør legges noe vekt på likhetshensyn, og det kan virke urimelig for A om han skal få strengere straff enn F for de samme forhold. Det er imidlertid ikke lett å sammenlikne strengheten i 120 timers samfunnstjeneste med subsidiær fengselsstraff på 120 dager, med herredsrettens ilagt straff til A. Domfelte har imidlertid påstått seg ilagt 100 timer samfunnstjeneste som da for ham må fortone seg som mildere enn å måtte sone de gjenstående 14 dagene av herredsrettens dom.
F er tidligere tre ganger domfelt, og han har vært arbeidsledig siden han avsluttet militærtjenesten. Individulle hensyn kan ha talt for å gi ham en lengre dom på samfunnstjeneste med henblikk på at han skulle komme på rett kjøl videre. Slike individuelle hensyn foreligger ikke hva gjelder A. Han er skoleelev, tidligere ustraffet og det foreligger intet grunnlag for å anta at han vil komme bort i videre kriminell aktivitet.
Domfelte er norsk statsborger, har mor for tiden bosatt på Y, har far bosatt i Sverige og går selv på folkehøgskole i Sverige. Han har ikke fast adresse i Norge, og hans framtidsplaner de nærmeste år medfører at han vil oppholde seg utenlands med skolegang/studier i Sverige eller andre land. Herredsretten har ved sin straffutmåling lagt vekt på at en eventuell gjennomføring av samfunnstjeneste over landegrensene synes lite hensiksmessig. Etter lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m v §7 og §8, ville en svensk dom kunne avsones i Norge. Bestemmelsene har grunnlag i en nordisk konvensjon, men en kan ikke tilsvarende kunne sone en norsk samfunnstjenestedom i Sverige - i motsetning til fengselsstraff. Dette følger av ulikt system i forbindelse med samfunnstjenestestraff, jf Karnov 1996 s 1046.
En lengre samfunnstjenestedom for A, vil kunne bli svært vanskelig å gjennomføre, og lagmannsretten kan ikke se at den av herredsretten ilagte straff i avgjørende grad strider mot likhetshensyn. Lagmannsretten er for øvrig pliktig til selvstendig å utmåle en passende straff uavhengig av straffutmålingen vedrørende F, jf dom avsagt av Høyesterett 15 12 97.
Lagmannsretten finner den av herredsretten fastsatte straff passende.
Vilkårene for den betingede del må endres, da forfallsdato for de pådømte erstatningsbeløp må forskyves.
Det ilegges ikke saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Dom
Slutning :
I herredsrettens dom gjøres den endring at vilkårene for den betingede delen av dommen fastsatt i medhold av straffeloven §53 nr 4 er at han betaler
- SEK 274,- til B innen 1 mars 1998
- SEK 350,- til C innen 1 april 1998
- minimum SEK 300,- pr måned til gjelden er betalt til D, første gang innen 1 mai 1998
- minimum SEK 300,- pr. måned til gjelden er betalt til E, første gang innen 1 januar 1999.