LH-1999-703

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2000-03-31
Publisert:	LH-1999-00703
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Finnmark jordskifterett nr. 96-12. - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00703.
Parter:	Ankende part: Laila Kimsås, Alta (Prosessfullmektig: Advokat Inger Lise N. Rekve, Tromsø). Ankemotpart: Ole Alfred Larsen, Alta (Prosessfullmektig: Advokat Harald Høgseth, Alta).
Forfatter:	Lagdommer Peter M. Sellæg, rettens formann. Lagdommer Brynjar Østgård. Konstituert lagdommer Harald Haugene
Lovhenvisninger:	Jordskifteloven (1979) §17, Tvistemålsloven (1915) §163, §16, §174, §180, §358, §384, §62, §63, §76, §81, §88

Saken gjelder grensen mellom to landbrukseiendommer i Mølledalen i Alta kommune.

Laila Kimsås er eier av eiendommen gnr 34 bnr 209 «Sletten"i Mølledalen i Alta kommune. Den 1. juli 1996 fremsatte hun begjæring til jorskifteverket i Finnmark om jordskifte og grensegang i forhold til tilstøtende eiendommer. De tilstøtende eiendommene var gnr 34 bnr 277 tilhørende Ole Alfred Larsen og gnr 34 bnr 1 tilhørende staten. Finnmark jordskifterett besluttet at saken skulle utsettes for jordskifte, men at den skulle fremmes for grensegang.

Den 29. august 1996 avsa jordskifteretten dom med slik domsslutning:

«1. Eiendommen gnr 34 bnr 207 «Sletten» grenser i nord fra et punkt ved bekken i den såkalte Ravinedalen 200 m fra påvist merke «M» i fjell og går langs denne bekk i rett linje til «M» slik beskrevet i skylddelingsforretning av 30. okt. 1933.

2. Vestgrensen går fra samme punkt hvor nordgrensen starter 98,5 m i retning mot et punkt 76 m vest for påvist merke III i fjell.

3. Sydgrensen starter der vestgrensen ender, og går derfra 96 - 130 m slik beskrevet i skylddelingsforretning av 25 okt 1951.

4. Fra sydgrensens endepunkt går grensen 202 - 36 m til den skjærer linja mellom påvist merke «M» og «III» og herfra til merke «M» i innhugd fjell.

5. Denne dom settes til påanke straks, jf. jordskifteloven §62, 2 ledd. »

Laila Kimsås anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Under ankesaken frafalt hun anken mot staten og denne del av saken ble hevet. Den 13. juni 1997 avsa lagmannsretten dom med slik domsslutning:

«1. Eiendomsgrensene for gnr 34 bnr 209 «Sletten» går i nord fra merket M innhugd i fjellfoten i øst og derfra langsetter midten av ravinebekken ca 245 meter til den opparbeidede gårdsvei på «Mølledal» i vest i det punkt der bekken og veien møtes, i vest i rett linje langs østsiden av den opparbeidede gårdsvei på «Mølledal» fra forannevnte punkt der bekken og veien møtes og ca 210 meter til «Sletten søndre"s grense mot nord slik den fastsettes i skylddelingsforretningen av 1951, og i sør fra forannevnte punkt ved gårdsveien og langsetter «Sletten Søndre"s grense mot nord til den skjærer grensen langs fjellfoten mellom merke M og III ca 74 meter overfor merke III.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. »

Etter at dommen var rettskraftig ble det bedt om at Finnmark jordskifterett foretok oppmåling av «Sletten». I denne forbindelse kom det frem at partene var uenige om forståelsen av lagmannsrettens dom.

Den 23. juni 1999 avsa jordskifteretten dom med slik domsslutning:

«1. Grensen for eiendommen «Sletten», gnr 34, bnr 209 går lik «Sletten søndre"s grense mot nord slik den er fastsatt i skylddelingsforretningen av 1951 og oppmerket i dag.

2. Fra «Sletten søndre"s grense mot nord slik den er fastsatt i skylddelingsforretningen av 1951 sitt endepunkt går grensen for eiendommen «Sletten» omtrentlig 202 grader 36 meter til den skjærer linjen mellom grensemerket III og M hvor det er nedsatt grensemerke i dag.

3. Ole Alfred Larsen tilkjennes saksomkostninger til prosessfullmektig med kr 10.000,-.

4. Jordskiftekostnadene deles med like deler på hver av partene for det beløp som er påløpt fram til ankebehandling i Hålogaland lagmannsrett. Jordskiftekostnader påløpt etter dette skal dekkes av Laila Kimsås.»

Dommen innebar at «Sletten"s vestgrense ble vesentlig kortere enn de 210 meter som var angitt i lagmannsrettens domsslutning, og at eiendommens areal ble mindre.

Om saksforholdet og partenes anførsler for jordskifteretten vises til jordskifterettens dom.

Laila Kimsås har i rett tid anket jordskifterettens dom. Anken retter seg mot saksbehandlingen. Ole Alfred Larsen har tatt til motmæle.

Ankeforhandling ble holdt 21. mars 2000 i Alta. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger. Prosessfullmektigene redegjorde for partenes syn på saken og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Laila Kimsås har i hovedsak gjort gjeldende:

Lagmannsrettens dom 13. juni 1997 angir grensene for «Sletten». Grensene lar seg måle ut i terrenget. Dommen ble godtatt av partene, og det ble bedt om oppmåling av eiendommen. Først i forbindelse med oppmålingen ga Ole Alfred Larsen uttrykk for at lagmannsretten ikke kunne ha ment at «Sletten søndre» skulle halveres. Det var imidlertid åpenbart at lagmannsrettens angivelse av vestgrensen for «Sletten» ville føre til redusert areal for «Sletten Søndre». Lagmannsretten fastsatte at vestgrensen var 210 meter lang og at den fulgte gårdsveien. Dersom Larsen mente at grenseangivelsen var feil kunne han anket dommen eller eventuelt bedt om retting.

Jordskifteretten har gått utenfor sin myndighet. Lagmannsretten har gitt en eksakt beskrivelse av grensene og jordskifteretten har foretatt en reell overprøving av lagmannsrettens dom i strid med tvistemålsloven §163 første ledd. Det er ikke foretatt noen tolkning av dommen.

Jordskifteretten har ikke forsøkt å måle opp «Sletten» i samsvar med lagmannsrettens dom. Jordskifteretten har i stedet målt opp «Sletten Søndre» ut fra grensemerke III etter 1951-fradelingen. På denne bakgrunn anser jordskifteretten at lagmannsrettens dom er feil. Jordskifteretten har sett bort fra at vestgrensen til «Sletten» er angitt til 210 meter langs gårdsveien.

Laila Kimsås ervervet «Sletten» ved offentlig auksjon i 1996. Ervervssummen var kr 60.000,-. Ut fra lagmannsrettens grenseangivelse har eiendommen et dyrket areal på 18 - 19 dekar. Det dyrkede arealet blir vesentlig mindre ved jordskifterettens grenseangivelse og tvistegjenstanden utgjør mer enn kr 20.000,-.

Det er lagt ned slik påstand:

«1. Finnmark jordskifteretts dom av 23. juni 1999 oppheves.

2. Finnmark jordskifterett pålegges å oppmåle gnr 34 bnr 209 i Alta kommune i tråd med Hålogaland lagmannsretts grensebeskrivelse i dom av 13 juni 1997.

3. Ole Alfred Larsen plikter å erstatte Laila Kimsås hennes saksomkostninger så vel for jordskifteretten som for lagmannsretten med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall. »

Ole Alfred Larsen har i hovedsak gjort gjeldende:

Lagmannsrettens grensebeskrivelse er selvmotsigende. Vestgrensen til «Sletten» er angitt til 210 meter til «Sletten Søndre"s grense mot nord. Dette er feil. Vestgrensen var opprinnelig 210 meter, men den ble redusert med 81,5 meter ved fradelingen av «Sletten Søndre» i 1951. For lagmannsretten var det ikke tvist om nordgrensen til «Sletten Søndre». Lagmannsretten har ikke begrunnet hvorfor vestgrensen er 210 meter langs gårdsveien.

Det var nødvendig for jordskifteretten å ta stilling til hvordan lagmannsrettens dom skulle forstås. Jordskifteretten har foretatt en tolkning av dommen. Rettens avgjørelse er ikke i strid med tvistemålsloven §163 første ledd.

Verdien av tvistearealet overstiger ikke kr 10 000,-. Arealet utgjør 4 - 5 dekar og det kan ikke legges vekt på hva Laila Kimsås har betalt for eiendommen. Det må ses hen til vanlig jordbruksverdi. Det er ikke søkt om samtykke til fremme av anken, og den må derfor avvises.

Det er lagt ned slik påstand:

Prinsipalt:

Saken avvises.

Subsidiært:

Jordskifterettens dom av 23. juni 1999 stadfestes.

I begge tilfeller:

Laila Kimsås dømmes til å betale Ole Alfred Larsen sakens omkostninger.

Lagmannsretten ser slik på saken:

Etter oppdrag fra Laila Kimsås gjennomførte Per-Espen Kjellmann 7. juli 1998 oppmåling og arealberegning av eiendommen «Sletten» i henhold til lagmannsrettens dom 13. juni 1997. Eiendommens areal ble anslått til 26,2 dekar, hvorav dyrket mark utgjorde 18,7 dekar. En skisse av oppmålingen er inntatt på side 3 i ankeutdraget.

Per Espen Kjellmann foretok i 1999 oppmåling av «Sletten» i henhold til jordskifterettens dom 23. juni 1999. En skisse av denne oppmålingen er inntatt på side 4 i ankeutdraget.

Dersom de to skissene sammenholdes, ser man at jordskifterettens dom gir eiendommen en vesentlig kortere vestgrense langs gårdsveien og et vesentlig mindre dyrket areal i forhold til Kjellmanns oppmåling av lagmannsrettens dom. Mens domsslutningen i lagmannsrettens dom fastsetter vestgrensen til 210 meter, fremgår det av jordskifterettens grensebeskrivelse 5. juli 1999 (ankeutdraget side 44) at vestgrensen er 140,9 meter. Det er ikke foretatt noen nøyaktige beregninger av arealforskjellen, men ut fra skissene vil forskjellen i dyrket areal utgjøre i alle fall 5 dekar.

Eiendommen «Sletten» er en ubebygget landbrukseiendom. Laila Kimsås ervervet eiendommen i 1996 for kr 60.000,-. Ervervet skjedde ved offentlig auksjon og det må antas at kjøpesummen viste eiendommens markedsverdi.

Ankeverdien vil være forskjellen i eiendommens areal med grunnlag i lagmannsrettens og jordskifterettens dom. Forskjellen i dyrket areal utgjør i alle fall 5 dekar. Landbrukskontoret i Alta har gitt uttrykk for at det for spesielt gunstige landbrukseiendommer er gitt konsesjon på kr 2.000,- pr dekar.

Ut fra de foreliggende opplysningene, er lagmannsretten i betydelig tvil om kravet til ankesum er oppfylt. Dersom landbrukskontorets generelle prisangivelse legges til grunn, er kravet ikke oppfylt, og selv om det ses hen til hva eiendommen ble kjøpt for i 1996, synes det usikkert om ankeverdien utgjør mer enn kr 20 000,-. I den forbindelse bemerkes at Kimsås ved kjøpet synes å ha forutsatt at eiendommen omfattet et større areal, enn hva som ble fastsatt ved den senere grensegangsaken.

Tvistemålsloven §16, jf. §358 gir imidlertid lagmannsretten adgang til å fortsette ankeforhandlingen og pådømme saken, selv om det viser seg at den etter de alminnelige regler om ankegjenstandens verdi ikke skulle være domsmyndig. Lagmannsretten finner at bestemmelsen bør gis anvendelse i den foreliggende saken. Det er da lagt vekt på at det under ankeforhandlingene viste seg vanskelig å få avklart spørsmålet om ankesum og at ankesaken gjelder jordskifterettens saksbehandling.

Foranledningen for jordskifterettens dom var at partene etter lagmannsrettens dom av 13. juni 1997 ønsket oppmåling av «Sletten». I den forbindelse kom det frem at partene var uenige om forståelsen av dommen. Så vidt skjønnes mente Ole Alfred Larsen at lagmannsrettens angivelse av sørgrensen for «Sletten» innebar at sørgrensen går som beskrevet i punkt 3 i jordskifterettens dom av 29. august 1996. Laila Kimsås mente at grensebeskrivelsen ikke kunne forstås på denne måten.

Dersom partene er uenige om hva som er avgjort i en rettskraftig dom, kan de reise søksmål for - ved tolkning av dommen - å få klarlagt dommens rettskraftsvirkning. Ved denne behandlingen må det tas utgangspunktet i domskonklusjonen i den rettskraftige dommen, se avgjørelsen i Rt-1998-1480. Et slikt søksmål kan fremmes for de ordinære domstolene.

I dommen av 23. juni 1999 fremholder jordskifteretten at lagmannsrettens dom «kan leses på to måter som gir forskjellig grenseforløp». Videre heter det:

Jordskifteretten skal videre bemerke at det er korrekt som både saksøker og saksøkte anfører at jordskifteretten ikke kan prøve en dom som er rettskraftig avgjort. Det kan for øvrig heller ikke de ordinære domstolene, jf. tvistemålsloven §163 første ledd.

I saker hvor det foreligger en uklar eller tvetydig rettsavgjørelse viser imidlertid rettspraksis at domstolene har prøvd forståelsen av avgjørelsen. En viser her til Rt-1964-379 som gjelder prøving av forståelse av om et uklart rettsforlik om grenselinje mellom to eiendommer, og Rt-1959-92 hvor Høyfjellskommisjonen vurderer virkningene av en Høyesterettsdom om grensedragning. I nærværende sak er det videre nødvendig å vurdere forståelsen av dommen for å kunne gjennomføre og avslutte saken, slik også saksøker ber om i skriv av 29. april dette år. Med andre ord er jordskifteretten pålagt å prøve dette og det vil være en saksbehandlingsfeil å unnlate dette som da også ville medføre at lagmannsrettens dom ikke kunne oppmerkes i marka. Jordskifteretten har hjemmel til å behandle denne tvisten etter jordskifteloven §17 første ledd da dette «trengs av omsyn til jordskiftet». Hva gjelder grensegang vises det til jordskifteloven §88 første ledd.

Det følger av jordskifteloven §17 første ledd at «tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna innan skiftefeltet eller med utanforståande skal jordskifteretten om det trengs av jordskiftet, avgjere ved dom». Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at jordskifterettens dom avgjør en slik tvist. Tvisten mellom partene om grensene for «Sletten» var rettskraftig avgjort ved lagmannsrettens dom.

Jordskifterettens dom bygger på at retten anser lagmannsrettens dom uklar og tvetydig, og den er et resultat av jordskifterettens forsøk på en fortolkning av lagmannsrettens dom. En avgjørelse som innebærer en fortolkning av en rettskraftig dom for å klargjøre dens rettskraftsvirkning, hører inn under de ordinære domstoler. Det vises til Agder lagmannsretts kjennelse 18. juni 1998 i sak 98-00549 A. Jordskifteretten skulle derfor avvist kravet fra Ole Alfred Larsen om at sørgrensen til «Sletten» går som beskrevet i punkt 3 i jordskifterettens dom av 29. august 1996, og henvist ham til å reise søksmål for de ordinære domstolene. Det fremgår for øvrig av jordskifterettens dom at Ole Alfred Larsen hadde gitt uttrykk for at en sak om klargjøring av hva lagmannsrettens dom gikk ut på, trolig burde reises for herredsretten.

Jordskifterettens dom blir etter dette å oppheve. Kravet fra Ole Alfred Larsen om at sørgrensen til «Sletten» går som beskrevet i punkt 3 i jordskifterettens dom av 29. august 1996, blir å avvise fra jordskifteretten, jf. tvistemålsloven §384 annet ledd nr 2 jfr jordskifteloven §63 fjerde ledd.

Etter at jordskifteretten hadde avsagt dom ble det foretatt innmåling og beregning av grensene. Den 5. juli 1999 foretok jordskifteretten grenseberegning.

Det følger av jordskiftelovens system at en grensegangsak avsluttes med avmerking og grensebeskrivelse med grunnlag i en rettskraftig avgjørelse om eiendomsgrensene. Grensegangsaken kan ikke anses avsluttet før dette er gjort. Som følge av at jordskifterettens dom oppheves, må jordskifteretten fortsette behandlingen av grensegangsaken og foreta en ny grensebeskrivelse. I denne forbindelse må jordskifteretten bygge på den rettskraftige dommen, men lagmannsretten kan ikke se at jordskifteretten kan pålegges å foreta utmåling av «Sletten» i tråd med lagmannsrettens grensebeskrivelse. Det kan ikke ses på hvilket grunnlag lagmannsretten kunne gi et slikt pålegg.

Anken har ført frem i forhold til Laila Kimsås' krav om opphevelse av jordskifterettens dom. Men anken har ikke ført frem i forhold til kravet om at jordskifteretten skal pålegges å måle opp eiendommen i samsvar med grensebeskrivelsen i lagmannsrettens dom.

Ankesaken må anses dels vunnet, dels tapt. Hovedspørsmålet i saken har imidlertid vært jordskifterettens adgang til å avsi dom med det før nevnte innhold. De vesentlige utgifter ved saken knytter seg til dette spørsmålet. I forhold til dette tvistespørsmålet har Ole Alfred Larsen tapt saken. Lagmannsretten finner derfor at han bør pålegges å dekke hoveddelen av Laila Kimsås omkostninger for lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd jfr §174 annet ledd.

Advokat Rekve har inngitt omkostningsoppgave hvor det i tillegg av ankegebyr er medtatt utgifter med kr 3.970,- og salær med kr 19.000,-.

Lagmannsretten finner lagmannsretten at Ole Alfred Larsen bør dekke ankegebyret (kr 13.250,-), omkostninger med kr 3.970,- og salær med kr 16.000,-. Det samlede omkostningsbeløp blir da kr 33.220,-.

Med det syn lagmannsretten har på saken, må det gjøres en endring i jordskifterettens omkostningsavgjørelse. Ut fra de påstander som ble lagt ned for jordskifteretten, og med resultatet i lagmannsretten, må saken anses dels vunnet, dels tapt for jordskifteretten. Med den samme begrunnelse som ovenfor, finner lagmannsretten at Ole Alfred Larsen bør dekke hoveddelen av Laila Kimsås omkostninger for jordskifteretten, jf. tvistemålsloven §174 annet ledd, jf. jordskifteloven §81.

Advokat Rekve har angitt omkostningene for jordskifteretten til kr 3.000,- i salær. Lagmannsretten finner at Ole Alfred Larsen bør dekke omkostninger med kr 2.500,-.

Det er krevd renter av omkostningsbeløpene og renter tilkjennes med 12 prosent årlig fra oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.

Anken retter seg også mot jordskifterettens avgjørelse av jordskiftekostnadene. Med det syn lagmannsretten har på saken bør jordskiftekostnadene deles med like deler på partene, jf. jordskifteloven §76. Nytten av grensegangen må anses lik for Ole Alfred Larsen og Laila Kimsås. Det kan ikke ses at det er grunnlag for å pålegge Laila Kimsås å dekke kostnadene alene for de kostnader som har påløpt etter at lagmannsrettens dom av 13. juni 1997 forelå.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Finnmark jordskifteretts dom 23. juni 1999 oppheves.

2. Kravet fra Ole Alfred Larsen om at sørgrensen til «Sletten» går som beskrevet i punkt 3 i Finnmark jordskifteretts dom av 29. august 1996, avvises fra jordskifteretten

3. I saksomkostninger for Hålogaland lagmannsrett betaler Ole Alfred Larsen til Laila Kimsås 33.220 - trettitretusentohundreogtjue - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.

4. I saksomkostninger for jordskifteretten betaler Ole Alfred Larsen til Laila Kimsås 2.500 - totusenfemhundre - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.

5. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.

6. Jordskiftekostnadene deles med like deler på Ole Alfred Larsen og Laila Kimsås.