LH-2000-615
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-06 |
| Publisert: | LH-2000-00615 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Alta namsrett nr. 99-427 C - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00615. |
| Parter: | Ankende part: Staten v/kommunekassereren i Kautokeino (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Richard Saue). Ankemotpart: Solheim eiendomsselskap AS - dets konkursbo v/bobestyrer Håkon Helsvig (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Helsvig). |
| Forfatter: | Dag Nafstad. Kjell Martin Haug. Inger Lyng |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §20, §21, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §380, §27, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Dekningsloven (1984) §2-2 |
Saken gjelder anke over fordelingskjennelse etter tvangssalg.
Alta namsrett stadfestet 28 april 2000 bud på kr 1.820.000 ved tvangssalg av gnr 3 bnr 381 i Kautokeino. Samme dag avsa namsretten fordelingskjennelse med følgende konklusjon og slutning:
«Kjøpesummen, stor kr 1.820.000, blir etter dettte å fordele på følgende måte:
Forlodds: Rettsgebyret Kr. 5.300,-Godtgjørelse til adv. Jørn Eikanger Kr. 40.682,-Sum Kr. 45.982,-Dekkes etter prioritet: Kautokeino kommune - kommunale avgifter Kr. 38.626,-Statsskog Finnmark - festeavgift Kr. 700,-Sparebanken Nord-Norge Kr. 1.460.900,-Finnmark Skattefogdkontor Kr. 23.412,-Konkursboet Solheims Eiendomsselskap AS Kr. 250.380,-Sum Kr. 1.820.000,-
Slutning:
Kjøpesummen ved salg av eiendommene gnr. 3, bnr. 381 i Kautokeino fordeles som vist ovenfor.»
Avgjørelsen er rettidig 4 juli 2000 påanket av staten v/kommunekassereren i Kautokeino med slik påstand:
«1. Staten v/kommunekassereren i Kautokeino tildeles kjøpesum for salg av eiendommen gnr. 3, bnr. 381 i Kautokeino med kr 273.792,-.
2. Solheim eiendomsselskap AS - dets konkursbo - har ikke krav på andel av kjøpesummen i anledning tvangssalget.
3. Staten v/kommunekassereren i Kautokeino tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av høyeste lovlige forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.»
Solheim Eiendomsselskap AS - dets konkursbo - har ved tilsvar av 16 august 2000 sluttet seg til ankende parts påstand.
Retten har besluttet skriftlig behandling av ankesaken i medhold av tvistemålsloven §380 første ledd.
Staten v/kommunekassereren i Kautokeino har blant annet anført:
«2. NÆRMERE OM STATENS ANKEGRUNN
Årsaken til at det ikke ble gitt dekning for statens utlegg var at det under fordelingen kom innvendinger fra Konkursboet Solheim Eiendom AS, som hevdet at den angjeldende eiendom var overdratt selskapet fra Anders Solheim i 1996, dvs to år før statens første utlegg regstrert på eiendommen. Eierskiftet var imidlertid ikke registrert på eiendommens grunnboksblad da statens utlegg ble tinglyst. Eierskiftet er heller ikke senere tinglyst.
Det en da står overfor er etter statens syn et dobbeltsuksesjonstilfelle som blir regulert av tinglysningsloven §20 og §21 (dvs. reglene om grunnbokens negative troverdighet). Utgangspunktet er her at at dagbokføringen er avgjørende for prioriteten mellom en eiendomsovergang og en annen rettighets stiftelse som er utledet fra samme hjemmelsmann, §20. For kreditorbeslag som utlegg følger det ellers motsetningsvis av §21 at det heller ikke blir spørsmål om hvorvidt kreditoren er i god tro eller ikke, jf. «rettshandel». Det er da etter statens syn aldeles åpenbart at det er tinglysningen som er avgjørende i forholdet mellom statens yngre tinglyste utleggspant og Solheim Eiendom AS tidligere eiendomserverv. En står mao overfor et tilfelle av kreditorekstinksjon som følge av Solheim Eiendom AS forsømmelse av oppnå rettsvern for ervervet. Se f.eks. Rt-1952-1086, Rt-1961-758, Rt-1983-1561 og Rt-1992-528. Det er videre sikker rett at dekningsloven §2-2 i suksesjonstilfellene må suppleres med rettsvernsreglene, se NOU 1972:20 s 255.
Namsretten bygger imidlertid sin beslutning på tinglysningsloven §27 jf. kjennelsen side 2 femte siste og fjerde siste avsnitt som lyder slik:
«Retten legger til grunn at reell eier av bygget ikke er Anders Solheim, som om grunnboken utpeker ham som hjemmelshaver. Reelt eies eiendommen av Solheim Eiendomsselskap AS, idet festeretten ble overført ved avtale den 5.11.96 og godkjent av Finnmark Jordsalgskontor den 19.11.00, selv om overdragelsen ikke er tinglyst.
Utleggstakere må respektere overdragelsen selv om den ikke er tinglyst, jf. tingslysingsl §27. Kun avtalepant er beskyttet av grunnbokens positive troverdighet Dette innebærer at utleggshavere som har oppført andre enn Solheims Eiendomsselskap AS som debitor, ikke kan få dekning ved tvangssalget, all den di de må respektere at det er Solheim Eiendomsselskap AS som er rette eier av bygget. Dette er lagt til grunn ved fordeling av eiendommen.»
Namsretten misforstår her forholdet mellom grunnbokens positive og negative troverdighet, herunder at det i den foreliggende sak ikke er en hjemmelsmannskonflikt, som reguleres av tgl §27, men et dobbeltsuksesjonstilfelle med som reguleres av reglene i §20 og §21 slik som jeg har skissert det ovenfor. Solheim Eiendommsselskap AS rett i eiendommen utledes nemlig av Anders Solheim.
3. NÆRMERE OM DEN KORREKTE FORDELINGEN
Tvangssalget av eiendommen innbrakte kr 1.820.000,-De utlegg tvisten gjelder har prioritet bak Sparebanken Nord-Norge. Med utgangspunkt i rettens oppstilling på side 4 i kjennelsesgrunnene er det da en rest på kr 273.792,- som skulle vært fordelt til staten v/Skattefogden i Kautokeino med utgangspunkt i utlegget fra 1998. Namsretten har i stedet fordelt kr 23.412 på skattefogden i Finnmark som følge av et krav mot Solheim Eiendomsselskap AS. Da staten som kjent er staten, antar jeg at lagmannsretten ved den korrigerte fordelingskjennelsen, justerer det slik at fordelingen til Finnmark Skattefogdkontor faller bort til fordel for justeringen til fordel for staten v/kommunekassereren.»
Lagmannsretten viser til statens anførsler som motparten har tiltrådt. Lagmannsretten slutter seg til statens begrunnelse og avsier dom i tråd med den nedlagte påstand.
Saksomkostninger tilkjennes i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd. Omkostningene settes i samsvar med kravet på kr 2.500 i salær med tillegg av rettens gebyr som er kr 7.500.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Staten v/kommunekassereren i Kautokeino tildeles kjøpesum for salg av eiendommen gnr. 3, bnr. 381 i Kautokeino med kr 273.792,-.
2. Solheim Eiendomsselskap AS - dets konkursbo - har ikke krav på andel av kjøpesummen i anledning tvangssalget.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Solheim Eiendomsselskap - dets konkursbo - til staten v/kommunekassereren i Kautokeino 10.000 - titusen - kroner innen to uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av høyeste lovlige forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, fra forfall til betaling skjer.