LH-2000-96
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-14 |
| Publisert: | LH-2000-00096 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten herredsrett nr. 99-1350 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00096. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Reiel A Heggedal) mot A fnr *.*.80 (Forsvarer: Advokat Tor A Børseth). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen, formann. Byrettsdommer Torleif Skage. Herredsrettsdommer Lars Frisvold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §267, §268, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §28a, §60, §62, §63, LOV-1978-06-30, Straffeprosessloven (1981) §436, §437, §441 |
Bodø politidistrikt - ved politiinspektør med utvidet påtalekompetanse - utferdiget 10 desember 1999 siktelse i straffesak mot A, født *.*. 1980, for overtredelse av:
«I straffeloven §267, jf. §268 første ledd,
for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirkning til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Lørdag den 13. november 1999 på ...... i Bodø, medvirket han til ran av Narvesens kiosk der, ved at han blant annet kjørte B til ransstedet og bort derfra etter ranet. Selve ranet ble utført av B alene ved at han trakk han fram en ca 50 cm lang brødkniv og kjørte denne ned i disken, samtidig som han slengte en plastpose på disken og uttalte til ekspeditør C; «fyll posen» eller lignende. I frykt for voldsanvendelse utleverte C ham kr 4.400,- i kontanter.
II Straffeloven §162 første ledd, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a hasj skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold:
a) Torsdag den 2. desember 1999 på bopel i .......gate i Bodø, oppbevarte han ca 35 gram hasj.
b) Ved flere anledninger i 1998 og 1999 i Bodø, har han kjøpt hasj.
III Legemiddelloven §31, 2. og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv.
Grunnlaget er følgende forhold:
Ved flere anledninger i løpet av 1998 og 1999 i Bodø, har han brukt hasj.»
Siktelsen er gjengitt slik den lyder etter at aktor under den muntlige forhandling i forhørsretten 16 desember 1999 foretok endring i gjerningsbeskrivelsen i post I, ved at nytt første punktum ble tilføyd. Aktor gjorde påtegning i siktelsen om dette. Siktede samtykket i at saken kunne pådømmes av forhørsretten.
Aktor nedla påstand om at siktede dømmes i samsvar med siktelsen til straff av fengsel i 1 år, hvorav 6 måneder betinget med prøvetid på 2 år, at fradrag i straffen gjøres med 4 dager for utholdt varetekt, og at siktede dømmes til å betale erstatning til Narvesen ASA med 4.400 kroner. Forsvarer nedla påstand om at siktede anses på mildeste måte.
Salten forhørsrett avsa 17 desember 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*. 80 dømmes for overtredelse av straffeloven §267 jf §268 første ledd, straffeloven §162 første ledd (2 forhold) samt legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jf §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 til en straff av 180 - etthundreogåtti - timers samfunnstjeneste. Gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff settes til 120 - etthundreogtyve - dager. Til fradrag i straffen kommer 5 - fem - timers samfunnstjeneste, subsidiært 4 - fire- dager fengsel for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale erstatning til Narvesen ASA med kr 4.400- firetusenfirehundre-. Oppfyllelsesfrist er 14 dager.»
Saksforholdet og siktedes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Statsadvokatene i Nordland påanket 20 januar 2000 rettidig forhørsrettens dom. Anken retter seg mot straffespørsmålet. Hålogaland lagmannsrett besluttet 2 februar 2000 at anken skulle henvises til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt 14 mars 2000 i Bodø. Siktede møtte og ga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Aktor nedla påstand om at siktede idømmes straff av fengsel i ett år, hvorav seks måneder gjøres betinget med prøvetid på to år og under tilsyn av kriminalomsorg i frihet. Forsvarer nedla påstand om at anken forkastes, dog således at samfunnstjenesten fastsettes til 240 timer og gjennomføringstiden til ett år.
Lagmannsretten skal bemerke:
Skyldspørsmålet for samtlige straffbare forhold som omfattes av siktelsen av 10 desember 1999 ble endelig avgjort ved forhørsrettens dom av 17 desember 1999.
Straffespørsmålet, som anken gjelder, skal nå avgjøres av lagmannsretten.
Siktede er 19 år og 11 måneder, ugift, og uten forsørgelsesbyrde. Han bor i Bodø i leilighet som han leier sammen med sin søster. Siktede har fullført niårig grunnskole i Bodø. Deretter har han fullført toårig videregående skole, helse- og sosialfag i det første år og ambulansefag i det andre. Han avsluttet som lærling i ambulansetjenesten etter et halvt år. Høsten 1999 arbeidet han som avisbud.
Siktede ønsker nå først og fremst å bli ferdig med straffen som fastsettes og deretter gjennomføre førstegangstjeneste i militæret. Han er arbeidssøkende, men synes det vil være vanskelig å ha noe arbeidsforhold før straffen og førstegangstjenesten er gjennomført.
Siktede oppebærer ingen inntekt. Han har gjeld på omtrent 25.000 kroner. Han avventer svar fra sosialkontoret på søknad om støtte til dekning av livsopphold og boutgifter. Siktede er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Kriminalomsorg i frihet har i personundersøkelsesrapport av 6 desember 1999 funnet at siktede anses egnet for samfunnstjeneste. Konsulent Sita Grepp, som foretok undersøkelsen, avga vitneforklaring for lagmannsretten. Siktede har samtykket i å ville utføre samfunnstjeneste.
Domfellelsen etter siktelsens post I gjelder det forhold at siktede «har medvirket til ranshandlingen ved å være sjåfør for hovedpersonen både før og etter ranet» (se dommen side 6). Domfellelsen gjelder ikke psykisk medvirkning, hvilket retten uttrykkelig uttaler (se dommen side 6). Siktede forklarte i lagmannsretten at han visste at han var med på å begå ranet, etter at kameraten hadde spurt ham om dette da de tilfeldig møttes hos kameraten en times tid før. Siktede forklarte videre at han deltok i ranet for å være behjelpelig med å skaffe kameraten penger til å betale sin narkotikagjeld, som han nettopp hadde fått beskjed om å måtte betale. Ranet utgjør det dominerende forhold ved straffutmålingen.
Domfellelsen etter siktelsens post II a gjelder det forhold at siktede «oppbevarte et såvidt stort parti som 35 gram hasj på sin bopel» (se dommen side 7). Oppbevaringen gjaldt imidlertid 31,327 gram, hvilket fremgår av Kripos rapport om laboratorieundersøkelse av 2 februar 2000. Domfellelsen etter siktelsens post II b forstås å gjelde at siktede ved flere anledninger i 1998 og 1999 kjøpte hasj.
Domfellelsen etter siktelsens post III gjelder det forhold at siktede i 1998 og 1999 «har brukt dette stoff (hasj) som rusmiddel gjennom en lengre periode» (paren-tesen er tilføyd her) (se dommen side 6). Siktede forklarte for lagmannsretten at han visste at stoffet som han ved disse anledninger oppbevarte, kjøpte og brukte, var hasj.
Straff for ran - herunder kioskran og butikkran - som er en alvorlig forbrytelse, fastsettes som hovedregel til fengsel av betydelig varighet. Allmennpreventive hensyn tilsier streng straff, mens individualpreventive hensyn kommer i bakgrunnen. Spesielle forhold vil likevel kunne begrunne at fengselsstraffen kan gjøres betinget, helt eller delvis. Dette gjelder både simpelt og grovt ran.
Det vises til Høyesteretts avgjørelser i Rt-1991-828 (kioskran med utbytte på ca 4.000 kroner), Rt-1993-367 (bensinstasjonran med utbytte på ca 5 000 kroner), Rt-1994-460 (matvarebutikkran med utbytte på ca 4.000 kroner), Rt-1994-463 (bensinstasjonran med utbytte på ca 8.000 kroner) og Rt-1994-1678 (bensinstasjonran med utbytte på ca 4.500 kroner), Rt-1995-887 (ran av butikkansatt med utbytte på ca 30.000 kroner) og Rt-1995-1326 (butikkran med utbytte på ca 2.000 kroner), samt Rt-1996-766 (forsøk på butikkran). Videre vises til lagmannsrettsavgjørelser i RG-1999-198 (Borgarting), RG-1998-1393 (Borgarting) og RG-1997-1423 (Agder). Videre vises til Høyesteretts avgjørelser i Rt-1992-1258, Rt-1993-1200, Rt-1993-1360, Rt-1993-1995 og Rt-1993-1298 hva gjelder straff for post- og bankran.
Straff av samfunnstjeneste kan anvendes for ran dersom det foreligger særlige omstendigheter eller særlig tungtveiende hensyn. Det vises til avgjørelser i Rt-1991-857 og Rt-1991-880, Rt-1992-427, Rt-1992-917 og Rt-1992-1222, Rt-1993-328, Rt-1994-1216, Rt-1995-1345, og Rt-1996-766.
Siktede medvirket til et kioskran på kveldstid ved et butikksenter på Hunstad, beliggende i et boligområde utenfor Bodø by. Ranet anses som simpelt. Dette ble lagt til grunn i såvel siktelsen som domfellelsen. Ranet kan for medvirkerens vedkommende ikke ses å være innenfor grenseområdet for grovt.
Siktedes forhold innebar at han medvirket fysisk til ranet og i betydelig omfang.
Siktede førte sin bil med kameraten som passasjer fra Bodø by til Hunstad, der ranet ble begått av kameraten, og tilbake igjen, i alt bortimot 20 kilometer. Kameraten hadde allerede bestemt seg for å ville begå ran, men uten å ha bestemt mot hvem. Dette ble bestemt under kjøreturen, etter at siktede hadde vært innom kiosken og foretatt iakttagelser av omgivelsene. Bilen sto parkert like utenfor kiosken mens dette skjedde. Siktede satt i bilen mellom 300 og 500 meter bortenfor kiosken, mens kameraten forøvet ranet, og ventet på ham, hvoretter de kjørte fra stedet.
Siktedes forhold fremstår som tilfeldig og ikke nøye planlagt. Han medvirket til ranet, forsettlig, og i hensikt at kameraten skulle oppnå uberettiget vinning ved dette. Utbyttet ved ranet ble omtrent 4.400 kroner i kontanter. Hovedgjerningspersonen beholdt selv utbyttet og forbrukte dette til å nedbetale sin narkotikagjeld. Siktede var 19 år og 7 måneder da ranet ble begått.
Ved Salten forhørsretts dom av 17 desember 1999 ble siktede B, født *.*. 1979, domfelt for å ha forøvet det ran som A medvirket til, og for å ha forøvet noen narkotikaforbrytelser, til straff av fengsel i 1 år og 1 måned, hvorav 6 måneder ble gjort betinget med prøvetid på to år. Dommen er rettskraftig. Siktedes medvirkning til ranet anses mindre straffverdig enn hovedgjerningsmannens forhold.
Fornærmedes opplevelse av ranet og reaksjon etter dette, i gjerningsøyeblikket og senere, er ikke opplyst. Ranet ble begått ved å true den kvinnelig ansatte i kiosken med «en ca 50 cm lang brødkniv», se siktelsen. Selv om kniven «ikke ble rettet direkte mot noen», ble den «brukt på en aktiv måte under ranet» (se dommen side 7 i saken mot hovedgjerningspersonen).
Ranet kan ikke ses å ha vært særlig brutalt mot offeret. Vold ble ikke utøvet mot henne. Til sammenligning kan vises til avgjørelsene i Rt-1994-1678 og Rt-1995-887 samt RG-1998-1393 og RG-1997-1423. Forholdet burde muligens ha vært henført under straffeloven §267 annet ledd jf første ledd.
Ranssaken ble oppklart ved at medvirkeren og hovedgjerningsmannen, som ble pågrepet av politiet 14 november 1999 om kvelden mistenkt i narkotikasak og innsatt i arrest, om formiddagen neste dag valgte å tilstå å ha begått ranet og å avgi uforbeholden tilståelse for dette. Siktede forklarte for lagmannsretten at han tilsto ranet på grunn av sin samvittighet.
Siktede er ikke under etterforsking for nye straffbare forhold. Han har innrømmet å ha brukt noe hasj ukentlig, men ikke daglig, frem til for et par uker siden. Grunnen til at han for tiden ikke ønsker å ha lønnet arbeid, er at han derved kan unngå inntekt som han kunne ha benyttet til å kjøpe hasj, noe han frykter at han kunne ha kommet til å gjøre.
Siktede har gjennom de siste par år befunnet seg i en vanskelig livssituasjon, som opplyses i personundersøkelsesrapporten. Han synes å ha vilje og evne til å overvinne sine personlige problemer. Betingelsene for dette vil være at ytre forhold tilrettelegges fast og bestemt og med sikte på siktedes egen deltakelse. Videre legges vekt på forklaringen fra Kif's representant vedrørende utførelse av samfunnstjeneste og tilsyn under gjennomføringstiden. Siktede bør, alle forhold tatt i betraktning, nå gis den mulighet som straff av samfunnstjeneste vil innebære.
Lagmannsretten finner - under tvil - at straffen bør fastsettes til samfunnstjeneste i 250 timer, med gjennomføringstid på ni måneder, jf straffeloven §28a følgende.
Siktede står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet i gjennomføringstiden.
Subsidiær fengselsstraff, som ville ha blitt idømt uten samfunnstjeneste, fastsettes til ni måneder. Til fradrag i denne straffen går fire dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 første ledd. Ved beregningen av antall samfunnstjenestetimer er foretatt forholdsmessig fradrag for fire dagers varetekt, jf straffeloven §60 annet ledd.
Straffutmålingsbestemmelsene i straffeloven §63 annet ledd får anvendelse for forholdene i siktelsen post II a og b samt III. Disse forbrytelser som alene ville ha medført bøter, anses istedenfor som skjerpende omstendigheter ved utmålingen.
Vedrørende straffutmåling for erverv og oppbevaring av narkotika til eget forbruk vises til avgjørelsene i Rt-1997-572 og Rt-1999-1504.
Siktede ilegges ikke saksomkostninger, jf straffeprosessloven §441, §436 og §437.
Avgjørelsen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til samfunnstjeneste i 250 - tohundreogfemti - timer, med gjennomføringstid på 9 - ni - måneder. Det er gjort forholdsmessig fradrag i antall samfunnstjenestetimer for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 annet ledd. Den subsidiære fengselsstraff fastsettes til 9 - ni - måneder. Til fradrag i denne straff går 4 - fire - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 annet ledd. Straffeloven §63 annet ledd er gitt anvendelse.
Saksomkostninger ilegges ikke.