LH-2001-334
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-12 |
| Publisert: | LH-2001-00334 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen skifterett nr 01-00151 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00334. |
| Parter: | Kjærende part: Andenes Storkiosk AS v/styrets leder A (Prosessfullmektig: Advokat Sigve Hansen). Kjæremotpart: 1. Staten v/skattefogden i Nordland, 2. Konkursboet Andenes Storkiosk AS v/bobestyrer advokat Ola Øraker. |
| Forfatter: | Lagmann Dag Nafstad. Lagdommer Helge Nilsen. Lagdommer Kjell Martin Haug |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §50, §61, §62, §63, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §403, §149, §60, Dekningsloven (1984) §9-7 |
Saken gjelder konkursåpning.
Staten v/skattefogden i Nordland reiste ved begjæring av 19 mars 2001 til Vesterålen skifterett krav om at boet til Andenes Storkiosk AS skulle tas under skifterettens behandling som konkursbo. Grunnlaget for begjæringen var fordring på i alt 113.105 kroner, som gjaldt skyldig merverdiavgift med tillegg av renter og omkostninger. Rettsmøtet for behandling av konkursbegjæringen ble avholdt 4 april 2001 i skyldnerens fravær, idet vilkårene for dette ble funnet oppfylt.
Vesterålen skifterett avsa 4 april 2001 kjennelse med slik slutning:
«Boet til Andenes Storkiosk A/S
Org.nr.: 968.492 179
adresse: Industriveien 14, 8480 Andenes
bransje: Salg av handelsvarer m.v.
tas under Vesterålen skifteretts behandling som konkursbo nr. 01-00151 S.»
Saksforholdet og partenes anførsler for skifteretten fremgår av skifterettens kjennelse. Skifteretten fant det «tilstrekkelig sannsynliggjort» at skyldneren var insolvent, idet «gjeld (ikke) betales etterhvert som den forfaller», og det «antas ikke å være tilstede frie midler som kan tjene til sikkerhet for kravene», se kjennelsen side 3.
Andenes Storkiosk AS har rettidig, ved prosesskrift av 6 april 2001, erklært kjæremål mot skifterettens kjennelse, og gjør i hovedsak gjeldende:
Vilkåret for å åpne konkurs er ikke tilstede. Andenes Storkiosk AS var ikke insolvent ved konkursåpning.
Konkursrekvirentens krav er oppgjort, ved betaling av 113.105 kroner 6 april 2001 til skattefogden. Annen forfalt gjeld til det offentlige er også oppgjort, ved betaling av 44.439 kroner, hvorav 31.375 kroner 19 mars 2001 og 13.064 kroner 6 april 2001 til skatteoppkreveren i Andøy. Andenes Storkiosk AS har finansiert gjelden ved at styreleder og daglig leder A har stilt til disposisjon et ansvarlig lån på 200.000 kroner. Beløpet vil dekke forfalt gjeld og øvrige omkostninger i anledning konkursen. Forfalte utgifter som ikke er dekket, vil kunne dekkes fortløpende. Bedriftens regnskap viser positiv utvikling. Driftsoverskuddet utgjorde 214.836, 50 kroner i fjoråret.
Fordringene mot selskapet, hvis betalingsudyktighet har vært forbigående, vil kunne dekkes etter hvert som de forfaller.
Det nedlegges slik påstand:
«Vesterålen skifteretts kjennelse av 04.04.01 i sak nr. 01-00151 oppheves.»
Konkursboet Andenes Storkiosk AS v/bobestyrer har rettidig, ved prosesskrift av 6 april 2001, avgitt tilsvar, og gjør i hovedsak gjeldende:
Konkursboet har ingen innvendinger til at skifterettens kjennelse oppheves. Sparebanken Nord-Norge har stilt garanti for utgiftene ved drift av Andenes Storkiosk AS fra konkursåpningen og frem til 25 april 2001. Driften i selskapet fortsetter på denne bakgrunn. Andenes Storkiosk AS var solvent ved konkursåpning, hvilket begrunnes nærmere. Det anses overveiende sannsynlig at samtlige fordringshavere vil få full dekning.
Det nedlegges slik påstand:
«Vesterålen skifteretts kjennelse av 04.04.01 i sak nr. 01-00151 oppheves.»
Staten v/skattefogden i Nordland har rettidig, ved prosesskrift av 18 april 2001, avgitt tilsvar, og gjør i hovedsak gjeldende:
Konkursbegjæringen ble fremmet på grunnlag av at Andenes Storkiosk AS ikke hadde gjort opp sin forpliktelse for skyldig merverdiavgift til Nordland skattefogdkontor. Andenes Storkiosk AS har nå innbetalt 113.105 kroner, som var det skyldige beløp ved avsendelsen av konkursbegjæringen. Skattefogdkontoret har derved fått dekket sitt utestående krav som var omfattet av konkursbegjæringen.
Andenes Storkiosk AS har fortsatt utestående 54.487 kroner til Nordland skattefogdkontor for merverdiavgift for 6 termin i 2000, som forfalt til betaling 10 april 2001. Skattefogden har ingen oversikt over skyldnerens totale gjeld og dermed heller ingen forutsetning for å vurdere om selskapet likevel er insolvent. Bostyrers tilsvar viser vel heller ikke om vilkårene for konkurs har vært vurdert av ham.
Det nedlegges slik påstand:
«Nordland skattefogdkontor har ingen innvendinger mot at Vesterålen skifteretts kjennelse av 04.04.2001 oppheves.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Saken innkom til lagmannsretten 10 april 2001, etter å ha blitt oversendt fra skifteretten ved brev av 9 april 2001. Lagmannsretten har funnet at ytterligere saksforberedelse var nødvendig for å få saken forsvarlig opplyst. Kjæremålet blir å avgjøre nå uten muntlig forhandling, jf tvistemålsloven §403.
Vilkåret for åpning av konkurs, etter begjæring fra fordringshaver eller skyldner, er at skyldneren er «insolvent», jf konkursloven av 1984 §60 jf §61. Skyldneren må være ute av stand til å «oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller», med mindre dette må «antas å være forbigående», jf §61 første punktum. Dette betyr at betalingsudyktighet eller illikviditet, ut over det forbigående, må foreligge. Skyldneren vil likevel ikke være insolvent dersom hans «eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for hans forpliktelser», selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene, jf §61 annet punktum. Dette betyr at underbalanse eller insuffisiens må foreligge. Det vises til Brækhus: Omsetning og kreditt bind I (1991) side 120 flg og Huser: Gjeldsforfølgningsrett (1995) side 295 flg.
Bevisbyrden for skyldnerens insolvens påhviler den som begjærer konkurs, og det kreves «betydelig» eller «klar» sannsynlighetsovervekt for insolvens. Insolvenspresumsjonene i konkursloven §62 og §63 innebærer imidlertid at det formodes at insolvens foreligger, at bevisbyrden for solvens i slike tilfelle påhviler skyldneren, og at det kreves høy grad av sannsynlighet for solvens. Det vises til Huser: Gjeldsforhandling og konkurs bind II (1988) side 134, Brækhus: Omsetning og kreditt bind I (1991) side 138-139, Huser: Gjeldsforfølgningsrett (1995) side 300- 301 og Andenæs: Konkurs (1999) side 17-21.
Avgjørende for insolvensvurderingen vil være tidspunktet for skifterettens avgjørelse om hvorvidt konkurs skal åpnes. Lagmannsretten har likevel kompetanse til å prøve spørsmålet om insolvens på grunnlag av nye bevis, som ytterligere kan belyse dette spørsmål. Det vises til Huser: Gjeldsforhandling og konkurs (1988) bind II side 88-89.
Formodning for insolvens etter konkursloven §62 tredje alternativ - om at det ved utlegg i løpet av de siste tre måneder før konkursbegjæringen ble innsendt, ikke kunne oppnås dekning hos skyldneren - forelå, ved at Andøy kommunes begjæring om utlegg for statens pengekrav på 48 247 kroner ved særnamsmannens utleggsforretning av 19 mars 2001, hvor skyldneren ikke var til stede, ble avsluttet med intet til utlegg. Formodning for insolvens etter konkursloven §62 første eller annet alternativ, om skyldnerens insolvenserkjennelse eller betalingsinnstilling, eller §63, om konkursvarsel, forelå ikke.
Lagmannsretten finner etter en samlet bedømmelse bevist, at skyldneren Andenes Storkiosk AS ikke var insolvent på skjæringstidspunktet den 4 april 2001, da skifteretten avgjorde at dets bo skulle tas under konkursbehandling. Hovedpunktene i bevisbedømmelsen angis nærmere.
Skyldnerens gjeld på skjæringstidspunktet antas i alt å utgjøre om lag 545.000 kroner. Dette bygges særlig på bostyrers redegjørelse i prosesskrift av 6 juni 2001. Mesteparten av gjelden, som i sin helhet var kortsiktig, var forfalt til betaling før konkursåpningstidspunktet. Unntak gjelder fordring på 69.956 i kassekreditt og 34.200 kroner i merverdiavgift, til sammen 104.156, som ikke hadde forfalt til betaling, hvilket bygges på bostyrers prosesskrift av 29 mai 2001.
Skyldnerens netto resultat antas å ville vise overskudd i løpet av det inneværende år. Dette forklares nærmere. Skyldnerens resultatregnskap viser stadig stigende årsoverskudd på 63.907 kroner i 1997, 87.554 kroner i 1998, 136.622 kroner i 1999, 178.815 kroner i 2000. Resultat i selskapets tre første år fra det ble stiftet i 1994, er ikke opplyst. Skyldneren opplyser at selskapet nå har en «positiv utvikling», og at regnskap for inneværende år er under utarbeidelse, se prosesskriv av 8 og 30 mai 2001.
Skyldnerens eiendeler på skjæringstidspunktet antas i alt å utgjøre om lag 450.000 kroner. Beregningen forklares nærmere. Registreringsforretningen av 14 mai 2001 for konkursboet viser at selskapet hadde eiendeler per 31 desember 2000 som utgjorde i alt 448.358 kroner, hvorav 336.158 kroner i netto varebeholdning og 112.200 kroner i netto pris for inventar. Skyldneren har i brev av mai 2001 opplyst at verdien av eiendelene antas å være tilsvarende nå.
Skyldneren antas å være illikvid eller betalingsudyktig ut over det forbigående.
Selskapet kan ikke ses å kunne oppfylle sine forpliktelser på om lag 550.000 kroner etter hvert som de forfaller.
Skyldneren antas likevel ikke å være insuffisient eller i underbalanse. Selskapets eiendeler på 450.000 kroner og ansvarlig lån på 200.000 kroner samt inntekter til sammen antas å kunne gi full dekning for dets forpliktelser. Det ansvarlige lån på 200.000 kroner fra selskapets styreleder skal stå tilbake for øvrige fordringshavere som etterprioritert, jf dekningsloven §9-7. Beløpet ble tilført selskapet like etter konkursåpning, for å skulle benyttes til betaling av noe av dets forfalte gjeld. Lånet var imidlertid planlagt i uken forut for konkursåpning. Låneforholdet innebærer at selskapet tilføres frisk kapital på 200.000 kroner, som motsvares av langsiktig gjeld som forfaller senere, dersom det blir noe til dekning av denne forpliktelse etter dekning av øvrige forpliktelser, og kan anses som mellomting mellom fremmed- og egenkapital. Det kan vises til Andenæs: Konkurs (1999) side 15 og Huser: Gjeldsforhandling og konkurs bind II (1988) side 37. Hvorvidt driftsoverskudd vil foreligge i løpet av inneværende år, blir etter omstendighetene ikke avgjørende i saken. Ved bevisbedømmelsen hensyntas videre at konkursboet ved bostyrer mener at skyldneren ikke er insolvent, og at konkursrekvirenten har akseptert oppgjøret og ikke har innvendinger mot at konkursåpningskjennelsen oppheves.
Skyldneren antas etter dette å ha oppfylt sin bevisbyrde for solvens på konkursåpningstidspunktet.
Andenes Storkiosk AS' bo kan etter dette ikke tas under konkursbehandling.
Konkursbegjæringen blir etter dette å forkaste.
Saksomkostningsspørsmål foreligger ikke til avgjørelse, idet skyldneren ikke har nedlagt påstand om dekning av omkostninger. Omkostninger ville uansett ikke ha blitt tilkjent fra noen part, idet de omstendigheter som utfallet beror på, uten deres skyld først under kjæremålssaken er blitt motpartene bekjent, og fordi det kan legges skyldneren til last at det kom til sak om konkursåpning, jf konkursloven §149 første ledd jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 annet ledd. Omkostninger kunne heller ikke bli tilkjent av staten med grunnlag i alminnelige rettsprinsipper, se avgjørelsene i Rt-1999-1118 og Rt-1999-1595.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Staten ved Skattefogden i Nordland sin begjæring av 19 mars 2001 om åpning av konkurs i boet til Andenes Storkiosk AS, forkastes.