LH-2001-615
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-07-30 |
| Publisert: | LH-2001-00615 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Alta herredsrett nr. 00-00235 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00615. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Bernt Ole Rydningen. |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen. Lagdommer Bjørnar Stokkan. Lagdommer Aage Thor Falkanger |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §175, Forvaltningsloven (1967) §36, Rettshjelpsloven (1980) §24, §28a, EØS-arbeidstakerloven (1992) |
Saken gjelder fastsettelse av salær for prosessfullmektig for part med fri sakførsel i tvistemål om erstatning.
Margit A Marthinsen ved advokat Bernt Ole Rydningen reiste ved stevning av 3 desember 1999 til Tana og Varanger herredsrett søksmål mot Finnmark fylkeskommune med krav om erstatning etter påstått feilbehandling i forbindelse med bytte av hofteprotese ved Hammerfest sykehus våren 1996. Det ble nedlagt påstand om erstatning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til 500.000 kroner med tillegg av rente, og om dekning av saksomkostninger. Finnmark fylkeskommune ved advokat Arnor B Rønningen tok i tilsvar av 3 januar 2000 til motmæle og nedla påstand om frifinnelse og dekning av saksomkostninger med tillegg av rente. Saken ble sommeren 2000 overført til Alta herredsrett. Saken ble stanset med virkning fra 13 november 2000, da herredsretten mottok partenes felles prosesskrift av samme dato om avtalt stansing.
Alta herredsrett avsa 12 juni 2001 kjennelse hvorved saken ble hevet som forlikt, idet hver part bærer sine saksomkostninger. Dette skjedde etter partenes felles prosesskrift av 6 juni 2001 med begjæring om heving av saken - under henvisning til tvistemålsloven §175 tredje ledd, som gjelder saksomkostningsansvar ved rettslig forlik. Henvisningen til denne bestemmelse antas å bero på feiltakelse.
Ved Tana og Varanger herredsretts brev av 6 desember 1999 ble advokat Bernt Ole Rydningen oppnevnt som Margit Martinsens prosessfullmektig i saken. Hun var ved fylkesmannens vedtak av 27 september 1999 blitt innvilget fri sakførsel for herredsretten.
Advokat Rydningen har innlevert arbeidsoppgave av 12 februar 2000 til Tana og Varanger herredsrett med samlet krav på 35.200 kroner i salær for utført arbeid i 55 timer á 640 kroner hittil i saken. Herredsretten har 14 februar samme år fastsatt salær i samsvar med oppgaven.
Advokat Rydningen har innlevert arbeidsoppgave av 11 juni 2001 til Alta herredsrett med samlet krav på 39.200 kroner i salær for utført arbeid i 56 timer á 700 kroner. Arbeidsoppgaven har beskrivelse av arbeidets art og var ledsaget av oversendelsesbrev av samme dato med nærmere redegjørelse for salærkravet.
Herredsretten meddelte i brev av 29 juni 2001 til advokat Rydningen at salærkravet ble vurdert nedsatt, og at advokaten ble gitt mulighet til å uttale seg. Advokaten meddelte i brev av samme dato uttalelse til dette og fastholdt kravet.
Alta herredsrett fastsatte 2 juli 2001 prosessfullmektigens salær til 19.600 kroner for arbeid i 28 timer á 700 kroner, sålydende:
«Tana og Varanger herredsrett har utbetalt forskudd for 55 timers arbeid i februar. Dette gjelder det arbeid du utførte mens saken fremdeles gikk for den domstol. I juni 2000 er saken overført til Alta herredsrett. Fra din side finnes i tidsrommet februar - juni 2000 kun et brev hvor det søkes om at saken overføres Alta herredsrett. Salæroppgaven datert 11.05.01 gjelder følgelig arbeidet utført mens saken har versert for denne domstol.
Alta herredsrett har besluttet å sette ned salæret i ovennevnte sak da det er brukt flere timer i saken enn det som kan anses rimelig og nødvendig, jfr salærforskriften §7.
Det er krevd 22 timer for utarbeidelse av diverse prosesskrift og innhentelse av nye dokumenter. Det er skrevet fem prosesskrift hvorav kun to gjelder noe om faktum i saken. Det gjelder bruk av hjemmehjelp og om den sakkyndige burde avlegge skriftlig rapport eller ikke. Det tredje prosesskrift gjelder en fremdriftsplan for planlagt hovedforhandling i november 2000, det fjerde er et felles prosesskrift om å stanse saken og det femte er et felles prosesskrift om å heve saken som forlikt. Ingen av disse prosesskrift har vært arbeidskrevende. Nye dokumenter som er innhentet er seks vedtak om hjemmehjelp. Eneste forskjell på vedtakene er tidsrommet for når de gjelder. Retten forut-setter at alle dokumetner som er innhentet i anledning saken også er oversendt den. Nødvendig arbeid for dette settes til seks timer.
Gjennomgang av saksdokumenter/prosesskrift fra motparten er satt opp med 12 timer. Motparten har skrevet 4 prosesskrift i perioden etter februar 2000. Prosesskriftene inneholder ingen nye synspunkter og de provokasjoner som er nevnt er av beskjedent omfang. Det kan ikke ha vært nødvendig med 12 timer for å gjennomgå dette. Nødvendig arbeid settes til 4 timer.
Konferanse og telefonsamtaler med klient er satt til 12 timer. Retten mener dette antall timer har vært unødvendig når man ser hvor lite nytt saken tilføres under saksforberedelsen. Selv om klienten er en eldre dame som trenger mer tid enn «normalt», jfr brev av 29.06.01, er det grenser for mye tid man kan føre opp for det som kun er prating. Nødvendig arbeid settes til 8 timer.
Øvrige poster i salæroppgaven godtas slik de er oppgitt. Samlet timer blir dermed 28....».
Advokat Bernt Ole Rydningen har 9 juli 2001 rettidig erklært kjæremål mot herredsrettens salærfastsettelse og gjør i hovedsak gjeldende:
Salæret for prosessfullmektigen er blitt nedsatt med 27 timer, fra 55 til 28 timer. Rettens vurdering baseres på fremlagte saksdokumenter, uten nevneverdig hensyntagen til prosessfullmektigens redegjørelse i de to arbeidsoppgavene eller oversendelsesbrevet. Timetallet som er anført, er korrekt og i fullt samsvar med den tidsbruk som saken har foranlediget i det tidsrom oppgaven gjelder. Når det gjelder enkelthetene, vises til oversendelsesbrevet. Saksmappen vedlegges kjæremålet, slik at lagmannsretten ved behov kan gjennomgå innholdet. Herredsretten har ikke imøtekommet prosessfullmektigens tilbud om utlån av saksmappen for gjennomgang av sakens dokumenter.
Det nedlegges slik påstand:
«Alta herredsretts beslutning om salærreduksjon i sak 00-235 A oppheves.
Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger med kr 3.720,- inkl. MVA med tillegg av lagmannsrettens gebyrer.»
Ved herredsrettens brev av 11 juli 2001 ble kjæremålet og sakens dokumenter oversendt til lagmannsretten.
Lagmannsretten skal bemerke:
Prosessfullmektig som yter rettshjelp etter lov om fri rettshjelp skal ha godtgjørelse for arbeid og utlegg av det offentlige, jf rettshjelpsloven av 1980 §24 jf salærforskriften av 1997 §1. Avgjørelse av domstol etter salærforskriften kan påkjæres til overordnet domstol, jf rettshjelpsloven §28a første ledd jf salærforskriften §13 første ledd. Slikt kjæremål behandles etter reglene i tvistemålsloven og domstolloven, jf rettshjelpsloven §28a annet ledd.
Kjæremålsretten har full kompetanse til å prøve alle sider av underinstansens avgjørelse, herunder skjønnsmessige vurderinger. Den dømmende retts skjønnsmessige vurdering av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, kan imidlertid vanskelig settes til side, med mindre skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, se Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelser i Rt-2000-97, Rt-2000-119, Rt-2000-153, Rt-2000-882 og Rt-2000-1250. Herredsretten har imidlertid hevet saken under saksforberedelsen, uten at hovedforhandling har vært avholdt, slik at lagmannsretten derved antas å ha samme grunnlag som herredsretten for å prøve hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk for advokatens forsvarlige behandling av saken.
Salærfastsettelsen innebærer at prosessfullmektigen har fått fastsatt salær med i alt 54.800 kroner for utført arbeid i 83 timer med saken - hvorav 35.200 kroner for 55 timer á 640 kroner ved Tana og Varanger herredsrett samt 19.600 kroner for 28 timer á 700 kroner ved Alta herredsrett. Herredsrettens begrunnelse for å foreta nedsettelse av salæret til halvparten av det som ble krevd i siste arbeidsoppgave, fra 39.200 kroner for 56 timer til 19.600 kroner for 28 timer, fremgår av gjengivelsen ovenfor. Retten fant at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, etter at prosessfullmektigen hadde fått mulighet til å uttale seg om dette, jf salærforskriften §7 første ledd.
Sakens art - tvist om skadeserstatning etter påstått feilbehandling i forbindelse med bytte av hofteprotese ved kirurgisk avdeling på Hammerfest sykehus våren 1996 - og omfang - erstatning begrenset oppad til 500.000 kroner - kan ikke ses å ha reist spesielt vanskelige eller arbeidsrevende rettslige eller faktiske problemstillinger. Bakgrunnen for at saken ble begjært hevet av partene forstås å være at Margit Marthinsen frafalt saken, uten noe erstatningsoppgjør. Det vises til advokatens oversendelsesbrev av 11 juni 2001 side 1 tredje avsnitt om dette.
Lagmannsretten er enig i herredsrettens salærfastsettelse og tiltrer i det vesentlige dens begrunnelse. Vedrørende sakens art, omfang og vanskelighetsgrad, vises til bemerkningene ovenfor. Vedrørende prosessfullmektigens samtaler med klienten presiseres at advokaten, ikke klienten, i rimelig grad må styre saksforberedelsen, se avgjørelsen i Rt-1992-1705. Det som anføres i prosessfullmektigens kjæremål mot herredsrettens avgjørelse samt i hans oversendelsesbrev og uttalelsesbrev til herredsretten i forbindelse med arbeidsoppgaven, kan ikke ses å være egnet til å rokke ved herredsrettens avgjørelse eller begrunnelse.
Herredsrettens salæravgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves. Prosessfullmektigen har således ikke rett til dekning av saksomkostnnger fra det offentlige, jf rettshjelploven §28a sjette ledd jf forvaltningsloven §36 første ledd jf tredje ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens salærfastsettelse stadfestes.