RG-1953-237
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1952-12-06 |
| Publisert: | RG-1953-237 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 6. desember 1952 i ankesak nr. 468/1950 |
| Parter: | A (høyesterettsadvokat J.C. Mellbye) mot 1. B, 2. C (høyesterettsadvokat Odd Pløen), 3. Staten v/Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet (regjeringsadvokat Henning Bødtker v/høyesterettsadvokat Arne Bech). |
| Forfatter: | Lagmann Thor Breien, lagdommer R. Dick Henriksen, sorenskriver Mentz Darre Lødrup |
| Lovhenvisninger: |
Den 13. juni 1950 avsa Oslo byrett dom med slik domsslutning:
«Erling Thorleif Aslaugberg og Petter Kolbjørn Olsen frifinnes.
Den norske Stat ved Det Kgl. Justis- og Politidepartement dømmes til å betale til Olaf Kallager innen 2 uker fra dommen er forkynt kr. 800,00 med 4 prosent årlig rente fra 31. mai 1949 til betaling skjer, men frifinnes for øvrig.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Saksforholdet fremgår av domsgrunnene.
Olaf Kallager har påanket dommen for så vidt angår den del av denne hvori alle 3 motparter er frifunnet. Anken gjelder således byrettens forkastelse av hans krav på erstatning for tap av en Zeiskikkert, et par ridestøvler, to dokumentmapper og en del tobakk, vin og brennevin. Han har lagt ned slik påstand:
«Erling Thorleif Aslaugberg, Petter Kolbjørn Olsen og Den norske Stat v/ Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet dømmes til å betale Olaf Kallager kr. 2430,00 med 4 % renter fra stevningens dato til betaling skjer samt sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett.»
Erling Aslaugberg og Petter Olsen har lagt ned slik påstand:
«Byrettens dom stadfestes.
Olaf Kallager dømmes til å betale Erling Thorleif Aslaugberg og Petter Kolbiørn Olsen sakens omkostninger for lagmannsretten.»
Side:238
Staten ved Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har lagt ned slik påstand:
«Byrettens dom stadfestes.
Staten tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»
Den ankende part gjør i det vesentlige gjeldende:
Erling Aslaugberg og Petter Olsen må sammen med vedkommende hjemmestyrkemann være ansvarlig for den skade parten er påført ved tapet av de omhandlede beslaglagte gjenstander. Ansvaret kan neppe grunnes på at beslaget er foretatt uten ordre. Beslaget må nemlig antas å ha vært hjemlet i bestemmelsene i §7, jfr. §3 og §4 provisorisk anordning av 26. februar 1943. (For byretten og under saksforberedelsen for lagmannsretten har den ankende part hevdet noe annet). Ansvaret må imidlertid følge av at de to politifolk og H.S.-mannen, som alle ved anledningen opptrådte som offentlige tjenestemenn, etter å ha tatt de beslaglagte gjenstander i sin varetekt på vegne av Staten, senere har latt disse komme bort ved forsømmelig og utilbørlig opptreden i tjenesten. H.S.-mannens forhold må ansees som direkte straffbart. Petter Olsen har vist forsømmelig og rettsstridig atferd ved å la H.S.-mannen dra avsted med tingene uten å gripe inn. For Erling Aslaugbergs vedkommende kan ansvarsspørsmålet muligens stille seg tvilsomt, da det kan være noe uklart om han har hatt kjennskap til at sakene ble brakt bort.
Staten må i et tilfelle som dette overensstemmende med alminnelige rettsgrunnsetninger være ansvarlig for tjenestemennenes opptreden, jfr. høyesterettsdom i Rt-1952-536 flg. Det at forholdene innen politiet var temmelig kaotiske på angjeldende tid og at Staten hadde vanskelig for å utøve den fornødne kontroll med sine folk, kan ikke virke ansvarsbefriende her, hvor det er nettopp de menn som skulle ta vare på de beslaglagte ting som har brakt dem av veien. - Ansvar for Staten må for øvrig også følge av at politiet har forsømt å foreta behørig etterforskning etter at den ankende part kort etter arrestasjonen hadde meldt fra at beslaglagte ting var blitt borte.
Staten vil for øvrig etter dl. §200 annet ledd, måtte innestå for det erstatningsansvar tjenestemennene blir ilagt i saken. Dette må også gjelde i forhold til H.S.-mannen, selv om denne ikke kan ilegges noe ansvar fordi han er ukjent. At han ikke har kunnet oppspores er Statens egen skyld, idet den ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over hvilke folk den har brukt i sin tjeneste.
Ankemotpartene nr. 1 og 2, Erling Aslaugberg og Petter Olsen bestrider at de har vist noen erstatningsbetingende uaktsomhet og viser i det vesentlige til byrettens dom. Som den ankende part hevder de at be slaget har vært rettmessig.
Ankemotpart nr. 3, Staten, fremholder bl.a.:
Det er ikke noe grunnlag for å gjøre ansvar gjeldende mot Staten. Den ankende parts henvisning til høyesterettsdom i
Side:239
Rt-1952-536 flg. passer ikke her hvor de bortkomne gjenstander er tatt som prise før de var kommet til normal forvarig på politistasjonen. Den slags tilfelle kunne ikke unngåes i de kaotiske tider det her er tale om. Medlemmer av N.S. - deriblant den ankende part - har selv vært med på å skape forutsetningene for de kaotiske forhold og de må selv være nærmest til å bære de tap som påføres dem p.g.a. disse forhold. Det er fastslått ved rettspraksis etter frigjøringen at Staten ikke er erstatningspliktig i slike tilfelle. - Hvorvidt beslaget skal ansees å ha vært rettmessig eller ikke er likegyldig for avgjørelsen av spørsmålet om Statens ansvar.
Det kan være tvilsomt om beslaget har vært objektivt rett messig, men det kan jo ha fortonet seg slik for dem som foretok det.
Staten kan heller ikke ha noe subsidiært ansvar etter dl. §200 annet ledd. Det ville nemlig være urimelig å anse de to politifolk erstatningspliktige og hva H.S.-mannen angår er ansvar for Staten utelukket som følge av at han ikke blir ilagt ansvar, jfr. kjennelse av Høyesteretts Kjæremålsutvalg Rt-1936-566.
Under ankeforhandlingen har Olav Kallager, Erling Aslaugberg og Petter Olsen gitt partsforklaringer og det er avhørt 4 vitner.
Lagmannsretten bemerker:
Etter bevisførselen bygger retten på følgende faktiske forhold:
H.S.-mannen som deltok i arrestasjonen av og beslaget hos Olaf Kallager var ved anledningen avstått til politiet i overensstemmelse med en ordning som den gang var etablert mellom politiet og hjemmestyrkene. Han hadde fått utlevert skriftlig ordre om arrestasjonen, utferdiget på trykt skjema, hvor teksten for så vidt angår ransakning og beslag m. m. var strøket over. Arrestasjonen skulle skje i medhold av bestemmelsen i §3 i prov. anordning av 26. februar 1943. Aslaugberg og Olsen var tilkalt for å delta i arrestasjonen. De var ansatt i ordenspolitiet, hvor de hadde vært henholdsvis fra 1941 og 1944, og hadde ikke tidligere vært med på arrestasjoner for kriminalpolitiet. Aslaugberg og Olsen var i uniform og H.S.-mannen hadde vanlig H.S.-armbind. Det var H.S.-mannen som faktisk ledet aksjonen. Politimennene innskrenket seg til å gjøre det han ga beskjed om. Etter at Kallager var arrestert ble det etter H.S.-mannens ordre foretatt ransakning i hans hjem og tatt beslag i forskjellige gjenstander. Det ansees godtgjort, at beslaget omfattet alle de av Kallager oppgitte gjenstander. Kallager ble deretter sammen med de beslaglagte ting kjørt til hovedpolitistasjonen, Møllergaten 19. Aslaugberg avleverte her arrestanten. Samtidig avleverte han en del beslaglagte uniformseffekter på effektkontoret, hvor de skulle oppbevares. Han gikk ikke ned til bilen igjen og retten godtar hans forklaring om at han ikke fikk kjennskap til at ikke alle de beslaglagte gjenstander ble innlevert på stasjonen. Etter at
Side:240
Aslaugberg hadde forlatt bilen meddelte H.S.-mannen Olsen at han hadde tillatelse - fra hvem sa han ikke - til å ta drikkevarene med seg til sin forlegning. Olsen trodde dette var i orden og gjorde ingen innsigelse. H.S.-mannen kjørte deretter bort med drikkevarene i politiets bil som ble kjørt av politiets sjåfør. Det antas at han samtidig tok med seg de øvrige i ankesaken omhandlede gjenstander, nemlig Zeiskikkerten, ridestøvlene, dokumentmappene og tobakken. Det kan ikke antas at Olsen hadde kjennskap til dette. Olsen brakte selv noen av de beslaglagte ting til effektkontoret. Han ga da ikke opplysning om at det var beslaglagt drikkevarer som var kjørt bort.
Etter bevisførselen finner retten å måtte regne med at beslaget har hatt formell hjemmel i bestemmelsene i §7, jfr. §3 §4 i prov. anordning 26. februar 1943. Det er bl.a. opplyst at det var alminnelig at det under arrestasjonene av N.S-folk ble foretatt beslag, når man hos arrestanten kom over partier med vin og brennevin, som man hadde mistanke om at arrestanten hadde fått til representasjon slik at det kunne bli spørsmal om inndragning. Kallager var p.g.a. medlemskap i N.S. blitt direktør i Statens pensjonskasse, og det ligger nær å anta at beslaget av drikkevarene er foretatt fordi man hadde mistanke om at det dreiet seg om representasjonsvarer. Som det fremgår foran har ingen av partene bygget noe krav eller noen innsigelse på at beslaget ikke skulle være lovlig.
Etter den bevisbedømmelse retten foran har lagt til grunn blir det etter dette ikke spørsmål om noe ansvar for Erling Aslaugberg. Han har deltatt i et formelt lovlig beslag og det er ikke overført ham noen uaktsomhet i forbindelse med at beslaglagte gjenstander er blitt borte. Det samme gjelder for Petter Olsens vedkommende, dog med unntagelse for så vidt angår det forhold at han unnlot å gripe inn overfor H.S-mannen da denne bortførte beslaglagte drikkevarer. Retten finner det imidlertid ikke rimelig å karakterisere denne hans unnlatelse som en erstatningsbetingende uaktsomhet eller forsømmelse, sett hen til de omstendigheter hvorunder fjernelsen av varene skjedde, herunder også til forholdet innen politiet den gang. Både Erling Aslaugberg og Petter Olsen vil etter dette bli frifunnet idet byrettens dom for deres vedkommende stadfestes.
Retten finner at Staten må være ansvarlig for de bortkomne gjenstander. Disse gjenstander var i og med det lovlige beslag kommet i Statens besittelse og forvaring, idet de på Statens vegne var tatt i forvaring av de to politimenn og H.S.-mannen, som ved anledningen alle opptrådte i Statens tjeneste. Det dreiet seg om en tvangsmessig forføyning, foretatt i kraft av deres offentlige bemyndigelse, og forføyningen skjedde i Statens interesse. Når H.S.-mannen deretter - fortsatt i sin tjeneste for Staten - har gjort seg skyldig i et så alvorlig brudd på sin plikt til å ta vare på tingene at han har overlatt disse til uvedkommende, eventuelt har tilegnet seg disse selv helt eller delvis, må etter rettens mening rimelighet
Side:241
tilsi at Staten ansees ansvarlig for hans handlemåte. De vanskelige forhold som dengang hersket innen politiet og som gjorde det umulig for myndighetene i tilstrekkelig grad å sikte og føre kontroll med sine folk bør så vidt skjønnes i dette tilfelle ikke føre til noe annet resultat. Retten finner støtte for det resultat den er kommet til i den dom den ankende part påberoper seg i Rt-1952-536.
Det er etter dette ikke grunn til å komme inn på spørsmålet om Staten blir ansvarlig på grunn av forsømmelig etterforskning fra politiets side eller om den etter dl. §200 annet ledd, må innestå for H.S.-mannens erstatningsansvar.
Med hensyn til størrelsen av den ankende parts krav på erstatning finner retten å kunne bygge på den oppgave som parten selv har gitt over sitt tap. Statens prosessfullmektig har ikke hatt noe spesielt å innvende mot denne oppgave. Erstatningen vil etter dette overensstemmende med den ankende parts påstand bli satt til kr. 2430,00 med renter fra forkynnelsen av stevningen.
Etter utfallet av saken vil Erling Aslaugberg og Petter Olsen bli tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tl. §180 første ledd. De settes tilsammen til kr. 400,00. Omkostninger for byretten er ikke påstått for deres vedkommende. Staten vil bli pålagt å betale den ankende part sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten med tilsammen kr. 1000,00.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Den norske Stat ved Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet dømmes til å betale Olaf Kallager kr. 2430,00 - totusenfirehundreogtretti - kroner med 4 - fire - prosent årlig rente fra 31. mai 1949 til betaling skjer og kr. 1000,00 - tusen - kroner i saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
For så vidt angår Erling Aslaugberg og Petter Olsen stadfestes byrettens dom i den utstrekning den er påanket.
Olaf Kallager dømmes til å betale Erling Aslaugberg og Petter Olsen sakens omkostninger for lagmannsretten med 400 - firehundre - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
Av byrettens dom (dommer G. Wiers-Jenssen).
- - -
Sakens historie er: Den 13. mai 1945 fikk de saksøkte nr. 1 og 2, som var ansatt ved politiet, beskjed fra sin overordnede om å assistere en hjemmestyrke-mann ved arrestasjon av saksøkeren, som hadde vært medlem av N.S. - Sammen med H.S.-mannen bilte de til saksøkerens bopel i Mogens Thorsensgt. 3, hvor saksøkeren ble
Side:242
arrestert. Det ble foretatt ransakning av hans leilighet, og en del uniformer, uniformseffekter og andre ting, samt en del brennevin ble beslaglagt og båret ned i bilen. Deretter kjørtes saksøkeren til Møllergt. 19, hvor han ble satt inn. Uniformer og uniformseffekter ble brakt inn på stasjonen. De saksøkte har forklart at H.S.-mannen sa, at han hadde fått beskjed om eller tillatelse til at brennevinet skulle kjøres til hans forlegning, og han kjørte sin vei med dette.
Det er på det rene, at det ikke forelå noen beslutning om ransakning og beslag, og at det ikke var noen lovlig hjemmel for at det ble fjernet ting fra saksøkerens leilighet. Videre er det på det rene, at intet av det som ble fjernet senere er kommet til rette.
Saksøkeren har fremlagt en oppgave over de ting som ble fjernet. Av disse ting ble 4 uniformer, 1 sort uniformskappe, sabel og paradeutstyr, og 2 uniformsluer brakt inn på politistasjonen og saksøkte nr. 3, Staten, har da erklært seg villig til å betale erstatning for disse ting. 1 Zeiss-kikkert, ridestøvler og 2 dokumentmapper, vet de saksøkte nr. 1 og 2 intet om, idet de ikke kan huske at disse ting ble tatt ned i bilen. Retten finner imidlertid etter de foreliggende vitneforklaringer og saksøkerens forklaring å måtte gå ut fra at disse ting ble fjernet ved arrestasjonen. Videre finner retten ingen grunn til å tvile på at saksøkerens oppgave over beslaglagt tobakk og brennevin (4142 flasker) er riktig.
Det er ikke brakt på det rene, hvem den H.S.-mannen var som opptrådte ved arrestasjonen, eller hvem som var hans nærmeste overordnede, eller hvor han kjørte hen med de beslaglagte ting - - -