RG-1969-592

Instans:	Eidsivating lagmannsrett
Dato:	1969-03-24
Publisert:	RG-1969-592
Stikkord:	Yrkesskadetrygdloven
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 24. mars 1969 i ankesak nr. 428/1968.
Parter:	Arne Steinseth (høyesterettsadvokat Ola Sveen) mot 1. Oslo kommune (kommuneadvokat Audvar Os), 2. Sverre Munck A/S (høyesterettsadvokat Nicolay Wiig v/advokat Kr. Roll).
Forfatter:	Lagdommerne Arne Jahren, Otter Boberg, lagdommer Agnes Nygaard Haug
Lovhenvisninger:	Yrkesskadetrygdloven (1958) §42, Tvistemålsloven (1915) §180, §1a

Ved stevning av 19/10 1966 anla høyesterettsadvokat Ola Sveen på vegne av Arne Steinseth sak mot Oslo kommune med påstand om erstatning begrenset oppad til kr. 100.000,- for skade påført ved en heisulykke den 21/10 1963. Ved stevning av 3/5 1967 anla Sveen sak også mot Sverre Munck A/S, Bergen, og Fortuna Mek. Verksted, Oslo, vedkommende det samme forhold og med samme påstand. Disse saker ble av Oslo byrett forenet og behandlet som en sak. Dom ble avsagt av byretten den 2/9 1968 med sådan domsslutning:

«1. Oslo kommune, Sverre Munck A/S og Fortuna Mek. Verksted frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner.

Arne Steinseth har ved høyesterettsadvokat Ola Sveen ved ankeerklæring av 2/11 1968 påanket dommen til lagmannsretten. Ved prosesskrift av 18/2 1969 er anken frafalt overfor Fortuna Mek. Verksted, og ved kjennelse av 27/2 1969 er saken mot dette firma hevet.

Saken er - som for byretten - begrenset til spørsmålet om ankemotpartene er fritatt for ansvar etter yrkesskadetrygdlovens §42 eller ikke.

Steinseth mener at dette spørsmål er uriktig avgjort av byretten og at byretten har tatt feil både med hensyn til bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Det er i ankeerklæringen anført:

«Ved avgjørelsen av saken skal man etter den deling som retten har foretatt bygge på det faktum at det forelå en feil. Det var konstatert en feil ved dørenes kontaktortapp. Låsepallen kom ikke frem i låsestilling ved at den slo an mot anlegget. Det er helt på det rene at det var en slik feil. Det var forøvrig heller ikke satt opp noe advarselsskilt fra heisekontrollen, slik som det skal være. Heisen er levert av Sverre Munck A/S, Bergen. Den ble kontrollert av Norske Fortuna mek. Verksted, og dessuten av

Side:593

Oslo Kommune, heiskontrollen. Videre skulle Arbeidstilsynet ha sett på heisen, men det har i aller høyeste grad manglet på slik kontroll.

Den feil og svakhet som det var ved heisen visste Sverre Munck A/S om på forhånd. Det var tidligere konstatert lignende svakheter ved andre heiser fra firmaet, og dette skulle ha vært rettet på ved fastsveising før ulykken. Senere har det vært bestilt nye dører. Heisedøren har altså latt seg åpne etter at stolen var kommet igang og det var konstatert lignende svakheter ved andre heiser fra samme leverandør. Konstruksjonen har også måttet endres etter ulykken. Sverre Munck A/S har altså visst om at heisen hadde disse svakheter, men allikevel ble heisen brukt. Jeg mener at dette er et særdeles grovt forhold.

Det foreligger her ikke noen sammenheng mellom skadevoldelsen og virksomheten i Nora A/S. Nora har kjøpt en heis, et produkt som det var en feil ved, og denne feil skriver seg helt tilbake til konstruksjonen av heisen. Det er planleggingen eller konstruksjonen eller noe som senere har hendt som er feilen. Det er i hvert fall på det rene at det er en fabrikasjonsfeil og at det foreligger salg av et produkt med fabrikasjonsfeil fra Sverre Munck A/S til Nora A/S. I Nora er det da skjedd en yrkesskade, men det er ikke skjedd noen yrkesskade i relasjon til Munck A/S. Det er i det hele tatt ingen adekvat sammenheng eller tilknytning til Muncks yrkesskadedes virksomhet. Jeg henviser til Stuevold Lassens artikkel side 30 og Rt-1938-667 og 1950 102 (antagelig skrivefeil for 1956 103). Det er solgt en ting som er farlig og som når som helst kan avstedkomme ulykke. Det er kjøp og salg av et produkt som har funnet sted. Munck A/S har solgt til Nora A/S, som da har kjøpt heisen med de medfødte mangler. Dette kan umulig sies å ha vært en ulykke i relasjon til Muncks virksomhet. Det som foreligger er en fabrikasjonfeil ved produktet, en fabrikasjonsfeil som har avstedkommet den ulykke som det her er snakk om. Det er altså ikke noe ansvar som følge av driften. Det er to helt adskilte bedrifters virksomhet som det her er spørsmål om, og det er ingen sammenheng mellom virksomheten i de to forskjellige bedrifter når det gjelder skaden.

Heller ikke har feilen noen forbindelse med den tekniske del av Munck virksomhet og heller ikke noen forbindelse med Steinseths virksamhet i Nora A/S. Den har ingen forbindelse med den driftsrisiko som Steinseth utsatte seg for. - - -

Hensikten med ulykkestrygden er å dekke bedriftenes driftsrisiko. Det er den som har realisert seg her. Risikoen - en fabrikasjonsfeil, en feil ved det solgte produkt, har ingen ting med driften i Nora A/S å gjøre. Tvert imot er det planlegging, tilrettelegning, måten heisen er konstruert på, i det hele tatt det produkt som er prestert av Munck A/S, som det her er feil ved. Det er derfor ingen adekvat forbindelse mellom ulykken og A/S Muncks virksomhet som bedrift.

Høyesterettsdom i Rt-1968-469 angår et helt annet forhold og har ingen ting med nærværende sak å gjøre.»

Side:594

De her nevnte synspunkter er nærmere utviklet under ankeforhandlingen.

Overfor Oslo kommune er gjort gjeldende at heiskontrollen ikke har utført det nødvendige tilsyn og den nødvendige kontroll og at kommunen derfor må være ansvarlig for skaden. For øvrig anføres det samme overfor kommunen som overfor Munck.

Det er vist til ovennevnte artikkel av Stuevold Lassen i Tidsskrift for rettsvitenskafødt xx.xx.30 flg. og høyesterettsdommer i Rt-1938-667, 1940 216, 1956 103 og 1952 799. Videre er det vist til Forsikringstidende nr. 9 for september 1968 241, Jørgen Hansen: Sælgerens ansvar for skade forvoldt af ting med farlige egenskaber, og Produktansvar, bulletin fra Swiss Reinsurance Company, Zürich.

Steinseth, som hadde bevilling til fri sakførsel for byretten og har gebyrfritakelse for lagmannsretten, har nedlagt sådan endelig påstand:

«1. Motpartenes påstand om frifinnelse for ansvar etter yrkesskadetrygdlovens §42 tas ikke til følge.

2. Motpartene dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for begge retter.

3. Motpartene dømmes til å betale Steinseth saksomkostninger for lagmannsretten.»

Sverre Munck A/S har ved høyesterettsadvokat Nicolay Wiig ved advokat Kristian Roll tatt til gjenmæle. Det anføres at firmaet er enig i at man - for å få avgjort om yrkesskadetrygdlovens §42 utelukker ansvar eller ikke - oppstiller bl.a. den forutsetning at det foreligger feil eller forsømmelse fra firmaets side. Men firmaet bestrider at det foreligger en slik feil. Det anføres herom i tilsvaret: «... og det er ikke riktig slik som anført av motparten, at det er konstatert fabrikasjonsfeil på heisen. På grunn av motpartens anførsler i ankeerklæringen, må jeg få påpeke at grunnen til at låsepallen på heisdøren ikke kom frem til låsestilling slik at døren kunne åpnes mens heisen ikke var på plass, skyldes at de ansatte ved A/S Nora Fabrikker i tiden før ulykken gjentatte ganger hadde dradd opp heisdøren når heisen passerte for dermed å kunne benytte heisen uten å gjøre bruk av betjeningsknappene. Dette fremgår av heiskontrollens rapport av 29. oktober 1963, fremlagt som bilag til stevningen. Der foreligger således ikke noen fabrikasjonsfeil. Arsaken til ulykken er videre at Arne Steinseth har utvist grov uaktsomhet: Med ryggen mot heissjakten åpnet han heisdøren og gikk deretter baklengs inn i sjakten.»

Det er videre vist til det for byretten anførte.

Firmaet har nedlagt sådan påstand:

«Sverre Munck A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»

Oslo kommune har ved kommuneadvokaten tatt til gjenmæle. Det gjøres gjeldende at byrettens dom er riktig og det vises til det som er anført for byretten. Heiskontrollen har foretatt vanlig kontroll i henhold til de for denne gjeldende vedtekter. Det er ikke påvist noen feil ved heisen som kunne konstateres ved

Side:595

kontrollen. Det vises her til den rapport som av heiskontrollen er avgitt til politiet i anledning ulykken. Heiskontrollen hadde ingen plikt til å oppsette skilt. Det foreligger overhodet ingen ansvarsbetingende feil fra kontrollens side og om så var ville ansvar falle bort etter yrkesskadetrygdlovens §42, som også gjelder i forhold til kommunen. Det vises til dom i Rt-1957-409, Rt-1968-469 og RG-1967-489. Mulig feil av arbeidstilsynet kan ikke gjøres gjeldende overfor kommunen, idet dette er en statlig institusjon.

Kommunen har nedlagt sådan påstand:

«Oslo kommune frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.»

Under ankeforhandlingen har Arne Steinseth avgitt partsforklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Det dokumenterte fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer dens begrunnelse. I tillegg hertil bemerkes:

Etter det opplyste for lagmannsretten ble den i saken omhandlede heis spesiallaget av Sverre Munck A/S for Nora Fabrikker og den ble våren 1960 montert av Munck som også hadde tilsynet med den inntil nyttår 1962. Tilsynet gikk da over til Fortuna Mek. Verksted.

Det er på det rene at det her foreligger en arbeidsulykke som gikk inn under loven om yrkesskadetrygd av 12/12 1958 og medførte krav på ytelser etter loven for nedsatt arbeidsdyktighet. Virksomheten både hos Nora Fabrikker og hos Munck var trygdepliktig etter loven. Det antas å være fastslått ved rettspraksis at det må være en sammenheng mellom skadevoldelsen og skadevolderens trygdede virksomhet. Lagmannsretten er enig med byretten i at det her foreligger en sådan sammenheng. Det legges til grunn - som foran nevnt - at skaden skyldes en feil fra Muncks side. Da Munck har fabrikert og montert heisen og dertil også hatt tilsyn med den den første tiden, må det her sies å foreligge den nødvendige sammenheng mellom ulykken og firmaets yrkesskadede virksomhet. Trygdens oppgave må antas å være å dekke firmaets driftsrisiko, den risiko som ligger i fabrikasjon, salg og montering av heiser. Det kan ikke antas å være en forutsetning at ulykken har skjedd på Muncks eget område. Firmaet må antas å være ansvarsfri i henhold til lovens §42 selv om ulykken finner sted på kjøperens område - kortere eller lengere tid etter leveringen.

Etter dette blir byrettens dom å stadfeste for så vidt angår kravet mot Sverre Munck A/S.

Oslo kommune står i denne sak i en noe annen stilling enn Sverre Munck A/S. Det kan ikke sees å være godtgjort at det foreligger noen feil fra heiskontrollens side som kommunen skulle bli ansvarlig for. Men lagmannsretten er - som byretten - enig i at om noen slik feil skulle foreligge, ville ansvar falle bort etter yrkesskadetrygdlovens §42, som også må få anvendelse i forhold til kommunen. Det vises her til dommer i Rt-1957-409 og 1968 469.

Side:596

Etter dette blir byrettens dom å stadfeste også i forhold til Oslo kommune.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens saksomkostningsavgjørelse.

Anken har ikke ført frem hverken overfor Sverre Munck A/S eller Oslo kommune. Hva angår spørsmålet om ansvarsfritakelsen etter yrkesskadetrygdlovens §42 gjelder for Sverre Munck A/S, finner lagmannsretten at det foreligger sådanne særlige omstendigheter at retten finner å burde frita den ankende part for å betale saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tl. §180, 1. ledd i.f.

Hva angår Oslo kommune finner lagmannsretten at hovedregelen i tl. §180 første ledd bør legges til grunn og at den ankende part derfor bør betale saksomkostninger til kommunen for lagmannsretten. Beløpet settes til kr. 1.000,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Sverre Munck A/S frifinnes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

2. Oslo kommune frifinnes.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arne Steinseth til Oslo kommune 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

Av byrettens dom (dommer Eivind Hanssen):

Saksøkeren, Arne Steinseth, arbeidet som lagerarbeider ved Nora Fabrikker, Oslo. 21. oktober 1963 skulle han ta en kombinert vare- og personheis fra 2. etasje og opp i 3. etasje for å spise frokost. Han trykket på knappen for å tilkalle heisen som sto i 3. etasje. Kort etter åpnet han heisdøren og gikk inn gjennom den. Heisen var imidlertid ikke kommet på plass, og Steinseth styrtet ned i bunnen på heissjakten. Han ble atskillig skadet.

Ulykken er godkjent som arbeidsulykke, og Steinseth får pensjon av Rikstrygdeverket. Tapet i hans ervervsevne er skjønnsmessig satt til 30 %. Han er for øvrig igjen i arbeid på Nora Fabrikker med nedsatt arbeidstid.

Heisen ble ulykkesdagen undersøkt av representanter fra Oslo kommune, Heiskontrollen, Fortuna Mek. Verksted og Nora Fabrikker. Det ble da konstatert en feil ved heisdørens kontaktortapp og at låsepallen ikke kom frem til låsestilling ved at den slo an mot anlegget.

Steinseth mener at han har lidt tap som han ikke har fått dekket og har derfor reist sak mot Oslo kommune som har kontrollen med heiser i Oslo, mot Sverre Munck A/S, Bergen som har fabrikert heisen, og mot Fortuna Mek. Verksted, Oslo som har hatt tilsyn med heiser ved Nora Fabrikker, med krav om erstatning begrenset oppad til kr. 100.000.-. - - -

Rettens bemerkninger:

Det er enighet om at retten under den del av saken som behandles nå forsåvidt angår det faktiske forhold skal legge til grunn saksøkerens

Side:597

anførsler om at det foreligger ansvarsbetingende feil fra de saksøktes side.

Det er videre enighet om at yrkesskadetrygdlovens §42 nr. 1 ikke bare omfatter den skade arbeiders arbeidsgiver, men også andre arbeidsgivere som går inn under trygden. Det er på det rene at alle de tre saksøkte er trygdepliktige bedrifter etter yrkesskadetrygdloven. Det må derfor foreligge særlige forhold hvis regelen om ansvarsfritagelse i §42 ikke skal komme til anvendelse på de saksøkte.

Saksøkeren har gjort gjeldende at det må foreligger en viss sammenheng mellom skadevoldelsen og de saksøktes trygdede virksomhet. Slik sammenheng foreligger ikke her. De saksøkte hevder at slik sammenheng foreligger.

Retten er kommet til at slik sammenheng må sies å foreligge for alle de tre saksøktes vedkommende.

For saksøkte nr. 2, Muncks, vedkommende er det på det rene at en av bedriftens hovedoppgaver er å konstruere og å produsere heiser. Den feil som antas begått ved lukkemekanismen på heisdørene førte til heisulykken på Nora. Om feilen ble begått under konstruksjonsarbeidet eller under produksjonen er likegyldig, idet alle de ansatte ved Munck antas å gå inn under trygden, jfr. §1a. Skaden er altså en følge av en feil begått i tjenesten av en av de trygdede ved Muncks bedrift. Den nødvendige sammenheng mellom skadevoldelse og virksomhet må da antas å foreligge.

I og med at det foreligger sammenheng som nevnt, må det antas at ulykken i tilfelle også ville falt inn under forsikringen for- Muncks bedrift.

For saksøkte nr. 3 Fortunas vedkommende er det på det rene at det hører til en av dens hovedoppgaver å føre tilsyn med heiser.

Hvis man legger til grunn at skaden skyldes manglende tilsyn fra Fortunas side, så er det altså en feil begått i tjenesten av en av de ansatte som er årsak til skaden. Den nødvendige sammenheng mellom skadevoldelse og virksomhet må da antas å foreligge.

For saksøkte nr. 1, Oslo kommune er det på det rene at Heiskontrollens oppgave nettopp er å føre kontrollen med byens heiser. Forholdet blir det samme som for Fortunas vedkommende. Retten viser bl.a. til den foran nevnte Høyesterettsdom av 27. april 1968.

Saksøkeren har anført at det her foreligger et helt spesielt tilfelle fordi det dreier seg om en heis som Nora hadde kjøpt av Munck. Den omstendighet at heisen var solgt og var i Noras besittelse, kan etter rettens mening ikke få noen avgjørende betydning. Det vises forsåvidt til dom i RG-1961-520.

For det annet har saksøkeren hevdet at ulykken ikke var utslag av noen driftsrisiko. Retten er ikke enig i dette. Den viser forsåvidt til det som er anført av de saksøkte og slutter seg til dette.

Retten er således kommet til at de tre saksøkte i henhold til yrkesskadetrygdlovens §42 nr. 1 under en hver omstendighet er fritatt for ansvar for den skade som saksøkeren, Arne Steinseth, pådro seg ved heisulykken på Nora Fabrikker 21. oktober 1963. De blir derfor alle tre å frifinne for saksøkerens erstatningskrav. - - -