RG-1971-212

Instans:	Eidsivating lagmannsrett
Dato:	1971-10-20
Publisert:	RG-1971-212
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Kjennelse 20. oktober 1970 i ankesak nr. 250/1970
Parter:	Anders Riddervold og Svein Riddervold (høyesterettsadvokat Hans A. Hegje) mot Bertel O. Steen A/S og Anne Næss (advokat Georg H. Benestad).
Forfatter:	Lagdommerne Paul H. Vinding, Erling Haugen, T. Krog
Lovhenvisninger:	Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §144, §148, §164, Tvistemålsloven (1915) §180, §380, §113, §135, §154, §161, §162, §163, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915)

Etter begjæring av advokat Georg H. Benestad på vegne av firma Bertel O. Steen A/S ble det den 3. april 1970 av namsmannen i Rakkestad holdt 3. gangs tvangsauksjon over Anders Riddervolds eiendom Broen, gnr. 5, bnr. 2 i Rakkestad. Auksjonsgrunnlaget var to pantobligasjoner, pålydende henholdsvis kr. 100.000,-, tinglyst 6. juni 1967, og kr. 210.000,-, tinglyst 8. september 1967. Begge var utstedt til advokat Haakon Nygaard og den 8. september 1967 deponert hos Bertel O. Steen A/S til sikkerhet for Anders Riddervolds gjeld til firmaet. Ifølge auksjonsboken var den samlede restgjeld ved auksjonens avholdelse kr. 187.130,07 + omkostninger.

På auksjonen ble det avgitt bud av Anders Riddérvolds sønn og søster, nemlig

1) av Svein Aasmoe Riddervold kr. 131.000,- og

2) av Fru Anne Næss v/hennes mann Willy Næss kr. 130.000,-.

Det ble tilført auksjonsboken at «begge bydere erklærte at de på nærmere anmodning kunne stille sikkerhet for rekvirentens fordring innenfor rammen av budene, og likeledes for auksjonsomkostningene».

Side:213

Videre er anført:

«Saksøkerens fullmektig meddelte at det senere ville bli tatt standpunkt til antagelse av et av de foreliggende bud innen fristen (auksjonsvilkårenes §7). Han meddelte videre at rekvirenten ville stille krav om sikkerhet etter tvl. §135 avsn. 1 og 2.»

I brev av 14. april 1970 til namsmannen anførte advokat Benestad bl.a.:

«...på vegne av rekvirenten tillater jeg meg med dette å anta det høyeste bud fra Svein Aasmund Riddervold på kr. 131.000,-. Forutsetningen er at tilstrekkelig sikkerhet blir stillet for rekvirentens krav samt auksjonsomkostninger innen den frist Namsmyndigheten setter.

Skulle slik tilstrekkelig sikkerhet ikke bli stillet, antar jeg på vegne av rekvirenten det nest høyeste bud fra Anne Næss på kr. 130.000,-. Forutsetningen for antagelse av dette bud er som i foregående tilfelle, at tilstrekkelig sikkerhet stilles for rekvirentens krav samt auksjonsomkostninger innen den frist Namsmyndigheten setter.»

Den 17. april 1970 ekspederte namsmannen saken til Tune namsrett, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §135 og §164.

Etter å ha forelagt spørsmålet om sikkerhetens størrelse for advokat Benestad skrev namsretten den 2. mai 1970 til Svein Riddervold at man var kommet til at det var tilstrekkelig at han stillet sikkerhet for kr. 61.000,- og ba dette ordnet innen 15. mai 1970. Namsretten tilføyet: «Dersom dette skulle være vanskelig, ber vi Dem kontakte namsretten.»

Svein Riddervold reagerte, så vidt skjønnes, overhodet ikke på henvendelsen, og den 25. mai 1970 sendte namsretten - dommerfullmektigen - sålydende brev til Anne Næss:

«Deres mann har underrettet meg om at De står fast ved Deres bud på ovennevnte eiendom, og han har bedt om en frist til 30. mai 1970 for å stille sikkerhet for et beløp stort kr. 61.000,-. Namsretten må få underretning om sikkerhetsstillelsen. Namsretten samtykker i utsettelsen til 30. mai.»

Den 28. mai 1970 skrev advokat Benestad til namsretten:

«Jeg viser til mitt brev til herr Namsmannen i Rakkestad datert 14.4. d.å. Jeg forstår at herr Riddervold, som høyeste byder, ikke har stillet den forlangte sikkerhet innen den frist som ble satt for ham.

I mitt nevnte brev antok jeg derfor alternativt bud nr. 2 avgitt av Anne Næss på kr. 130.000,-. Jeg forlangte også sikkerhet stillet i dette tilfelle. På vegne av rekvirenten, Bertel O. Steen A/S frafaller jeg nå dette krav om sikkerhetsstillelse overfor fru Anne Næss, og tør be om at hennes bud på kr. 130.000,- blir stadfestet.

Jeg viser også til mitt brev av 29.4. d.å. til Dem. Når det gjelder problemene vedrørende §135 i tvangsfullbyrdelsesloven kan jeg henvise til dom inntatt i Rt-1937-929. Såfremt spørsmålet skulle reise seg om fru Næss' bud er antatt, viser jeg til Høyesteretts uttalelse om at budet først må være antatt før man kan forlange sikkerhet stillet. Herav følger igjen at kravet om

Side:214

sikkerhetsstillelse må kunne frafalles uavhengig av budets antagelse.»

Den 30. mai 1970 avsa Tune namsrett kjennelse med slik slutning:

«Det av Anne Næss, Rakkestad, avgitte bud på eiendommen Broen, gnr. 5, bnr. 2 i Rakkestad, stort kr. 130.000,- - kronerethundreogtredvetusen - stadfestes.

Auksjonsomkostningene fastsettes til kr. 2.420,88 - kronertotusenfirehundreogtyve 88/100.»

Det henvises til kjennelsens grunner, hvor det bl.a. er anført:

«Svein Riddervold fikk en frist til 15. mai 1970 til å stille en sikkerhet for et beløp stort kr. 61.000,-, jfr. brev av 2.5.70. Sikkerhet ble ikke stillet innen fristens utløp.

I brev av 25. mai 1970 fikk byder nr. 2 en frist til 30. mai til å stille en tilsvarende sikkerhet. Brevet fremkom etter en rekke forhandlinger hvor byderen fastholdt budet tiltross for at enkelte frister er oversittet. I brev av 28. mai 1970 har advokat Benestad frafalt kravet om sikkerhetsstillelse overfor kjøper nr. 2. Herr Willy Næss har på fru Anne Næss vegne opplyst at det er inngått en ny avtale med Bertel O. Steen A/S. Han hadde ingen innvendinger mot rettens stadfestelse.»

Den 10. juni 1970 påanket Anders Riddervold og Svein Riddervold kjennelsen til lagmannsretten. Da forberedende dommer påpekte at anken bare var rettet mot Bertel O. Steen A/S, ble ankeerklæring den 2. juli 1970, altså innen ankefristens utløp, også uttatt mot fru Anne Næss.

Etter begjæring av partenes prosessfullmektiger er ankesaken med hjemmel i tl. §380 første ledd overført til skriftlig behandling.

Anders Riddervold og Svein Riddervold har ved høyesterettsadvokat Hans A. Hegje anført:

Namsrettens stadfestelseskjennelse er avsagt etter den frist som er fastsatt i tvangsfullbyrdelseslovens §164. Dette må være feil rettsanvendelse.

Det ble krevet at begge bydere stillet sikkerhet. Når så dette krav ble frafalt overfor fru Anne Næss, skulle namsretten ha underrettet Svein Riddervold. At dette ikke ble gjort, må være en feil ved saksbehandlingen.

De ankende parters prosessfullmektig har nedlagt påstand om at namsrettens kjennelse oppheves og at Anders Riddervold og Svein Riddervold tilkjennes saksomkostninger.

Bertel O. Steen A/S og Anne Næss har tatt til gjenmæle og ved advokat Benestad i det vesentlige anført:

Etter tvangsfullbyrdelseslovens §148 skal auksjonsrekvirenten senest 6 uker etter auksjonsmøtet gi namsretten meddelelse om antagelsen av et bud. Denne frist utløp i det foreliggende tilfelle den 15. mai 1970. Det var ikke mulig å anta fru Anne Næss' bud før det var klart at Svein Riddervold ikke stillet sikkerhet. Den alternative antagelse i brevet av 14. april 1970 var derfor i relasjon til fru Anne Næss suspensivt betinget og antagelsen et faktum først den 15. mai 1970 da det var på det rene at

Side:215

Svein Riddervold ikke innen den fastsatte frist hadde stillet sikkerhet. Fru Næss' bud er således antatt innen 6-ukers fristen. Er dette syn korrekt, har namsretten også den 30. mai 1970 avsagt stadfestelseskjennelsen i tide, nemlig innen 3 uker etter meddelelsen om budets antagelse, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §164 annet ledd. Rimelighet tilsier for øvrig en vid fortolkning av tvangsfullbyrdelseslovens regler på dette punkt. I de fleste tilfelle hvor det er spørsmål om å kreve sikkerhet av auksjonsbydere, vil nemlig både rekvirenten og namsretten lett komme i tidsnød.

Når det hevdes at Svein Riddervold skulle ha vært underrettet om at kravet om sikkerhetsstillelse ble frafalt overfor fru Næss, er dette helt uriktig. Rekvirenten måtte kunne kreve sikkerhet stillet av fru Næss og frafalle dette krav helt uavhengig av Svein Riddervold. Denne var for øvrig ute av bildet når han ikke hadde stillet sikkerhet innen 15. mai 1970. Det har aldri vært på tale å frafalle sikkerhetsstillelse overfor ham.

Fru Anne Næss har ytterligere pekt på at Anders Riddervold ikke har fremsatt noe krav om sikkerhetsstillelse og at det i tilfelle også ville være for sent å fremsette et slikt krav etter at stadfestelseskjennelse er avsagt, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §162.

Advokat Benestad har nedlagt påstand om at ankemotpartene frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsretten skal først bemerke at begge de ankegrunner som gjøres gjeldende, er angrep på namsrettens saksbehandling.

Med hensyn til påstanden om at stadfestelseskjennelsen må oppheves fordi den er avsagt etter utløpet av den frist som er fastsatt i tvangsfullbyrdelseslovens §164 (2. ledd), bemerkes:

Tvangsfullbyrdelseslovens §164 er en av de to paragrafer som inneholder «særregler om auksjon over fast eiendom ved namsmannen», og annet ledd forutsetter så vidt skjønnes, jfr første ledd, at antagelsen av et bud er skjedd til namsmannen. Det er selvsagt bare ett bud som kan antas, jfr. lovens §154 første ledd, og i dette tilfelle var det Svein Riddervolds. Noen endelig antagelse var det imidlertid ikke, idet den forutsatte sikkerhetsstillelse. At det både etter loven (§135), auksjonsvilkårene (§5) og det som var tilført auksjonsboken, kunne kreves sikkerhet, er på det rene. Svein Riddervold ble så avkrevet sikkerhet for kr. 61.000,- som skulle stilles innen 15. mai 1970, og hvis sikkerheten var funnet betryggende, ville antagelsen av budet vært definitiv. I mellomtiden var det ikke mulig å anta det annet bud. I og med at sikkerhet ikke ble stillet, var rekvirenten Bertel O. Steen A/S ikke lenger bundet eller om man vil: ikke forpliktet til å anta det høyeste bud, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §154 og Rt-1937-929. Det kan tilføyes at det ikke engang er søkt gjort gjeldende at Svein Riddervold ved fristens utløp eller senere maktet å stille sikkerhet.

Først den 15. mai 1970 ble den alternative antagelse av fru Anne Næss' bud aktuell. I relasjon til henne kan situasjonen derfor ikke være forskjellig fra hva den ville ha vært om antagelsen - uten å ha vært nevnt som subsidjær i advokat Benestads brev av

Side:216

14. april 1970 til namsmannen - først hadde funnet sted og var blitt meddelt den 15. mai 1970. Også dette ligger innenfor den 6-ukers frist for antagelse som er nevnt i tvangsfullbyrdelseslovens §148 annet ledds 1. punktum, jfr. §163 annet ledds 2. punktum.

Da videre auksjonen her er holdt av namsmannen, går lagmannsretten ut fra - som for øvrig også forutsatt av de ankende parters prosessfullmektig - at det er 3-ukers fristen i §164 annet ledd det i tilfelle er spørsmål om, ikke 2-ukers fristen i §148 tredje ledd. Namsrettens kjennelse er derfor avsagt innen fristens utløp, men for øvrig er det i høyesterettsdom i Rt-1955-798 lagt til grunn at den angitte frist ikke er absolutt.

For ordens skyld tilføyes:

Som tidligere gjengitt er det i stadfestelseskjennelsen bl.a. anført at fru Anne Næss «fastholdt budet tiltross for at enkelte frister er oversittet». Det er for lagmannsretten ikke opplyst hva dette sikter til, men det er mulig man har tenkt på den forannevnte 2-ukers frist. Det kan også tenkes at fru Næss ikke før utløpet av 6-ukers fristen fikk underretning om at antagelsen av hennes bud var blitt aktuell. Dette kan imidlertid ikke innebære noen oversittelse av 3-ukers fristen for avsigelse av kjennelse, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §144 første ledd.

Som lagmannsretten allerede har vært inne på, kan ingen byder kreve sitt bud antatt, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §154 tredje ledd. Det kan innskytes at noe tilsagn til Svein Riddervold om å kreve sikkerhet av enhver byder åpenbart ikke kan innfortolkes i det som ble tilført auksjonsboken, og dette er da heller ikke påstått. Det som i det foreliggende tilfelle kunne kreves, var at det ikke ble antatt et lavere bud enn Svein Riddervolds, dette naturligvis under forutsetning av at han innen den fastsatte frist stillet tilfredsstillende sikkerhet. Når han ikke gjorde det, kunne nest høyeste bud, fru Anne Næss' bud, antas, jfr. §154 annet ledd.

Det kan ikke være noe til hinder for at man overfor én byder, hvis betalingsevne kan være tvilsom, krever sikkerhet, og overfor en annen ikke gjør det. For øvrig kan erindres at sikkerhet først kan kreves stillet «når spørsmålet om antagelse av budet foreligger», jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §135 annet ledd. Slik situasjonen her lå an, nemlig at Svein Riddervolds bud var antatt under forutsetning av sikkerhetsstillelse, er det naturlig at det ikke ble foretatt noe spesielt overfor fru Næss før han var ute av bildet, og det måtte da også være opp til auksjonsrekvirenten å avgjøre om det overfor fru Næss skulle fastholdes krav om sikkerhet. Spørsmålet vedkom ikke Svein Riddervold. Som påpekt av fru Næss har Anders Riddervold ikke fremsatt noe krav om sikkerhetsstillelse, og han hadde formentlig heller ingen adgang til dette.

Etter det foreliggende kan det ikke skjønnes at Svein Riddervold i det hele tatt har noen ankerett. Av bydere er det nemlig bare den kjøper hvis bud er stadfestet, som har adgang til å anke, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §161 sammenholdt med §113 og for den eldre rett Rt-1919-32.

Side:217

Etter dette vil anken for så vidt angår Svein Riddervold bli å avvise og for øvrig å forkaste. Etter hovedregelen i tl. §180 første ledd vil de ankende parter bli pålagt å betale saksomkostninger for lagmannsretten. Disse settes til kr. 500,-.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Anken avvises for Svein Riddervolds vedkommende. For øvrig forkastes den.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Anders Riddervold og Svein Riddervold in solidum til Bertel O. Steen A/S og Anne Næss 500,00 - femhundre - kroner innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.