RG-1977-644

Instans:	Eidsivating lagmannsrett
Dato:	1977-06-03
Publisert:	RG-1977-644
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 3. juni 1977 i sak nr. 280/76 og nr. 10/77
Parter:	A (høyesterettsadvokat Albert Wiesener) mot Fru A (advokat Henry Melhuus). Fru A (advokat Henry Melhuus mot A (høyesterettsadvokat Albert Wiesener).
Forfatter:	Lagdommerne Karl Lous, Bror Oscar Scherdig, Knut Løken
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1918) §54, Skifteloven (1930) §50, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §50, §98, §52

I separasjonssak som A anla mot ektefellen fru A, avsa Ytre Follo herredsrett 10. februar 1976 dom med slik domsslutning:

«1. A og fru A separeres.

2. A tilkjennes foreldremyndigheten over fellesbarnet B.

3. Fru A tilkjennes bruksretten til den tidligere felles bolig, Y.

4. A frifinnes for fru A's krav om underholdsbidrag.

5. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

A har ved h.r.advokat Albert Wiesener i rett tid påanket dommen for så vidt angår punkt 3 om bruksretten til den tidligere felles bolig med påstand om prinsipalt at han tilkjennes bruksretten, subsidært at hustruens bruksrett blir tidsbegrenset.

Fru A har ved advokat Henry Melhuus tatt til gjenmæle og påstått herredsrettens dom (punkt 3) stadfestet.

Umiddelbart etter herredsrettens dom i separasjonssaken ble det begjært offentlig skifte av ektefellenes fellesbo. Det oppsto tvist om hvem av ektefellene skulle få utlagt boets faste eiendom - den siste felles bolig. Mannen nedla påstand om å få eiendommen utlagt i medhold av skiftelovens §50 og påberopte seg prinsipalt første ledd, subsidiært tredje ledd. Hustruen nedla påstand om prinsipalt at eiendommen ble utlagt henne i medhold av §50, tredje ledd, subsidiært at eiendommen ikke ble utlagt til noen av partene. Tvisten ble overført til søksmåls former.

I skiftetvisten avsa Ytre Follo skifterett 9. november 1976 dom med slik domsslutning:

«I skifte mellom A og fru A blir boets faste eiendom å utlegge på mannens lodd. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Fru A har ved advokat Henry Melhuus i rett tid påanket dommen med påstand om prinsipalt at eiendommen utlegges på hennes lodd, subsidiært at eiendommen ikke utlegges til noen av partene.

A har ved h.r.advokat Albert Wiesener tatt til gjenmæle og påstått skifterettens dom stadfestet.

Side:645

Anken i separasjonssaken - tvisten om bruksretten til boligeiendommen - har ankesak nr. 280/76. Anken i skiftesaken - tvisten om utleggelsen på skifte av eiendommen - har ankesak nr. 10/77.

De to ankesaker ble forenet til felles behandling og avgjørelse etter tvistemålslovens §98 ved lagmannsrettens beslutning av 15. februar 1977.

Under ankeforhandlingen har hver av partene utformet en samlet påstand for de forente saker.

Fru A har ved advokat Henry Melhuus for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

«1. Ytre Follo herredsretts dom av 10. februar 1976, punkt 3, stadfestes.

2. Prinsipalt:

I skifte mellom A og fru A blir boets faste eiendom, å utlegge på hustruens lodd.

Subsidiært:

Eiendommen utlegges ikke til noen av partene.

3. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett.»

A har ved h.r.advokat Albert Wiesener for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

«1. A tilkjennes bruksretten til den tidligere felles bolig.

Subsidiært:

Hustruens eventuelle bruksrett til boligen begrenses inntil et av lagmannsretten fastsatt tidspunkt.

2. Skifterettens dom av 9. november 1976 stadfestes.»

Under ankeforhandlingen har begge parter avgitt forklaring. Det er avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Videre har lagmannsretten foretatt befaring av den faste eiendom, - - -, Y.

Om saksforholdet skal lagmannsretten innledningsvis bemerke:

Partene giftet seg 19.6.1946 og har tre barn sammen, alle sønner. Den eldste av sønnene, C f. xx.xx.1949, er for lengst flyttet hjemmefra. Den nest eldste, D, født xx.xx.1951 har hatt og har fremdeles psykiske problemer (se nærmere nedenfor). Den yngste sønn, B, født xx.xx.1958, går på landsgymnas i X og er bare hjemme i ferier.

Etter giftemålet i 1946 flyttet partene ut til Y hvor de bodde tilleie i et tidligere sommerhus inntil de i 1954 flyttet inn i sitt nåværende bolighus som ble oppført på naboeiendommen i årene 1952-54.

Mannen hadde siden 1942 arbeidet som treskjærer og møbelsnekker i sin fars verksted (bedrift). Han arbeidet fortsatt i farens bedrift i tiden 1952-54 da huset ble oppført. I 1960-62 gikk han på lærerskole og har siden arbeidet som lærer, for tiden ved - - - skole. Hans årsinntekt ligger for tiden på ca. 70.000,-.

Hustruen hadde lønnet arbeid i 1946 da partene giftet sett og frem til utgangen av 1948 da hun sluttet å arbeide fordi hun ventet sitt første barn, C født xx.xx.1949. Hun fikk senere i 1949 utbetalt et engangsbeløp på kr. 4.000,- eller mer fra sin tidligere arbeidsgiver. I tiden fram til 1964 har hun hatt en del vikarjobber av varierende varighet, gjerne 2-3 måneder. Hun hadde blant annet et kortere

Side:646

vikariat før den annen sønn ble født xx.xx.1951. Fra 1964 har hun hatt fast arbeid hos -, der hun fortsatt er ansatt. Hennes årsinntekt er for tiden kr. 48.000,-.

Om de faktiske forhold vedrørende anskaffelsen av den nåværende boligeiendom er det stort sett enighet mellom partene.

Råtomten ble innkjøpt i 1946 for hustruens midler. Kjøpesummen var kr. 1.800,-. Hustruen lånte penger i det firma der hun den gang var ansatt og har siden betalt lånet tilbake av egen arbeidsinntekt.

Huset er oppført av laftet tømmer. Tømmeret stammer fra en gammel låve og ble innkjøpt ved årsskiftet 1951/52 av mannen. Laftingen ble utført med hjelp av to tømmermenn som i denne tid hadde full kost og losji hos ektefellene.

Skytingen (sprengningen) av tomten ble påbegynt i 1952. Mannen hadde hjelp til skyting og grunnmuren. Men det dreiet seg her delvis om «byttearbeid» - slik at mannen senere måtte yte hjelperen tilsvarende bistand. Bortsett fra dette - og arbeidet med laftingen - ble alt bygningsmessig arbeid utført av mannen uten bistand utenfra.

Om finansieringen har mannen forklart at de første utgifter ble dekket av et beløp på omlag kr. 3.000,- som hans far stillet til disposisjon. Beløpet ble opprinnelig ytet i form av lån, men gikk over til gave, idet faren ga avkall på tilbakebetaling. - Mannen opptok i juli 1952 et byggelån i Fellesbanken A/S på ialt kr. 37.500,-, som ble brukt til betaling av innkjøpte materialer og leiet arbeidskraft. Byggelånet er senere konvertert i lån i Bustadbanken. Lånet er etterhvert tilbakebetalt av mannens arbeidsinntekt.

Hustruen hevder at hun har bidratt til finansiering utover å betale kjøpesummen for tomten (jfr. foran). Således hevder hun at det beløp på kr. 4.000,- som hun i 1949 fikk utbetalt av sin tidligere arbeidsgiver er kommet byggearbeidet til gode. Det er siden opplyst at hustruen besørget tegning av huset og fikk arbeidstegninger utført av en bekjent.

Hustruen har videre i noen grad deltatt i arbeidet med den nye bolig. Hun har etter sin forklaring bistått i den utstrekning hun har hatt tid og anledning til det. Hun har blant annet grunnet (malt) vinduer, oljet trapper og bistått ved tapetsering. Det er imidlertid enighet mellom partene om at hustruens arbeidsinnsats når det gjelder selve byggearbeidet har vært ubetydelig sammenliknet med mannens arbeidsinnsats.

Det vesentlige av hustruens arbeidsinnsats i byggeperioden 1952-54 har bestått i stell av hus og to små barn, det ene i alderen 3-5 år og det annet i alderen 1-3 år. Det er på det rene at dette skjedde under noe primitive forhold for så vidt som partene i denne tid bodde i et tidligere sommerhus uten innlagt vann. Til dette kommer at hustruen fra tid til annen har hatt arbeidsfolk i kosten og til dels også i losji.

I forbindelse med sine krav på boligen (boets faste eiendom) har partene - og særlig mannen - trukket fram hensynet til den nesteldste sønnen D som er 26 år gammel

D har i lengre tid hatt psykiske problemer og har flere ganger vært innlagt på - - - sykehus til behandling. Han var således på

Side:647

- - - - sykehus i annet halvår av 1975 og ble utskrevet i februar 1976 etter et sykehus opphold på ca. 7 måneder. Etter at han kom ut av sykehuset, har han bodd hos moren, som forklarer at han til å begynne med var svært passiv og holdt seg mest hjemme. Senere ble han mer aktiv, og i januar 1977 begynte han på grafikerlinjens praksiskurs ved - - - yrkesskole, Z.

Etter det moren forklarer gikk det i begynnelsen bra. D jorde godt arbeid og fant seg til rette på skolen. Han fikk kamerater og var aktiv i flere retninger. Hans aktivitet ble imidlertid etter hvert - slik moren ser det - noe for stor, han er nylig blitt dårligere. Det siste er at han - etter eget initiativ - i begynnelsen av mai påny ble innlagt på - - - - sykeshus der han for tiden er under medikamentbehandling. Det er ikke fremlagt noen legeerklæring om D's psykiske helsetilstand eller om muligheten for bedring.

Mannen har for lagmannsretten redegjort for det opplæringstilbud han ønsker å gi sønnen D. Tanken er å opprette et snekkerverksted med særlig henblikk på produksjon og eventuelt restaurering av møbler. Mannen vil i tilfelle søke permisjon fra sin lærerstilling og arbeide full dag i bedriften sammen med sønnen et par års tid - for så å gå tilbake til sin lærerstilling. Dette blir i første omgang en «skreddersydd» vernet bedrift for sønnen. Planen er å etablere verkstedet i underetasjen i huset på Y. Av økonomiske og andre grunner, vil det ikke la seg gjøre å etablere et slikt verksted annet sted (f.eks. i leide lokaler). Verkstedet vil ikke få et slikt omfang eller utstyr at det krever samtykke eller annen medvirkning fra bygningsmyndighetenes side. Etter de undersøkelser mannen nylig har foretatt i sakens anledning, vil verkstedet allerede fra starten av være sikret oppdrag for i alle fall mer enn ett år fremover.

Lagmannsretten skal først behandle spørsmålet om noen av ektefellene skal utlegges eiendommen på skiftet.

Når det gjelder mannens prinsipale krav om å få eiendommen utlagt på skifte i medhold av skiftelovens §50 første ledd, er partene enige om at det ved utførelsen av selve byggearbeidet, er mannens arbeidsinnsats som har vært den helt vesentlige, og at hustruens arbeidsinnsats i så måte har vært relativt sett uvesentlig. Partene er videre - i all fall i utgangspunktet - enige om at hustruens arbeide i hjemmet må tas i betraktning under avveiningen, jfr. Rt-1975-220 (særlig 226) og Rt-1976-694 (særlig 696-7). Derimot er de uenige i vurderingen av hvilken vekt som skal tillegges arbeid i hjemmet under de foreliggende omstendigheter.

Mannen finner det klart at eiendommen må anses å være for det vesentlige innbragt av ham, og at han derfor har et ubetinget krav på å få utlagt på sin lodd etter skiftelovens §50 første ledd. Mannen gjør gjeldende at han har ytet en helt enestående arbeidsinnsats i forbindelse med oppføringen av huset. Og dette er en arbeidsinnsats som kommer i tillegg til at han har arbeidet full dag - og tildels overtid - i sin fars bedrift. Hustruens arbeide i hjemmet kan nok anses likeverdig med mannens vanlige arbeid i farens bedrift, men når det gjelder byggearbeidet, er det en klar overvekt på mannens side. Hustruens innsats i hjemmet oppveier ikke mannens egeninnsats med hensyn til husbyggingen. På dette punkt

Side:648

er det - hevder mannen - ingen parallellitet med de tidligere dommer.

Hustruen gjør prinsipalt gjeldende at hennes innsats i det aktuelle tidsrom samlet sett har vært av en slik størrelsesorden at eiendommen ikke kan anses å være for det vesentlige innbragt av mannen. Hun har ved tomtekjøpet og på annen måte bidratt til finansieringen av husbyggingen. I den helhetsvurdering som må foretas, må det også tas i betraktning at hun har skaffet tegninger. Og det samme gjelder hennes deltakelse i selve byggearbeidet, selv om hennes arbeidsinnsats her har vært særdeles beskjeden sammenlignet med mannens arbeidsinnsats. Særlig stor vekt i denne forbindelse har imidlertid hennes arbeide i hjemmet som husmor, med stell av hus og små barn under relativt primitive forhold. Det er denne innsats som har gjort det mulig for mannen å bruke så meget av sin fritid til byggearbeidet. Hustruen hevder at saksforholdet med dette i det vesentlige er parallelt med sakene i Rt-1975-220 og Rt-1976-694, og at løsningen derfor må bli den samme som i disse saker, slik at eiendommen ikke utlegges til mannen.

Subsidært gjør hustruen gjeldende at det vil være åpenbart urimelig etter forholdene om mannen skulle få eiendommen utlagt på skifte. Hustruen har bodd på eiendommen i over 20 år og er derfor sterkt knyttet til den. Hustruen er 5 år eldre og har en svakere økonomi enn mannen. Hun har derfor et større behov for å overta eiendommen. Hun vil ha vanskeligere enn mannen for å skaffe seg annen tilfredstillende bolig og hun vil i det hele ha vanskeligere for å finne seg til rette på et annet sted. Til dette kommer at mannen vil få en etter forholdene urimelig fordel på hustruens bekostning, dersom han får utlagt eiendommen på sin lodd og dermed rett til å overta den etter skiftetakst.

Mannens subsidiære krav om å få eiendommen utlagt i medhold av skiftelovens §50 tredje ledd, er i det vesentlige begrunnet i hensynet til sønnen D og nærmere bestemt det opplæringstilbud mannen ønsker å gi sønnen, jfr. foran.

Mannen viser til at hans krav om å få skifteutlegg på dette grunnlag, ble godtatt i skifterettens dom av 9. november 1976 og har for lagmannsretten gitt uttrykk for at han slutter seg til skifterettens domsgrunner.

Skifteretten kom til at de spesielle forhold rundt sønnen D's attføring, ga grunnlag til å konstatere slike sterke grunner som bestemmelsen i skiftelovens §50 tredje ledd krever. Det var ikke dokumentert at sosialmyndighetene eller arbeidskraftmyndighetene hadde framlagt noe konkret forslag for D's attføring. Skifteretten så i denne situasjon farens verkstedplaner som en mulig løsning for D - som en «skreddersydd» vernet bedrift - og fant likeledes grunnlag for å anta at faren ville være istand til å gjennomføre planene, forutsatt at han kunne disponere den faste eiendom. - På bakgrunn av mannens konkrete planer med eiendommen, fant skifteretten at hustruen ikke hadde rimelig grunn til å motsette seg at eiendommen ble utlagt på mannens lodd.

Hustruen er uenig i skifterettens betraktninger. Hun peker på at skifterettens begrunnelse utelukkende bygger på mannens forklaring

Side:649

om sine planer om å opprette «en vernet bedrift» på eiendommen og på denne måte å sette sønnen D i arbeid. Etter hustruens oppfatning er disse planer lite realistiske. Det synes usikkert om mannen er skikket til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Eiendommen ligger i et boligstrøk og det er liten utsikt til at bygningsmyndighetene vil samtykke i at det blir drevet næringsvirksomhet i form av verkstedsdrift på eiendommen. Med det mer beskjedne opplegg med hensyn til utstyr og omfang som er antydet for lagmannsretten, er det riktignok mulig at virksomheten vil kunne drives uten samtykke som nevnt. Men det synes under denne forutsetning tvilsomt om det kan bli regningssvarende drift, som kan gi utkomme til to personer. Eiendommen synes ikke i seg selv egnet til verkstedsdrift. Særlig kan nevnes at eiendommen ligger uheldig til. Man vil få lang transport av materialer og produkter. Dersom verkstedsplanene var seriøse, ville det være tilrådelig at mannen skaffet seg lokaler som var bedre egnet for slik virksomhet. Det praktiske ville derfor være at mannen ble utløst av hustruen når det gjelder boets eiendom og nyttet utløsningssummen til det nevnte formål.

Hustruen stiller seg ellers tvilende til om en slik verkstedsbedrift, ledet av faren - dersom den lot seg realisere - ville vise seg å være til noen hjelp for sønnen D i hans forsøk på å komme i en normal tilværelse. Hun tror ingen av foreldrene kan gi ham noen konkret hjelp på denne måten, og hun har selv ingen planer i denne retning. Det viktigste i hennes øyne er å skaffe sønnen et godt og trygt hjem så lenge han trenger det.

Hustruen kan etter dette ikke se at hensynet til sønnen D skulle tilsi at eiendommen ble utlagt til mannen på skiftet.

Hustruen gjør videre for sin del gjeldende at hun bør få eiendommen utlagt i medhold av skiftelovens §50 tredje ledd. Hun viser her til sin langvarige tilknytning til eiendommen og til at hun er eldre enn mannen og har en svakere økonomi.

Lagmannsretten skal bemerke:

Når det gjelder mannens prinsipale krav om utlegg etter skiftelovens §50 første ledd, er lagmannsretten enig med skifteretten i at eiendommen ikke kan anses å være for det vesentlige innbragt av mannen og kan i hovedsak slutte seg til skifterettens begrunnelse, jfr. dommen av 9. november 1976. Det tilføyes at saksforholdet i hovedtrekk anses parallelt med sakene i Rt-1975-220 og Rt-1976-694. Eiendommen er anskaffet under ekteskapet. Ektefellene har vært enige om anskaffelsen av en egen bolig for familien og de har vært enige om arbeidsdelingen: Anskaffelsen er i det vesentlige skjedd ved mannens arbeidsinntekt og hans direkte innsats under byggingen, mens hustruen for sin del har hatt dagen fullt opptatt med stell av hus og små barn.

Når det gjelder mannens subsidiære krav om utlegg etter skiftelovens §50 tredje ledd, er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn skifteretten. Det har sammenheng med at lagmannsretten vurderer mannens verkstedsplaner annerledes enn skifteretten. Lagmannsretten finner således at det knytter seg atskillig usikkerhet til spørsmålet om disse verkstedsplaner overhodet lar seg realisere, og i

Side:650

tilfelle om de vil bli realisert. I tillegg til dette kommer så den usikkerhet som knytter seg til spørsmålet om etableringen av en slik verkstedsvirksomhet vil få den gunstige virkning for sønnen D som er siktemålet. Det bemerkes at mannen heller ikke for lagmannsretten har lagt fram legeerklæringer eller annet materiale som kunne gjøre det mulig for retten å danne seg en tilnærmet forsvarlig oppfatning om denne side av saken. Det eneste som her foreligger for retten, er mannens forklaring om sine samtaler med leger, og denne forklaring er særdeles lite opplysende når det gjelder de ulike tvilsspørsmål som her melder seg. Det kan således ikke anses å være bragt slik klarhet over hva hensynet til sønnen D tilsier, at det på dette grunnlag vil kunne fastslås at sterke grunner taler for at eiendommen utlegges til mannen. Endelig melder det seg en viss tvil - på det juridiske plan - om hvilken vekt det i det hele skal tillegges ved skifte av fellesseie mellom ektefeller at hensynet til et voksent barn taler for at en eller flere av eiendelene utlegges en bestemt av ektefellene.

Etter dette vil mannens påstand om å få utlagt eiendommen på sin lodd, ikke bli tatt til følge.

Lagmannsretten finner på den annen side heller ikke grunnlag for å gi hustruen medhold i sin påstand om å få eiendommen utlagt i medhold av skiftelovens §50 tredje ledd.

Konklusjonen blir etter dette at eiendommen ikke utlegges noen av partene.

Lagmannsretten går så over til å behandle spørsmålet om noen av partene skal tilkjennes bruksretten til boligeiendommmen i medhold av ekteskapslovens §54, fjerde ledd, jfr. annet ledds annet punktum. Partene har i denne forbindelse tatt opp spørsmålet om bruksrett og eiendomsrett bør være på samme bånd.

Hustruen anfører at reglene er forskjellige når det gjelder vilkår for skifteutlegg og bruksrett. At eiendommen utlegges på mannens lodd ved skiftet vil således ikke være til hinder for at hustruen tilkjennes bruksretten. I så fall må mannen skaffe hustruen annen passende bolig dersom han vil sikre seg rett til selv å bruke eiendommen. Dette vil være en rimelig løsning dersom retten først skulle komme til at eiendommen skal utlegges på mannens lodd ved skiftet.

Mannen gjør gjeldende at det ikke er rasjonelt at bruksrett (borett) og eindomsrett er på forskjellige hender. Dersom mannen får eiendommen utlagt til seg på skifte, synes det rimelig at han også får bruksretten (boretten). Hustruen vil kunne skaffe seg et annet sted å bo ved hjelp av den innløsningssum mannen må betale.

Lagmannsretten bemerker at eiendommen - etter det standpunkt retten har tatt foran - ikke vil bli utlagt til noen av partene. Lagmannsretten regner imidlertid med at skifteretten vil treffe bestemmelse om at salg bare skal skje mellom ektefellene jfr. skiftelovens §52 annet ledds annet puktum, og at resultatet vil bli at eiendommen eventuelt blir overtatt av den av ektefellene som byr høyest. Det kan synes rimelig at denne ektefelle - som eventuelt må ut med en kjøpesum som kan ligge høyere enn skiftetakst - også får bruksretten. Den annen ektefelle vil på sin side i tilfelle bli tilgodesett med et høyere beløp enn som overtakelsen hadde gått etter skiftetakst, og

Side:651

blir dermed tilsvarende bedre stillet når det gjelder muligheten for å skaffe seg annen passende bolig.

Slik saken står er det etter lagmannsrettens mening ikke tilstrekkelig grunn til at bruksretten varig tilkjennes en av ektefellene fremfor den annen. En annen sak er at det synes rimelig at hustruen får rett til å fortsatt bo på eiendommen inntil det ved salg som nevnt er avgjort hvem som skal overta eiendommen, og videre at hun får en passende avviklingsfrist.

Hustruen vil etter dette bli tilkjent fortsatt bruksrett frem til utgangen av februar måned 1978.

Hustruen har nedlagt påstand om saksomkostninger for skifteretten og for lagmannsretten og har ved sin prosessfullmektig lagt fram omkostningsoppgave.

Skifteretten har ikke tilkjent saksomkostninger og lagmannsretten finner ikke grunn til å endre denne avgjørelse.

Når det gjelder saksomkostninger for lagmannsretten, bemerkes at hustruens anke i skiftetvisten har ført fram for så vidt som skifterettens avgjørelse er blitt endret. På en annen side har hustruen ikke vunnet fram med sin prinsipals påstand. - På tilsvarende måte har mannens anke i bruksrettstvisten ført fram for så vidt som herredsrettens avgjørelse er blitt endret. Men heller ikke mannen har vunnet fram med sin prinsipale påstand.

Sett under ett, må ankesaken anses dels vunnet, og dels tapt; slik at hver av partene bærer sine omkostninger, jfr. tvistemålslovens §174 første ledd og §180 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I ankesak nr. 280/76:

Fru A tilkjennes bruksretten til den tidligere felles bolig, boets faste eiendom - - -, Y, dog ikke ut over 28. februar 1978.

I ankesak nr. 10/77:

Boets faste eiendom utlegges ikke noen av partene.

I begge saker:

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Jens-Sveinung Wegner): - - -

Rettens bemerkninger:

Retten bygger på følgende faktum:

Etter innkjøp av en råtomt i 1946 for hustruens midler (kr. 1.800,-) ble det reist et hus på eiendommen i årene 1952-54. Praktisk talt alt grunnarbeid og bygningsmessig arbeid ble utført av mannen på hans fritid, og det fremgår bl.a. av vitneforklaringer at han hadde spesielt gode forutsetninger både faglig og menneskelig for løsningen av en slik oppgave. Retten finner imidlertid ikke grunnlag for å karakterisere mannens innsats som så ekstraordinær som saksøker selv har hevdet i retten; selvbyggervirksomhet er ikke uvanlig og var i ennå mindre grad uvanlig tidligere, og det er på det rene at de fleste selvbyggere må yte en særdeles omfattende arbeidsinnsats over en periode på flere år for å få realisert sine planer. Retten er her ikke vesentlig

Side:652

uenig med saksøkte når hun anfører at en innsats som selvbygger ikke kan bedømmes vesentlig annerledes enn om en person ved overtid i sitt vanlige yrke finansierer profesjonell oppsetting av bolig.

Retten legger til grunn at hustruen arbeidet i vanlig stilling frem til den første sønn ble født i 1949. Hun bidro i denne tiden til familiens underhold på samme måte som mannen. Retten finner også å måtte legge til grunn at da hun sluttet i sin stilling, fikk hun utbetalt en form for gratiale på rundt kr. 4.000,-. Regnet etter datidens pengeverdi, representerte dette et ikke uvesentlig tilskudd til familiens økonomi og gjorde byggestarten enklere. Byggingen tok til i 1952, og ektefellene bodde også i denne perioden i et noe ombygd sommerhus på nabotomten. Retten legger til grunn at sommerhuset var relativt primitivt utstyrt og at husarbeid og stell av barn på henholdsvis ett og tre år, representerte full dags beskjeftigelse. Retten bygger her på at full dags beskjeftigelse for en husmor i den tiden, utgjorde vesentlig mer enn vanlig arbeidsdag utenfor hjemmet. Retten legger videre til grunn at hustruen også deltok i en viss grad i selve byggearbeidene, men at hun her må sies å ha spilt en særdeles beskjeden rolle i forhold til mannens byggeinnsats.

Retten har kommet til at hustruens beskrevne innsats ved reisingen av huset, må medføre at mannen ikke kan sies for det vesentlige å ha brakt boligen inn i felleseiet. Saksøker har bemerket at dersom ikke tvl. §50 første ledd, skulle kunne komme til anvendelse i et tilfelle som det nærværende, må bestemmelsen sies å ha liten eller ingen praktisk betydning. Retten vil her bemerke at den aktuelle bestemmelse ikke utelukkende tar sikte på å regulere utlegging av fast eidom ved felleseieskifte. Det synes ikke unaturlig at anskaffelsen av et så spesielt aktivum som en boligeiendom i de aller fleste tilfeller må skje ved faktisk og økonomisk samarbeid mellom ektefellene.

Retten finner at resultatet klart harmonerer med de prinsipper som er uttalt i de ovenfornevnte Høyesterettsavgjørelser. Såvel prinsippene bak som hovedtendensen i de to avgjørelser, fremgår etter rettens mening så klart av Høyesteretts premisser at det her ikke er nødvendig med noen ytterligere kommentar til eller tolkning av dommene. Det er i denne forbindelse intet problem at avgjørelser i spørsmål som det nærværende nødvendigvis må knyttes til det enkelte konkrete saksforhold og at noen skjematisk predjudikatsandvendelse ikke er mulig. - - -