RG-1982-994
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1982-05-19 |
| Publisert: | RG-1982-994 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 19. mai 1982 i sak nr. 401/1981 |
| Parter: | Elina Hilleren (advokat Karsten Gjone) mot Samvirke Skadeforsikring A/S (høyesterettsadvokat Jan Hein Eriksen v/advokat Ketil Brønner). |
| Forfatter: | Lagmann Bjørn Skreiberg,, lagdommerne Bror Oskar Scherdin, Tore Schei |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-4, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Folketrygdloven (1966) §10-4, §10-5, Skadeserstatningsloven (1969) |
Den 26. oktober 1978 kjørte Jacob Hilleren gjennom Hokksund med varebil DB-24671. I et kryss inntraff kollisjon mellom varebilen og personbil KE-46177 som ble ført av Alf Lien. Varebilen kom deretter over i venstre kjørebane og kjørte inn i buss K- 17487. Jacob Hilleren ble så alvorlig skadet at han avgikk ved døden samme dag.
Gjenlevende ektefelle, Elina Hilleren, fremmet krav om erstatning for tap av forsørger overfor Samvirke Skadeforsikring A/S der
Side:995
personbilen var forsikret. Hun reiste ved stevning av 25. juni 1980 søksmål mot selskapet med påstand om erstatning begrenset oppad til kr. 250 000,-.
Eiker, Modum og Sigdal herredsrett - med settedommer - avsa den 15. april 1981 dom med slik domsslutning:
«Samvirke Skadeforsikring A/S frifinnes.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Elina Hilleren har ved advokat Karsten Gjone i rett tid påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
«1. Forsikringsselskapet Samvirke A/S v/styrets formann, Oslo, dømmes til å betale til Elina Hilleren, 3300 Hokksund, erstatning for tap av forsørger begrenset oppad til kr. 250 000,- - tohundreogfemtitusen - kroner - med tillegg av 10 % rente av beløpet regnet fra 20. oktober 1978, og med tillegg av 15 % rente fra 1. desember 1980 og til betaling skjer.
2. Forsikringsselskapet Samvirke v/styrets formann, Oslo, dømmes til å betale saksomkostninger til Elina Hilleren, 3300 Hokksund, for såvel herredsrett som lagmannsrett.»
Samvirke Skadeforsikring A/S har ved h.r.advokat Jan Hein Eriksen v/advokat Ketil Brønner tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
«1. Eiker, Modum og Sigdal herredsretts dom av 15. april 1981 i sak nr. 90/1980 A stadfestes.
2. Samvirke Skadeforsikring A/S tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»
Saksforholdet går fram av herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Under ankeforhandlingen avga den ankende part, Elina Hilleren, forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Protokollasjonen fremgår av rettsboken.
Som nytt for lagmannsretten er fremlagt brev av 23.3.1982 fra avdødes arbeidsgiver, Norcem Betong, avd. Hokksund, med opplysning om «at Hilleren i dag ville hatt kr. 125 900,- pr. år dersom han hadde fortsatt i samme stilling som han han hadde da han avgikk ved døden». Videre er fremlagt brev av 23.3.1982 fra Øvre Eiker trygdekontor med opplysning om at Elina Hilleren for tiden mottar trygdeytelse fra folketrygden pr. måned: «Overgangsstønad/etterlatt (bto.): kr. 3 543,-.»
Prosessfullmektigene har under ankeforhandlingen fremlagt tapsberegninger som bygger på de foran nevnte opplysninger om de aktuelle inntektsforhold.
Når det gjelder juridisk litteratur, har partene i sine anførsler særlig vist til Lødrup: Erstatningsberegningen ved personskader (1980) og Nygaard: Skade og ansvar (2. utg., 1980).
Den ankende part, Elina Hilleren, gjør gjeldende at herredsretten har tatt feil når den har funnet at hun ikke har krav på erstatning for tap av forsørger. Det erkjennes at det skal tas hensyn til de forsikringsbeløp som er utbetalt, ialt kr. 627 136,65. Men dette kan ikke føre til at det ikke er grunnlag for å tilkjenne erstatning.
Når forsikringsytelsene holdes utenfor, har den ankende part anslått sitt tap som følge av mannens død til kr. 316 717,-. Beløpet er fremkommet ved en kapitalisering av det samlede årlige tap som er anslått til
Side:996
kr. 28 518,-. Av dette utgjør kr. 23 518,- det nettotap den ankende part lider ved at mannens lønnsinntekt er bortfalt. De resterende kr. 5 000,- er et skjønnsmessig anslått beløp for mannens fremtidige arbeidsinnsats m.h.t. innredning og vedlikehold av boligen, opparbeidelse av tomten o.l.
Den ankende part har under ankeforhandlingen fremlagt denne tapsberegning:
«I. Jacob Hillerens økonomiske situasjon dersom han hadde levd i dag:
A. Brutto årslønn (1982), kr. 125 900,-
B. Skattbar inntekt:
Bruttolønn kr. 125 900,-
+ prosentlignet boligeiendom » 3 250,-
kr. 129 150,-
Fradragsposter:
Minstefradrag/oppgj.
fradrag kr. 3 800
Renter » 7 036 » 10 836,-
Skattbar inntekt kr. 118 314,-
C. Skatten (kl. 2 - 1981-tabell) Stat + kommune kr. 118 314,-) kr. 34 822,-
Pensjonsdelen (kr. 129 150,-) 5 % » 6 844,-
kr. 41 666,-
D. Disponibel nettoinntekt:
Brutto kr. 125 900,-
v skatt » 41 666,-
= disponibelt kr. 84 234,-
II. Elina Hillerens økonomiske situasjon uten hensyn til forsikringsytelsene:
A. Bruttoinntekt:
Norske Folk kr. 4 536,-
Ø. Eiker Trygdekontor » 42 516,-
kr. 47 052,-
B. Skattbar inntekt:
Bruttoinntekt kr. 47 052,-
+ prosentlignet bolig » 3 250,-
kr. 50 302,-
v fradragsposter » 10 836,-
Skattbar inntekt kr. 39 466,-
Side:997
C. Skatten (kl. I - 1981-tabell) Stat- og kommuneskatt kr. 8 940,-
Pensjonsdelen 5,3 % » 2 666,-
kr. 11 606,-
D. Elina Hillerens disponible nettoinntekt:
Brutto kr. 47 052,-
v skatt » 11 606,-
Disponibelt kr. 35 446,-
III. Tapet:
Jacob Hillerens andel utgjør 30 % = kr. 25 270,- v disponibelt med avdødes inntekt (70 %) kr. 58 964,-
v Elina Hilleren disponerer » 35 446,-
Nettotap kr. 23 518,-
Tillegg for ekstraomkostninger med bolig etc. kr. 5 000,- pr. år. Lødrup 59/60.
Samlet tap pr. år (kr. 23 518,- + kr. 5 000,-)
kr. 28 518,-
Gjenværende yrkesaktive år 17
Kapitaliserings 6 %
Kapitaliseringsfaktor 0.653288
kr. 28 518 x 17 x 0 653 288 = kr. 316 717,-»
Når det gjelder forsørgelsens omfang, bør man som herredsretten sette fradraget for utgiftene til avdødes eget forbruk til 30 % av den disponible lønnsinntekt, jfr. Lødrup 1. c. 60 med henvisning til Rt-1973-531.
Ved erstatningsfastsettelsen må man som herredsretten se bort fra muligheten for at den ankende part kan bidra til eget underhold ved arbeid utenfor hjemmet, selv om herredsrettens begrunnelse for dette ikke er helt ut holdbar etter situasjonen i dag. Den ankende parts helsemessige tilstand er nå ganske bra og hun er selv innstillet på å ta lønnet arbeid. Hun har søkt å få arbeid siden 1. november 1981 uten å lykkes. Slik situasjonen er på arbeidsmarkedet i distriktet, er det liten utsikt til at hun vil kunne få arbeid i tiden fremover. Og selv om forholdene senere skulle bedre seg, stiller hun svakt i konkurransen; hun er i dag 50 år, har vært hjemmeværende siden hun giftet seg 20 år gammel og har ingen utdannelse utover folkeskole og ett år på folkehøyskole. Hun har således ingen yrkesutdannelse og ingen erfaring fra yrkeslivet.
Side:998
Herredsretten har lagt til grunn at det da ektefellene i 1977 flyttet inn i eget hus, gjensto en del arbeider i forbindelse med opparbeidelse av tomten og oppføring av garasje som mannen selv ville kunne ha utført om han hadde levet, slik at man hadde spart utgiftene til leiet hjelp. Herredsretten fant at det likevel var forholdsvis begrensede utgifter som hun ville ha spart, om mannen hadde levet. Mannen ville imidlertid ha utført også andre arbeider enn nevnt av herredsretten, således arbeid med innredning av underetasjen og ikke minst vedlikeholdsarbeid i fremtiden. Her måtte man regne med en ikke ubetydelig innsparing dersom mannen hadde levet, særlig på bakgrunn av at han var nevedyktig og praktisk anlagt.
I den fremlagte tapsberegning er det nyttet en kapitaliseringsrente på 6 %. Det vises i denne forbindelse til Rt-1981-138 (særlig 147).
Når det gjelder forsikringsytelsene på samlet noe over kr. 627 000,-, er det etter skadeerstatningslovens §3-1 tredje ledds annet punktum på det rene at det ikke skal gjøres fradrag krone for krone. På den annen side skal det tas hensyn til dem ved erstatningsfastsettelsen. Spørs målet er i hvor stor grad forsikringsytelsene skal tillegges betydning.
Om lovhistorien viser den ankende part til Erstatningslovkomiteens innstilling av 1971 32-33, jfr. 56 sp. 2 der komitéen tolker rettspraksis slik at det utvises forsiktighet med å gjøre fradrag i erstatningene for forsikringsytelser og sier seg enig i det. Det vises også til Ot.prp. nr. 4 (1972-73) 36 der Justisdepartementet gir uttrykk for at det «...skal atskillig til før en forsikringsytelse overhodet medfører at skadelidte får redusert erstatning». Når det særlig gjelder private ulykkesforsikringer, er departementet «enig med høringsinstansene i at det bør vises romslighet på dette punkt overfor de skadelidte eller etterlatte». Det vises ellers til Lødrup 1. c. 64 (siste avsnitt) og til Nygaard 1. c. 119-120 og 145 flg.
Det er etter den ankende parts oppfatning ikke relevant å vise til Torbjørnsen-dommen i Rt-1950-573 (se om denne Nygaard 1.c. 145-146 og 148-149) som gjelder et tilfelle der de etterlatte var sikret betydelige inntekter og der i tillegg til dette avdøde etterlot seg en betydelig formue. Forholdene i vår sak er ikke sammenlignbare. Inntektsnivået i vår sak ligger således ikke høyt, sammenlignet med situasjonen i Torbjørnsen-dommen.
Ankemotparten, Samvirke Skadeforsikring A/S, mener at herredsrettens dom er riktig når den frifinner selskapet for å betale erstatning.
Elina Hilleren var faktisk forsørget av sin avdøde mann og har i prinsippet krav på erstatning av forsørger. Tvisten gjelder erstatningsutmålingen og særlig hvilket hensyn som skal tas til de forsikringsytelser hun har mottatt etter dødsfallet.
Elina Hilleren er økonomisk godt stillet etter mannens død. I tillegg til mottatte forsikringsytelser på vel kr. 627 000,-, disponerer hun over den nye enebolig som ektefellene flyttet inn i juni 1977. Denne har en verdi som ligger betydelig over ligningstaksten på kr. 150 000,-.
Den gjeld som hvilte på eiendommen ved dødsfallet i 1978, var relativt beskjeden. Beløpet må ha ligget et sted mellom kr. 91 000,- (oppgitt i selvangivelsen for 1979) og kr. 108 000,- (oppgitt i selvangivelsen for 1977).
Side:999
For tiden er Elina Hilleren tilstått overgangsstønad etter folketrygdloven §10-4. Hun vil i fremtiden kunne ta lønnet arbeid og dermed øke sine inntekter. At hun hittil ikke har fått arbeid, må sees på bakgrunn av at det først var etter 1. november 1981 at hun gikk aktivt inn for å søke arbeid. Til dette kommer muligheten for inntekt av utleie av rom (hybler) i den store enebolig, særlig underetasjen som ferdiginnredet vil være på ca. 60 m2 . Og de mottatte forsikringsytelser vil - fornuftig plassert - gi en betydelig kapitalinntekt.
Selskapet gjør på denne bakgrunn gjeldende at Elina Hilleren ikke er dårligere økonomisk stillet som følge av mannens død. Den fremlagte tapsberegning konkluderer med en bedret økonomi etter mannens død - med en merinntekt pr. måned på kr. 1 460,-. Dette bør føre til en nullerstatning.
Selskapet har under ankeforhandlingen fremlagt denne tapsberegning:
«Antatt årslønn pr. domstidspunkt (Jakob Hilleren) kr. 125 000,-
Bto. skattepliktig kr. 125 900,-
Minus minstefradrag 3 100,-
oppgj. fradr. 700,-
reise 1 100,-
renter 6 400,- » 11 300,-
Skattbar inntekt kr. 114 600,-
Som gir skatt kl. II og pensj. og sykedel Folketrygd kr. 40 200,-
Netto årlig kr. 85 700,-
): pr. måned kr. 7 140,-
Minus medgått til avdøde 2/5 » 2 850,-
Netto disponibelt underhold kr. 4 290,-
Ankende parts inntekt:
Norske Folk (1981) kr. 4 536,-
Trygdekontoret (3 543 x 12) » 42 516,-
Bto. skattepliktig kr. 47 052,-
Minus fradrag (ikke reiseutg.) » 10 200,-
Skattbar inntekt kr. 36 852,- som gir skatt kl. I og sykedel
Folketrygd » 8 000,-
Netto årlig kr. 39 052,-
): pr. måned » 3 250,-
Foreløpig tap - overføres kr. 1 040,-
Formuesavkastning (renter) av kr. 609 000,-
(født xx.xx.80 jfr. utdrag 29) kr. 48 000,-
Minus skatt og pensjonsdel » 18 000,-
kr. 30 000,-
Side:1000
Netto årlig
): pr. måned » 2 500,-
Bedret økonomi pr. måned pluss kr. 1 460,-»
Når man skal anslå forsørgelsens omfang med utgangspunkt i avdødes inntekt, må det gjøres fradrag for den del av inntekten han selv la beslag på. Herredsretten fant at avdødes andel passende kunne settes til 30 % av netto lønnsinntekt (etter fradrag av skatt o.l.), jfr. dommen 7. Selskapet gjør - som for herredsretten - gjeldende at fradraget for avdødes eget forbruk må settes til 40 % av netto lønnsinntekt. Det hevdes at ektefellenes faste fellesutgifter var beskjedne og ikke oversteg 20 % av netto lønn. Avdødes inntektsnivå var relativt høyt. Dette tilsier etter en normalbetraktning et høyere forbruk for ham selv enn ved et lavere inntektsnivå.
Om spørsmålet i sin alminnelighet vises til Lødrup 60. Hvor stor del av inntekten avdøde selv la beslag på, varierer fra tilfelle til tilfelle og må ansettes skjønnsmessig. Når det gjelder rettspraksis vises til Rt-1974-813, jfr. særlig 818 der det uttales at fordelingen av inntekten mellom avdøde og hustruen «lar seg bare tilnærmelsesvis anslå» og at man ved ansettelsen av hustru ens tap var «henvist til et løst skjønn». Se og Rt-1969-1308 der det løselig uttales (s. 1315): «Og det må legges vekt på at han til eget forbruk ville ha lagt beslag på en god del av inntektene.» I Rt-1973-531 uttaler førstevoterende (s. 536) at den andel av de tapte inntekter som ville medgått til avdødes underhold, må fastsettes skjønnsmessig - og erklærer seg enig med lagmannsretten når den har lagt til grunn at ca. 1/3 av inntekten ville medgått til avdødes underhold. I RG-1981-607 ble avdødes eget forbruk skjønnsmessig vurdert til 30 % av netto inntekt. Avdøde etterlot seg ektefelle og 4 barn.
Når det gjelder spørsmålet om hvilket hensyn som skal tas til forsikringsytelsene etter skadeserstatningslovens §3-1 tredje ledds annet punktum, vises til Ot.prp. nr. 4(1972-73) 36. Departementet sondrer her mellom mer alminnelige livsforsikringer, hvor utbetalingen normalt ikke bør medføre redusert erstatning, og ulykkesforsikringer, hvor det vil være større grunn til å legge en viss vekt på utbetalingen. Forutsetningen for at man ser helt bort fra private ulykkesforsikringer bør - ifølge departementet - være at de ligger på et rimelig nivå. I den foreliggende sak er det imidlertid tale om større utbetalinger som innebærer en varig formuesøkelse og en varig betydelig avkastning.
Det kan i tilfelle tas hensyn til forsikringsytelsene på to måter ved fastsettelse av erstatning til etterlatte for tap av forsørger: (1) Formuesforøkelsen gir den etterlatte bedre mulighet for selv å bidra til sin forsørging, jfr. skadeserstatningslovens §3-4 annet ledds første punktum og Erstatningslovkomiteens innstilling (1971) 60 sp. 2, der det heter: «Ved siden av etterlattes muligheter ved arbeid, kan det ved erstatningsfastsettelsen også tas hensyn til andre former for bidrag til eget underhold, f.eks. inntekt av formue.» (2) Det kan tas hensyn til forsikringsytelsene i medhold av skadeserstatningslovens §3-1 tredje ledds annet punktum, som her gjelder tilsvarende, jfr. §3-4 annet ledds tredje punktum.
Side:1001
Lødrup 1 .c. 44 uttaler at domstolene her bør være varsomme med å la forsikringen komme skadevolderen (eller i praksis hans forsikringsselskap) til gode og at det ikke bør være aktuelt å redusere erstatningen, hvis forsikringen ligger innenfor de beløp som er vanlige i tjeneste- og gruppelivsforsikring. I vår sak er det imidlertid tale om beløp av en helt annen størrelsesorden.
Det må være helt klart at det skal tas hensyn til de forsikringsytelser som foreligger i vår sak. Spørsmålet er bare hvor store utslag forsikringsytelsene skal få ved utmålingen av erstatningen. På dette punkt er det vanskelig å finne skikkelig vegledning i rettspraksis. Spørsmålet er behandlet i Nygaard 1. c. 145-146, der det er referert noen dommer. Torbjørnsen-dommen i Rt-1950-573 er etter ankemotpartens oppfatning den sak som er mest analog med vår sak. Livsforsikringen den gang beløp seg til kr. 150 000, som tilsvarer kr. 714 000 i 1979-kroner (jfr. Nygaard 145). I vår sak dreier det seg om samlet kr. 627 000 i 1979-kroner (jfr. utbetalingstiden). I Torbjørnsen-saken førte dette til at erstatningen falt helt bort, men da slik at det også ble lagt vekt på de etterlattes økonomi for øvrig (jfr. Nygaard 146 og 149-150).
Torbjørnsen-saken ble avgjort på grunnlag av den tidligere rettstilstand. Etter den nye skadeserstatningslov skulle forsikringsytelser komme til fradrag i erstatningen i noe større grad enn tidligere. Det er dog her bare tale om en nyanseforskjell.
Når det gjelder den kollektive ulykkespolise, bør det gjøres fradrag stort sett på samme måte som ved trygdeytelser fra folketrygden. Polisen er tegnet og betalt av avdødes arbeidsgiver (Norcem). Forsikringssummen på vel kr. 500 000 bør således i sin helhet komme til fradrag i erstatningen. Det vises i denne forbindelse til herredsrettsdom i RG-1981-607, der det heter (s. 613-614): «Retten finner det rimelig å gjøre fradrag for gruppelivsforsikringene idet dette er en forsikringsform som dekker den rene dødsrisiko, altså det typiske skadetilfellet som her er inntruffet.» Det vises ellers til uttalelsen i Lødrup 1. c. 60 om
«... at man må se på gjenlevendes økonomi som helhet når erstatningen beregnes. Det vil kunne lede til at de etterlatte ikke får noen erstatning i det hele tatt...»
At det skal foretas en slik helhetsvurdering av gjenlevendes økonomi, følger også av lovens bestemmelse om at det kan tas hensyn til «forholdene ellers». Som nevnt innledningsvis i anførslene er gjenlevendes økonomiske stilling god og nærmest bedret som følge av mannens død.
Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn herredsretten, idet man har funnet å måtte gi den ankende part medhold i at de mottatte forsikringsytelser ikke bør føre til at ethvert krav på erstatning bortfaller. Det blir etter dette nødvendig for lagmannsretten å gå nærmere inn på de øvrige tvistepunkter mellom partene.
Erstatning for tap av forsørger fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging, jfr. skadeserstatningslovens §3-4 annet ledd.
Når det gjelder forsørgingens omfang, er det enighet mellom partene om at det tas utgangspunkt i avdødes antatte netto lønnsinntekt (etter
Side:1002
fradrag av skatter) på domstiden. Men det er uenighet om størrelsen av det fradrag i lønnsinntekten som må gjøres for utgiftene til avdødes eget behov og forbruk. Den ankende part hevder at man som herredsretten bør sette fradraget til 30 % av lønnsinntekten. Fra den annen side hevdes at fradraget bør settes til 40 % av lønnsinntekten. Lagmannsretten er under noen tvil kommet til at fradraget under de foreliggende omstendigheter bør ligge nær opp til 30 % av lønnsinntekten, og viser til herredsrettens begrunnelse.
Til forsørgingen må også regnes avdødes forventede arbeid med boligen og tomten, jfr. Lødrup 1.c. 60 øverst. Lagmannsretten er etter det opplyste kommet til at mannens arbeidsinnsats på dette område ventelig ville ha vært av et slikt omfang at det må gi seg et markert utslag ved erstatningsfastsettelsen.
Når det gjelder gjenlevendes muligheter for selv å bidra til sin forsørging ved lønnet arbeid, er situasjonen uklar. På grunn av sin manglende yrkesutdannelse og yrkeserfaring og sin alder vil det under enhver omstendighet være begrenset hva hun kan oppnå av lønnsinntekt. Etter lagmannsrettens oppfatning kan man ikke regne med en så vesentlig inntektsforbedring - i forhold til hva hun i dag oppebærer av ytelser fra folketrygden - at det vil gi nevneverdig utslag ved erstatningsfastsettelsen.
Det er videre uenighet mellom partene om muligheten for inntektsgivende utleie av rom (hybler) i eneboligen. Gjenlevende hevder at forholdene rent praktisk ligger så dårlig til rette for utleie at man må se bort fra denne mulighet. Lagmannsretten føler seg ikke helt ut overbevist om at så er tilfelle, men finner ikke grunn til å gå nærmere inn på denne side av saken. Eneboligen representerer under enhver omstendighet en betydelig verdi, og den må tillegges tilsvarende vekt ved en helhetsvurdering av gjenlevendes økonomiske stilling etter mannens død.
Når det gjelder de forsikringsytelser på vel kr. 627 000,-, som gjenlevende har mottatt som følge av mannens død, er partene enige om at disse - eller iallfall den kollektive ulykkesforsikring på vel kr. 500 000,- - er av en slik størrelseorden at utbetalingen skal tillegges vekt ved erstatningsutmålingen og føre til redusert erstatning. Uenigheten gjelder hvor stor vekt forsikringsytelsene skal tillegges og særlig om de skal føre til at erstatningen faller helt bort.
Når det gjelder de enkelte forsikringsytelser, vil lagmannsretten bemerke at førerulykkesforsikringen på kr. 40 000,- ikke i seg selv - etter sin størrelse - gir grunn til å redusere erstatningen i medhold av skadeserstatningslovens §3-1 tredje ledds annet punktum. Det samme gjelder lønnstrekkforsikringen på vel kr. 73 000,-, som riktignok er en del større, men som etter det opplyste er finansiert av avdøde selv. En annen sak er at også disse beløp vil måtte tas i betraktning ved en helhetsvurdering av gjenlevendes økonomiske stilling etter mannens død.
Derimot må det være helt klart at den kollektive ulykkesforsikring er av en slik størrelsesorden at den må tillegges vekt ved erstatningsfastsettelsen og føre til redusert erstatning. I denne retning trekker også at denne forsikring er finansiert av avdødes arbeidsgiver. Disse to
Side:1003
omstendigheter - størrelsen og finansieringen - gjør at denne forsikringsytelse får en viss likhet med «ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke», der det alltid skal skje fradrag i erstatningen, jfr. §3-1 tredje ledds første punktum.
Det er på det rene at det ikke i medhold av §3-1 tredje ledds annet punktum kan foretas fradrag krone for krone når det gjelder forsikringsytelser som der nevnt. På den annen side står muligheten like fullt åpen for at erstatningen kan falle helt bort. Men etter lagmannsrettens mening er det grunn til å være varsom med å gjøre så stort fradrag for forsikringsytelser at erstatningen faller helt bort.
Lagmannsretten er kommet til at den kollektive ulykkesforsikring bør føre til en vesentlig reduksjon av erstatningen til gjenlevende. Hennes økonomiske stilling er etter mannens død så god at dette må anses som helt ubetenkelig. På den annen side er hennes økonomiske stilling ikke så god at det etter en helhetsvurdering fremstiller seg som mest rimelig å la erstatningen falle helt bort. Man er for så vidt enig med gjenlevende i at saken her i så henseende klart skiller seg fra Torbjørnsen-saken i Rt-1950-573.
Lagmannsretten legger i sin tapsberegning til grunn at avdødes årlige lønnsinntekt netto (etter fradrag av skatt o.l.) for tiden ville utgjøre kr. 85 700,-. Fradraget for avdødes antatte utgifter settes i samsvar med bemerkningene foran til 30 % av netto lønnsinntekt og utgjør da kr. 25 710,-. Netto disponibelt av avdødes inntekt til forsørging blir etter dette (avrundet) kr. 60 000,-. Gjenlevendes løpende pensjons- og trygdeinntekter settes netto (etter fradrag av skatt o.l.) til kr. 39 052,-. Tapet vil etter dette - når forsikringsytelsene holdes utenfor- utgjøre årlig ca. kr. 21 000,-. Kapitalisert på tilsvarende måte som i ankepartens tapsberegning vil tapet utgjøre vel kr. 230 000,-.
Til dette kommer verdien av avdødes forventede egeninnsats på bolig og tomt, som skjønnsmessig anslås til kr. 50 000,-. Samlet tap blir etter dette kr. 280 000,-.
Det tilsvarende erstatningsbeløp blir så å redusere av hensyn til de mottatte forsikringsytelser, jfr. bemerkningene foran. Erstatningen settes etter dette skjønnsmessig til kr. 150 000,-.
Anken har ført frem. Ankemotparten har dermed tapt saken fullstendig og pålegges å betale saksomkostninger såvel for herredsretten som for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålslovens §172 første ledd, jfr. §180 annet ledd. Den ankende parts prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgaver for begge retter. Omkostningene for herredsretten er oppgitt til kr. 8 105,- (herav for utlegg kr. 935,-). Omkostningene for lagmannsretten utgjør- etter enjustering av beløpet for ankegebyret - kr. 9 550,- (herav for utlegg kr. 2 250,-). Lagmannsretten legger (med den nevnte justering) oppgavene til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Samvirke Skadeforsikring A/S betaler i erstatning for tap av forsørger til Elina Hilleren 150 000 - etthundreogfemtitusen - kroner med tillegg av 10 - ti - prosent rente p.a. fra 20. oktober 1978 til 30.
Side:1004
november 1980 og 15 - femten - prosent rente p.a. fra 1. desember 1980 til betaling skjer.
2. I saksomkostninger for herredsretten betaler Samvirke Skadeforsikring A/S til Elina Hilleren 8 105 - åttetusenetthundreogfem - kroner og i saksomkostninger for lagmannsretten 9 950 - nitusennihundreogfemti - kroner, tilsammen 17 655 - syttentusensekshundreogfemtifem - kroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Odd Birketvedt som settedommer):
Den 20. oktober 1978 kom Jacob Hilleren kjørende gjennom Hokksund med varebil DB-24671 på E-76 som er forkjørsveg i retning fra Kongsberg mot Drammen. I krysset for E-76/Stasjonsgaten som kommer fra høyre i kjøreretningen til DB-24671 kom i Stasjonsgaten kjørende personbil KE-46177 som ble ført av Alf Lien. Det inntraff kollisjon mellom DB-24671 og KE-47166 og herunder mistet føreren av DB-24671 formentlig til en viss grad herredømmet over bilen slik at bilen han førte kom over i venstre kjørebane hvor den kjørte inn i buss K-17407 som kom kjørende i motsatt retning på E-76. Jacob Hilleren ble ved kollisjonen så alvorlig skadet at han avgikk ved døden samme dag.
Trafikkulykken ble etterforsket ved Kongsberg politikammer og Øvre Eiker lensmannskontor og saken ble av politiet henlagt etter bevisets stilling.
Personbil KE-46177 var forsikret i Samvirke Skadeforsikring A/S. Den 10. desember 1979 tok advokat Karsten Gjone på vegne av Elina Hilleren ut forliksklage mot Forsikringsselskapet Samvirke. Forliksklagen ble den 2. januar 1980 behandlet i Øvre Eiker forliksråd. Forlik ble ikke oppnådd og saken ble etter forlangende fra klageren henvist til retten.
Den 25. juni 1980 tok advokat Karsten Gjone på vegne av Elina Hilleren ut stevning ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett mot Forsikringsselskapet Samvirke.
Under hovedforhandlingen har advokat Karsten Gjone på vegne av Elina Hilleren lagt ned slik påstand:
«1. Forsikringsselskapet Samvirke v/styrets formann, Oslo, dømmes til å betale til Elina Hilleren, 3300 Hokksund, begrenset oppad til kr. 250 000,- - tohundreogfemtitusenkroner, samt renter av beløpet.
2. Saksøkte dømmes til å betale saksomkostninger.»
Samvirke Skadeforsikring A/S har ved sin prosessfullmektig, advokat Ketil Brønner lagt ned slik påstand:
«Samvirke Skadeforsikring A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.» - - -
Rettens mening:
Saksøkte har erkjent det erstatningsmessige ansvar for saksøkerens mulige krav på erstatning for tap av forsørger forårsaket ved det trafikkuhell som inntraff i Hokksund den 20. oktober 1978 og som medførte at Jacob Hilleren avgikk ved døden. Retten finner det etter forholdene ikke nødvendig å gå nærmere inn på omstendighetene ved trafikkuhellet.
Ved vurderingen av saksøkerens krav på erstatning for tap av forsørger, legger retten til grunn at saksøkeren ble forsørget av sin mann, idet det var hennes mann som ved sine inntekter skaffet til veie ektefellenes pengeinntekter, mens saksøkeren ved sitt arbeide i hjemmet på denne måte ytet sin andel til familiens underhold.
Side:1005
Det er enighet mellom partene om at man for året 1980 kan legge til grunn at saksøkerens mann ville ha hatt en inntekt på kr. 112 860,-. Slik forholdene her ligger an, finner retten at det må være riktig å legge den antatte lønnsinntekt for 1980 til grunn ved rettens vurdering av om saksøkeren har krav på erstatning for tap av forsørger, idet retten finner at det må være riktig å legge til grunn det lønnsbeløp som begge parter er enige om og således holde utenfor vurderingen lønnen for 1981 som det forøvrig foreløpig er usikkerhet hva i tilfelle vil bli.
Det er videre enighet mellom partene om at det ved skatteberegningen kan legges til grunn fradrag i saksøkerens manns inntekt på tilsammen kr. 11 300,- og den skattbare inntekt skulle etter dette bli kr. 101 500,-. Begge prosessfullmektigene har beregnet de samlede skatter, folketr.avg. og sykeandel. Saksøkerens prosessfullmektig har oppgitt de samlede skatter og avgifter til kr. 41 000,-, mens saksøktes prosessfullmektig har oppgitt beløpet til kr. 37 000,-. Retten legger sistnevnte beløp til grunn ved den tapsberegning som retten finner at det bør oppstilles for herved å søke å få oversikt over saksøkerens inntektsforhold og således få et best mulig grunnlag for å vurdere saksøkerens krav om erstatning for tap av forsørger.
Under henvisning til det som foran er gjengitt fra partenes anførsler, så har saksøktes prosessfullmektig gjort gjeldende at det i den antatte årslønn for 1980 etter fradrag for skatter, må gjøres et fradrag på 40 % for den del av lønnen avdøde selv må antas å ville ha brukt. Retten skal bemerke at det ville måtte bero på skjønn hvor stor del av lønnen som antas å ville medgå til avdødes eget bruk og for å dekke hans andel i husholdningsutgifter m.v. Retten må være enig med saksøkeren i at størrelsen på det beløp som i nærværende sak skal fastsettes for avdødes forbruk av lønnsinntektene vil måtte bero på en skjønnsmessig vurdering av saksøkerens manns forbruk til egne formål. Etter det som under saken er opplyst om avdødes forsiktighet og nøysomhet i personlig forbruk, så finner retten at det ikke kan være riktig å sette avdødes andel så høyt som 40 % og retten har etter det som er opplyst under saken blitt stående ved at avdødes andel passende kan settes til 30 % av lønnen. Under henvisning til det som ovenfor er anført, finner retten at det kan settes opp følgende beregning:
Antatt årslønn ved domsavsigelsen kr. 112 860,-
Fradragsposter ved skattelegning » 11 300,-
kr. 101 500,-
v Fradrag skatt/folketr.avg. m.v. » 37 600,-
Nettolønn etter fradrag for skatt kr. 75 260,-
Netto pr. måned kr. 6 270,-
v Avdødes andel - 30 % » 1 881,-
Antatt disponibel inntekt kr. 4 389,-
Transport - Disponibel innt. kr. 4 389,-
Side:1006
Saksøkerens inntekt:
Norske Folk pensjonsforsikring kr. 3 719,-
Utbetales fra Øvre Eiker Trygdektr. » 37 812,-
kr. 41 531,-
v Fradragsp. v/skattelign. » 10 200,-
Skattbar inntekt kr. 31 331,-
v Skatt/folketr.avg. m.v. » 7 800,-
Netto inntekt kr. 33 730,-
Som utgjør pr. måned kr. 2 810,-
Tap i lønnsinntekt kr. 1 579,-
Retten bemerker at ovenstående tapsberegning er som ovenfor nevnt fra rettens side ment som et hjelpemiddel for å søke å få en best mulig oversikt over saksøkerens økonomiske stilling etter at hun mistet sin forsørger. Etter §3-4 i lov om skadeerstatning av 13. juni 1969, skal det ved fastsettelse av erstatning for tap av forsørger bl.a. tas i betraktning etterlattes muligheter for selv å bidra til sin egen forsørging. Det er opplyst at saksøkeren som nå er nær 50 år ikke mens hun var gift med Jacob Hilleren hadde arbeide utenfor hjemmet. Hun har således ingen erfaring eller praksis når det gjelder arbeide utenfor hjemmet. Retten kan skjønne den påkjenning og det sjokk det måtte bli for saksøkeren, plutselig å miste sin mann og retten kan også forstå at det har vært meget vanskelig og har tatt lang tid for saksøkeren å komme seg etter tapet av sin mann. Når det gjelder saksøkerens reaksjoner etter hennes manns død og hennes helsetilstand, viser retten forøvrig til det som er anført om dette i dr. Sten Erik Hesslings brev av 26/3.81 til saksøkerens prosessfullmektig. Etter det som er opplyst under hovedforhandlingen av saksøkeren om hennes helsetilstand og hennes muligheter for å skaffe seg inntekter ved å ta seg arbeide utenfor hjemmet, så finner retten å måtte legge til grunn at saksøkerens muligheter for selv å bidra til eget underhold ved arbeide utenfor hjemmet er så usikre at retten finner at det må være riktig å se bort fra dette når retten skal vurdere det tap saksøkeren antas å ha lidt ved tap av forsørger, idet retten finner at den må legge til grunn at saksøkeren for tiden ikke har det overskudd og tro på mulighetene for å søke og skaffe seg arbeide utenfor hjemmet som måtte være tilstede om det skal ha noen hensikt å prøve å skaffe seg arbeide utenfor hjemmet.
Ifølge brev av 8/8. 1980 fra Øvre Eiker trygdektr., så er saksøkeren inntil 1/7. 1981 tilstått overgangsstønad, tilleggsstønad m.v. og fra og med 1/1.1981 får hun utbetalt ialt kr. 3 151,- pr. måned fra trygdekontoret. Det er i forannevnte brev fra trygdekontoret anført at pr. 1/7.81, vil trygdeytingene bli tatt opp til ny vurdering. Under henvisning til det som foran er anført om saksøkerens helsetilstand og hennes muligheter for ved arbeide utenfor hjemmet selv å kunne bidra til eget underhold, så er det for tiden usikkert om hvorvidt saksøkeren også i tiden fremover vil få utbetalt de samme trygdeytinger som er nevnt i stønadsbrevet av 8/8. 1980. Retten legger imidlertid ved sin avgjørelse til grunn at om den form for stønad som er nevnt i brev av 8/8.80 skulle falle bort, så vil saksøkeren ha krav på ektefellepensjon og tilleggspensjon og som i tilfelle vil utgjøre samme beløp som hun får utbetalt nå, jfr. lov om folketrygd §10-5, slik at det etter de foreliggende opplysninger ikke skulle være grunn til å tro at
Side:1007
saksøkeren ved bortfall av overgangsstønaden m.v. vil bli dårligere økonomisk stillet enn hun er nå.
Etter lov om skadeerstatning 13/6. 1969 §3-4 annet ledd, vil det ved fastsettelsen av erstatning for tap av forsørger være anledning til å ta hensyn til forsikringsytinger som erstatningsberettigede har mottatt og videre til forholdene ellers.
Det er på det rene at saksøkeren etter ulykken har mottatt følgende forsikringsytinger:
1. Kollektiv ulykkespolise i Forsikringsselskapet Vesta kr. 512 738,-
2. Førerulykkesforsikring i samme selskap » 40 898,65
3. Lønnstrekk-forsikring tegnet v/Norden skadeforsikring A/S » 73 500,-
Tilsammen kr. 627 136,65
Retten bemerker at de tre forsikringer som er utbetalt saksøkeren er av forskjellig karakter, men siden det ikke i nærværende sak er spørsmål om arbeidsgivers erstatningsansvar, finnes det ikke nødvendig å gå inn på hvem som har finansiert de forsikringsytinger saksøkeren har utbetalt. Retten antar imidlertid at den kollektive ulykkesforsikring i sin helhet er finansiert av avdødes arbeidsgiver. Slik saken her ligger an må spørsmålet om hvorvidt det ved erstatningsfastsettelser skal tas hensyn til de forsikringsytinger saksøkeren har fått utbetalt skal trekkes etter lov om skadeserstatning §3-1 tredje ledd, siste punktum jfr. §3-4 annet ledd eller eventuelt etter samme lovs §3-8.
Det er på det rene at de forholdsvise store forsikringsytelser som er utbetalt saksøkeren etter ulykken er forsikringsytinger saksøkeren har fått utbetalt som følge av hennes manns død og både utbetalingen av den kollektive ulykkesforsikring og lønnstrekkforsikringen er også forsikringen som er tegnet i samband med avdødes arbeide og arbeidsforhold. Retten er enig med saksøkeren i at det bør vises romslighet når det gjelder spørsmålet om det ved fastsettelse av erstatning for tap av forsørger skal tas hensyn til forsikringsytinger som er utbetalt til den som krever erstatning for tap av forsørger. I nærværende sak er det imidlertid tale om så betydelige forsikringsytinger at retten finner at det her må være riktig å ta de her utbetalte forsikringsytinger i betraktning når retten skal vurdere om saksøkeren har krav på erstatning fra saksøkte for tap av forsørger. Ved å plassere de utbetalte forsikringer på 12 måneders oppsigelse i bank, så ville forsikringsytingene gi en renteinntekt på tilsammen ca. kr. 47 000,- pr. år. Etter fradrag av skatt vil nettoinntekt utgjøre omlag kr. 2 400,- pr. måned. Ved å plassere de utbetalte forsikringer på særvilkår i bank eller i obligasjoner eller lign., så vil renteinntektene ytterligere kunne økes uten at retten finner grunn til å gå nærmere inn på dette.
Det gjelder her som nevnt forsikringsytinger som er utløst ved saksøkerens tap av forsørger og renteinntekter av de mottatte forsikringsytinger er her så betydelige at det må være relevant og riktig å ta hensyn til de her omhandlede forsikringsytinger når retten skal vurdere og avgjøre om saksøkeren har krav på erstatning fra saksøkte for tap av forsørger. Ved avgjørelsen av spørsmålet om saksøkerens økonomiske stilling etter hennes manns død, så må den sammenholdes med den forsørgelse hun hadde da hennes mann levde. Retten finner at
Side:1008
saksøkerens hele formues- og inntektsforhold etter mannens død må tas i betraktning når retten skal avgjøre om hun har krav på erstatning fra saksøkte. I denne forbindelse skal retten bemerke saksøkeren og hennes mann flyttet i 1977 inn i eget hus og det var stiftet liten gjeld i forbindelse med byggingen og de hadde en meget bra økonomi. Selv om det riktignok gjensto endel arbeider i forbindelse med opparbeidelse av tomten og oppføring av garasje som hennes mann selv ville kunne ha utført om han hadde levet, mens hun har måttet få arbeidet utført ved leiet hjelp, så er det likevel forholdsvis begrensede utgifter som ville kunne ha vært spart om hennes mann hadde levet og selv helt eller delvis kunne ha utført disse arbeider.
Etter en samlet vurdering av saksøkerens økonomiske stilling etter hennes manns død, har ført til at retten er blitt stående ved at det ikke her er grunnlag for å tilkjenne saksøkeren erstatning fra saksøkte for tap av forsørger.
Retten finner at saksøkeren etter forholdene har hatt fyldestgjørende grunn til å anbringe saken for retten og saksomkostninger vil derfor ikke bli idømt. - - -