RG-1993-143
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1992-05-08 |
| Publisert: | RG-1993-143 (20-93) |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett, Vassdragsreguleringsskjønn, Horgavassdraget |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn 8. mai 1992 i sak nr. 92-00121 B. |
| Parter: | Sigdal kommune (advokat Bjørn Dalan) mot Grunneiere og rettighetshavere til Horgavassdraget (advokat Thorstein Vale og advokat Olav Felland). |
| Forfatter: | Lagmann Nils Erik Lie med skjønnsmennene planlegger Einar Foss Johannessen, skogbruksleder Nils Enerstvedt, gårdbrukerne Gudbrand Brekke, Gunnar Glesne |
| Lovhenvisninger: | Vassdragsreguleringsloven (1917) §16, §19 |
I. Innledende bemerkninger.
Ved kgl. res. av 18. desember 1987 fikk Sigdal kommune tillatelse til reguleringer og overføringer i Horgavassdraget i Rollag, Sigdal og Flesberg kommuner i Buskerud. Skjønn for fastsettelse av erstatning og eventuelle tiltak som følge av inngrepet ble begjært 29. juni 1988, og avhjemlet av Eiker, Modum og Sigdal herredsrett 28. april 1990. Skjønnet omfattet ialt 128 takstnumre. - - -
Inngrepet rammer skogbrukseiendommer og fritidseiendommer. Med to unntak er dyrket mark ikke berørt. For de fleste skogbrukseiendommer er neddemmet grunn krevet erstattet etter tomtepriser, og det er krevet erstatning for tapte utbyggingsmuligheter. Det er videre krevet erstatning for skader på fisket og for øvrige ulemper som følge av reguleringen, og fremsatt en rekke tiltakskrav. - - -
III. Lagmannsrettens generelle bemerkninger. - - -
3. Tiltak.
I motsetning til herredsretten er lagmannsretten kommet til at det ikke er grunnlag for å gi pålegg om å anlegge terskel i sundet mellom
Side:144
Horgesetermagasinet og Ytre Aurehølen.
Herredsretten har ikke angitt hjemmel for terskelpålegget. Vilkåret for tiltakspålegg etter vassdragsreguleringslovens §16 nr. 3 annet ledd, er at utgiftene med tiltaket ikke vesentlig overstiger den erstatning som ellers hadde blitt fastsatt. Dette vilkår er etter lagmannsrettens syn ikke oppfylt i det foreliggende tilfelle. Damarbeidene er etter det opplyste tilbudt utført for kr. 92.000. Det er realistisk å regne med at kostnadene vil bli høyere. I tillegg til selve damkostnadene kommer kostnadene med etablering av vei frem til damstedet. Virket i veitrasseen må også erstattes. Kommunen har gitt uttrykk for at de samlede kostnader vil overstige kr. 150.000. Etter lagmannsrettens syn gir dette uttrykk for et realistisk anslag.
Brev av 23. august 1991 fra Direktoratet for Naturforvaltning, som grunneierne har vist til, kan ikke forstås som et pålegg om etablering av terskel i Aurehølen fra direktoratets side, og kan heller ikke medføre at lagmannsretten er bundet til å legge eksternt terskelpålegg til grunn ved erstatningsfastsettelsen.
Den fiskerisakkyndige har gitt uttrykk for at en dam i Aurehølet vil ha begrenset nyttevirkning for reproduksjonsforholdene på stedet, samtidig som den vil medføre en uheldig økning i bestanden av ørekyte. Lagmannsretten er enig i den sakkyndiges vurdering.
Selv om det må antas at reguleringen får en større negativ innvirkning på fisket og gyteforholdene i Aurhølen enn kommunen har gitt uttrykk for, kan lagmannsretten ikke se at den reduksjon i oppfisket kvantum det kan bli spørsmål om, samlet kan dreie seg om mer enn ca. 100 kg ørret pr. år. Den kapitaliserte verdi av denne reduksjon er så mye lavere enn kostnadene ved tiltaket at lagmannsretten ikke kan se at vilkåret i vassdragsreguleringslovens §16 nr. 3 annet ledd, er oppfylt.
Det kan heller ikke sees at vassdragsreguleringslovens §19 gir grunnlag for å pålegge anlegg av terskel i Aurehølen.
Kommunen har akseptert det fremsatte tiltakskrav vedrørende anlegg av velteplass på takstnr. 49 og 50. Lagmannsretten er enig med grunneierne i at kommunen skal pålegges å etablere rekkverk over damkronen i utløpsoset fra Lauvnesvann, og også pålegges å besørge avholdelse av nødvendige grensegangsforretninger for eiendommene i nordenden av Grundtjern, hvor eiendomsforholdene ned mot vannet blir endret som følge av arbeide med velteplassen med adkomstvei. Forøvrig kan en ikke se at det er grunnlag for å pålegge kommunen å besørge avholdelse av grensegangsforretninger.
Lagmannsretten kan ikke se at vassdragsreguleringslovens §16 nr. 3 annet ledd, gir grunnlag for å etterkomme noen av de øvrige tiltakskrav som er fremsatt. Dette gjelder både kravene om adkomstveier for skogsdriften over Grytelva, og de forskjellige krav om gjenoopprettelse av den tidligere tilstand som er fremsatt fra berørte hytteeiere og andre grunneiere. Det er fastsatt erstatning for skader og ulemper i den utstrekning det er grunnlag for det.
4. Grunnerstatning.
4.1. tomte- og utbyggingsverdier.
En rekke av grunneierne har krevet den neddemte grunn erstattet etter omsetningsverdi til utbyggingsformål. Enkelte av dem har
Side:145
tidligere solgt eller festet bort hyttetomter. For de fleste har det ikke foreligget konkrete planer om utnytting til fritidsformål. Lagmannsretten er i utgangspunktet enig med grunneierne i at vurderingen av eventuelle tomteverdier må skje på et objektivt grunnlag, uten hensyn til hvilke tiltak som har vært iverksatt av den enkelte, jfr. Rt-1986-1354. Dette forhindrer imidlertid ikke at de aktiviteter vedkommende grunneier allerede har utført eller måtte ha planer om, i seg selv er et moment som hører med i den helhetsvurdering som må foretas.
Lagmannsretten legger generelt til grunn at interessen for hyttetomter i skogsterreng av den art det her er tale om, har vært og er relativt beskjeden. Noe grunnlag for samlet utvikling av større hyttefelt har det ikke vært, selv om de berørte kommuner i prinsippet har stillet seg positive til hyttebygging og turisme. I den foreliggende kommuneplan for Rollag er det åpnet for hytte bygging i områdene vest for Grundtjern og Øgnevann, og på Øgnevanns sørside. Disse arealene ligger imidlertid i det vesentlige østvendt. De kan vanskelig sees som særlig attraktive. Sigdals kommuneplan forutsetter at hyttebygging skal skje i de områder hvor det allerede er en viss hytteaktivitet. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at det ville ha blitt gitt adgang til samlet hyttebygging også i andre områder langs vassdraget, dersom det ble presentert et prosjekt som ville være akseptabelt for de planleggende og bestemmende myndigheter i kommunen. Felles for begge kommuner imidlertid at enhver utbygging - i ethvert fall ut over et fåtall spredte enkelthytter - ville ha skjedd over et svært langt tidsrom. I den utstrekning muligheter for omsetning av større, samlede arealer som utbyggingsområder måtte være til stede - et spørsmål det ikke er nødvendig for lagmannsretten å ta standpunkt til - vil det tidsperspektiv en potensiell utbygger og kjøper ville arbeide under, nødvendiggjøre en betydelig neddiskontering av de tomteverdier det måtte være grunnlag for fremtidig realisering av. På dette grunnlag finner lagmannsretten det klart at de dagsverdier som måtte foreligge til generelle utbyggingsformål, er svært beskjedne og ikke i noe fall overstiger bruksverdien som skoggrunn for de berørte eiendommer.
Det kan ikke sees bort fra at salg eller bortfeste av enkelttomter til hytteformål hadde kunnet bli aktuelt for enkelte grunneiere. Det er imidlertid ikke påvist aktuelle, særlige tomter som er ødelagt som følge av reguleringen. Lagmannsretten legger til grunn at det tomtepotensiale som måtte ha vært til stede før reguleringen, kan la seg realisere på det gjenværende areal også etter reguleringen, og at grunneiernes tilpasningsplikt således er til hinder for fastsettelse av tomteerstatning på dette grunnlag.
4.2. Skogsmark.
All skogsmark blir etter dette å verdsette etter bruksverdien som skoggrunn. Dette gjelder både neddemmingsarealet - rød sone og sonen opp til 1 meter over HRV - forsumpningssonen eller b-sone. På grunnlag av iakttagelsene under befaringen er således lagmannsretten kommet til at det ikke er realistisk eller påregnelig med fortsatt skogproduksjon i noen del av den blå sonen som således blir å erstatte på samme måte som selve neddemmingsarealet. Det virke som fortsatt måtte vokse i forsumpingssonen tilfaller grunneierne og antas for
Side:146
samtlige takstnummer å tilsvare de fremtidige kantskader ut over den blå sonen. Noe grunnlag for erstatning for arronderingsulemper og kantskader i tillegg til erstatningen for forsumpingssonen, er det således ikke. Ved erstatningsfastsettelsen for neddemmet og forsumpet grunn har lagmannsretten bygget på de forstlige registreringer fra den skogsakkyndige, som partene i det alt vesentlige har akseptert. Forøvrig er tabellverket i det såkalt «grønne heftet» lagt til grunn ved fastsettelsen av grunn- og venteverdiene.
Ved fastsettelsen av kapitaliseringsrentefoten har lagmannsretten foretatt en nøktern langtidsvurdering med utgangspunkt i de prinsipper som er trukket opp i plenumsdommen i Rt-1986-178 flg. I det foreliggende tilfelle vil det for alle saksøkte være fornuftig og forsvarlig å reinvestere erstatningsbeløpene langsiktig i skogbruket, om ikke nødvendigvis i kulturarbeid. Det er ikke opplyst noe om spesielle investeringsbehov eller om driftsformer som kan gi grunnlag for noen særlig høy avkastning. Lagmannsretten er som herredsretten kommet til at kapitaliseringsrentefoten passende kan settes til 3,5%. - - -
7. Fiske.
For Grytelva og vannene nord for Horgesetermagasinet - Grundtjern, Øgnevann og Grytevann - kan det ikke sees at reguleringen medfører noen erstatningsbetingende skade på fisket. Alle vann er sure. Fiskebestanden er dominert av abbor. Det har ikke vært drevet næringsfiske her. At garnsetting i neddemmingssonen og fritidsfiske med stang vil bli noe vanskeligere enn tidligere, gir ikke grunnlag for erstatning til de grunneiere som har fiskerett. De som ikke er grunn eiere til vedkommende vann og ikke har fiskerett til sin eiendom, kan ikke i noe fall kreve erstatning.
Det er ikke opplyst noe om omfanget av fisket i vassdraget utenfor vann og tjern. Lagmannsretten legger til grunn at dette har vært høyst beskjedent, og at reduksjonen i vannføringen ikke gir grunnlag for erstatning for skader på fisket.
Heller ikke for Horgesetermagasinet - bortsett fra for grunneierne i Aurehølen - kan det sees at reguleringen medfører erstatningsbetingende skade på fisket.
Ved vurderingen av eventuelle skader på fisket må det også legges til grunn at Direktoratet for Naturforvaltning for samtlige vann vil gi adekvate utsettingspålegg og andre pålegg for opphjelp av fisket i medhold av konsesjonsvilkårenes pkt. II. Det må også legges til grunn at det årlige beløp på kr. 15.000,- som skal innbetales til Sigdal kommune til opphjelp av fisket, for en vesentlig dels vedkommende vil komme Horgesetermagasinet og Lauvnesvannet til gode.
For grunneierne i Aurehølen har kommunen gjort gjeldende at den avtale som ble inngått i forbindelse med at overskjønnsbegjæringen ble trukket tilbake, forhindrer fastsettelse av erstatning for skader på fisket.
Avtalen inneholder bl.a. følgende punkt:
Ved denne avtale frafaller begge parter sin begjæring om overskjønn. Denne trekkes tilbake. Underskjønnet med alle forutsetninger og vilkår blir da rettskraftig. Ved avtalen er alle skadekrav for
Side:147
grunneierens eiendom opp- og avgjort. Dog opprettholder Sigdal kommune sin begjæring om overskjønn for - og krever vurdert ved overskjønnet - terskelpålegget ved Ytre Aurehølen jfr. tiltaket i underskjønnets rettsbok side 41 og under takst nr. 23, 24, 25 og 26.
Som følge av tiltakspålegget hadde herredsretten ikke grunn til å vurdere erstatningskravet vedrørende skader på fisket i Aurehølen. Lagmannsretten kan ikke forstå det siterte punkt i avtalen slik at grunneierne har gitt avkall på det erstatningskrav de mente å ha i behold dersom tiltakskravet ikke ble tatt til følge, og har - til tross for avtalens ordlyd - funnet å kunne ta kravet opp til realitetsvurdering.
Det følger videre av det som er sagt vedrørende terskelspørsmålet at det krav om spesiell skjønnsforutsetning som er fremsatt vedrørende de takstnummer som ligger til Aurehølen, ikke kan tas til følge.
Etter det opplyste må det legges til grunn at grunneierne har drevet regelmessig garnfiske i Aurehølen, og at dette også har gitt et ikke ubetydelig utbytte. Det må legges til grunn at garnfisket i Aurehølen vil gi et svært redusert utbytte etter reguleringen. Erstatningen for skadet fiske verdsettes skjønnsmessig til kr. 10.000 til hver av de berørte grunneiere.
Lauvnesvann har etter det opplyste vært et godt ørretvann med gode surhetsforhold. Det har vært drevet et visst sportsfiske i vannet, men etter det opplyste ikke næringsfiske av betydning. Lauvnesvannets Fiskeforening har også organisert salg av fiskekort. Det må legges til grunn at ørretbestanden i dette vannet er blitt skadelidende og fisket vanskeliggjort som følge av reguleringen. Gyteforholdene i hovedtilløpet Raudåa er skadet, men ikke totalt ødelagt. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at skadene på fisket best kompenseres ved at det ytes et tilskudd til fiskeforeningen til kultiveringsarbeid. På denne bakgrunn gir de skader reguleringen medfører på fisket i Lauvnesvannet, ikke grunnlag for å fastsette erstatning til noen av de fiskeberettigete. - - -