RG-1993-649

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1992-10-09
Publisert:	RG-1993-649 (121-93)
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	- Lier, Røyken og Hurum herredsrett Nr.11/89B, 4/90B, 7/90B - Eidsivating lagmannsrett Nr. LE-1992-00448 B, LE-1992-00449 B, LE-1992-00450 B
Parter:	Sak nr 92-448 B: Saksøker: Buskerud Fylkeskommune (Prosessfullmektig: Advokat Henning Halvorsen). Saksøkt: Sven Åge Flater (Prosessfullmektig: Advokat Arne Haugestad). Sak nr 92-449 B: Saksøker: Buskerud Fylkeskommune (Prosessfullmektig: Advokat Henning Halvorsen). Saksøkt: Anne Grethe og Tore Støyl. Ole Jan Skogen. Kari og Arne Tyrihjel. Bjørn Herold Stensvik. Mona Anita Stensvik (Prosessfullmektig: Advokat Johannes Strenge Næss). Sak nr 92-450 B: Saksøker: Buskerud Fylkeskommune (Prosessfullmektig: Advokat Henning Halvorsen). Saksøkt: Øistein Vinbæk. Ole Lorang Gjerdal. Alf Skryseth. Åse Flaters dødsbo v/Bodil Flater Svein Åge Flater (Prosessfullmektig: Advokat Arne Haugestad).
Forfatter:	Lagmann Nils Erik Lie8rettens formann). Skjønnsmenn: 1. Gårdbruker John Hennum. 2. Inspektør Bjørn Solberg. 3. Siv.ingeniør Haakon Fossen jr. 4. Gårdbruker/regnskapsfører Tove Gransæther
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §91, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §356, §98, Skjønnsprosessloven (1917) §4, §54, §54a, Skjønnsprosessloven (1917), Tinglysingsloven (1935) §20, §21, Tinglysingsloven (1935), Oreigningsloven (1959) §15, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Fylkeskommuneloven (1961)5-§9, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3, Forvaltningsloven (1967) §41, §7, §8, §9

Overskjønn :

Veisjefen i Buskerud godkjente 6. juli 1988 detaljplan for fylkesvei F-3 hovedparsell 02, parsell Sandsbakken - Grimsrudbukta (ytre parsell). 28. februar 1990 godkjente veisjefen detaljplan for samme hovedparsell, parsell Hyggen sentrum - Sandsbakken (indre parsell). Vedtak om eiendomsinngrep overfor flertallet av berørte grunneiere langs ytre parsell ble truffet 3. januar 1989. Overfor ytterligere to grunneiere, som ikke hadde samtykket i forhåndstiltredelse, ble vedtak om eiendomsinngrep truffet 2. og 14. juni 1989, og ekspropriasjonsskjønn begjært 20. juni 1989 (Lier, Røyken og Hurum herredsretts sak 11/89 B). For øvrige berørte grunneiere ble skjønn i medhold av skjønnsloven §4 begjært 2. mars 1990 for ytre parsells vedkommende (herredsrettens sak 4/90 B), og 23. april 1990 for indre parsells vedkommende (herredsrettens sak 7/90 B). Herredsretten, som i medhold av tvistemålsloven §98 hadde forenet de tre skjønn til felles behandling og avgjørelse, avhjemlet skjønnet 12. november 1990.

Buskerud fylke v/ vegsjefen i Buskerud har i rett tid begjært overskjønn overfor 1 part i herredsrettens sak 11/89 B. Denne grunneier har også selvstendig begjært overskjønn. Overskjønn er videre begjært av 5 grunneiere i sak 4/90 B (ytre parsell) og 5 grunneiere i sak 7/90 B (indre parsell). Av disse har 1 grunneier langs ytre parsell og 1 langs indre parsell frafalt overskjønnsbegjæringen. Overskjønnet omfatter således ialt 9 takstnummer fra 3 skjønnssaker. Lagmannsretten har som herredsretten forenet de 3 saker til felles forhandling og avgjørelse, jfr. tvistemålsloven §98.

Overskjønnsforhandlinger er holdt i Røyken i dagene 18., 21. og 22. september 1992. Partsrepresentasjonen og hva som har vært dokumentert fremgår av lagmannsrettens rettsbok. De berørte eiendommer er befart.

Etter herredsrettens skjønn er anleggsarbeidene avsluttet over hele strekningen. Som følge av dette er de alminnelige skjønnsforutsetningers pkt. 3.5 endret til å lyde:

Skjønnsretten fastsetter erstatning for enhver skade og ulempe som følge av anleggsdriften.

Forøvrig er de alminnelige skjønnsforutsetninger de samme som for herredsretten. Lagmannsretten viser til gjengivelsen i skjønnet.

Spesielle skjønnsforutsetninger, samt partenes anførsler og påstander, gjengis nedenfor under de enkelte takstnummer.

Takstnr. 1 (indre parsell): Gnr. 76 bnr. 20 og 21 i Røyken. Eiere: Anne Grete og Tore Støyl. Prosessfullmektig: Advokat Johs. Strenge Næss.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 4350 til 4490 vist på plantegning A1-5490 fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca. 550 m2 boligtomt. "150 m2 strandkant.

Herav medgår 7 epletrær, 6 plommetrær, 7 kirsebærtrær, 2 jostabusker, 4 syrinbusker og 1 solbærbusk til veganlegget.

3. Vegvesenet har satt opp 1 m høyt flettverksgjerde i ny eiendomsgrense mot Fv 3 fra ca profil 4425 til 4485.

Vedlikeholdet tilligger grunneier.

4. 2 uthus ved ca profil 4420 og 4450 innløses.

5. Vegvesenet har anlagt forstøtningsmurer (3 stk.) mot denne eiendom (fra ca profil 4425 til 4440, fra ca profil 4445 til 4453 og fra ca profil 4460 til 4485).

6. Tilkopling til kommunal spillvannsledning er utført og bekostet av vegvesenet.

Grunneierne har for lagmannsretten krevet erstatning for: Gnr. 76 bnr. 21:

1. Grunnavståelse - hagegrunn.

2. Verdiforrringelse av resteiendom p.g.a. tap av beplantning, fjell/vegetasjonsskjerm mot fylkesvei, arronderingsproblemer, ny fjellskjæring og nærføring.

3. Tap av 2 uthus etter gjenanskaffelsesverdi. Gnr. 76 bnr. 20:

1. Grunnavståelse - strand og forbedret utmark.

2. Verdiforringelse av resteiendom p.g.a. tap av bademuligheter og mindre tilgjengelighet til strandareal.

Fylkeskommunen har nedlagt påstand om at erstatningen nedsettes.

Lagmannsretten bemerker at eiendommen består av en boligeiendom på 3094 m2 (bnr. 21) og en tilleggstomt på 5242 m2 (bnr. 20), Tilleggstomten deles av fylkesveien. Inngrepet rammer den del av den som ligger mellom fylkesveien og strandlinjen.

Det areal som avstås, har ikke selvstendig omsetningsverdi. Erstatningen blir å fastsette på grunnlag av en differansevurdering etter de retningslinjer som er trukket opp i Rt-1976-1509 (Sandefjord) og etterfølgende praksis.

Eiendommen har en lang sydvendt fasade mot fylkesveien, og avstår derfor et relativt betydelig areal. Bolighuset har også tidligere ligget eksponert på en bratt kolle mot fylkesveien, men med en viss beskyttelse av vegetasjon og en fjellknaus. Avstanden fra huset til skrenten mot fylkesveien er blitt vesentlig mindre. En betydelig del av det hageareal som var egnet til dyrking av grønnsaker m.v., omfattes av inngrepet. Den gjenværende del av tomten er i det vesentlige bratt og vanskelig, og mulighetene for nydyrking er begrenset.

Erstatningen for grunnen med påstående vegetasjon fastsettes etter dette til kr 100,- pr m2.

Det kan ikke sees å oppstå erstatningsbetingende arronderingseller nærføringsulemper.

De 2 uthus inngrepet rammer, er krevet erstattet etter gjenanskaffelsesverdien. Saksøkeren har gjort gjeldende at de ikke har vært nødvendige for en eiendom av denne art, og at vilkårene for å tilkjenne gjenanskaffelsesverdi følgelig ikke er til stede.

Lagmannsretten bemerker at vilkåret for å tilkjenne erstatning for gjenanskaffelsesverdi etter ekspropriasjonserstatningsloven §7, er at dette er nødvendig for å holde eieren skadesløs. Det er opplyst at uthusene ble benyttet til forskjellige lagringsformål, og at det ene dessuten inneholdt en utedo. Det normale lagringsbehov for en eiendom av denne art må antas å være tilfredsstilt ved selve bolighuset og det gjenværende uthus på eiendommen. Lagmannsretten er enig i at vilkårene for gjenanskaffelsesverdi da ikke er oppfylt. Det vises for så vidt til Rt-1966-1339 (Bratterud) og Pedersen m.fl.: Ekspropriasjon, 271. Imidlertid har uthusene representert en tilleggsverdi for eiendommen, og kan kreves erstattet. Erstatningen må bli å fastsette på grunnlag av en differansevurdering. Lagmannsretten, som ikke har sett husene, antar at den erstatning på kr 14000 som herredsretten har fastsatt, gir et korrekt uttrykk for den verdireduksjon tapet av uthusene har medført.

Parsellen mellom fylkesveien og strandlinjen har tidligere ligget åpen. Den er fortsatt tilgjengelig, selv om det nå er satt opp autovern langs deler av strekningen, og kan disponeres som før til badeformål. Grunnen verdsettes etter en differansevurdering til kr 5,- pr m2. Det kan ikke sees at inngrepet medfører erstatningsbetingende ulemper for strandparsellens vedkommende.

Saksøkeren har krevet at det skal gjøres fradrag i erstatningen for fordelen ved å bli tilknyttet offentlig spillvannsledning, jfr. skjønnforutsetningenes pkt. 6.

Grunneieren har påstått kravet om fordelsfradrag prekludert som for sent fremsatt, og har subsidiært gjort gjeldende at vilkårene for fordelsfradrag ikke i noe fall er oppfylt.

Lagmannsretten kan ikke se at grunneieren har rimelig grunn til å motsette seg at kravet om fordelsfradrag blir gjort gjeldende. Det kan imidlertid ikke sees at det foreligger noe slikt årsaksforhold som etter ekspropriasjonserstatningsloven §9 må være til stede for at det skal kunne fastsettes fradrag. Tilkoblingen er således ikke forårsaket av eiendomsinngrepet, men ble etter det opplyste utført etter avtale mellom veivesenet og kommunen mens de nødvendige maskiner var på stedet, fordi det i ethvert fall var ønskelig å få eiendommen tilkoblet det offentlige ledningsnett.

Erstatning: Tomtegrunn: kr 100,- pr m2.

Strandkant: " 5,- " " 2 stk. uthus " 14000,-

Takstnr. 2 (indre parsell): Gnr. 76 bnr. 72 i Røyken. Eier: Ole Jan Skogen. Prosessfullmektig: Advokat Johs. Strenge Næss.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 4490 til 4610 vist på plantegning A1-5490 fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca 1100 m2 utmark. "30 m2 privat veg.

3. Avkjørsel for traktor ved ca profil 4590 stenges.

4. Vegvesenet har hogd og lagt virke inn på gjenværende eiendom til grunneiers disposisjon.

5. Vegvesenet har satt opp 1 m høyt flettverksgjerde i ny eiendomsgrense mot Fv 03 fra ca profil 4490 til 4550.

Vedlikeholdet tilligger grunneier.

Grunneieren har krevet erstatning for:

1. Prinsipalt:

Tap av 2 boligtomter.

2. Subsidiært:

Tap av 1 boligtomt.

3. Atter subsidiært:

3.1. Grunnavståelse.

3.2. Verdiforringelse av resteiendom p.g.a. vanskeligere utnyttbart tomteareal, tap av fjell/vegetasjonsskjerm mot fylkesvei, ny fjellskjæring og nærføring.

Fylkeskommunen har påstått erstatningen nedsatt.

Lagmannsretten bemerker at eiendommen er en ubebygget tomt, opprinnelig på 5175 m2. Grunneieren, som selv er arkitekt, arbeidet med utparsellering av den i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene. Hans opprinnelige plan var å dele den opp i 6 eneboligtomter. Byggemelding for 3 eneboliger ble sendt Røyken bygningsråd i 1980. Byggesaken stoppet imidlertid opp på grunn av avløpsproblematikken. Fylkesmannen avslo en søknad om utslippstillatelse i 1983, og henviste Skogen til det etablerte renseanlegg i Hyggen vest. Etter dette har ikke Skogen foretatt seg ytterligere med utviklingen av tomten.

Etter lagmannsrettens syn ville Skogens plan fra 1980, som er basert på et mindre antall større eneboligtomter, ikke vært gjennomførbar under dagens økonomiske forhold, selv om inngrepet ikke hadde kommet. Nye planer er ikke utarbeidet. Salg av tomter fra gjenværende eiendom er ikke forsøkt. Kalkyler for tekniske anlegg er ikke fremlagt. Lagmannsretten kan ikke se utvikling av området og salg i egen regi av byggeklare enkelttomter som påregnelig utnyttelse av området på Skogens hånd. Han kan følgelig ikke kreve erstatning for tapte utparselleringsgevinster, slik han prinsipalt har krevet.

Arealet ligger sydvendt, nær sjøen og med utsikt over fjorden, men også tidligere med en viss sjenanse fra fylkesveien. Dets høyeste verdi, både før og etter inngrepet, er omsetningsverdien som råtomt. Påregnelig utnyttelse ville etter lagmannsrettens syn ha vært salg under ett til en utbygger. Ved vurderingen av råtomtverdien må det legges vekt på at arealet er relativt brattlendt, og hadde krevet omfattende investeringer til veier og avløp. Det hadde vært nødvendig å pumpe avløpet til Bakkekroken, med ledning derfra til renseanlegget i Hyggen vest, en strekning på 2-300 meter. Det skal således sees bort fra de ledninger Røyken kommune i løpet av de siste 10 år har lagt på den nevnte strekning, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §5 fjerde ledd. Selv om verdsettelsen også for dette takstnummers vedkommende må skje på grunnlag av en differansevurdering, er det ikke grunnlag for å verdsette det areal som avstås, annerledes enn gjennomsnittsverdien for eiendommen sett under ett.

Det areal som avstås, verdsettes etter dette til kr 50,- pr. m2.

Erstatning:

Tomtegrunn: kr 50,- pr. m2.

Takstnr. 7 (indre parsell): Gnr. 76 bnr. 47 i Røyken. Eiere: Kari og Arne Tyrihjel. Prosessfullmektig: Advokat Johs. Strenge Næss.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 5195 til 5230 vist på plantegning A1-5491 fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca. 30 m2 hyttetomt.

Herav medgår 2 epletrær til veganlegget.

3. Flettverksgjerde og 2 portstolper fra ca profil 5195 til 5130 er tatt ned av vegvesenet og settes opp igjen av grunneier i ny eiendomsgrense mot Fv 3.

4. Eksisterende avkjørsel ved ca profil 5210 opprettholdes.

5. Det er anlagt åpning i autovern ved busslomme (ca. profil 5220) for grunneiers adkomst til stranden.

Grunneierne har krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse - hagegrunn.

2. Verdiforringelse av resteiendom p.g.a. tap av 2 epletrær, busslomme som brukes som offentlig parkeringsplass og nærføring.

3. Oppsetting av nytt flettverksgjerde og oppsetting av 2 store steinportstolper.

4. Skade (avrevet "kule") på en steinportstolpe.

Fylkeskommunen har prinsipalt påstått overskjønnsbegjæringen avvist. Subsidiært er erstatningen påstått nedsatt.

Fylkeskommunens prinsipale påstand er grunnet på at kravet til ankesum i tvistemålsloven §356, slik bestemmelsen lød før 1. januar 1991, ikke er tilfredsstilt. Som herredsretten har bygget på, ble det betalt erstatning for grunn og flytting av gjerde med stolper ved forrige veiutvidelse i 1971-72. Gjerdet og portstolpene er deretter blitt stående på veiens eiendomsområde uten å bli flyttet. Det som ble erstattet i 1971-72, kan ikke kreves erstattet på ny. Noen ekstinksjon etter tinglysingsloven regler har ikke skjedd, selv om ervervet i 1971-72 ikke ble tinglyst. Reglene om grunnbokens troverdighet gjelder ikke for feilaktige opplysninger av faktisk art, jfr. Austenå: Tinglysingsloven med kommentarer (9. utgave) 213-214, og Brækhus/Hærem: Norsk tingsrett, 439.

Tyrihjel har gjort gjeldende at han, da han kjøpte eiendommen i 1984-85, ikke ble gjort kjent med at deler av den var avstått til kommunen til veiformål. Det følger av reglene i tinglysingsloven §20 og 21 om grunnbokens negative troverdighet at kommunens eiendomsrett til den avståtte veigrunn - som ennå ikke var opparbeidet - ble ekstingvert da eiendommen ble overdratt til ham. Fylkeskommunen kan da ikke gjøre gjeldende at det allerede er betalt erstatning for deler av grunnen og for flytting av gjerdet med stolper.

Når det tas hensyn til kostnadene ved å flytte gjerdet i eiendommens lengde, er det ikke tvilsomt at kravet til ankesum er oppfylt.

Lagmannsretten bemerker at ekstinksjonsspørsmålet ikke er knyttet til mulige mangler eller feil ved skylddelingen eller andre utgangsdokumenter, men gjelder spørsmålet om hvorvidt et utinglyst erverv av en ikke særskilt skyldsatt parsell er vernet i forhold til et etterfølgende godtroerverv av hele eiendommen. En er enig med grunneieren i at dette spørsmål må løses etter reglene om grunnbokens negative troverdighet i tinglysingsloven §20 og §21. Denne løsning finner støtte i lagmannsrettens avgjørelse i RG-1979-364, hvor eiendomsretten til en ikke skyldsatt parsell som uten tinglysing ble holdt tilbake ved en eiendomsoverdragelse, ble ansett ekstingvert ved en senere overdragelse. Det vises også til Torgeir Austenå: Grunnbøkenes positive troverdighet, i Tidsskrift for Rettsvitenskafødt xx.xx.464, særlig 467-468. Riktignok er det så at tinglysing av erverv av veigrunn i stor utstrekning har vært unnlatt på grunn av arbeidets omfang, men man har også vært innforstått med at dette kunne tenkes å medføre ekstinksjon, jfr. Arnulf og Gauer: Vegloven med kommentarer, 2. utgave, 242.

Det må etter dette legges til grunn at ervervet i tillegg til de ca 30 m2 som er angitt i de spesielle skjønnsforutsetningers pkt. 2 omfatter ytterligere ca 55 m2, tilsammen ca 85 m2, og at Tyrihjel har krav på erstatning for flytting av gjerde og portstolper.

Inngrepet er blitt mer omfattende enn herredsretten la til grunn. Det bemerkes særskilt at det først for lagmannsretten er klarlagt at 2 epletrær omfattes av inngrepet. Under disse omstendigheter finner lagmannsretten ikke å kunne se bort fra grunneierens pretensjon om å tilfredsstille kravet til ankesum, og finner således ikke å kunne avvise overskjønnsbegjæringen. Et annet resultat ville kunne medføre at grunneieren ikke fikk slik full erstatning som han har krav på.

Erstatningen for grunnen inklusive vegetasjon fastsettes etter dette til kr 50,- pr m2. Gjerdet er relativt nytt og lar seg flytte. Ny nedgraving av to massive granittportstolper antas også å kunne utføres relativt rimelig.

Erstatningen for flytting av gjerde fastsettes til kr 150,- pr. lm. Erstatningen for flytting av portstolpene, inklusive festing av den avslåtte stenkulen, fastsettes til kr 4000,-

Det kan ikke sees å oppstå nærføringsulemper eller andre ulemper som kan gi grunnlag for ulempeserstatning for resteiendommen.

Erstatning:

1. Hagegrunn kr 50,- pr m2.

2. Flytting av gjerde " 150,- pr lm.

3. Flytting av portstolper " 4000,-

Takstnr. 8 (indre parsell): Gnr. 76 bnr. 23 og 24 i Røyken. Eiere: Bjørn Harold Stensvik og Anita Mona Stensvik. Prosessfullmektig: Advokat Johs. Strenge Næss.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 5310 til 5400 og 5465 til 5580 vist på plantegning A1-5491 og A1-5492 fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca 550 m2 beite/utmark (53105400) "1200 m2 skog (5465-5580).

Herav medgår 7 epletrær, 2 solbærbusker, samt diverse rips- og bringebærbusker til veganlegget.

3. Avkjørsel ved ca profil 54300 opprettholdes.

4. Vegvesenet har hogd og lagt virke inn på gjenværende eiendom til grunneiers disposisjon.

5. Det anlegges ikke autovern på strekningen ca profil 5290 til 5350 på sjøsiden.

6. Vegvesenet har anlagt privat biloppstillingsplass for 2 biler på denne eiendom ved ca profil 5315 i samsvar med revidert plantegning A1-5491b av 12/10-90.

Grunneierne har krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse - hagegrunn.

2. Verdiforrringelse av resteiendom p.g.a. stygge, bratte og dårlig plastrede skråninger (medfører avrenning/utrasing av jord og er et estetisk minus) - umuliggjort adkomst til egen grunn på egen grunn - dårligere biloppstillingplasser/kostnader til skjerming av 2 nye biloppstillingsplasser fra offentlig busslomme/parkeringsareal - mer trafikkfarlig adkomst på glatt føre - blottlegging av rør for utslippsvann fra sandfilteranlegg - tapt beplantning (frukttrær, bærbusker m.v.) og vegetasjonsskjerm mot vei - tap av godt skjermet bade/solplass med egen strand og grøntareal - busslomme, båt/garnplass brukes til offentlig parkering, mer offentlig trafikk, nærføringsulemper p.g.a. støy, større hastighet fra biler, mer trafikkfarlig uteareal.

Fylkeskommunen har prinsipalt påstått overskjønnsbegjæringen avvist på grunn av manglende ankesum. Subsidiært er erstatningen påstått nedsatt.

Lagmannsretten finner etter omstendighetene å kunne akseptere grunneiernes pretensjon om å tilfredsstille kravet til ankesum, og finner ikke grunnlag for å avvise overskjønnsbegjæringen. Arealet mellom profil 5310 og 5400 ligger i tilknytning til Bjørn Stensviks enebolig, og må vurderes som delvis opparbeidet hagegrunn. Vegvesenets markslagregistrering er misvisende for denne eiendoms vedkommende. Det areal som avstås ligger i en skråning syd og øst for bolighuset. Skjæringstoppen og eiendomsgrensen blir nå liggende ca 15 meter fra bolighuset - omtrent halvparten av den tidligere avstand til fylkesveien. Eiendommen har avstått attraktive utearealer. Det areal som kan dyrkes opp med grønnsaker m.v. er betydelig forminsket. Hagegrunnen verdsettes samlet etter en differansevurdering til kr 70,- pr m2.

Det areal som er registrert som skoggrunn ligger i bratt terreng ned mot fylkesveien. Det er bevokst med en blanding av løv- og bartrær. Driftsforholdene er meget vanskelige, og eiendommen er for liten for ordinær skogsdrift. Arealet har ingen bruksverdi som skoggrunn. Det kan ikke utnyttes til annet enn en viss vedhugst til eget formål. Arealet, som er oppgitt til 1200 m2, verdsettes under ett til kr 2000,-. Det bemerkes at lagmannsretten ikke anser seg bundet av de alminnelige skjønnsforutsetningers pkt. 3.1.B, hvoretter erstatningen er bedt fastsatt pr spesifisert arealenhet. Det vises for så vidt til overskjønn nr. 45/1990 av 21. oktober 1991.

Grunneierne har en bratt og vanskelig avkjørsel, og har tidligere hatt en skjermet parkeringsplass på egen grunn ved fylkesveien. Denne har kunnet benyttes ved snøfall og når det ellers har vært glatt. I de spesielle skjønnsforutsetningers pkt. 6 er det forutsatt anlagt en ny privat oppstillingsplass. Ved befaringen ble det klarlagt at denne oppstillingsplass ikke er opparbeidet i samsvar med tegningen, men at det er foretatt en langsgående utvidelse av busslommen på stedet. Denne er tenkt disponert av grunneierne til parkeringsformål. Vegvesenet anser med dette at skjønnsforutsetningen er oppfylt.

Lagmannsretten finner det klart at den ordning grunneierne her er tilbudt, er langt dårligere enn den de hadde tidligere, og også dårligere enn den som er forutsatt i skjønnsforutsetningene. Avsperring eller avmerking av den aktuelle del av busslommen, slik vegvesenet har foreslått som en løsning, vil vanskelig la seg praktisere. Lagmannsretten er enig med grunneierne i at de i realiteten har mistet den parkeringsplass de hadde tidligere. På den annen side må det legges til grunn at det bare er i unntakstilfellene at det ikke vil la seg gjøre å kjøre frem til bolighuset. Etter dette fastsetter lagmannsretten erstatning for bortfall av parkeringsplass til kr 5000,-.

Det kan ikke sees at det forøvrig har oppstått nærføringsulemper eller andre ulemper som kan gi grunnlag for ulempeserstatning. Lagmannsretten finner imidlertid grunn til å bemerke at både skråningen og øvrige arbeider utenfor selve veibanen er slurvete og lite tilfredsstillende utført for denne eiendoms vedkommende.

Erstatning:

1. Hagegrunn kr 70,- pr m2.

2. Skoggrunn " 2000,-

3. Tapt parkeringsplass " 5000,-

Takstnr. 3 (ytre parsell): Gnr. 61 bnr. 10 og 188 i Røyken. Eier: Øistein Vinbæk. Prosessfullmektig: Ingen

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 6940 til 7135 og 8430 til 8460 vist på plantegning A1-4913 og A1-4915 fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca. 1040 m2 dyrka mark/beite (69407080). 320 m2 utmark (7080-7135). 30 m2 privat veg (7120). 15 m2 råtomt/skog (8430-8460).

Herav medgår 75 lm bringebær, 4 frukttrær og 1 eik til veganlegget.

3. Avkjørsel ved ca profil 7120 stenges. Avkjørsel ved ca profil 7070 opprettholdes. Avkjørsel ved ca profil 8440 opparbeides av vegvesenet i samsvar med plantegning A1-4915.

4. Det erverves rett til å benytte adkomstveg for takstnr. 41 og 42 ved ca profil 8440 på denne eiendom. Adkomstveg beslaglegger ca 75 m2 råtomt/skog.

5. Grunneier har rett til å benytte gang- og sykkelveg som adkomst til uthus ved ca profil 7115 for henting av varer under vanskelig vinterføre.

6. Vegvesenet har lagt varerør ved ca profil 7045 for tilførsel av EL-strøm til bolighuset.

Vinbæk, som ikke har prosessfullmektig, har ikke nedlagt formell påstand. Hans overskjønnsbegjæring er rettet mot erstatningsfastsettelsen for grunnavståelse, samt de forhold som er omhandlet i de alminnelige skjønnsforutsetningers pkt. 4. Han har ytterligere gjort gjeldende under befaringen at anleggsarbeidene har ødelagt en vanningsbrønn, som han har krevet erstatning for.

Fylkeskommunen har prinsipalt påstått overskjønnsbegjæringen avvist på grunn av manglende ankesum. Subsidiært er erstatningen påstått nedsatt.

Lagmannsretten bemerker for så vidt angår gnr. 61 bnr. 10 at denne er en landbrukseiendom på ca 14 daa. Etter det opplyste er den tilplantet med plommetrær av Vinbæks far i 1950-årene. Plommetrærne har gått ut i de senere år. Det har også tidligere vært dyrket jordbær der. Etter at Vinbæk overtok eiendommen i 1975 har den i det vesentlige ligget brakk. Han har imidlertid forklart at han har hatt til hensikt å gjenoppta jordbærdyrking på stedet. Deler av eiendommen er allerede tilplantet.

Lagmannsretten legger til grunn at forholdene på stedet er vel egnet for jordbærdyrking, og at dette også var den påregnelige, fremtidige utnyttelse ved inngrepet. Vinbæk har gjort gjeldende at marginal bruksverdi for jordbærland i området i ethvert fall må fastsettes til kr 35,- pr m2. Han har i den anledning påberopt den sakkyndige utredning fra disponent Torvald Vaage som ble fremlagt for lagmannsretten i overskjønn av 27. november 1989 (sak nr. 30/89: Buskerud fylkeskommune - Johan Hyggen m.fl.), som gjaldt avståelse av jordbærland i det samme område.

Denne kalkylen er i seg selv ikke bestridt fra fylkeskommunens side, og lagmannsretten finner å kunne ta utgangspunkt i den. Det legges videre til grunn at tilplanting for jordbærdyrking er påregnelig for hele det anvendbare areal på eiendommen i løpet av så vidt kort tid at tilpasningsspørsmål ikke oppstår. Arealet må imidlertid opparbeides før tilplanting. Det er tildels bratt, og krever traktor med 4-hjulstrekk, hvilket Vinbæk allerede har anskaffet. Også ellers må driftsutgiftene forventes å bli en del høyere enn for flate arealer. Grunnen erstattes som dyrkingsjord for jordbærdyrking med kr 20,- pr. m2.

Lagmannsretten kan ikke se at Vinbæk har sannsynliggjort årsakssammenheng mellom veianlegget og tapet av vann i en brønn som etter det opplyste ligger noe høyere i terrenget enn veien. Erstatningskravet i anledning av brønnen tas ikke til følge.

Bnr. 188, som er en strandtomt på 983 m2, kan ikke påregnes bebygget. Den kan imidlertid benyttes til teltslagning og midlertidig plassering av campingvogn, og har også omsetningsverdi som tilleggsareal til de to naboeiendommer som nå har fått veirett over den.

Grunnavståelsen og veiretten til naboene erstattes under ett med kr 5000,-. Det vises til hva som er sagt om pkt. 3.1.B i de alminnelige skjønnsforutsetninger under takstnr. 8 (indre parsell) foran.

De øvrige poster som er nevnt i de spesielle skjønnsforutsetninger for dette takstnummer er ikke gjenstand for overskjønn.

Erstatning:

1. Dyrkingsjord kr 20,- pr m2

2. Tomtegrunn og etablering av veirett for takstnr. 41 og 42 " 5000,-.

Takstnr. 40 (ytre parsell): Gnr. 61 bnr. 1 i Røyken. Eier: Ole Lorang Gjerdal.

Prosessfullmektig: Advokat Arne Haugestad. Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 8030 til 8410 (h.s.), 8080 til 8410 (v.s.), 9340 til 9510 (h.s.) og 9470 til 9510 (v.s.) vist på plantegning A1-4914 og A1-4915 fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca. 1700 m2 dyrket mark (81508410) (herav ca 800 m2 jordbær og ca 900 m2 korn).

Ca. 1250 m2 utmark/skog (80308410).

Ca. 90 m2 utmark/skog (9470-9510).

Ca. 115 m2 privat veg.

Ca. 400 m2 tomt.

3. Plankegjerde, lengde 40 m, er fjernet av grunneier.

4. Eksisterende avkjørsler ved ca profil 8240 (som tilpasses av vegvesenet), og 8400 (begge sider) opprettholdes.

5. Avkjørsel for 61/100 ved ca profil 8145 omlegges til 8155. Avkjørsel ved ca profil 9485 omlegges til 9505.

6. Vegvesenet har besørget oppfylling av ca 2000 m2 sjøareal på denne eiendom.

Grunneieren har krevet erstatning for:

1. Ca. 900 m2 jordbæråker.

2. Ca. 1795 m2 utmark/skog/tomt.

Lagmannsretten legger til grunn at hele det dyrkede areal som ble rammet av inngrepet, har vært i bruk til jordbærdyrking. De deler av det som ble registrert som kornjord ved vegvesenets markslagsregistrering, ble tilplantet med nye jordbærplanter det følgende år. Vanlig omløp ved jordbærdyrking er således at plantene benyttes i 4-5 år, og at det deretter sås korn i ett år før nyplanting.

Det legges videre til grunn at eiendommen i tillegg til ca 30 daa jordbær har ca 50 daa som benyttes til korn, og som også er egnet for jordbærdyrking. Deler av kornarealet har også tidligere vært benyttet til jordbær. Eieren har således kunnet tilpasse seg ved oppdyrking av andre jordbærarealer til erstatning for de arealer han har måttet avstå ved inngrepet. Erstatningen fastsettes derfor på grunnlag av bruksverdien ved korndyrking. En har for så vidt ikke noe å bemerke til herredsrettens ansettelse på kr 13,- pr m2. Den sydvendte skråning det avstås deler av, er imidlertid bedre egnet til jordbærdyrking enn de øvrige arealer på eiendommen. Det er opplyst at jordbærene her modner 1 a 2 uker tidligere enn på eiendommen forøvrig og derfor kan selges for en betydelig høyere pris. Det areal som avstås har således gitt en bedre gjennomsnittlig avkastning enn det som forutsettes oppdyrket. For dette fastsettes en erstatning for tilpasningstap med kr 4,- pr. m2. All dyrket mark som omfattes av inngrepet erstattes etter dette med kr 17,- pr m2.

Eiendommen har et ikke særskilt matrikulert bolighus på et areal mellom fylkesveien og stranden. Det areal som er avstått i tilknytning til dette huset, er registrert som tomtegrunn. Det oppfyllingsareal som er omhandlet i pkt. 6 i de spesielle skjønnsforutsetninger, ligger også i tilknytning til bolighuset. Oppfyllingsarealet er ikke målt, men lagmannsretten er enig med grunneieren i at det ikke kan være større enn ca 500 m2. Fordelen ved oppfyllingen kompenserer avståelsen av tomtegrunn, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §9, slik at det for så vidt ikke fastsettes noen erstatning.

Den private veigrunn som avstås, gir ikke grunnlag for erstatning. Lagmannsretten viser til herredsrettens begrunnelse, som tiltres.

De arealer som er registrert som "utmark/skog" avstås fra kantarealer uten bruksverdi som skog, på samme måte som for takstnr. 8 (indre parsell). De verdsettes under ett til kr 2500,-. Når det gjelder forholdet til de alminnelige skjønns forutsetningers pkt. 3.1.B vises også til bemerkningene under takstnummer 8 (indre parsell).

Gjerdeerstatningen er ikke gjenstand for overskjønn.

Erstatning:

1. Dyrket mark: kr 17,- pr. m2.

2. Utmark/skog " 2500,-

Takstnr. 58 (ytre parsell): Gnr. 61 bnr. 168 i Røyken. Eier: Alf Skryseth. Prosessfullmektig. Advokat Arne Haugestad.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 9060 til 9100 vist på plantegning A1-4916 fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ubetydelig.

Herav medgår 3 asketrær og 1 eik til veganlegget.

3. Eksisterende avkjørsel ved ca profil 9090 opprettholdes.

4. Trappeinnretning til fjorden ved ca profil 9085 er anlagt på vegvesenets grunn. Innretningen kan når som helst kreves fjernet av vegvesenet uten vederlag.

Vegvesenet er uten ansvar for skader på og vedlikehold av innretningen.

Det er krevet erstatning for:

1. Hagegrunn, ca 20 m2.

2. 3 asketrær og 1 eik.

3. Mur og gjerde.

4. Tap av strandlinje til båt- og badeplass.

Fylkeskommunen har påstått overskjønnsbegjæringen avvist på grunn av manglende ankesum.

Lagmannsretten bemerker at herredsretten la til grunn at inngrepet overfor denne eiendom var ubetydelig. Det ble derfor ikke fastsatt erstatning. Under befaringen ble det klarlagt at inngrepet har rammet ca 20 m2. Ved en så vidt betydelig endring må overskjønnsbegjæringen tas under behandling og erstatning fastsettes selv om kravet til ankesum ikke er oppfylt.

Lagmannsretten fastsetter en samlet erstatning for avstått grunn med vegetasjon til kr 2000,-. Det vises til hva som er sagt under takstnr. 8 (indre parsell) om forholdet til de alminnelige skjønnsforutsetningers pkt. 3.1.B. Avkjørselen er opprettholdt, og det forhold at grunneieren selv har oppført en kantmur med gjerde på toppen, berettiger ikke til erstatning. Eiendommen hadde ikke gjerde mot veien tidligere, og kravet om gjerde for resten av eiendommen kan ikke tas til følge. Adkomsten til stranden og båtfestet er noe endret. Endringen gir ikke grunnlag for erstatning.

Erstatning: Grunn med påstående vegetasjon kr 2000,-.

Takstnr. 76 (ytre parsell): Gnr. 60 bnr. 12 i Røyken. Eier: Bodil Flater. Prosessfullmektig: Advokat Arne Haugestad.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 9845 til 9910 vist på plantegning A1-4917a fra Statens vegvesen Buskerud.

2. Grunnavståelse: Ca 140 m2 utmark/strandkant.

3. Vegvesenet innløser i tillegg ca 300 m2 boligtomt (uten privat veggrunn) mellom privat adkomst og fylkesvegen i hele eiendommens lengde langs fylkesvegen.

4. Vegvesenet har omlagt privat adkomstveg til denne eiendom og eiendommer nevnt i pkt. 5. Omleggingen har beslaglagt ca 100 m2 boligtomt utover gammel privat veggrunn.

5. Det erverves rett for gbnr. 60/1, 60/3.25, 60/5, 60/14.23, 60/24, 60/28, 60/30, 60/31, 60/32 og 60/33 til å benytte omlagt privat adkomstveg nevnt i punkt 4.

6. Vegvesenet har anlagt privat biloppstillingsdplass for 2 biler på denne eiendom ved ca profil 9900 i samsvar med revidert plantegning A1-4917a.

Grunneieren har prinsipalt påstått skjønnet nektet fremmet. Subsidiært har hun krevet ulempeserstatning etter rettens skjønn.

Fylkeskommunen har påstått erstatningen nedsatt.

Lagmannsretten bemerker:

Påtanden om at skjønnet skal nektes fremmet er bygget på at veiplanen og ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil for denne eiendoms vedkommende. Det er, så vidt en forstår, gjort gjeldende som saksbehandlingsfeil at grunneieren ikke fikk tilsendt kart sammen med den første underretning om det planlagte inngrep - vegkontorets brev av 22. juli 1987 - til tross for at brevet opplyser at tegninger fulgte med. Det er videre gjort gjeldende at grunneieren heller ikke fikk noe kart sammen med vegkontorets underretning om godkjenningen av detaljplanen av 8. august 1988, og at hans brev av 21. september 1988 til vegkontoret, hvor han motsatte seg å gi arbeidstillatelse og besværet seg over den veirett som er omhandlet i de spesielle skjønnsforutsetningers pkt. 5, ikke ble behandlet som en formell klage over planvedtaket. Generelt er det gjort gjeldende at vegkontoret ikke har sondret mellom eieren og hans sønn Sven Åge Flater, som er eier av takstnr. 78, slik at brev kan ha blitt forvekslet.

Kravet om avvisning kan ikke være prekludert etter tvistemålsloven §91. Da fylkeskommunen feilaktig påstevnet skjønnet som avtaleskjønn også overfor Åge Flater, til tross for at han ikke hadde gitt noen form for samtykke vedrørende tiltredelsen av den private vei over eiendommen, hadde prosessfullmektigen ingen foranledning til å tro at det kunne være uregelmessigheter ved ekspropriasjonshjemmelen. Selv ble han klar over forholdet ved gjennomgåelsen av Åge Flaters papirer etter at denne avgikk ved døden under forhåndsbefaringen 15. august 1990. Han hadde ingen foranledning til å fremsette avvisningskravet før under forhandlingene for herredsretten.

Fylkeskommunen har bestridt at det er begått saksbehandlingsfeil i forbindelse med planvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket. Feil som knytter seg til ekspropriasjonsvedtaket er heller ikke påberopt. Etter §4 i forskriftene til veiloven §50 gjelder ikke plankrav for sekundærekspropriasjoner av den art det her er tale om. Eventuelle feil har ikke i noe fall hatt betydning for vedtakenes innhold, jfr. forvaltningsloven §41.

Avvisningskravet er fremsatt for sent, og må prekluderes etter tvistemålsloven §91. I ethvert fall da advokat Haugestad innga sitt påstandsskrift til herredsretten 3. oktober 1990, var han kjent med de faktiske forhold som kunne begrunne avvisningskravet. Dette ble imidlertid først fremsatt under forhandlingene for herredsretten.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at avvisningsinnsigelsen ikke er fremsatt i tide, og at den følgelig er prekludert etter tvistemålsloven §91. Det bemerkes at det foreligger en misforståelse fra herredsrettens side når den har lagt vekt på prosesskrift av 15. august 1989 fra advokat Gauer, idet denne representerte takstnr. 78 Sven Åge Flater.

Det må imidlertid legges til grunn at Åge Flater selv har vært klar over sakens sammenheng i ethvert fall fra september 1988. Dette følger av det foran nevnte brev av 21. september 1988. Advokat Haugestad har representert Flater under hele skjønnssaken. Av hans prosesskrift av 16. mai 1991 til lagmannsretten, som han i denne forbindelse har henvist til, fremgår at han fikk "forhistorien" allerede før Flaters død 15. august 1990, og at han ble "klar over at veien over takst nr. 76 var av en annen karakter enn bl.a. planbeskrivelsen forutsatte" i løpet av den siste uken før forhandlingene i herredsretten, som han benyttet "for å skaffe meg en oversikt". Det er videre anført at det først var "under befaringen under skjønnsforhandlingene det ble klart at Grimsrudveien må betraktes som en offentlig vei og ikke en privat avkjørsel".

Lagmannsretten bemerker at det fremgår av herredsrettens skjønn at avvisningskravet først ble fremsatt under befaringen av eiendommen på forhandlingenes 4. dag. Etter tvistemålsloven §91 skulle det ha vært fremsatt "så snart der under saksbehandlingen blir anledning til det". Dette vil igjen si at det skulle ha vært fremsatt i det første forberedende innlegg eller det første rettsmøte etter at det forhold som begrunner innsigelsen, er inntrådt, jfr. Schei I 217. I det foreliggende tilfelle må det legges til grunn at alt materiale som har begrunnet avvisningskravet har foreligget hos Åge Flater under hele skjønnssaken. Det er ikke bestridt at han fikk kartmaterialet i ethvert fall ved vegvesenets brev av 15. september 1988, hvor det ble søkt om arbeidstillatelse. Om prosessfullmektigen først har satt seg inn i denne side av saken i løpet av den siste uken før forhandlingene, og først under herredsrettens befaring har fått forståelse av hva sekundærekspropriasjonen innebar, kan klarligvis ikke dette tillegges vekt. Det samme gjelder det forhold at parten avgikk ved døden 15. august 1990. Avvisningskravet skulle ha vært fremsatt i tilsvaret til herredsretten eller senest ved forhandlingenes begynnelse 15. oktober 1990.

Adgangen til å påstå skjønnet avvist er således bortfalt etter tvistemålsloven §91. Det bemerkes at det ikke i noe fall kan sees å foreligge saksbehandlingsfeil som kan tenkes å ha hatt betydning for vedtakene.

Den grunn som beslaglegges til utvidelse av adkomstveien over dette takstnummer, blir å verdsette som om den var avstått til eiendom. Den formelle eiendomsrett til veigrunnen er uten verdi. Grunnen verdsettes etter en differansebetraktning til kr 50,- pr. m2.

Innløsningsarealet (de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 3) er ikke gjenstand for overskjønn.

Eiendommen avstår ca 140 m2 strandareal, kalt utmark i de spesielle skjønnsforutsetninger, som følge av anlegget av en busslomme. Også dette areal blir å verdsette ved en differansebetraktning. Det er den mest attraktive delen av strandområdet mellom fylkesveien og sjøen som her går tapt. Arealet verdsettes under ett til kr 5000,-. Det vises til bemerkningene under takstnr. 8 (indre parsell) for så vidt angår forholdet til pkt. 3.1.B i de alminnelige skjønnsforutsetninger.

Den adkomstulempe herredsretten erstattet med kr 5000,- er avbøtt ved tiltaket i de spesielle skjønnsforutsetningers pkt. 6. Forøvrig kan det ikke sees at eiendommen blir påført erstatningsbetingende ulemper. Den økte trafikk på adkomstveien over eiendommen er en alminnelig ulempe og ingen særulempe, slik herredsretten har lagt til grunn, og gir ikke grunnlag for erstatning. Vedrørende dette forhold vises forøvrig til bemerkningene nedenfor under takstnr. 78.

Erstatning:

Bruksrett til tomtegrunn: kr 50,- pr m2 Strandareal: " 5000,-

Takstnr. 78 (ytre parsell): Gnr. 60 bnr. 34 i Røyken. Eier: Sven Åge Flater. Prosessfullmektig: Advokat Arne Haugestad.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres fra ca profil 9845 til 9890 vist på plantegning A1-4917a fra Statens vegvesen Buskerud.

Omlegging av privat avkjørsel. 2. Grunnavståelse: Ingen.

Eieren har nedlagt påstand om fastsettelse av ulempeserstatning etter rettens skjønn.

Fylkeskommunen har nedlagt påstand om frifinnelse.

Lagmannsretten bemerker at det nå er klarlagt at det ikke avstås grunn eller rettigheter fra denne eiendom. Dette var uklart under forberedelsen av skjønnet, hvilket såvidt forstås er årsaken til at den er oppført som part.

Dette innebærer at ekspropriasjonserstatningsloven §8 ikke får anvendelse, og at erstatningsspørsmålet blir å avgjøre etter granneloven §2 jfr. §9.

Avstanden fra huset til veien, som herredsretten har oppgitt til "et par meter", er under befaringen målt til 6,40 meter. Veibanen er også hevet noe, på det meste ca 1 meter. Flater har talt trafikken på enkelte utfartsdager våren 1992. Det er registrert mellom 40 og 50 passeringer de enkelte dager. Til daglig må det antas at tallet er lavere. Det er en viss traktortrafikk som følge av to gårdsbruk som har fått bruksrett til veien, men ikke lenger trafikk med tyngre lastekjøretøyer. Støyen fra lokalveien må antas å bli av liten betydning sammenholdt med støyen fra fylkesveien, som nå ligger 22-23 meter fra bolighuset. Etter lagmannsrettens syn går økningen av trafikken på adkomstveien forbi eiendommen ikke ut over det påregnelige på stedet - jfr. granneloven §2 tredje ledd, og gir følgelig ikke grunnlag for erstatning til dette takstnummer.

Flater har gjort gjeldende at eiendommens uteplass - særlig lekeplassen til barna - er ødelagt som følge av den veiutvidelse som har funnet sted. Det dreier seg her om en faktisk fordel han har hatt på naboeiendommen. At utnyttelsen av denne blir mindre attraktiv etter veiutvidelsen, gir heller ikke grunnlag for erstatning.

Etter dette fastsettes ingen erstatning til dette takstnummer.

Avsavnsrenten, som herredsretten har fastsatt til 12 %, er ikke gjenstand for overskjønn. Takstnummerne til indre parsell (herredsrettens sak nr. 7/90 B og overskjønn nr. 92-449 B) har vært representert ved advokat Johs. Strenge Næss. Samtlige har oppnådd et bedre resultat enn for herredsretten, og skal overensstemmende med skjønnsloven §54a første ledd a) jfr. §54 ha erstattet nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken. Advokat Strenge Næss har oppgitt at han av sine parter vil kreve et salær på tilsammen kr 56000,- i anledning av overskjønnet. Herav gjelder kr 5000,- arbeid for takstnr. 2 Skogen i forbindelse med klage over ekspropriasjonsvedtaket og i forbindelse med spørsmålet om forhåndstiltredelse.

Omkostningsoppgaven er forelagt for fylkeskommunens prosessfullmektig. Han har akseptert den oppgitte dagsats på kr 5000,-, men gjort gjeldende at en dag til for- og etterarbeid pr. rettsdag må være tilstrekkelig. Det er akseptert at nødvendig bistand i forbindelse med forhåndstiltredelse faller inn under oreigningsloven §15. For så vidt angår bistand ved den videre behandling av klagen over ekspropriasjonsvedtaket er det gjort gjeldende at klagen er fremsatt "utan god grunn", og at vilkårene for å tilkjenne saksomkostninger for denne del av arbeidet derfor ikke er til stede.

Lagmannsretten bemerker at prosessfullmektigen har vært til stede 2 dager i retten. Han representerte partene også for herredsretten. Selv om det har skjedd visse justeringer av inngrepet, står saken i det alt vesentlige i den samme rettslige og faktiske stilling for lagmannsretten som den gjorde for herredsretten. Av de fremlagte prosesskrift i anledning av omkostningsavgjørelsen for herredsretten fremgår at partene har vært enige om at omkostningsspørsmålet i tilknytning til spørsmålet om forhåndstiltredelse for takstnr. 2 skal avgjøres av lagmannsretten.

Utgifter i anledning av prøvelse av ekspropriasjonshjemmelen kan gå inn under skjønnsloven §54 første ledd, jfr. Dragsten og Vislie: Skjønnsloven, 326. Dette må imidlertid forutsette at de saksøkte har hatt rimelig foranledning til å ta opp gyldighetsspørsmålet, jfr. Rt-1973-107, særlig 114. I det foreliggende tilfelle kan lagmannsretten ikke se at Skogen har hatt noe realistisk grunnlag for å anfekte ekspropriasjonstillatelsen. I relasjon til oreigningsloven §15 er lagmannsretten enig med fylkeskommunen i at Skogen ikke har hatt god grunn til å klage over vedtaket. Utgiftene vedrørende dette arbeid kan følgelig ikke sees som nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken, og erstattes ikke. Det arbeid som kan kreves erstattet i forbindelse med spørsmålet om forhåndstiltredelse, har vært beskjedent. Omkostningene til de parter som representeres av advokat Strenge Næss fastsettes etter dette under ett til kr 30000,-. I tillegg kommer utlegg med kr 2000,-. Det samlede omkostningsbeløp fastsettes således til kr 32000,-.

Ytre parsell er delt mellom overskjønn 92-448 B (herredsrettens sak nr. 11/89 B), som bare gjelder takstnr. 76 Sven Åge Flater, og overskjønn 92-450 B (herredsrettens sak nr. 4/90 B) som gjelder de øvrige takstnummer. Takstnummerne til ytre parsell med unntak av takstnr. 3 Vinbæk har vært representert av advokat Arne Haugestad. For takstnr. 76 har fylkeskommunen begjært overskjønn, og skal følgelig dekke saksomkostninger i medhold av skjønnsloven §54. For de øvrige takstnummer har grunneieren begjært overskjønn. Takstnr. 40 Gjerdal har ikke oppnådd noe bedre resultat for lagmannsretten enn for herredsretten. For hans vedkommende synes imidlertid herredsretten å ha lagt til grunn en feilaktig bruk av deler av arealet, og tilpasningssynspunkter, som lagmannsretten har funnet avgjørende, har åpenbart ikke vært vurdert. Etter lagmannsrettens syn hadde Gjerdal rimelig grunn til å begjære overskjønn. De øvrige av advokat Haugestads parter har oppnådd et noe bedre resultat for lagmannsretten enn for herredsretten. Alle advokat Haugestads parter skal således ha erstattet nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken, jfr. skjønnsloven §54a første ledd. Advokat Haugestad har meddelt at han vil avkreve sine parter et samlet salær på kr 55000,-. Omkostningene er fordelt med kr 7000 på Gjerdal, kr 2000,- på Skryseth, kr 35271,- på Bodil Flater og kr 15000,- på Sven Åge Flater.

Fylkeskommunens prosessfullmektig har gjort gjeldende at 2 1/2 dag må ha vært tilstrekkelig for nødvendig for- og etterarbeid for advokat Haugestads parter. Det er bestridt at arbeid vedrørende avvisningsspørsmålet for takstnr. 76 - herunder utarbeidelsen av juridisk utdrag - har vært nødvendig. Et mindre beløp for arbeidet med spørsmålet om forhåndstiltredelse for takstnr. 76 aksepteres. Såfremt salæret fastsettes med utgangspunkt i dagsatser, er det ikke grunnlag for særskilt honorering av reisefravær.

Lagmannsretten bemerker at advokat Haugestad var til stede i retten i 2 1/2 dag. Han representerte de samme parter også for herredsretten. Også for hans parters vedkommende står saken i det alt vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. En betydelig del av arbeidet er utført i anledning av avvisningspåstanden for takstnr. 76. Etter lagmannsrettens syn har avvisningspåstanden vært uten realistisk mulighet for å vinne frem, og det kan ikke sees at dette takstnummer har hatt noen rimelig foranledning til å anfekte gyldigheten av ekspropriasjonshjemmelen. Det bemerkes særskilt at det har foreligget et formelt korrekt ekspropriasjonsvedtak også for takstnr. 76, og at det forhold at selve skjønnet ble fremmet som et avtaleskjønn også for dette takstnummers vedkommende, ikke har gitt noe grunnlag for å anta at en avvisningspåstand ville føre frem. Forøvrig vises til bemerkningene ovenfor vedrørende de tilsvarende spørsmål for indre parsells vedkommende. Etter dette anser lagmannsretten omkostningene i forbindelse med avvisningspåstanden for takstnr. 76 for å ligge utenfor de nødvendige utgifter som kan kreves dekket etter skjønnsloven §54 første ledd.

Omkostningene fastsettes etter dette til kr 37500,-. I tillegg kommer utlegg til fotokopier, reiser m.v., som er oppgitt til kr 4271,-. Samlede saksomkostninger til de parter som er representert ved advokat Haugestad, fastsettes etter dette til kr 41771,-. Beløpet fordeles overensstemmende med oppgaven, med kr 15000,- på overskjønn 92-448 B og restbeløpet kr 26771 på overskjønn 92-450 B.

Buskerud fylkeskommune dekker de lovbestemte omkostninger ved overskjønnet.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning :

I. Overskjønn 92-448 B:

1. Buskerud fylkeskommune frifinnes for Sven Åge Flaters erstatningskrav.

2. I erstatning for saksomkostninger betaler Buskerud fylkeskommune 15000 - femtentusen - kroner til Sven Åge Flater.

II. Overskjønn 92-449 B:

1. Buskerud fylkeskommune betaler slik erstatning til de saksøkte som er fastsatt foran.

2. I erstatning for saksomkostninger betaler Buskerud fylkeskommune 32000 - trettitotusen - kroner til de saksøkte under ett v/ advokat Johs. Strenge Næss.

III. Overskjønn 92-450 B:

1. Buskerud fylkeskommune betaler slik erstatning til de saksøkte som er fastsatt foran.

2. I erstatning for saksomkostninger betaler Buskerud fylkeskommune 26771 - tjuesekstusensjuhundreogsyttien - kroner til de saksøkte under ett v/ advokat Arne Haugestad.

IV. Oppfyllelsesfrist for pkt I.2, II.2 og III.2 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.