RG-1998-1557
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-03 |
| Publisert: | RG-1998-1557 (242-98) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr: 96-01090 - Agder lagmannsrett LA-1997-00249 M - Ankesak til Høyesterett hevet, HR-1998-00021. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: ØKOKRIM) Tiltalt: B (Forsvarer: Advokat Ove Andersen) |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, førstelagmann Arne Christiansen, lagdommer Inge Hobæk |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §162, Domstolloven (1915) §230, Straffeprosessloven (1981) §333 |
Statsadvokatene ved ØKOKRIM tok 4. juli 1996 - rettet 2. desember 1996 - ut tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1957, og B, født xx.xx.1962. Tiltalen mot A gjaldt prinsipalt overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf. første og femte ledd, m.m. Tiltalen mot B gjaldt overtredelse av straffeloven §317 første ledd jf. femte ledd, for uaktsomt å ha ytet bistand til å sikre utbytte av en straffbar handling for en annen.
Ved Kristiansand byretts dom av 9. januar 1997 ble A dømt til en straff av fengsel i 7 år og 6 måneder. Han ble dessuten dømt til å betale erstatning, til å tåle inndragning og til å betale saksomkostninger.
Ved samme dom ble B dømt for en overtredelse av straffeloven §317 første jf. femte ledd til en straff av fengsel i 10 måneder, hvorav 9 måneder ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. Han ble dessuten dømt til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 10.000,-.
B har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen som hevdes å være for streng.
Påtalemyndigheten ved statsadvokatene i ØKOKRIM har også anket byrettens straffutmåling til lagmannsretten idet det gjøres gjeldende at den ubetingede delen av fengselsstraffen er for kort.
Lagmannsretten besluttet 24. februar 1997 å henvise begge anker til ankeforhandling. Etter anmodning fra domfelte og med samtykke fra påtalemyndigheten besluttet lagmannsretten 23. oktober 1997 skriftlig behandling av ankesaken, jf. straffeprosessloven §333. Begge parter har deretter sendt to skriftlige innlegg hver til lagmannsretten.
B, som er privatpraktiserende advokat i X, er funnet skyldig i å ha bistått A med å "hvitvaske" utbytte av straffbare handlinger. Ved tre anledninger i perioden 23. november 1995 til 11. januar 1996 mottok advokat B tilsammen kr. 550.000,- i kontante penger fra A. B satte pengene inn på sin klientkonto for senere å kunne utbetale dem til prosjekter A var engasjert i. Pengene skrev seg fra ulovlig omsetning av narkotika, og byretten fant at B ved å motta disse kontante pengene ikke var så aktsom som han som advokat burde være. Han ble derfor dømt for uaktsomt heleri, jf. straffeloven §317 første og femte ledd.
Det nærmere saksforholdet og domfelte Bs personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Bs oppnevnte forsvarer, advokat Ove Andersen, har i det vesentlige gjort gjeldende at Bs uaktsomhet ikke var grov, og at B på en utspekulert måte ble utnyttet av A. Det foreligger ikke noe skjult forsett hos B som heller ikke hadde noen personlig vinning av forholdet.
Overtredelsen fremstår som et helt enkeltstående og uheldig særegent tilfelle for Bs advokatvirksomhet, og ingen klienter eller private interesser er blitt skadelidende.
Verken individualpreventive eller almenpreventive hensyn skulle tilsi at det er nødvendig med en straffreaksjon i form av delvis ubetinget fengsel i dette tilfellet. Overtredelsen har hatt alvorlige konsekvenser for B og hans advokatvirksomhet. Saken har fått en meget bred mediaomtale, og etter at byrettsdommen falt har Advokatbevillingsnemnden 18. juni 1997 vedtatt å tilbakekalle Bs advokatbevilling. Dette kan ikke ha vært forutsatt av byretten ved dens straffutmåling.
Det er ellers anført at Bs kone lider av en kronisk sykdom, og at saken har vært en sterk psykisk belastning. Det bør videre legges vekt på at B under etterforskningen bisto politiet på en måte som lettet dets arbeid.
Påtalemyndigheten ved ØKOKRIM har i tilknytning til sin anke i det vesentlige anført at "hvitvaskingen" gjaldt "narkopenger", og at det dreide seg om betydelige beløp ved tre anledninger. Det er videre anført at byretten la til grunn at Bs uaktsomhet "ikke har vært i den nederste del av skalaen".
At hvitvaskingen har skjedd i domfeltes advokatvirksomhet må anses som et skjerpende moment ved straffutmålingen. Som yrkesgruppe er advokatene utsatt for å bli misbrukt til hvitvasking, og det må forutsettes at advokat B hadde generell kunnskap om hvitvaskingsproblemet og konkret kunnskap om As tidligere narkotikaforbrytelser.
Situasjonen i denne saken fremstår som typisk i hvitvaskingssammenheng. Store kontantmengder fra forbrytersk virksomhet ble plassert på advokatens klientkonto med vanskelig adgang til innsyn, og fra advokatens klientkonto ble pengene kanalisert inn i lovlig virksomhet.
Det må reageres strengt når advokater lar seg bruke til slik ulovlig virksomhet, også når forbrytelsen er begått av uaktsomhet.
Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
"I byrettens dom gjøres den endring at den ubetingede del av straffen for B settes til 60 - seksti - dager."
Lagmannsretten skal bemerke:
Det foreligger lite rettspraksis som gir veiledning for straffutmålingen for uaktsomt utbytteheleri fra narkotikaforbrytelse. I dom inntatt i Rt-1992-1046 ble en 37 år gammel tidligere straffet kvinne idømt seks måneders fengsel, hvorav fem måneder betinget, for å ha formidlet kr. 25.000,-, som var vederlag for omsetning av 25 gram amfetamin, til en mottaker i Spania. Hun var flere ganger tidligere dømt for narkotikalovbrudd. Byretten, som hadde gjort hele straffen ubetinget, hadde vist til avgjørelse i Rt-1990-986 og Rt-1990-1016 som begge gjaldt forsettlige forhold. Høyesterett uttaler i dommen i Rt-1992-1046 at straffenivået for uaktsom forbrytelse her må ligge lavere enn ved forsettlig overtredelse. Strafferammen i §317 femte ledd er bøter eller fengsel inntil 2 år uansett utbytteheleriets grovhet.
B er tidligere ikke straffedømt, og det er ikke funnet andre kritikkverdige forhold ved hans advokatvirksomhet. Forholdene han nå er funnet skyldig i, er alvorlige, og lagmannsretten finner at B har utvist en nærmest utrolig naivitet i sin uaktsomme forbrytelse.
Lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke foreligger individualpreventive grunner som gjør det påkrevet at en del av fengselsstraffen gjøres ubetinget.
Ved vurderingen av de almenpreventive hensyn legger lagmannsretten vekt på at "hvitvaskingen" ble utført i advokatvirksomheten til domfelte, og almenprevensjonen vil derfor i første rekke være rettet mot advokater og liknende yrkesutøvere som vil kunne tenkes å komme i samme situasjon.
Når det gjelder straffutmålingen har lagmannsretten delt seg.
Flertallet - førstelagmann Christiansen og lagdommer Hobæk - finner at begge anker bør forkastes og skal bemerke:
Saken gjelder et stort beløp. Domfelte er advokat og overtredelsen er begått som et ledd i hans advokatvirksomhet. De særlige krav som må stilles til en person i en slik stilling må tillegges en betydelig vekt ved straffutmålingen. Den uaktsomhet domfelte har utvist ligger ikke i det "nedre" område for hva som rammes av straffeloven §317 første ledd jf. femte ledd. På bakgrunn av disse forhold finner flertallet ikke at det er grunnlag for en straffreaksjon som er betinget i sin helhet. Riktignok har domfelte blitt fratatt sin advokatbevilling som følge av straffesaken mot ham, og en slik reaksjon må antas å ha en betydelig almenpreventiv virkning og bør tas hensyn til ved straffutmålingen. Denne omstendighet kan imidlertid ikke føre lenger enn til at den ubetingede del av fengselsstraffen settes kortere enn hva den ellers ville ha vært. Noen reduksjon i forhold til påtalemyndighetens påstand utover hva som ligger byrettens dom, kan flertallet ikke finne grunnlag for. Den mediaoppmerksomhet domfelte og hans familie har vært utsatt for fremtrer som tildels hensynsløs og unødvendig nærgående, men ikke i en grad som kan ha nevneverdig betydning for straffutmålingen. På grunn av domfeltes stilling vil det måtte regnes med en del omtale av saken som kan føles ubehagelig.
Mindretallet - lagdommer Villum - viser til at det almenpreventive hensyn i første rekke vil være knyttet til de alvorlige konsekvensene for fortsatt yrkesutøvelse. Tanken på en kortere ubetinget fengselsstraff vil ved den uaktsomme overtredelsen ha mindre betydning.
Det er på det rene at B ikke hadde noe vinning av forholdet, og at straffesaken mot ham har hatt alvorlige konsekvenser. Han var utsatt for en mediaomtale som i sin form ble oppfattet som meget krenkende, og etter at byrettsdommen falt, er det i juni 1997 fattet vedtak om å tilbakekalle hans advokatbevilling i medhold av domstolsloven §230 første ledd.
På denne bakgrunn finner mindretallet at det ikke er påkrevet å gjøre noen del av fengselsstraffen ubetinget.
I samsvar med flertallets syn forkastes både anken fra domfelte og anken fra påtalemyndigheten.
Slutning:
Ankene forkastes.