RG-1998-884
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-26 |
| Publisert: | RG-1998-884 (143-98) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr. 96-1168 - Hålogaland lagmannsrett LH-1997-00250 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Annichen Rye-Holmboe) mot A (Forsvarer: Advokat Morten Kjensli). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann, sorenskriver Rolf Eidissen, byrettsdommer Torleif Skage, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §229, §27, §28, Straffeprosessloven (1981) §436, §437, §52, §54, §60, Veitrafikkloven (1965) §10, §31, §3, §5 |
1. A, født xx.xx.74, dømmes for overtredelse av straffeloven §227, 1 straffe alternativ til, sammen med Nord-Troms herredsretts dom av 090296, en felles straff av fengsel i 40 - førti - dager hvori gjøres fradrag for 1 - en - dag i varetekt.
2. Soning av dommen utstår med en prøvetid på 3 - tre - år fra dommens forkynning.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til staten med kr 1 000 - ettusenkroner - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
Påtalemyndigheten og domfelte har begge påanket dommen. Påtalemyndighetens anke retter seg mot straffutmålingen. Domfeltes anke retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen. Lagmannnsretten besluttet 17 april 1997 at domfeltes anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet henvises til ankeforhandling. Tiltalebeslutningen er den samme for lagmannsretten som for herredsretten.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har 9 august 1996 reist tiltale mot A for overtredelse av:
Straffeloven §227, 1 straffe alternativ for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold: Fredag 9 februar 1996 ca kl 1200 utenfor ...stien 6 i Y i Tromsø oppsøkte han B som hadde vært vitne i en straffesak mot ham dagen før, og uttalte flere ganger at han skulle knuse eller ta B og videre at han visste hvem ungene hans var el, hvilket var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
Ankeforhandling ble avholdt 24 september 1997 i Tromsø. Tiltalte møtte sammen med sin offentlig oppnevnte forsvarer og gav forklaring. Han erkjente ikke straffskyld etter tiltalen. Det ble avhørt 5 vitner. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Aktor nedla slik påstand:
A født xx.xx.1974 dømmes for overtredelse av straffeloven §227 1 straffe alternativ til en straff av fengsel i 30 - tredve - dager som fellesstraff med den betingede delen av Nord-Troms herredsretts dom av 09 02 96.
A dømmes til å betale saksomkostninger til staten med kr 2 000 - totusen - innen 14 - fjorten - dager.
Forsvarer nedla slik påstand:
A frifinnes.
Subsidiært gjøres den endring i herredsrettens dom at prøvetiden for den betingede straff settes til 2 år.
Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn:
Politimesteren i Troms har den 1 juni 1995 satt A under tiltale ved Nord-Troms herredsrett for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf §5 første ledd, vegtrafikkloven §31 jf §10 første ledd samt vegtrafikkloven §31 jf §3. Grunnlag for tiltalen var at A den 11 oktober 1994 om kvelden førte motorvogn med hastighet på 102 km/t til tross for at høyeste lovlige hastighet var 60 km/t, at han som fører av denne motorvogn unnlot å stoppe for kontroll av politiet, samt at han som fører av denne motorvogn kjørte utfor veien med skader på person og materiell til følge. A ble selv alvorlig skadet i ulykken. Under hovedforhandlingen den 28 september 1995 i NordTroms herredsrett erkjente tiltalte ikke straffskyld.
Nord-Troms herredsrett avsa den 4 oktober 1995 dom hvorved A ble domfelt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf §10 for ikke å ha stanset for kontroll, og han ble frifunnet for øvrige poster i tiltalen. Straffen ble fastsatt til bot på 2 000 kroner og subsidiært 8 dager fengsel. Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for domfellelse også for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf §3 om uaktsom kjøring. Etter påtalemyndighetens anke besluttet Hålogaland lagmannsrett enstemmig den 5 desember 1995 at herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves. Under den nye hovedforhandling den 8 februar 1996 i Nord-Troms herredsrett erkjente tiltalte fortsatt ikke straffskyld.
Nord-Troms herredsrett avsa den 9 februar 1996 dom hvorved A ble dømt i samsvar med tiltalen. Straffen ble fastsatt til fengsel i 24 dager som i sin helhet ble gjort betinget med prøvetid på 2 år, med tillegg av bot på 3 000 kroner og subsidiært 15 dagers fengsel. Dommen var enstemmig.
Domfelte erklærte senere anke over herredsrettens dom. Anken rettet seg mot bevisbedømmelsen under skyldspsørsmålet for samtlige poster i tiltalen. Ved Hålogaland lagmannsretts beslutning av 14 mars 1996 ble det enstemmig bestemt at anken nektes fremmet. Dommen er rettskraftig.
Nord-Troms herredsretts dom av 9 februar 1996 ble om formiddagen samme dag opplest for domfelte på rettsstedet. Det opplyses i rettsboken at domfelte ble gjort kjent med at opplesningen trer istedenfor forkynnelse, betydningen av betinget dom, rettsmidlene, at han fikk utlevert skjemaet om rettledning til domfelte samt at han "tok betenkningstid med henblikk på mulig anke".
Tiltalte A forklarte i lagmannsretten at han ved opplesningen følte herredsrettens dom som et slag i ansiktet, at han ble opprørt, og at han avreagerte inne på rettens kontor. Han forklarte videre at han tenkte at resultatet skyldtes Bs uriktige vitneforklaring i retten. B ble ført som vitne i hovedforhandlingen 8 februar 1996, men ikke i hovedforhandlingen 28 september året forut.
Det synes for lagmannsretten noe uklart hva tiltalte mener at Bs uriktige forklaring nærmere skulle bestå i og særlig hvilken betydning dette i tilfelle skulle ha hatt for domfellelsen. Det virker som om tiltalte hadde vanskeligheter med å besvare dette spørsmål fyldestgjørende. Han forklarte at B uriktig hadde forklart blant annet at han hadde sett at det var tiltalte som kjørte bilen, og at han hadde hørt bilen komme kjørende og stilt seg opp i vinduet for å se. Domsgrunnene gir for øvrig ingen holdepunkter for at Bs vitneforklaring skulle ha hatt avgjørende eller vesentlig betydning for herredsrettens avgjørelse.
Tiltalte dro straks etter domsavsigelsen hjem til sin bopel i X. Der snakket med sin far om dommen. Det ble også snakket om Bs vitneforklaring, som tiltalte ikke kunne forstå. Tiltaltes far nevnte at det kunne dreie seg om en ren hevnakt fra B, ettersom det tidligere hadde vært betydelige uoverensstemmelser mellom B og familien A, som alene skulle skyldes Bs opptreden, og som blant annet skulle ha medført flere skremmende uttalelser fra B. Han skulle blant annet ha uttalt at han skulle lage et evig helvete for familien A, eller at han skulle lage et helvete for dem så lenge familien bor i X.
Tiltalte dro omtrent kl 1200 samme fredag 9 februar 1996 til Bs bopel i ...stien 6 i Y. Han kjørte dit alene i bil, enten i sin egen eller i sin brors, noe han ikke kan huske sikkert. Bilen ble parkert i oppkjørselen hos familien B. B oppholdt seg i garasjen, der han holdt på med å skrape smurning av skiene med en tollekniv. Han hørte at det kom en bil, men han så den ikke. Tiltalte gikk mot boligen og stanset i den åpne garasjedøren, da han fikk øye på B.
Tiltalte sa til B at han hørte vel ikke hva slags bil som kom nå, eller han spurte B om han hørte hva slags bil som kom nå. Han gikk så inn i garasjen og bort til B. Tiltalte uttalte at B hadde ødelagt alt for ham og at han skulle knuse ham. Tiltalte grep med sin ene hånd i Bs høyre skulder, så ham inn i øynene, og uttalte at han skulle ta ham. B spurte om han ikke skulle gjøre det nå. Tiltalte svarte at han ikke ville gjøre det der i dagslys eller åpenlyst, men når han møtte ham alene senere, at han visste hvem ungene deres er, hvor dere bor og hva slags bil dere har. B har kone og to døtre.
Lagmannsretten finner bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet, og at han handlet forsettlig. Han truet B med å ville skade ham eller hans barn, altså med legemsbeskadigelse som kan medføre høyere straff enn 6 måneder fengsel, jf straffeloven §229. Trusselen ble fremsatt under slike omstendigheter, at den var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos B. Trusselens innhold sett i sammenheng med omstendighetene for øvrig innebærer at den var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. B forklarte at han oppfattet det som en ordentlig trussel, svært truende, og at han måtte ta det alvorlig. Han dro straks til politiet for å anmelde forholdet. Tiltalte handlet forsettlig også med hensyn til at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Bevisvurderingen bygges i hovedsak på fornærmedes forklaring i lagmannsretten sammenholdt med det som ble opplest fra hans forklaring til politiet i anmeldelse samme dag som forholdet fant sted. Tiltaltes forklaring om at han ikke fremsatte trusselen finnes ikke troverdig og kan ikke legges til grunn. Det synes påfallende at tiltalte i politiavhør bare 5 dager etter at forholdet fant sted, forklarte at han ikke husket nøyaktig hva han hadde sagt til B, selv om han også forklarte at han benektet at han på noen måte hadde truet ham.
Tiltalte blir således å domfelle for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ. Fornærmede har begjært påtale, og påtalemyndigheten har dessuten erklært at allmenne hensyn krever påtale.
Den alminnelige vitneplikt innebærer at enhver har plikt til å møte som vitne for domstolen og til å avgi forklaring for retten. Forbrytelse mot straffeloven §227 mot et vitne som har oppfylt sin vitneplikt for domstolen må som hovedregel være ubetinget fengsel. Allmennpreventive hensyn krever streng straff for å fremsette trussel overfor et vitne. Det kan vises til Høyesteretts dom i Rt-1947-336 der Høyesterett uttaler at det er et alvorlig forhold å true et vitne etter å ha oppfylt sin vitneplikt.
Fornærmedes kone har forklart at hun har vært redd etter trusselepisoden, at hun har hatt angst, og at hun har prøvd å fortrenge saken. Hun var hjemme og oppholdt seg inne i huset da tiltalte truet hennes mann. Hun hørte ikke selv det som ble sagt.
Tiltalte er ikke gift eller samboer, og han har ingen forsørgelsesbyrde. Han oppebærer ca 8 000 kroner brutto i måneden i attføringsstøtte. Han har ingen formue. Han har bopel hos sine foreldre i X i Y, men oppholder seg for tiden i Stavanger. Han er tidligere straffedømt ved Nord-Troms herredsretts dom av 9 februar 1996 samt bøtelagt i 1993 og 1996.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 30 dager. Det finnes mest hensiktsmessig å avsi særskilt dom for det straffbare forhold som denne sak gjelder, jf straffeloven §54 nr 3. Særlig legges vekt på at forholdene som den tidligere dom gjelder ble begått for flere år siden, og at det siste forhold er av en annen art, selv om det har sammenheng med den forutgående straffesak. Til fradrag i straffen går 1 dag for utholdt varetekt, jf straffeloven §60.
Lagmannsretten finner at det samlet sett foreligger slike særlige grunner, at straffen i sin helhet bør gjøres betinget, og med prøvetid på 2 år, jf straffeloven §52 følgende. Det legges avgjørende vekt på at saken er blitt forholdsvis gammel uten at dette kan tilskrives tiltalte, at trusselen ligger mot den nedre grense for anvendelse av straffeloven §227, samt at tiltalte befinner seg i en rehabiliteringssituasjon slik at fullbyrdelse av fengselsstraff kan virke uheldig. Det er forløpt mer enn 19 måneder siden forholdet ble begått. Her kan vises til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1986-139. Tiltalte ble hardt skadet etter trafikkulykken i 1994 og har varig svekket helse. Han har måttet avslutte sitt yrke som bilmekaniker, som han hadde utdannet seg til. Han oppholder seg nå i Stavanger der han omskoleres i allmennfag for å oppnå studiekompetanse. Han håper deretter å kunne fullføre radiografstudium.
Lagmannsretten finner videre at tiltalte ved siden av den betingede fengselsstraff bør idømmes ubetinget bot på 5 000 kroner, subsidiært 10 dager fengsel, jf straffeloven §52 nr 3 samt §27 og §28.
Saksomkostninger idømmes ikke, jf straffe[prosess]loven §436 jf §437.
Dommen er enstemmig.
Dom
Slutning:
A født xx.xx.74 dømmes for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ til straff av fengsel i 30 - tretti - dager med tillegg av bot på 5 000 - femtusen - kroner, subsidiært 10 - ti - dager fengsel. Fullbyrdelse av fengselsstraffen utsettes med prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52 følgende. Til fradrag i fengselsstraffen går 1 - en - dag for utholdt varetekt. Saksomkostninger idømmes ikke.