RG-1998-939
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-03 |
| Publisert: | RG-1998-939 (151-98) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hammerfest herredsrett nr 96-00590 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1997-00284 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Vidar Stensland, 9005 Tromsø) mot A (Forsvarer: Advokat Trygve Staff, 0130 Oslo. Bistandsadvokat: Advokat Cecilie Lysjø Jacobsen, 9601 Hammerfest). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén, rettens formann. Sorenskriver Bård Olav Røsæg. Herredsrettsdommer Hans Chr. Hoff. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §212, §67, Straffeprosessloven (1981) §33, §353, §207, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, §314, §376e, §434 |
Hammerfest herredsrett avsa den 4. mars 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, f. xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ straffeloven §196 første ledd straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 år og 2 måneder - etårogtomåneder-.
2. A, f. xx.xx.1942 dømmes til å betale til B kr 59304,- kronerfemtinitusentrehundreogfire - og til C kr 53024,- kronerfemtitretusenogtjuefire - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
A har påanket dommen. Anken retter seg prinsipalt mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt han ble domfelt i henhold til post I og II i tiltalebeslutningen for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §196. For så vidt han ble domfelt i henhold til post III a og b for to overtredelser av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ retter anken seg prinsipalt mot avgjørelsen av spørsmålet om straff, nærmere bestemt lovanvendelsen med hensyn til spørsmålet om foreldelse. Subsidiært retter anken seg mot straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning den 29 april 1997 ble den prinsipale anken henvist for samtlige posters vedkommende.
Ankeforhandling ble holdt i Hammerfest 1-3 oktober 1997. For de forhold som er gjenstand for bevisanke behandles skyldspørsmålet med lagrette i henhold til straffeprosessloven §353 første ledd. Den begrensede anke vedrørende post III a og b behandles ved samme ankeforhandling i henhold til §353 tredje ledd uten lagrettens medvirkning.
Bevisanken
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har utferdiget ny tiltalebeslutning for lagmannsretten for de to forhold som er gjenstand for fullstendig anke. Tiltalebeslutningen, slik den lyder etter endringer foretatt senest under ankeforhandlingen 2 oktober 1997 gjelder overtredelse av:
"I.
Straffeloven §195, første ledd 1. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: Sommeren/høsten 1990 eller sommeren/høsten 1991 på hyttetur til X på Y stakk han ved en anledning en finger inn i skjeden til C, f. xx.xx.1978.
II.
Straffeloven §196 første ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en anledning vinteren 1990/91 i Z, masturberte han B, f. xx.xx.1976, og/eller stakk en finger inn i hennes skjede.
Tiltalte har erkjent seg ikke skyldig til straff.
Lagretten har vært forelagt to hovedspørsmål, ett spørsmål etter hver av postene i tiltalen, og utformet på samme måte. Begge spørsmål er besvart med ja, og retten har godtatt kjennelsen. Tiltalte blir derfor å dømme for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §196. Skyldspørsmålet er dermed avgjort på samme måte som i herredsretten. Det bemerkes imidlertid at tiltalebeslutningen vedrørende post I har et redusert omfang for lagmannsretten. For herredsretten var A tiltalt - og ble domfelt - for utuktig omgang med C ved to anledninger, bedømt som én fortsatt forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ. For lagmannsretten er tiltalen begrenset til den ene av overtredelsene. For øvrig bemerkes at angivelsen av gjerningstiden er noe endret i begge poster.
Anken over avgjørelsen av foreldelsesspørsmålet
Lagmannsretten presiserer innledningsvis at skyldspørsmålet vedrørende tiltalebeslutningens post III a og b er endelig avgjort ved herredsrettens dom. Lovanvendelsesanken gjelder spørsmålet om straffansvaret er bortfalt på grunn av foreldelse. Det antas å følge av straffeprosessloven §353 tredje ledd 3. punktum, sammenholdt med §33 2. punktum og angivelsen av ankegrunner i §314 første ledd nr 2 at de fire lagrettemedlemmer som i henhold til §376e deltar ved reaksjonsfastsettelsen, også skal delta i denne avgjørelsen.
Lagmannsretten ser saken slik:
Ved herredsrettens dom er tiltalte funnet skyldig i utuktige handlinger med sine nieser C og B. I henhold til domspremissene på side 10-11 bestod forholdene i at han ved en rekke anledninger i tiden 1989-90 befølte C på brystene og kysset henne på munnen. Ved en rekke anledninger i perioden fra sommeren 1988 til desember 1990 kysset han B og befølte henne på brystene. Dessuten befølte han henne en gang i skrittet sommeren 1988. Forholdene er ansett som to fortsatte forbrytelser mot straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ. Strafferammen er fengsel inntil 3 år. Foreldelsesfristens lengde er da 5 år i henhold til straffeloven §67 første ledd og begynte sitt løp senest ved utløpet av 1990. Gjerningstiden i forhold til foreldelsesspørsmålet hører til skyldspørsmålet i henhold til straffeprosessloven §33, og er fastlagt ved herredsrettens dom. I og med at fristen iallfall ikke ble avbrutt på noe tidspunkt før anmeldelse ble inngitt og tiltalte avhørt i mai 1996, er foreldelse isolert sett inntrådt for begge forhold. Det bemerkes for ordens skyld at endringsloven av 1992 - med innføring av 6 års strafferamme for overtredelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter - får som konsekvens at foreldelsesfristen generelt utvides til 10 år. Endringsloven får imidlertid ikke anvendelse med tilbakevirkende kraft i denne saken.
Herredsretten kom likevel ved anvendelse av straffeloven §67 fjerde ledd til at foreldelse ikke var inntrådt. I henhold til denne regelen gjelder den lengste foreldelsesfristen for alle overtredelser når noen "i samme handling" har begått flere overtredelser som foreldes til ulik tid. Herredsretten kom til at overtredelsene av straffeloven §212 og henholdsvis §195 og §196 for hver av de fornærmede var begått i samme handling. I og med at foreldelsesfristen er 10 år for overtredelser både av §195 første ledd 1. straffalternativ og §196 første ledd, var konsekvensen at ingen av forholdene er foreldet.
Lagmannsretten har funnet spørsmålet tvilsomt, men er kommet til at domfelte i henhold til anken må gis medhold i at foreldelse er inntrådt. Straffeloven §67 fjerde ledd tar med kriteriet "samme handling" sikte på idealkonkurrens, den omstendighet at en handling rammes av flere straffebud som dekker forskjellige sider ved handlingen. Har således noen i samme handling for eksempel overtrådt straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og §207 første ledd 2. straffalternativ er foreldelsesfristen 15 år også for overtredelsen av §207. Hensikten bak bestemmelsen er å unngå at straffansvaret for en og samme handling delvis er foreldet, delvis ikke. I rettspraksis er regelen også gitt anvendelse i tilfelle hvor ett sammenhengende straffbart forhold rammes av ulike straffebud. Et illustrerende eksempel gir avgjørelsen i Rt-1994-1129, der utuktig omgang med en pike fra hun var ca 10 år til hun var ca 18-19 år ble ansett som én fortsatt forbrytelse selv om subsumsjonen ved passering av 14 år endret seg fra §195 til §196 og videre til §212 første ledd nr 2 ved fylte 16 år. En noe annen variant foreligger når enkelte handlinger i en serie av lignende overgrep rammes av et strengere straffalternativ fordi det foreligger et kvalifiserende element. Et eksempel gir Rt-1996-60 der en rekke tilfeller av utuktig omgang, hvorav noen ved samleie, ble ansett som ett straffbart forhold med den følge at foreldelsesfristen på 15 år etter straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ kom til anvendelse i sin helhet. Om andre avgjørelser der samme rettsoppfatning er gitt anvendelse vises til Rt-1985-43, Rt-1989-517, Rt-1992-1224 og Rt-1994-786.
På den annen side gjelder straffeloven §67 fjerde ledd ikke ved realkonkurrens, hvor det ikke foreligger én handling, men flere selvstendige straffbare forhold. Hvorvidt flere enkelthandlinger utgjør én fortsatt forbrytelse eller flere forbrytelser i realkonkurrens, kan være tvilsomt. Grensen må etter lagmannsrettens oppfatning trekkes på samme måte her som i andre tilfeller hvor sondringen har materiellrettslig eller prosessuell betydning, slik at lagmannsretten reserverer seg mot den møtende aktors anførsel om at kriteriet er noe videre når det er spørsmål om foreldelse.
Slik lagmannsretten ser det, står man i nærværende sak overfor noe mer ulike forhold enn i noen av de høyesterettsdommer som er omtalt. I Rt-1996-60, som vel ligger nærmest, var det enighet mellom partene om at overtredelsene av straffeloven §195 1. og 2. straffalternativ utgjorde ett sammenhengende straffbart forhold, og det ble presisert at samleie er en kvalifisert form for utuktig omgang. Det er noe større sprang mellom §212 annet ledd og §195, som benytter seg av forskjellige grunnbegreper, utuktig handling og utuktig omgang, selv om lagmannsretten erkjenner at man i en viss forstand kan oppfatte både utuktig handling og utuktig omgang som kvalifiseringer av grunndeliktet om utuktig adferd i §212 første ledd, slik aktor har påpekt. Overtredelsene av straffeloven §212 har i denne saken i det alt vesentlige bestått i befølinger av brystene i kombinasjon med tungekyss. Ved én enkelt anledning i forhold til hver av pikene har tiltalte gjort seg skyldig i utuktig omgang ved å stikke en finger i skjeden deres. Det fortoner seg mindre naturlig og lite stemmende med etablert praksis å anse de enkeltstående overtredelser av straffeloven §195 og §196 i nærværende sak for å inngå i én fortsatt forbrytelse med overtredelsene av §212. Lagmannsretten er blitt stående ved at overtredelsene må anses begått i realkonkurrens med den følge at de foreldes uavhengig av hverandre.
Tiltalte må etter dette frifinnes for forholdene i tiltalebeslutningens post III a og b for herredsretten. Avgjørelsen er enstemmig.
Straffutmåling
Det skal etter dette utmåles straff kun for de forhold tiltalte er domfelt for i lagmannsretten. I medhold av straffeloven §62 første ledd utmåles en felles fengselsstraff. Som premiss for straffutmålingen gir lagmannsretten innenfor rammen av lagrettens kjennelse følgende redegjørelse for saksforholdet.
Tiltalte er 55 år gammel, mekaniker av yrke og bosatt i Z. Han er gift og har fire barn, hvorav ett fremdeles bor hjemme. De fornærmede C og B er søsken. Deres far er tiltaltes halvbror, slik at tiltalte er deres onkel. De fornærmede er de eldste i en søskenflokk på 5. Familien B+C har flyttet mye omkring og har i flere perioder bodd i Z. Senest bodde de i Z fra høsten 1988 til de i 1997 flyttet til Æ-området. I 1990-årene har de fornærmede i perioder bodd hjemmefra på grunn av skolegang. Bevisførselen tilsier at de fornærmedes oppvekstvilkår har vært problematiske på grunn av foreldrenes konfliktfylte ekteskap med innslag av alkoholmisbruk og også voldsbruk fra farens side overfor moren. Det har gjennom de fornærmedes oppvekst vært adskillig kontakt mellom familiene med gjensidige besøk, og for de fornærmede var tiltalte et familiemedlem de var godt kjent og fortrolige med. Det var også mye kontakt mellom barna, der spesielt C og tiltaltes sønn D var lekekamerater og nære venner i oppveksten.
Den aktuelle straffesak ble innledet ved at B innga politianmeldelse mot tiltalte for seksuelle overgrep 7 mai 1996. C anmeldte ham to dager senere. På grunn av at forholdene lå en del år tilbake i tid, har det vært adskillig usikkerhet med hensyn til tidfestingen av de enkelte hendelser. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte etter at de flyttet til Z høsten 1988 tidlig fattet seksuell interesse for B, som er eldst. I herredsretten ble han også domfelt for et tilfelle av utuktig handling sommeren 1988, da familien var på ferie i Z. I de følgende par år ble B ganske ofte utsatt for tilnærmelser fra onkelen i form av beføling av bryster utenpå klærne, gjerne i kombinasjon med tungekyss. Etter det inntrykk lagmannsretten har dannet seg, dreier det seg i hovedsak om kortvarige og spontane episoder der tiltalte benyttet anledningen av øyeblikk når de var alene. B hadde sagt fra til foreldrene sine om dette et par ganger, og faren hadde advart tiltalte om at det måtte opphøre.
Dette vedvarte til vinteren 1990-91 da tiltalte begikk det mer alvorlige overgrep han er domfelt for etter tiltalebeslutningens post II. B gikk da i 8 klasse. Det er usikkert om handlingen skjedde før eller etter at hun fylte 15 år den 6 januar 1991. Det er meget mulig at tiltalte har rett i at det skjedde i februar det året, men en mer nøyaktig tidfesting er uten betydning. Foranledningen var at tiltalte ringte til familien B+C og ba B komme over for å steke pannekaker for ham. Etter at de først hadde massert hverandre, trakk tiltalte opp Bs skjorte og befølte henne på brystet. Han kneppet opp dongeribuksen og stakk en hånd ned innenfor trusen. Han befølte henne på og inne i kjønnsorganet og stakk også en finger helt inn i skjeden. Tiltalte ga seg etter dette. Det ble ikke benyttet noen makt fra hans side. B fortalte senere samme dag foreldrene sine om hva som var skjedd, og faren konfronterte tiltalte med det. Etter dette skjedde ikke flere overgrep overfor B.
I forhold til C, som er to år yngre, begynte tiltalte noe senere, trolig i 1989 med befølinger av lignende art. Forholdet i tiltalebeslutningens post I fant sted en gang C var sammen med tiltalte og D på en overnattingstur til en hytte i X på Y. Etter at de hadde lagt seg om natten og D var sovnet, kom tiltalte inn og la seg i sengen bak ryggen til C. Han befølte henne på kjønnsorganet innenfor trusen og presset en finger et stykke inn i skjeden hennes. C har forklart at det gjorde svært vondt, men at hun av redsel og skam forsøkte å late som hun sov.
Også her byr tidsangivelsen på problemer. Lagmannsretten finner det mest sannsynlig at forholdet skjedde høsten 1990, men kan ikke helt utelukke at det var ett år senere, og tiltalebeslutningen dekker derfor et slikt alternativ.
Tiltalte ble i herredsretten domfelt også for utuktig omgang med C på en hyttetur til Ø ved en annen anledning. Hennes forklaring for lagmannsretten gir imidlertid ikke grunnlag for å konstatere at grensen for utuktig handling ble overskredet ved anledningen. Forholdet anses derfor å inngå i den fortsatte overtredelse av straffeloven §212 som er foreldet.
Ved straffutmålingen må lagmannsretten se bort fra de foreldede forhold selv om det for sammenhengens skyld ble funnet hensiktsmessig å redegjøre kort også for disse.
Selv om det straffbare forholdets omfang er redusert, har tiltalte gjort seg skyldig i alvorlige sedelighetsforbrytelser mot sine to nieser. Seksuelle overgrep mot barn medfører risiko for betydelige psykiske og psykososiale skadevirkninger hos dem som rammes, og det er nødvendig av almenpreventive grunner å opprettholde et strengt reaksjonsnivå. Selv om de handlinger tiltalte er domfelt for, ikke er av det groveste slag, dreier det seg om alvorlige integritetskrenkelser. Strafferdigheten øker ved at overgrepene er begått av en slektning som de fornærmede hadde tillit til. Selv om de utuktige handlinger er foreldet, kan man ved bedømmelsen av straffverdigheten av de forhold tiltalte er domfelt for, ikke se bort fra at overgrepene rettet seg mot piker han på forhånd hadde forbrutt seg mot. Det er også et særlig skjerpende moment at det mest alvorlige overgrep mot B er begått etter at han var gitt advarsler.
Selv om de aktuelle forhold ligger noe tilbake i tid, forut for den straffeskjerpelse som fant sted i 1992, er den økte kunnskap om skadevirkningene av seksuelle overgrep mot barn som har begrunnet lovendringen, ikke uten betydning ved reaksjonsfaststtelsen. Bevisførselen tilsier at begge de fornærmede er blitt betydelig psykisk skadet. Best dokumentert et dette for Bs vedkommende gjennom forklaringen fra klinisk sosionom Liv Halldis Sandvik ved BUP, Midt-Troms, som hadde henne til behandling en periode i 1992-93. For C har det vært særdeles vanskelig å fortelle om overgrepene, og hittil har det ikke vært mulig for henne å nyttiggjøre seg behandlingstilbud hun har fått. Begge har en sterk følelse av skam og skyld for det som skjedde. Tiltalte har - senest i sin forklaring for lagmannsretten - fastholdt at han nærmest ble forført av B, og tillegger henne hovedansvaret for hva som skjedde. Dette finner lagmannsretten meget kriktikkverdig og egnet til å forsterke den skyldfølelse B sliter med. Begge pikene har forklart at de til tider har hatt selvmordstanker og har symptomer som spiseforstyrrelser, søvnproblemer og mareritt. Store konsentrasjonsproblemer har vanskeliggjort videre skolegang. For begges vedkommende gjelder at deres seksuelle utvikling er blitt forstyrret i en særlig sårbar fase.
De fornærmedes symptomer er typisk forbundet med seksuelle overgrep, men man kan ikke utelukke at også andre faktorer har medvirket. Spesielt kan de vanskellige oppvektsforholdene i familien ha bidratt - både som selvstendig faktor og ved å ha gjort dem særlig utsatt. Det må dessuten tas hensyn til at også de foreldede forhold har bidratt i noen grad.
Selv om det er gått ca 7 år siden de straffbare forhold ble begått, kan tidsforløpet ikke tillegges noen videre vekt. Det er ikke sjelden fornærmede må gjennom en langvarig modningsprosess før hun føler seg i stand til å gå til anmeldelse av gjerningsmannen og tåle den store påkjenning det er å skulle gjennomføre en strafforfølgning av ham.
Det er ikke opplyst å foreligge spesielle individuelle straffutmålingsmomenter knyttet til tiltaltes person. Han er tidligere ustraffet.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at straffen - innenfor rammen av de retningslinjer som er trukket opp gjennom Høyesteretts praksis, bør fastsettes til fengsel i 9 måneder. Avgjørelsen er enstemmig.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Borgerlige rettskrav
Herredsrettens avgjørelse av erstatnings- og oppreisningskravene er i medhold av straffeprosessloven §434 første ledd innbrakt til ny realitetsbehandling. Kravet behandles av de tre fagdommerne.
Erstatningskravene vedrørende økonomisk tap er ikke bestridt.
Lagmannsretten finner som herredsretten at begge de fornærmede i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 bør tilkjennes oppreisning for det tilfelle av utuktig omgang de har vært utsatt for. Det er ikke adgang til å gi oppreisning for utuktig handling etter straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ, og lagmannsretten finner at disse handlingene, uansett hvordan foreldelsesspørsmålet stiller seg, ikke kan tillegges noen større betydning ved utmålingen av oppreisningsbeløp enn hva som ovenfor er uttalt om betydningen for straffutmålingen. Herredsrettens domsgrunner tyder på at overtredelsene av §212 er tillagt noe for stor vekt. Lagmannsretten finner redegjørelsen ovenfor under straffutmålingspremissene dekkende også for de momenter som må tillegges vekt ved utmålingen. Av særlig betydning i nærværende sak er skadevirkningene for begge de fornærmede som iallfall for en vesentlig del må anses forårsaket av de seksuelle overgrep tiltalte er domfelt for. Lagmannsretten er kommet til at begge bør tilkjennes kr 40000.
Avgjørelsen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, jf straffeloven §62 første ledd til fengsel i 9 - ni - måneder.
2. Han frifinnes for overtredelser av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ i henhold til post III a og b i tiltalebeslutningen for herredsretten.
3. A dømmes til å betale til B 9.304 - nitusentrehundreogfire - kroner i erstatning for økonomisk tap og 40.000 - førtitusen - kroner i oppreisning.
4. A dømmes til å betale til C 3.024 - tretusenogtjuefire - kroner i erstatning for økonomisk tap og 40.000 - førtitusen - kroner i oppreisning.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.