RG-1999-358
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-05 |
| Publisert: | RG-1999-358 (55-99) |
| Stikkord: | Dommers habilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Østerdal forhørsrett Nr: 98-00095 M - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00306 K. |
| Parter: | Sorenskriver Ragnar Thoresen. |
| Forfatter: | Lagdommer Fritz Borgenholt. Lagdommer Berit Haga. Kst. lagdommer Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Straffeprosessloven (1981) §172, Straffeloven (1902) §172, §17, §233, §117, EMK (1999), EMK (1999) |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder habilitetsspørsmål.
Sorenskriver Ragnar Thoresen, Nord-Østerdal sorenskriverembete, avsa 14. april 1998 kjennelse for varetekstfengsling av A i medhold av straffeprosessloven §172. I brev av 23. april 1998 har Thoresen i medhold av domstolsloven §117 annet ledd forelagt for Eidsivating lagmannsrett om han bør anses som inhabil ved hovedforhandlingen i straffesaken mot A. Fra brevet gjengis følgende:
«Fengslingskjennelsen er avsagt uten siktedes tilstedeværelse, basert på hans forklaring til politiet den 13. april. Forsvareren la frem erklæring hvor siktede samtykket i behandlingen i forhørsretten og i at fengsling ble besluttet, men uten angivelse av tidsrom.
Fengsling ble besluttet i medhold av straffeprosessloven §172. I kjennelsen er det protokollert følgende:
I innledningen til politiavhøret fremgår det at siktede ønsket «å avgi en uforbeholden tilståelse for å ha tatt livet av sin samboer».
Politiforklaringen innholder så en fyldig beskrivelse av hva siktede har foretatt seg før, under og etter drapet. Avslutningsvis blir det imidlertid tatt forbehold om at han ikke vil erklære straffeskyld, og det ble vist til at han var i affekt og beruset tilstand under handlingen.
Siktedes politiforklaring må etter rettens oppfatning forstås som en slik tilståelse som er et selvstendig fengslingsvilkår etter straffeprosessloven §172. Det er gitt en forklaring om et objektivt gjerningsinnhold som fyller kravene til drap etter straffeloven §233 første ledd. Selv om det er tatt forbehold, er det ikke direkte benektet at det subjektive straffbarhetsvilkår er oppfylt. Det foreligger heller ikke i siktedes egen forklaring eller på annen måte indikasjoner på at siktede er strafferettslig utilregnelig.
Strafferammen for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd er femten år etter straffeloven §17 første ledd pkt. a. Den tilståelse siktede har avgitt gir i seg selv grunnlag for slik sterk mistanke som er fengslingsvilkår etter §172. Når det dessuten dreier seg om så alvorlig forbrytelse som her, må det konstateres at alle de formelle vilkår for fengsling etter §172 er til stede.
«Jeg er kjent med at fengslingskjennelse med hjemmel i §172 normalt vil føre til inhabilitet for forhørsrettens dommer under senere hovedforhandling i straffesaker ( Rt-1997-947). (......).
Jeg antar at det i dette tilfelle vil være tvilsomt om det foreligger inhabilitet, i og med at det i kjennelsen ikke er foretatt en nærmere vurdering av bevisenes styrke utover det forhold at det er bygget på siktedes erkjennelse. Jeg oppfatter Høyesteretts standpunkt derhen at inhabilitet foreligger når det er tatt standpunkt til bevisenes styrke, og disse er funnet å være særlig sterke.»
Både siktedes forsvarer, advokat Frode Sulland, og Østerdal politidistrikt v/politiinspektør Jostein Løken har avgitt uttalelse til habilitetsspørsmålet. Siktede mener under henvisning til domstolloven §108 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 6 (1), at sorenskriver Thoresen ikke kan fungere som dommer i hovedforhandling i straffesak mot ham.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det rettslige utgangspunkt for vurdering av sorenskriverens inhabilitet er domstolloven §108, som fastsetter at en dommer er inhabil når det foreligger «særlige omstendigheter ..... som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.» Etter rettspraksis vil en dommer som har foretatt den kvalifiserte mistankekonstatering etter straffeprosessloven §172 være inhabil ved pådømmelse av straffesaken, jf. her f.eks. Rt-1996-261.
Hvor siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse, vil dommeren som har foretatt fengsling etter straffeprosessloven §172 normalt ikke være inhabil, jf Rt-1992-538. Tilståelsen må imidlertid dekke både de subjektive og objektive vilkår for straff. Hvor siktede ikke erkjenner straffeskyld, må dommeren for å begrunne fengslingen, vurdere og legge til grunn at det også foreligger en kvalifisert grad av sannsynlighet for at de subjektive vilkår for straff er oppfylt.
Av hensyn til tilliten til domstolene bør det unngås at det kan reises tvil om habiliteten til de dommere som deltar ved pådømmelsen av straffesaker. Det må legges vekt på hvordan saken kan oppfattes utad, både av siktede og andre. Hensynet til domstolens tillit ivaretas best ved å følge en streng linje ved praktisering av domstolloven §108 i saker på strafferettens område, jf. også her Rt-1996-261.
Selv om siktedes tilståelse dekker både de subjektive og objektive vilkår for straff tilsier de hensyn som er nevnt foran at vedkommende dommer som har foretatt fengsling etter straffeprosessloven §172 bør være inhabil ved sakens pådømmelse når siktede ikke også har erkjent subjektiv straffeskyld.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Thoresen bør vike sete under herredsrettens behandling av straffesak mot A.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Sorenskriver Ragnar Thoresen viker sete i straffesak mot A.