RG-2000-1199
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-19 |
| Publisert: | RG-2000-1199 (163-2000) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Orkdal herredsrett nr. 99-00217 M - Frostating lagmannsrett LF-1999-00937 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Helge J. Kaasbøll, Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat Torfinn Svanem, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. Lagdommer Hans O. Kveli. Ekstraordinær lagdommer Erik Sølberg. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §56, Arveloven (1972) §73, Straffeprosessloven (1981) §311 |
Orkdal herredsrett avsa 30. august 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*. 1973, dømmes for overtredelse av straffeloven §233 første ledd til fengsel i 7 - sju - år. I straffen fragår 303 - trehundreogtre - dager for utholdt varetekt.
2. A fradømmes i medhold av arveloven §73 rett til arv etter B.»
Domfelte meddelte i brev 9. september 1999 at hun anket dommen til lagmannsretten. Det ble opplyst at anken «gjelder skyldspørsmål og straffutmåling». Statsadvokatene i Trondheim erklærte 30. september 1999 motanke i forhold til domfeltes anke over skyldspørsmålet, nemlig for så vidt gjaldt spørsmålet om overlagt drap. I erklæring 20. desember 1999 trakk domfelte tilbake anken over skyldspørsmålet, men opprettholdt anken over straffutmålingen. Påtalemyndighetens motanke bortfalt derved, jf. straffeprosessloven §311 annet ledd. Lagmannsretten avsa kjennelse 23. desember 1999, hvorved saken ble hevet for så vidt gjelder anken over skyldspørsmålet.
Ankeforhandling ble avholdt i Trondheim 18. og 19. januar 2000. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner, hvorav 7 møtte for lagmannsretten og 2 ble avhørt ved telefonavhør. For øvrig ble det dokumentert fra et faktisk utdrag, som bl.a. inneholder legeerklæring og legejournal vedrørende domfelte, og rettspsykiatrisk erklæring utarbeidet i anledning straffesaken.
Forsvareren har gjort gjeldende at den utmålte straff er for streng. Det er særlig anført at drapshandlingen er et resultat av forutgående seksuelt misbruk fra fornærmedes side, samt andre former for fysiske overgrep. Det er vist til bestemmelsen om «berettiget harme» i straffeloven §56 nr 1 b. Herredsretten har tillagt bakgrunnen for drapshandlingen for liten vekt. Forsvareren har bedt domfelte ansett på mildeste måte.
Aktor har påstått anken forkastet. Han har særlig vist til forbrytelsens art og måten drapet ble utført på. Herredsretten har tillagt de formildende omstendigheter tilstrekkelig vekt.
Lagmannsrettens bemerkninger:
De nærmere omstendigheter ved selve drapshandlingen fremgår av herredsrettens dom. Drapet skjedde i forbindelse med at domfelte besøkte fornærmede, som er hennes far, i dennes bolig på X i Y om kvelden 31. oktober 1998. Hun ble sluppet inn i huset av E, som også befant seg der. Hun snakket med E om sin livssituasjon, som hun var fortvilt over.
Noe senere på natten ropte faren på henne, og hun gikk inn på hans rom og satte seg på sengekanten. Faren ga uttrykk for at han ville trøste datteren, men foretok istedet seksuelle tilnærmelser mot henne. Hun avviste ham og sa bl.a. at det måtte bli slutt på seksuelle overgrep fra hans side. Deretter ble hun på en brysk måte bedt om å forlate rommet, noe hun gjorde.
Etter at domfelte en stund hadde oppholdt seg annetsteds i boligen, gikk hun på ny inn i farens rom. Faren lå i sengen og var sannsynligvis falt i søvn. Domfelte stakk faren fire ganger i brystet med en kniv som hun hadde tatt med hjemmefra. Faren døde få minutter senere, som følge av blodtapet.
Som det fremgår av det ovenstående, ble drapet begått på en brutal måte og overfor en person som på det aktuelle tidspunkt var forsvarsløs. Herredsretten har videre lagt til grunn at domfeltes skyld ligger meget nær opp til grensen mot overlagt drap. Lagmannsretten ser noe annerledes på dette; se herom nedenfor.
Lagmannsretten har funnet det nødvendig å redegjøre relativt inngående for bakgrunnen for drapshandlingen. Den samlede lagmannsrett legger i så måte følgende forhold til grunn:
Domfeltes foreldre, C og B (fornærmede), ble gift i 1971. De fikk to barn, nemlig D, som er født i 1971, og A, som er født i 1973. Foreldrene ble separert i 1977 og senere skilt. Begge barna ble boende hos moren, i Æ. Faren ble tilkjent besøksrett. Også han bodde i Æ, i samme hus som sine foreldre.
Det synes på det rene at foreldrenes skilsmisse skyldtes alvorlig alkoholmisbruk fra farens side, samt hyppig og tiltagende vold mot hustruen. Domfelte har opplyst at hun har erindringsbilder om dette fra hun var ganske liten. Hun ble også selv i noen grad utsatt for vold fra farens side, men i større grad for seksuelle handlinger. Hun har spesielt nevnt en episode da hun var 3-4 år gammel, da hun måtte holde i farens kjønnsorgan mens han dusjet.
Farens seksuelle krenkelser av A tiltok, både i art og omfang, etter hvert som hun ble større. Hun har opplyst at faren hadde samleie med henne første gang da hun gikk i 7. eller 8. klasse på ungdomsskolen. Forut for dette hadde faren ved enkelte anledninger ført en flaske delvis inn i hennes kjønnsorgan.
Farens makt over A synes å ha tiltatt etterhvert. At forholdet kunne utvikle seg har sannsynligvis sammenheng med at faren i de første årene bodde hos sine foreldre, som samtidig var barnas besteforeldre og som disse besøkte. Den eldste datteren, D, ble på den annen side ikke i særlig grad utsatt for krenkelser fra farens side. Hun har som vitne for lagmannsretten opplyst at hun var mer sta og bestemt enn A og at hun opprettholdt klar avstand til faren da hun forsto hans hensikter. A var ifølge søsteren adskillig mildere og mer ettergivende, samt mottakelig for press.
Det anses på det rene at faren, foruten alkohol, også misbrukte legemidler og narkotika. Spesielt alvorlig i nærværende sak er det imidlertid at det må legges til grunn at faren også etterhvert begynte å gi A legemidler av typen valium, vival og stesolid. Dette synes å ha skjedd allerede fra hun var 12-13 år gammel. Hensikten synes å ha vært åpenbar, nemlig å bringe henne i en russituasjon for derved å kunne ha seksuell omgang med henne.
Det må videre legges til grunn at faren tilbød A narkotiske stoffer som cannabis, amfetamin og sogar heroin mens hun var i tenårene, første gang cannabis da hun bare var 12 år. A utviklet derved en fysisk og psykisk avhengighet, som hun senere ikke har klart å frigjøre seg fra.
Domfelte har opplyst i lagmannsretten at den seksuelle omgang mellom henne og faren vedvarte nærmest helt frem til farens død. Av legeerklæring utstedt av lege K ved Ø legesenter den 8. januar 1998 fremgår at hun på dette tidspunkt var gravid. Domfelte har opplyst at hun på denne tid og i månedene forut bodde sammen med faren og at hun flere ganger hadde samleie med ham, derimot ikke med andre. Hun ble innvilget abort og fikk gjennomført dette.
Det er videre fremkommet opplysninger om at domfelte ved flere anledninger var hjemme hos faren når han hadde fest og der det var andre mannfolk til stede. Hun hadde ved disse anledningene seksuell omgang med andre menn, men vil ikke selv fremstille dette som direkte misbruk eller utnyttelse fra farens side. Hun har imidlertid opplyst at hun etter hvert følte seg som et seksualobjekt.
Domfelte har også opplyst om flere tilfeller av ikke-seksualisert vold fra farens side. Ved en anledning brakk han to av fingrene hennes. Søsteren sørget ved nevnte anledning for at domfelte kom under legebehandling.
Med i bildet hører også trusler om vold fra farens side dersom domfelte ikke ytet ham seksuelle tjenester. Disse har ikke bare vært rettet mot domfelte selv, men også antydningsvis referert seg til domfeltes datter, J. Hun bor sammen med domfeltes mor og hennes nye ektemann i Z, idet domfelte selv ikke har maktet å ha omsorgen for datteren.
Domfeltes situasjon synes etter hvert å ha blitt nokså fortvilt. At dette er tilfellet styrkes ved opplysninger om at hun har gjort tre selvmordsforsøk, hvorav iallfall ett må regnes som særlig alvorlig.
Ved den konkrete straffutmåling har lagmannsretten delt seg i tre fraksjoner. Flertallet, lagdommerne Jebens og Kveli, samt meddommerne H, I og G, bemerker:
Drapshandlingen må anses foretatt i «berettiget harme», jf straffeloven §56 nr 1 b. Dette må gjelde, selv om harmen ikke helt ut er utløst ved en umiddelbart forutgående krenkelse fra fornærmedes side, men har bygget seg opp som følge av krenkelser over lengre tid. Det vises herom til Rt-1980-927. I noen grad foreligger det imidlertid også en umiddelbar krenkelse, idet domfelte samme natt som drapet fant sted oppsøkte sin far for å få trøst, men istedet ble utsatt for seksuelle tilnærmelser. Forholdet innebærer videre at drapshandlingen i adskillig grad er utløst av den umiddelbart forutgående situasjon, og at avstanden til overlagt drap er større enn herredsretten har lagt til grunn.
Spørsmålet om sammenhengen mellom handlingen og domfeltes berettigede harme bør få konsekvenser i form av lavere straff enn den ordinære minstestraff for forsettlig drap er overlatt rettens skjønn. Som anført i «Straffeloven med kommentarer» side 237-238 skal det mer til for å gå under den ordinære minstestraff ved alvorlige enn ved mindre alvorlige forbrytelser. Det vises herom også til Rt-1985-437.
I nærværende sak er det imidlertid ikke bare tale om krenkelser i form av seksuelle overgrep, men om en situasjon der fornærmedes handlinger langt på vei har forårsaket narkotikaavhengighet og alvorlig depresjon hos domfelte. Flertallet er under henvisning til dette, samt til de faktiske forhold som er beskrevet foran, kommet til at bestemmelsen bør anvendes. Straffen antas passende å burde utmåles til fengsel i 5 år.
Ekstraordinær lagdommer Sølberg har ikke funnet grunnlag for å gå under minstestraffen for forsettlig drap. Avgjørende for ham er at domfeltes berettigede harme ikke er utløst av en umiddelbart forutgående opptreden fra fornærmedes side, men skyldes forhold som har strukket seg over en lengre tidsperiode. Han har stemt for en straff av fengsel i 6 år.
Meddommer F tiltrer flertallets bemerkninger, men mener at straffen bør utmåles lavere enn flertallet har gjort. Han har stemt for at straffen fastsettes til fengsel i 4 år.
Som det fremgår, avsies dommen under dissens.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 5 - fem - år. I straffen fragår 445 - firehundreogførtifem - dager for utholdt varetekt.