Hopp til innhold

Rt-1922-562

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1922-06-24
Publisert: Rt-1922-562
Stikkord: Kjøpsrett, Force majeure
Sammendrag: Sælger efter slutseddel, oprettet 23 december 1916, av et parti quebracho, beroende i London, annullerer salget under paaberopelse av, at efter salgskonfraktens avslutning hadde den skjerpede tyske blokade med sperring av den neutrale skibsfart paa England vanskeliggjort partiets overførelse til Norge og paaført sælgeren ekstraordinære utgifter. Annullationen findes at ha været uberettiget, idet den ikke antages at kunne begrundes enten i bristende forutsætninger ved salgets avslutning eller i lov om kjøp §24, eller i slutseddelens forbehold for force majeure.
Saksgang: Høyesterett L.nr 176/1 s.a.
Parter: A/S Garveextrakt & Kemisk Fabrik (overretssakfører J. Waage til prøve) mot Flekkefjords Quebrachomølle, indehaver O. C. Axelsen, (advokat J. Øvergaard).
Forfatter: Schie, Feragen, Bugge, Andersen, Qvigstad, Broch, Frisak
Lovhenvisninger: Kjøpsloven (1907) §24, Sjøloven (1893) §159


Ekstraordinær assessor Schie: Angaaende denne saks gjenstand og nærmere omstændigheter henviser jeg til domsgrundene for Flekkefjord handelsrets dom av 5 mars 1920, hvorved saaledes blev kjendt for ret: «Indstevnte, Flekkefjords Quebrachomølle indehaver O. C. Axelsen, bør for citantskapet A/S Norsk Garveextrakt & Kemisk Fabriks tiltale i denne sak fri at være. Processens omkostninger ophæves.»

Denne dom er av A/S Norsk Garveextrakt & Kemisk Fabrik indbragt til prøvelse av Høiesteret hvor appellantskapet har nedlagt saadan paastand: «At handelsrettens dom ophæves og at indstevnte Flekkefjords Quebrachomølle, indehaver firmaet O. C. Axelsen, tilpligtes at betale appellanten A/S Norsk Garveextrakt & Kemisk Fabrik, principalt: kr. 23.440 med 4 pct. renter fra 22 september 1917 til 16 juli 1921 og 6 pct. renter fra sidstnævnte dato til betaling sker; Subsidiært: Erstatning bestemt ved handelsretsskjøn, optat paa indstevntes bekostning for det tap som er paaført appellantskapet ved indstevntes undlatelse av i henhold til slutseddel av 23 december 1916 at levere 100 tons raspet quebrachotræ - erstatningen at beregne efter prisen i september 1917 paa raspet quebrachotræ av samme art og godhet som det solgte -

Side:563

med 4 pct. renter av erstatningsbeløpet fra 22 september 1917 til 16 juli 1921 og 6 pct. renter fra sidstnævnte dato til betaling sker. I begge tilfælde sakens omkostninger for handelsret og Høiesteret.»

Indstevnte, Flekkefjords Quebrachomølle, har tat til gjenmæle og nedlagt saadan paastand: «1. Principalt: At handelsrettens dom stadfæstes. Subsidiært: At indstevnte tilpligtes at betale til appellanten kr. 16.709 med 4 pct. derav i aarlig rente fra 22 september 1917 til betaling sker, men forøvrig frifindes for appellantens tiltale. 2. At indstevnte hos appellanten tilkjendes saksomkostninger for Høiesteret.»

Der er for Høiesteret fremlagt en række nye dokumenter. Av disse finder jeg kun grund til at nævne følgende: 1. Statistiske opgaver over krigsforliste norske skibe i aarene 1914, 1915, 1916 og første halvaar 1917; 2. Ekstrakt av A/S Norsk Varekrigs indberetning av 30 september 1919; 3. Skrivelse av 9 mars 1922 fra Jacob Kjøde til A/S Norsk Garveextrakt med fartsopgaver for 5 av Kjødes skibe i 1917,- og 4. Skrivelse fra Joachim Grieg & Co. til overretssakfører Waage av 24 mars 1922.

Jeg er i saken kommet til et an det resultat end handelsretten og mener i motsætning til denne, at Flekkefjords Quebrachomølle pligtet at vedstaa opyfylde retshandelen ifølge slutsedlen av 23 december 1916. Som det vil sees, har handelsretten antat, at Quebrachomøllen blev fri for sin forpligtelse baade fordi situationen paa opfyldelsestiden efter den i februar 1917 etablerte ubaatskrig ganske hadde forandret de forhold, som parterne naturlig hadde tat i betraktning ved kontraktens indgaaelse, og videre fordi Nordsjøen ved den tyske sperredeklaration av 1 februar 1917 blev blokert saaledes at derved indtraadte en efter kjøpslovens §24 befriende force majeure. Det er væsentlig paa de samme betragtningsmaater indstevnte her for retten har bygget sit krav paa frifindelse. Jeg kan imidlertid ikke gi disse betragtningsmaater min tilslutning.

Hvad nu de bristende forutsætninger angaar, mener indstevnte, at slutsedlen av 23 december 1916 selv øiensynlig bygger paa den forutsætning, at skibsfarten mellem England og Norge var fri, og at han kunde faa lasten hjem fra England direkte til Flekkefjord i én sending med seilskib, mens han nu først efter store vanskeligheter og med stor bekostning fik lasten hjem i flere portioner med dampskib til Bergen og Stavanger. - Det er fra indstevntes side imidlertid indrømmet, at den av Tyskland tilsigtede sperring av Nordsjøen ikke blev effektiv, men at skibsfarten mellem England og Norge dog blev opretholdt, om end i indskrænket maalestok. Jeg kommer forøvrig senere nærmere tilbake til dette punkt. Men naar det erindres, at krigen ved utgangen av 1916 hadde varet i henved 2 1/2 aar, og at der fra tysk side sukcessivt var søkt lagt flere og flere hindringer iveien for skibsfarten, burde det, forekommer det mig, ikke ligge fjernt for Quebrachomøllen at tænke sig og være forbered paa at yderligere restriktioner kunde bli iverksat fra den kant, om end ikke ved saa drastiske midler som sperredeklarationen gav anvisning paa. Det blev efter min mening ialfald sælgerens, Quebrachomøllens, sak at overveie den risiko han paatok sig i slutsedlen ogsaa med hensyn til at faa partiet hjem. Og jeg kan ikke medgi, at det av slutsedlen eller

Side:564

retshandelen selv kan utledes nogen for kjøperen kjendelig forutsætning om at sælgeren hadde in mente nogen reservation med hensyn til hjemfragtningen, naar partiet først var frigit og eksportlicens fra England var git.

Jeg antar heller ikke, at kjøpslovens 24 og slutsedlens forbehold om force majeure i vort tilfælde med nytte kan paaberopes av Quebrachomøllen. Der var som oven bemerket ingen absolut umulighet for at faa quebrachopartiet hjem; det kom jo ogsaa hit til landet i løpet av juli og august 1917. For at danne sig en formodning om ubaatkrigens virkninger paa den norske flaate før og efter 1 februar 1917 kan det ha sin interesse at se paa den ovennævnte statistik for krigsforlis. Og ser man da paa rubrikken for sænkede dampskibe, under hvilken rubrik det overveiende antal falder, viser det sig, at der i de fire sidste maaneder av 1916 blev sænket 122 dampskibe og i første halvaar av 1917 et antal av 186, - et tal som peker paa, at ubaatkrigen førtes hensynsløst nok allerede i 1916. Jeg er imidlertid opmerksom paa, at den produserte statistik jo ikke viser noget om farene specielt for Nordsjø-farten. Derimot viser, saavidt sees, oplysningerne og opgaverne fra Joachim Grieg og Jacob Kjøde, at disse firmaer i løpet av aaret 1917 har hat eller har disponert flere skibe som har anløpet engelske havner gjentagne ganger og ialfald saa ofte, at man bare efter disse opgaver vistnok kan statuere, at farten paa England ogsaa i 1917 blev holdt ialfald nogenlunde gaaende, og at utveien for indstevnte for den saks skyld ikke var stængt. Men derimot steg ganske vist fragt og assurance i betydelig grad, og Quebrachomøllen hævder, at der herved vilde bli den paaført saa store ekstraomkostninger, at opfyldelsen av avtalen ialfald «maa ansees» utelukket, kfr. kjøpslovens §24, og saaledes blev relativt umulig. Det er nok ogsaa saa, at loven ved det citerte uttryk fritar en sælger for at paata sig rent urimelige og eksorbitante opofrelser. Jeg behøver imidlertid ikke at gaa nærmere ind paa lovstedets fortolkning forsaavidt, idet jeg mener, at in casu er i ethvert fald denne grænse ikke naadd. Saavidt jeg har forstaat, vilde der paa det quebrachoparti, som blev solgt til appellanten, ha faldt gode 14.000 kroner som ekstraomkostninger. Men i en merkantil handel som denne og under de her foreliggende omstændigheter faar, mener jeg, sælgeren finde sig i et slikt tap.

Slutsedlen sees ogsaa at indeholde forbehold om ansvarsfrihet i tilfælde av streik eller i tilfælde av, at der ved fabrikken eller med skibene, som fører hjem quebrachotræet, skjer ulykke eller i tilfælde av at der indtræffer uheld, som umuliggjør eller vanskeliggjør fabrikationen. Jeg behøver ikke at gaa nærmere ind paa disse forhold, idet jeg finder det klart, at sælgeren ikke med hjemmel av noget av disse kan træde tilbake fra handelen.

Efter det anførte finder jeg altsaa, at Quebrachomøllen var pligtig til at vedstaa handelen, og at indstevnte derfor maa svare erstatning for undlatt opfyldelse. Jeg antar ogsaa at dette harmonerer med det resultat Høiesteret er kommet til i beslegtede saker; jeg henviser her til dom i sak: Grosserer Einar Stensrud mot Bamble Cellulosefabrik, Rt-1919-167, og dom i sak: Arkitekt Berle mot Valdemar Gjems, Rt-1920-697.

Side:565

Indstevnte har vistnok til støtte for sit standpunkt henvist til nogen avgjørelser, hvor Høiesteret har frifundet vedkommende for at betale erstatning i anledning av brudd paa certepartier - certepartier, som var blit indgaat før 1 februar 1917 men blev kancellert efter hint tidspunkt. Jeg antar imidlertid ikke, at disse avgjørelser kan stilles op imot mit resultat i denne sak. I hine sjøretssaker hadde man særlig at fortolke sjølovens §159, som er den paa dette gebet gjældende regel, likesom i hine tilfælde hensynet til skib og mandskap rimeligen maatte spille ind.

Med hensyn til erstatningens beregning skal jeg bemerke, at appellanten ikke for Høiesteret inhærerer sin paastand om erstatning for indskrænket drift ved fabrikken.

Jeg er enig med appellanten i, at handelen ikke kan ansees annullert fra sælgerens side før 10 august 1917. Appellanten forlanger sig godtgjort differencen mellem slutsedlens priser og priserne for raspet Quebracho i september 1917, idet han paastaar ikke at ha kunnet skaffe sig varedækning før, og denne difference er i appellantens principale paastand utregnet til kr. 23 440; herunder har appellanten lagt Quebrachomøllens egne priser i september 1917 til grund. Henseet til at appellanten for handelsretten i sin paastand begjærte prisene for varen pr. 10 august 1917 lagt til grund, vil man imidlertid mot indstevntes protest ikke kunne statuere en anden termin, og i mangel av oplysninger om de da gjældende priser vil erstatningens bestemmelse bli at henvise til handelsrettens skjøn, - skjønnet at opta paa indstevntes bekostning.

Naar indstevnte i sin subsidiære paastand anfører og vil bli staaende ved et beløp av kr. 16.709, er dette tal den tillægspris, som indstevnte vilde ha beregnet sig for appellantens parti, og hermed maa, mener indstevnte, appellanten ogsaa la sig nøie, idet indstevnte forsaavidt henviser til skrivelse av 10 august 1917. Herom kan der dog, saavidt forstaas, ikke bli tale, uten at jeg finder det fornødent ellers at indgaa nærmere paa nævnte skrivelse.

Renter har appellanten paastaat tilkjendt fra forliksklagens berammelse den 22 september 1917 med 4 pct., men med 6 pct. fra 16 juli 1921 (kfr. lov om rentefotens frigivelse av 16 juli 1921), og jeg antar, at appellantens paastand forsaavidt bør tages tilfølge. Idet efter min betragtning av saken indstevnte har gjort sig skyldig i et kontraktsbrudd, mener jeg, at appellanten har rimelig krav paa at faa sig tilkjendt processens omkostninger baade for handelsretten og Høiesteret.

Konklusjon:

Indstevnte, Flekkefjords Quebrachomølle, indehaver O. C. Axelsen, betaler til appellanten, A/S Norsk Garveextrakt & Kemisk Fabrik, erstatning bestemt ved handelsrettens skjøn, optat paa indstevntes bekostning, for det tap, som er paa ført appellanten ved indstevntes undlatelse av i henhold til slutseddel av 23 december 1916 at levere 100 - et hundrede - ton raspet quebrachotræ; - erstatningen at beregne efter prisen 10 august 1917 paa raspet quebracho av samme art og godhet som det solgte - med aarlig rente av erstatningsbeløpet 4 av hundrede fra 22 september 1917 til 16 juli

Side:566

1921 og 6 av hundrede fra sidstnævnte dato, til betaling sker, samt i proccsomkostninger for handelsretten og Høiesteret kr. 1200.

Assessor Feragen: Jeg er i det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende. Med hensyn til de foreliggende domme, hvorved rederiet er blit fritat for at opfylde certepartier, sluttet før den uindskrænkede ubaatkrig, men hvis opfyldelse vilde falde efter dennes indtræden, skal jeg tilføie, at ét er at frita vedkommende rederi for at opfylde certepartiet i et saadant tilfælde, et andet at la de samme omstændigheter virke befriende for opfyldelsen av den her omprocederte slutseddel, aldenstund det under saken er dokumentert, at der trods sperredeklarationen av 1 februar 1917 vedblev at gaa skibe i saa stor utstrækning i fart mellem England og Norge, at der var anledning, hvad der jo ogsaa faktisk blev til at ta hjem det her omprocederte parti quebracho.

Ekstraordinær assessor Bugge: Jeg er i det væsentlige og resultatet enig med de tidligere voterende. Jeg er saaledes ogsaa av den opfatning, at man ved beregningen av det tap, som quebrachomøllen paaførtes i form av ekstrautgifter ved partiets hjemtransport her alene kan regne med den del av utgifterne, som faldt paa det heromhandlede til Garveekstraktfabrikken solgte parti nemlig vel 14.000 kroner. Jeg for mit vedkommende lægger her specielt vegt paa, at denne del av ekstrautgifterne var alt som vilde falde Quebrachomøllen endelig tillast, - efter hvad der var paa det rene ved den tid, da kontrakten blev hævet den 10 august 1917. Jeg vil imidlertid for mit vedkommende ogsaa tilføie, at selv om man regnet med det hele utlæg til ekstrautgifter ved quebrachopartiets hjemtransport, saavidt jeg forstaar, ca. 163.000 kroner, maatte jeg komme til det samme resultat, at heller ikke et saadant tap efter de oplysninger, som foreligger, kan siges at medføre saa store opofrelser for sælgeren, at det efter en fornuftig og forretningsmæssig bedømmelse av forholdene ikke med rimelighet kunde paalægges sælgeren at bestride det. Det hadde ialfald efter min opfatning paaligget Quebrachomøllen at fremskaffe mere fyldestgjørende bevis for, at opofrelsene hadde et saa ekstraordinært stort omfang.

Ekstraordinær assessor Andersen: Jeg er i det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende, idet jeg derhos tiltræder de av anden og tredjevoterende gjorte bemerkninger.

De ekstraordinære assessorer, overretsassessorerne Qvigstad og Broch og assessor Frisak: Likesaa.


Av handelsrettens dom:

Ved slutseddel av 23 december 1916 solgte indstevnte Flekkefjords Quebrachomølle, indehaver O. C. Axelsen, til citantskapet Norsk Garveextrakt & Kemisk Fabrik, Bergen, 100 ton gran chaco til en pris av kr. 21.- pr. 100 kg. brutto for netto pr. fiks kontant fob. Partiet skulde leveres av den i London beroende quebracho («Kong Oscar II»s last) som ventes frigjort vaaren 1917.

Ifølge slutseddelen er handelen sluttet med forbehold, at sælgeren «er uten ansvar for opfyldelsen av kontrakten i tilfælde av streik eller

Side:567

der ved fabrikken eller med skibene, som fører hjem quebrachotræet, sker ulykke eller uheld som umulig eller vanskeliggjør fabrikationen, samt vanlig forbehold for force majeure».

Den 6 juni 1917 tilskrev indstevnte A/S Norsk Garveextrakt & Kemisk Fabrik saaledes: «I besvarelse av Deres ærede av 1 ds. meddeles at jeg fremdeles ikke har faat hjem quebracholasten pr. «Kong Oscar II», og utsigterne til at faa den hjem er ikke lyse. Lasten ligger i London, men som De vet er, efterat jeg indgik kontrakt med Dem om leverance av denne last og før der var aapnet utsigt til frigivelse ulykkeligvis den tyske blokade med sperring av den neutrale skibsfart paa England indtraadt og dermed kontraktens forbehold for «force majeure». Denne blokade synes desværre nu at ha gjort de anstrengelser jeg hittil har utfoldet for at faa ladningen frigit frugtesløse, idet hjemtransporten umuliggjøres. Saafremt det imidlertid trods blokaden skulde vise sig mulig at opdrive skibsleilighet har jeg hat under overveielse at benytte mig derav. Forutsætningen maatte imidlertid være, at ekstrafragt og assurance foranlediget av blokaden blir at tillægge den avtalte kontraktspris. Om denne forutsætning akcepteres av Dem og de andre som har kjøpt for leverance av denne last, haaber jeg at kunne benytte mig av en eventuel gunstig leilighet til at forsøke paa at faa lasten hjem. I motsat fald er der fare for, at jeg maa la lasten gaa fra mig.» Dette tilbud av indstevnte blev møtt med avslag av citantskapet, der i skrivelse av 13 juni 1917 under henhold til kontrakten forbeholdt sig at gjøre gjældende likeoverfor indstevnte for «det ikke ringe tap», som han paaførtes ved kontraktens misligholdelse. Efter mottagelsen av dette avslag ansaa indstevnte kontrakten som hævet. Under 10 august 1917 gjentok han imidlertid sit tilbud, idet han tilskrev citantskapet saalydende: «Før jeg disponerer de 100 tons andetsteds, forespør jeg Dem herved paany, om De ønsker overta partiet paa opgivne betingelser» hører jeg intet fra Dem senest 15 ds. gaar jeg ut fra partiet ingen videre interesse har for Dem.» Citantskapet fastholdt imidlertid sin tidligere korrespondance og forlangte varen avskibet straks til kontraktspris. Saa skedde ikke. - - -

Efter rettens skjøn hadde indstevnte efterat den tyske blokade var indtraadt, ingen kontraktsmæssig forpligtelse til at effektuere den leverance hadde hadde paatat sig. Det fremgaar av parternes procedyre og de oplysninger der fra parternes side er tilveiebragt, at fragter og assurance paa grund av blokaden var steget enormt, og at situationen paa opfyldelsestiden var saadan, at den ganske hadde forandret de forhold som parterne naturlig hadde tat i betragtning ved kontraktens indgaaelse. Da kontrakten blev avsluttet var skibsfarten mellem England og Norge fri, og det maa antages at ha været forutsætning for kontrakten, at skibsfarten mellem England og Norge skulde vedbli at være fri. - Hvis indstevnte skulde være forpligtet til at effektuere leverancen, vilde følgerne for indstevnte bli av saa væsentlig betydning, at han ikke kunde være forpligtet til at paata sig disse følger alene for at opfylde avtalen med citantskapet. - I sin skrivelse til citantskapet av 6 juni 1917 siger indstevnte: «Saafremt det imidlertid trods blokaden skulde vise sig mulig at opdrive skibsleilighet, har jeg hat under overveielse at benytte mig derav. Forutsætningen maatte imidlertid være, at ekstrafragt og assurance foranlediget av blokaden blir at tillæge den avtalte kontraktspris.» Indstevnte har altsaa ikke været uvillig til at opfylde leverancen, hvis citantskapet vilde betale det forlangte tillæg. Men dette avviste citantskapet. Og man kan vel neppe forlange,

Side:568

at indstevnte skulde ha gjort ekstraordinære anstrengelser eller foretat økonomiske opofrelser for at kunne opfylde leverancen. - Retten kan heller ikke finde andet end, at indstevnte har gjort, hvad der stod i hans magt for at faa lasten hjem til Norge paa den efter omstændigheterne bedste maate, saa der i saa henseende ingen forsømmelse kan være at tillægge ham, saameget mere som det parti citantskapet hadde kjøpt kun var en liten del av den hele ladning.

I lov om kjøp §24 er det bestemt, at sælgerens kontraktsmæssige forpligtelse ved kjøp av gjenstande som er bestemt efter art, maa ansees at bortfalde, naar muligheten av at opfylde avtalen maa ansees utelukket ved omstændigheter, som ikke er av saadan beskaffenhet, at sælgeren ved kjøpets avslutning burde tat dem i beregning. Ved kontraktens avslutning hadde ingen tænkt paa den tyske blokade, og at denne endnu kunde anta saadanne former, at Nordsjøen maatte siges at være aldeles sperret, og vareforsendelserne mellem England og Norge forandret i en uanet grad. Hadde indstevnte hat den svakeste tanke om mulig indtræden av saadan blokade, vilde han neppe kunnet paata sig leverancen. Det er dette nye moment som har ændret forholdet slik, at retten mener at der ved den tyske blokade er indtraadt force majeure, der fritar indstevnte for leverance efter slutseddelen. Naar citanten saa negter at tilsvare av de gjennem blokaden paaløpne ekstraordinære uforholdsmæssige utgifter den andel, som falder paa det kontraherte vareparti, maa indstevnte ogsaa være berettiget til at anse salgskontrakten hævet. Og dette antages ogsaa at stemme med den almindelige opfatning inden handelsverdenen. Det kan derfor efter rettens mening ikke betragtes som kontraktsbrudd fra indstevntes side, naar han negter at effektuere leverancen, og indstevnte vil som følge herav bli at frifinde. - - -