Rt-1930-903

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1930-08-30
Publisert:	Rt-1930-903
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 6/2 s.a.
Parter:	Advokat Ole Røed, aktor mot Peder Johan Pettersen (forsvarer: advokat J. M. Lund).
Forfatter:	Bonnevie, Andersen, Rivertz, Broch, Scheel, Lyng, Berg
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §3, LOV-1915-08-06-§73, Straffeloven (1902), LOV-1915-08-06-§1, LOV-1915-08-06-§74, LOV-1915-08-06-§9, LOV-1928-06-22-12

Dommer Bonnevie: Til Høiesteretts prøvelse foreligger anke fra Peder Johan Pettersen mot Vesteraalen herredsretts dom av 23 april 1930, hvorved han for forseelse mot lov om sykeforsikring av 6 august 1915 §74, jfr. §9, blev dømt til en bot av 50 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager. Anken gjelder lovanvendelsen. Om saksforholdet henviser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Domfelte gjør for det første gjeldende, at herredsretten har anvendt loven uriktig, derved at herredsretten ved sakens paadømmelse har lagt til grunn sykeforsikringslovens ordlyd som den

Side:904

var paa den tid, da det straffbare forhold fant sted, og har satt ut av betraktning, at loven (dens §1 nr. 3) senere er blitt forandret, nemlig ved lov nr. 12 av 22 juni 1928.

Jeg mener imidlertid at herredsretten med rette har holdt sig til den eldre lov, og at der her ikke er anvendelse for straffelovens §3, idet lovforandringen av 1928 i virkeligheten ikke inneholdt nogen forandring som angaar straffebestemmelsen i heromhandlede lov. Jeg henviser i denne forbindelse til Høiesteretts avgjørelse i Rt-1920-486 og Rt-1927-593. Det blir efter dette for mig overflødig at undersøke eller ta standpunkt til, hvorvidt den nye lov, selv om den blev anvendt paa tilfellet her, vil lede til et for domfelte gunstigere resultat.

Domfelte gjør videre som særskilt ankegrunn gjeldende, at herredsretten antas at ha tatt feil, naar den mener at foreldelsesfristen først kan regnes fra det tidspunkt da Riksforsikringsanstaltens avgjørelse av saken forelaa. Forsikringsplikten ophørte i og med tjenesteforholdets ophør, og der forelaa da heller ikke fra dette tidspunkt lenger noget straffbart forhold. Jeg finner det imidlertid ganske utvilsomt, at heller ikke denne ankegrunn kan føre frem, idet det maa være helt paa det rene at plikten til at inngi anmeldelse ikke ophørte i og med tjenesteforholdets ophør, men vedvarte saa lenge kretssykekassens krav paa premie ikke var foreldet. Jeg henviser her til Høiesteretts avgjørelse i Rt-1928-131, som saavidt skjønnes er helt avgjørende.

Kjennelse:

Anken forkastes. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved Høiesterett betaler Peder Johan Pettersen kr. 25. (Vanlige salærer.)

Dommer Andersen: Enig med førstvoterende.

Dommerne Rivertz og Broch, de ekstraordinære dommere fhv. høiesterettsjustitiarius Scheel og byrettsjustitiarius Lyng: Likesaa.

Justitiarius Berg: Likesaa. Jeg vil tilføie at med hensyn til spørsmaalet om anvendelse av straffelovens §3, 2net avsnitt er det her foreliggende tilfelle efter min mening ikke analogt med det som forelaa til behandling i den i Rt-1927-593 refererte sak. Straffelovens syn paa det uriktige og rettsstridige ved at undlate en av lovgivningen paabudt anmeldelse har ikke undergaatt nogen forandring ved den forandring av sykeforsikringslovens forsikringsplikt som blev foretatt ved loven av 1928.

Av herredsrettens dom:

Ved Lofotens og Vesteraalens politimesters tiltalebeslutning av 11 januar d.a. er notmann Peder Johan Pettersen satt under tiltale til fellelse efter lov om sykeforsikring av 6 august 1915 §9, jfr. §74, for at ha undlatt at innmelde i Øksnes kretssykekasse sine notmannskaper som var med ham paa fiske høsten 1927. - - -

Forsaavidt angaar undladelsen av at innmelde deltagerne i fisket høsten 1927, har tiltalte gjort gjeldende at foreldelse er inntraadt, idet fristen for saadan er begynt at løpe senest i det øieblikk vedkommende fiskere

Side:905

ikke lenger var i hans tjeneste, at tiltalte er blitt betegnet som siktet tidligst ved utferdigelsen av forelegget 8 okober 1929, og at foreldelsesfristen i dette tilfelle er 1 aar. - - -

Tiltalte har videre paaberopt sig den 22 juni 1928 foretatte forandring i sykeforsikringslovens §1, 3. I ethvert fall vil det heromhandlede forhold ikke betinge innmeldelsesplikt, og efter straffelovens §3 maa dette da i nærværende forbindelse komme ham tilgode og lede til frifinnelse.

Retten antar imidlertid at det avgjørende i denne forbindelse maa være at straffebudet i sykeforsikringslovens §74 ifølge hvilket undladelse av at avgi de i loven paabudte anmeldelser er belagt med straff er uforandret, og at det her ikke kan komme i betraktning at lovens betingelser for forsikringsplikt senere er blitt endret. Retten kommer saaledes til det resultat at loven, saaledes som den lød før forandringen av 1928 maa bli at anvende. Og retten finner det da bevist, at tiltalte høsten 1927 drev notfiske. - - - Det maa ansees paa det rene, at tiltalte som noteier var arbeidsgiver, og at han har undlatt at anmelde notmannskapene til kretssykekassen. - - - Det er paa det rene at mannskapene har arbeidet paa lott hos tiltalte uten at holde eget bruk, og da tiltalte har undlatt at anmelde dem til kretssykekassen vil han bli at felle efter tiltalen. - - -