Rt-1933-1182

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-12-12
Publisert:	Rt-1933-1182
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 102/2 s.a.
Parter:	Oslo kommune (advokat Gustav Heiberg) mot Emil Moestue A/S (advokat Gunnar Melbye).
Forfatter:	Boye, Bade, Aars, Alten, Andersen, Hanssen, Backer
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §5, Skatteloven (1911)

Om denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til Oslo byretts dom av 30 april 1932 som har saadan domsslutning: «1. Den under saken omhandlede takst og beskatning kjennes ulovlig og opheves forsaavidt skatten og takstæ omfatter maskiner med akselledninger og motorer. 2. Av den Emil Moestue A/S innbetalte eiendomsskatt tilpliktes Oslo kommune at tilbakebetale Emil Moestue A/S det beløp som svarer til maskinenes andel av det hele skattebeløp. Av det for meget erlagte skattebeløp betaler Oslo kommune 6 pct. renter fra innbetalingen 4 desember 1931. Saksomkostninger tilkjennes ikke». Dommen som er avsagt med sakkyndige domsmenn er enstemmig.

Oslo kommune har erklært anke mot denne dom i dens helhet Spesielt antas det uriktig naar byretten har antatt at det i dommen omhandlede maskineri ikke utgjør en integrerende del av motpartens anlegg, Urtegaten 9 m.fl. eiendommer. Oslo kommune har nedlagt saadan paastand: «1. At byrettens dom av 30 april 1932 underkjennes. 2. At den i saken omhandlede skattetakst over eiendommene Urtegaten 9 og Nordbygaten 12 i Oslo stadfestes. 3. At Oslo kommune hos A/S Emil Moestue tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høiesterett».

Emil Moestue A/S har erklært motanke forsaavidt angaar avgjørelsen av omkostningsspørsmaalet og nedlagt saadan paastand: «1. At byrettens dom stadfestes. 2. At Emil Moestue A/S hos Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for byretten og Høiesterett».

Der er for Høiesterett fremlagt nogen nye dokumenter, hvorav skal nevnes fotografi av en litografisk offsetmaskin Franckenthal, som under byrettens befaring stod montert i 4de etasje i Urtegaten 9.

Side:1183

Det er oplyst at der dengang fantes to saadanne maskiner, som nu begge er demontert og erstattet med to nyinnkjøpte (brukte) litografiske offsetmaskiner. Der er ogsaa fremlagt fotografi av en annen litografisk offsetmaskin som nu er ned tatt og paa hvis plass der er montert en ny maskin for kondisjonering av papir.

Høiesterett kommer til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Sakens omkostninger for Høiesterett finnes Oslo kommune at burde tilsvare.

Domsslutning:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Oslo kommune til Emil Moestue A/S kr. 600. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av byrettens dom:

Firmaet Emil Moestue A/S (nedenfor benevnt M.) blev som eier av Urtegaten 9 og Nordbygaten 12 for skatteaaret 1930/31 ilagt eiendomsskatt stor kr. 7630. Skatten er basert paa en samlet takst stor kr. 1.090.000, hvorav kr. 630.000 faller paa grunn og bygninger, mens kr. 460.000 gjelder - foruten kjeler for centralopvarmning, rørledninger, varmeledninger, elektriske ledninger og heiser - en rekke forskjellige maskiner med akselledninger og motorer. Disse maskiner er av M. efterhaanden anbragt i bygningene til bruk ved firmaets bedrift, boktrykkeri, bokbinderi og litografisk anstalt - - - Efter byskattelovens §5 skal ved verdsettelse av fabrikker og andre industrielle anlegg medtas maskiner og annet som hører anlegget til og er nødvendige for anleggets øiemed; dog skal ikke medtas arbeidsmaskiner som ikke utgjør en integrerende del av anlegget. Da de i specifikasjonen ogsaa medtatte maskiner med akselledninger og motorer ifølge den citerte lovbestemmelse efter M.s mening ikke skulde ha vært medtatt i taksten, og at denne og beskatningen derfor er ulovlig, har firmaet ved søksmaal mot Oslo kommune innbragt spørsmaalet herom for retten. - - - M. gjør gjeldende, at de omhandlede eiendommer ikke representerer noget «anlegg» i skattelovens forstand» d.v.s. fast anlegg, og at de i bygningene installerte maskiner - som er rene arbeidsmaskiner (lovens §5, annen passus) - i ethvert fall ikke utgjør nogen «integrerende del av anlegget». Til belysning herav har M. anført bl.a.: Den nuværende eiendom Urtegaten 9 omfatter foruten dette matrikulnummer ogsaa det tidligere matr. nr. 11 til Christen Smiths gt. Disse eiendommer blev slaatt sammen i 1920. Eiendommen Nordbygaten 12 (16) bestaar av nr. 12, 14 og 16 til denne gate. Disse eiendommer blev slaatt sammen i 1927. Da M. kjøpte de nevnte eiendommer i 1914, var de sist blitt benyttet av A/S Christiania Guldlistefabrik, som efter en brand i 1896 lot bygningene øpføre til listefabrikasjon og høvleri. De var imidlertid i mange aar bortleiet til Frelsesarmeen til papirlager og sorteringslokale. Da eiendomskomplekset i 1914 var for stort for M.s egen bedrift, fant delvis bortleie sted. - - - Først efterhaanden disponerte saaledes M. bygningene i sin helhet for sin bedrift. Eftersom denne utviklet sig, har av rent praktiske grunner bygningene innvendig delvis vært forandret og modernisert, likesom M. i 1927 og 1928 lot forandre og tilbygge den tidligere bebyggelse paa matr. nr. 16, Nordbygaten. Men lokalene vil naarsomhelst kunne anvendes i forskjellige øiemed, bl.a. til kontorer eller - paa grunn av de solide

Side:1184

gulver - f.eks. til lager. De omhandlede maskiner utgjør i ethvert fall ikke nogen «integrerende del av anlegget». Maskinene har i aarenes løp stadig vært flyttet fra det ene sted til det annet, saaledes baade innen samme etasje og fra den ene bygning til den annen, eftersom en rasjonell utnyttelse av plass og maskiner tilsier det. De har ogsaa efter stedfunne nyanskaffelser gjentatte ganger vært gjenstand for utbytning, idet f.eks. foreldede maskintyper er fjernet og ombyttet med nye. Samtlige maskiner - ogsaa rotasjonsmaskinene - er anbragt uten spesielle foranstaltninger, hvad selve bygningene angaar og kan naarsomhelst demonteres og flyttes. De lettere maskiner er delvis festet til gulvet med bolter eller lignende, mens andre maskiner paa grunn av sin egen tyngde ikke behøver nogensomhelst befestigelse. I stor utstrekning drives hver enkelt maskin av en særskilt motor, og transmisjoner er forholdsvis litet benyttet. Baade motorer og transmisjoner - som ikke er medtatt i nevnte spesifikasjon - har likesom maskinene i aarenes løp ofte vært forandret og flyttet. De har saaledes ingen nærmere forbindelse med bygningene. Disse er forøvrig ikke ubetinget, hensiktsmessige for M.s bedrift. Det er saaledes alene av praktiske grunner driftsmessig sett, men langt fra rasjonelt, at der f.eks. i 4de etasje er anbragt en rekke offsetmaskiner, som efter sin tyngde burde ha staatt i 1ste etasje. - - -

Oslo kommune har paastaatt den i saken omhandlede beskatning stadfestet og M. ilagt saksomkostninger til kommunen, der fremhever, at de bygninger som er opført paa eiendommen Urtegaten 9 og Nordbygaten 12, er bygget for industriell bedrift og maa sies at være typiske fabrikkbygninger. Paa Urtegaten 9 var, da denne eiendom i 1916 ved auksjonsskjøte blev overdradd M., opført en fabrikkbygning som tidligere hadde tilhørt A/S Christiania Guldlistefabrik, og som blev ominnredet til M.s forskjelligartede bedrift. I 1927 blev der av hensyn til utvidelse av denne bedrift ogsaa opført en bygning paa den tilstøtende tomt Nordbygaten 12. Da takstnevndene fant det utvilsomt, at disse bygninger med de i samme installerte maskiner maatte betegnes som et industrielt anlegg, blev ogsaa den vesentligste del av maskinene medtatt i skattetakstene - med et samlet beløp av kr. 460.000 - i henhold til bestemmelsen i lovens §5, 2net avsnitt. Endel av disse maskiner og maskinelle anlegg - saasom centralvarme- opvarmnings- og lysanlegget og heisene - maatte forøvrig under enhver omstendighet bli at medta i taksten som utgjørende en integrerende del av bygningene. Til støtte for sin opfatning, at skattetaksten og beskatningen er lovlig, har kommunen henvist til de fremlagte takseringsregler av mars 1924, ekstrakt av skrivelse av 30 september 1924 fra Finansdepartementet til Kristiania skattetakstkommisjon. - - -

Retten er efter sin besiktigelse av de M. tilhørende eiendommer og derværende maskiner m.v. kommet til det resultat, at M.s paastand i saken maa bli at ta til følge. Man finner efter den i den fremlagte byrettsdom vedkommende Keysersgt. 6 gitte beskrivelse av de faktiske forhold, disse saa analoge med de i nærværende sak foreliggende, at man i det vesentlige kan henvise til og citere nevnte dom Ved samtlige de dommer som ogsaa i nærværende sak er paaropt av partene, nemlig høiesterettsdommene i Rt-1890-685, Rt-1919-562 og Rt-1924-922 samt ifølge fremlagt utskrift av Kristiania overretts dom av 2 september 1918, er det maskinene og bedriftens forhold til det faste anlegg som har vært drøftet, og skulde det spesielt i den . Rt. 1924 refererte

Side:1185

sak vedkommende Nydalens Compani ha vært maskinenes forhold til bedriften som var det avgjørende, vilde man vel neppe være kommet til det resultat, at maskinene ikke blev at medta i taksten, da de undtatte maskiner formentlig ogsaa her maatte ba vært ansett som en integrerende del av dem spinneri- og veveribedrift som blev drevet i anlegget. Det maa derfor, saavidt retten skjønner, være trykkeriets forhold til den faste eiendom som her blir det avgjørende. For samtlige ogsaa i nærværende sak omhandlede maskiner gjelder det, at de er helt uavhengige av hinannen, saaledes at flere eller færre maskiner kun blir et spørsmaal om bedriftens kapasitet, og det kan da være spørsmaal, selv om man godtar kommunens fortolkning, om disse maskiner kan sies at være en integrerende del av «anlegget» eller «bedriften». Efter sin bedømmelse av det i nærværende sak omhandlede faktiske forhold finner retten, at dette riktigst maa karakteriseres saaledes, at M. har installert sin store bedrift i sine heromhandlede bygninger, uten at dog forbindelsen mellem bedriftens forskjellige avdelinger med de til fremme av bedriftens øiemed benyttede arbeidsmaskiner m.v. paa den ene side og bygningene paa den annen side er av saadan beskaffenhet, at det hele kan betegnes som et fast anlegg, der som saadant er gjenstand for eiendomsbeskatning efter lovens §3. Men selv om man maatte betegne det som et fast anlegg, kan de her omhandlede arbeidsmaskiner efter sin art, og saaledes som de er plasert uten fastere forbindelse med bygningene, ikke ansees som en integrerende del av et fast anlegg hvad der - saavidt man forstaar loven - er nødvendig for at maskinene efter bestemmelsen i lovens §5, 2net ledd, sammenholdt med §1, 1ste ledd, og §3, med rette kan medtas i skattetaksten. Retten finner saaledes efter det anførte i det hele at maatte gi M. medhold i, at naar maskinene i den nevnte dom av 1924 ikke blev regnet med i taksten, kan det saa meget mindre være tale om at ta dem med her. Ogsaa i nærværende sak kan det bemerkes, at det heller ikke kan antas, at takseringene av maskinene er overensstemmende med de regler som er gitt for taksering av maskineri i fabrikker og industrielle anlegg i Oslo, idet maskineriets forbindelse med bygningene eller eiendommene maa antaas at være av tilfeldig art, og maskinene efter det oplyste uten større vanskelighet kan flyttes og i ikke liten utstrekning er flyttet fra sted til sted. - - -

Olaf Rye. Herman Hasle. G. Ring Amundsen.