Rt-1933-437
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1933-04-05 |
| Publisert: | Rt-1933-437 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 118/1 s.a. |
| Parter: | Fana og Laksevaag kommuner (advokat Follesta) mot Riksskattestyret og Bergens kommune (advokat F. M. Bugge og ordfører Lorentzen). |
| Forfatter: | Dahl, Næss, Evensen, Motzfeldt, Paulsen, Rivertz, Backer |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1910) §74, Skatteloven (1911), Ægtefælleloven (1888) §24, §1, §3, Aksjeloven (1910), Skatteloven (1911) §125, Byskatteloven (1911) §46 |
Side:438
Av Oslo byrett blev den 7 april 1930 avsagt dom med saadan domsslutning: «Riksskattestyrets i nærværende sak omhandlede 3 kjennelser av 18 januar 1929 vedkommende 1) disponent Wernøes, 2) disponent A. Sechers og hustrus og 3) disponentene H. Bull Øvrevik og Daniel Nævdals ligninger stadfastes. I saksomkostninger betaler Fana kommune til Riksskattestyrets formann og til Bergens kommune kr. 400 til hver. Laksevaag kommune betaler til hver av disse kr. 100.»
Ved ankeerklæring av 5 juli 1930 er byrettens dom av Fana og Laksevaag kommuner i sin helhet paaanket til Høiesterett. De ankende parter mener at byretten har tatt feil naar den har antat, at et aksjeselskap ikke blir bestaaende som saadant naar aksjonærantallet synker under 3. Videre mener de at denne antagelse ialfall ikke har anvendelse paa de selskaper hvis ligninger saken gjelder, og spesielt ikke slik at disse selskaper ikke skulde være gjenstand for selvstendig ligning, men deres næringer blir at anse som disponentenes personlige næring.
De ankende parter har nedlagt saadan paastand: «I. At Riksskattestyrets 3 kjennelser av 18 januar 1929 angaaende 1) disponent Wernøes, 2) disponent Sechers og hustrus og 3) disponentene Bull Øvrevik og Nævdals ligninger underkjennes. II. At de nevnte skattyderes ligninger henvises til ny behandling av Riksskattestyret, hvorunder der gaaes ut fra at A/S Wernøe & Gulbrandsen, A. Secher A/S og A/S Bull Øvrevik & Co. (Bull Øvrevik og Nævdal A/S) ansees som lovlige aksjeselskaper og skattyderne som lønnsmottagere i selskapene, slik at der av skattydernes gasjer og tantiemer i selskapene kun tildeles Bergen til beskatning hvad der maatte finnes at staa i avgjort misforhold til arbeidsydelsen og rettelig at skulle ha vært utdelt til aksjonærene som saanne, mens gasjene og tantieme for øvrig ansees skattepliktige til bostedskommunen, og idet fru Sechers inntekt som butikkchef i A. Secher A/S i alle tilfelle blir at anse skattepliktig til Fana og kontorchef Nævdals inntekt for 1925 i A/S Bull Øvrevik - i alle tilfelle forsaavidt angaar et beløp paa kr. 27.000 - blir at anse skattepliktig til Laksevaag. III. At Fana og Laksevaag kommuner tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett og byretten hos Riksskattestyret og Bergens kommune».
Motpartene Riksskattestyret og Bergens kommune har begge tatt til gjenmele og nedlagt paastand om stadfestelse av byrettens dom og tilkjennegivelse av saksomkostninger ogsaa for Høiesterett.
A/S Wernøe & Gulbrandsen, disponent Sigurd Wernøe, A. Secher A/S, disponent A. Secher, fru disponent Secher, A/S Bull Øvrevik & Co., disponent Hans Bull Øvrevik og kontorchef Daniel Nævdal er prosessvarslet efter landsskattelovens §125, men har ikke avgitt møte.
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner. For Høiesterett er fremlagt adskillige nye dokumenter, hvoriblandt utskrift av bevisoptagelse ved Bergens byrett den 15 oktober 1930. De nye oplysninger finnes ikke at ha bragt saken i nogen vesentlig forandret stilling.
Side:439
Bortsett fra et enkelt tvistepunkt kommer Høiesterett til samme resultat som byretten.
Man finner det klart at i tilfelle hvor et aktieselskap har karakteren av rent proformaselskap, blir poformaverket at sette ut av betraktning og skatteplikten uansett den benyttede selskapsform at avgjøre efter det reelle, underliggende forhold. Spørsmaalet om hvorvidt der foreligger proformaverk maa avgjøres efter en konkret bedømmelse av, om de i det nominelle aktieselskap raadende personer ved sin hele optreden har lagt for dagen at de blott har betraktet selskapsdannelsen som en tom form uten reelt innhold og saaledes ved sin handlemaate - sett i sammenheng - har gitt tilkjenne, at de har anskuet og behandlet forretningen som sin personlige eiendom uten hensyn til den valgte aktieselskapsform. Hvis dette spørsmaal besvares bekreftende, maa skatteplikten bli at avgjøre efter det virkelige forhold, idet det ikke kan antas at ha vært skattelovens mening at beskatningens fordeling mellem kommunene skulde bero paa det navn skattyderen har gitt sin forretning, selv om navnet strider mot dennes reelle karakter.
Mulige formelle mangler ved et aktieselskaps stiftelse eller virksomhet - saasom at aksjonærenes antall synker under 3, saaledes at aktielovens §74 kommer til anvendelse - kan neppe i sig selv tillegges avgjørende betydning i skatterettslig henseende, men vil komme i betraktning som vektige bevismomenter for antagelsen av proformaverk.
Hvad de i nærværende sak omhandlede skattydere angaar, finnes det godtgjort, at aktieselskapsformen ikke dekker det reelle forhold, idet vedkommende forretninger - skjønt betegnet som aktieselskaper - i virkeligheten maa antas at være stiftet og drevet utelukkende for disponentenes egen regning. Man henholder sig forsaavidt til hvad Riksskattestyret herom har anført og finner antagelsen av proformaverk ytterligere bestyrket ved de av byretten fremhevede formelle mangler ved selskapets stiftelse og drift.
Mens anken saaledes for øvrig ikke kan tas til følge, finner man at maatte gi Laksevaag kommune medhold i den subsidiære paastand om at et beløp paa kr. 27.000 av kontorchef Nævdals inntekt for 1925 i Bull Øvrevik & Co. A/S blir at beskatte til denne kommune.
Efter procedyren for Høiesterett er det paa det rene at Daniel Nævdal ikke alene fratraadte som disponent og styremedlem den 1 november 1924, men at ogsaa salget av hans aktier i selskapet i virkeligheten foretokes samtidig, saaledes at det alene var den formelle overdragelse av aktiene som fant sted i april 1925. Videre er det paa det rene at Nævdal kort efter sin uttredelse av firmaet blev ansatt som kontorchef i selskapet med en fast gasje av kr. 6.000 uten krav paa tantieme. De omtvistede 20.000 kroner maa derfor anskues som et av selskapet (Bull Øvrevik) frivillig ydet gratiale. Man antar under disse omstendigheter at Nævdal fra 1 november 1924 ikke kan antas at ha vært interessert i forretningen paa vesentlig samme maate som en deltager, men maa betraktes som firmaets lønnede funksjonær, og at de av ham i saadan egenskap
Side:
oppebaarne inntekter til et samlet beløp av kr. 27.600 følgelig vil være at inntektsbeskatte i bostedskommunen.
Med denne beriktigelse vil efter det anførte byrettens dom bli at stadfeste, dog saaledes at man ikke finner grunn til at ilegge Laksevaag kommune saksomkostninger for byretten. Sakens omkostninger for Høiesterett finnes at burde tilsvares av Fana kommune, hvorimot omkostningene antas at burde opheves i forhold til Laksevaag kommune.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes, dog saaledes at den del av Daniel Nævdals inntekt i Bull Øvrevik & Co. A/S for 1925, som blir at beskatte i bostedskommunen Laksevaag, fastsettes til kr. 27.000, hvorhos de Laksevaag kommune ilagte saksomkostninger bortfaller. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Fana kommune til Riksskattestyret og Bergens kommune kr. 1.000 til hver. For øvrig tilkjennes ikke saksomkostninger. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Av byrettens dom:
Saken gjelder Riksskattestyrets 3 kjennelser av 18 januar 1929 med hensyn til nedenfor nevnte personer, der er blitt dobbeltlignet. Sigurd Wernøe blev for sin disponentinntekt i A/S Wernøe & Gulbrandsen, Bergen, for inntektsaarene 1924, 1925 og 1926 lignet saavel i sin bostedskommune Fana som i Bergen, hvor nevnte akskjeselskap har kontor, butikk og fotografiske verksteder. Som disponent i selskapet har Wernøe hevet for 1924 kr. 30.000, for 1925 kr. 15.000 og for 1926 kr. 18.000. (Den annen disponent i selskapet Gulbrandsen har hevet tilsvarende beløp). Bergen lignet ham i henhold til byskattelovens §46, idet man fant, at han maatte ansees for at være interessert i aksjeselskapets virksomhet paa vesentlig samme maate som en deltager. Da han som nevnt var lignet i sin bostedskommune Fana for den samme inntekt, innbragte Bergens ligningskontor saken for Riksskattestyret. Dette kom til det resultat, at aksjeselskapet for de omhandlede 3 aar maatte ansees for et proforma selskap, og at dettes forretning maatte ansees som Wernøes og Gulbrandsens personlige næring. - - - A. Secher blev for sin disponentinntekt i A/S A. Secher, Bergen, for 1924, 1925 og 1926 lignet saavel i sin bostedskommune Fana, som i Bergen, hvor A/S A. Secher drev frukt -og delikatesseforretning. For hvert av aarene 1924 og 1925 hevet Secher og hans hustru tilsammen kr. 20.000, hvorav kr. 14.000, var disponentlønn for Secher og kr. 6.000 hustruens lønn som butikkchef. For 1926 hevet ektefellene henholdsvis kr. 8.000, (Secher) og kr. 4.000 (hustruen). Bergens ligning er foretatt i henhold til byskattelovens §46. - - -
Den 3dje kjennelse gjelder H. Bull Øvrevik og Daniel Nævdal, hvorav førstnevnte er bosittende i Fana, sistnevnte i Laksevaag. Bull Øvrevik er dobbeltlignet for disponentinntekt i:
A/S Bull Øvrevik & Nævdal, Bergen, for 1924 og A/S Bull Øvrevik & Co., Bergen. for 1925 og 1926. Daniel Nævdal er dobbeltlignet for disponentinntekt i: A/S Bull Øvrevik & Nævdal for 1924 og A/S Bull Øvrevik & Co. for 1925. Det førstnevnte selskap blev anmeldt opløst 4 mai 1925 og derpaa forandret til A/S Bull Øvrevik & Co. - - - i «november 1924» uttraadte Nævdal av selskapets styre, men fortsatte som funksjonær
Side:441
med en gasje av kr. 500 pr. md. Ovennevnte inntekt for 1925 bestaar av: Lønn 1 november 1924-31 desember 1925 kr. 7.000, gratiale kr. 20.000, 1/2 del av fortjeneste paa løpende kontrakter kr. 39.795, tilsammen kr. 66.795. - - - Nævdal hadde i sin selvangivelse til Laksevaag for 1925 medtatt fast lønn à kr. 500 pr. md. for ovennevnte 14 manneder. Han uttraadte av styret angivelig i november 1924, men skal ha solgt «sine 5 aksjer» i A/S Bull Øvrevik & Nævdal først i april 1925.
Da Bull Øvrevik og Nævdal blev lignet henholdsvis i Fana og Laksevaag og tillike i Bergen, innbragte Bergens og Fanas ligningskontorer saken for Riksskattestyret. Dette avsa den 18 januar 1929 saadan kjennelse: «H. Bull Øvreviks formue i og inntekt i A/S Bull Øvrevik & Nævdal og A/S Bull Øvrevik & Co. blir for 1924, 1925 og 1926 at ligne som stedbunnet i Bergen. Daniel Nævdals inntekt i A/S Bull Øvrevik & Nævdal og A/S Bull Øvrevik & Co. for 1924 og 1925 blir at ligne som stedbunnet i Bergen med undtagelse av et inntektsbeløp i 1925 stort kr. 4.500 som blir at beskatte i bostedskommunen Laksevaag». - - -
A/S Wernøe & Gulbrandsen. Selskapets formaal var at overta og fortsette de av Sigurd Adolf Wernøe og Wilhelm Gulbrandsen drevne forretninger. Selskapet driver vesentlig en gros og detaljhandel med fotografiske artikler med verksteder for saadanne.
Selskapet blev stiftet 17 mars 1913 av Wernøe, Gulbrandsen og Wernøes mor (stemor), enkefru Wernøe. Denne deltok i stiftelsen ved Wernøe som fullmektig. Aksjeselskapet var oprindelig kr. 24.000, fordelt paa 24 aksjer à kr. 1.000. Herav overtok Wernøe 10, Gulbrandsen 12 og enkefru Wernøe 2. Wernøe har forklart, at «han skyldte sin mor penger, - saavidt erindres kr. 2.000 - og at aksjene blev betraktet som vederlag herfor.» - - - I januar 1920 blev aksjekapitalen forhølet til kr. 100.000, fordelt paa 50 aksjer à kr. 2.000, fordelt saaledes: Wernøe 21, Gulbrandsen 25 og enkefru Wernøe 4. Aksjebreve blev ikke utstedt. Da enkefru Wernøe døde i november 1924 overtok Wernøe - efter hvad han tidligere har oplyst - ved privat boopgjør hennes 4 aksjer. - - -
A/S A. Secher. Selskapet blev stiftet den 6 april 1918 av Aksel Secher, hans hustru og Sechers svigermor, enkefru Nordaas, der overtok henholdsvis 15, 4 og 1 av selskapets aksjer, der tilsammen var 20 à kr. 1.000. De 2 damer innbetalte imidlertid intet paa sine aksjer. Secher meddelte Bergens ligningskontor, at de staar som debitor hos ham for aksjenes paalydende. Mellem Secher og hustru var der særeie fra 1896 til 5 juli 1918 da der inntradte formuesfellesskap, 1 av fru Sechers aksjer skal være overdratt til sønnen Halvor Secher. Paa Riksskattestyrets forespørsel har Secher oplyst om sønnen: «Han er 27 aar gammel. Sin aksje har han faatt av min hustru som gave, Da han først kom hjem fra Amerika i 1928 blev aksjebrevet først overlevert ved hans hjemkomst.» - - - Fru Nordaas døde i 1929. Ifølge vedtektene er aksjenes omsettelighet begrenset, hvorhos Aksel Secher er selvskreven som styremedlem.
A/S Bull Øvrevik & Nævdal, og A/S Bull Øvrevik & Co. A/S Bull Øvrevik & Nævdal blev stiftet 19 april 1921 av ingeniør H. Bull Øvrevik, Daniel Nævdal og angivelig dennes bror byggmester Johan Nævdal. Av selskapets aksjekapital kr. 10.000, overtok disse henholdsvis 5, 4 og 1 aksje à kr. 1.000. Johannes Nævdal har undertegnet protokollen vedrørende den konstiturende generalforsamling, men har som 2net vidne forklart, at han ikke erindrer, om han var tilstede under møtet. Daniel Nævdal
Side:442
har som 1ste vidne forklart, at det var paa det rene mellem barn og hans bror, at han eiet ogsaa brorens aksje, men at dette, saavidt erindres, ikke blev omtalt for Bull Øvrevik. Danel Nævdal opførte alle 5 aksjer i sin selvangivelse til Bergen. Han har videre forklart, at han ikke tror, at hans bror har deltatt i selskapets generalforsamlinger hverken personlig eller ved fullmektig. Ifølge selskapets vedtektere var aksjenes omsettelighet begrenset, hvorhos Bull Øvrevik og Daniel Nævdal var forbeholdt rett til at sitte i selskapets styre, der bestod av disse 2, se kjennelsen og utskrift av Bergens handelsregister. Ovenfor er anført, at Daniel Nævdal i november 1924 uttraadte av styret. I sin vidneforklaring har han derimot oplyst, at han i 1925 uttraadte av selskapet, idet han overdrog de 5 aksjer til Bull Øvrevik for tilsammen kr. 6.330, og at det samtidig med aksjeoverdragelsen blev avtalt mellem ham og Bull Øvrevik, at han skulde fortsette som funksjonær i selskapet med en lønn av kr. 6.000 arlig. Ifølge den dokumenterte utskrift av handelsregistret er der den 8 mai 1925 registrert saadan anmeldelse: «at herr D. Nævdal er uttraadt av selskapets styre fra 1 november 1924 at regne.» - - - Den 8 mai 1925 er videre registrert: «Da Bull Øvrevik - Nævdal A/S har forandret navn til Bull Øvrevik & Co. A/S utmeldes det herved av handelsregistret. Som bilag følger utskrift av protokollen den 30 f. m.» - - - Det er paa det rene, at Øvrevik eier 8 aksjer og hver av hans to eldste barn, der i kjennelsen oplyses at være henholdsvis 6 og 5 aar gamle, 1 aksje. Styret bestaar av Hans Bull Øvrevik, som alene forpli Bull Øvrevik og D. Nævdal henholdsvis kr. 64.000 og kr. 70.070, var selskapets regnskapsmessige nettoinntekt kr. 172. For 1925 utgjør tallene henholdsvis kr. 67.000, kr. 66.795 og kr. 118. For 1926 har Bull Øvrevik hevet kr. 74.000, hvorefter nettoinntekten er kr. 14.120.
Saksøkerne, Fana og Laksevaag kommuner, gjør gjeldende, at samtlige aksjeselskaper er reelle selskaper. De er stiftet i de former, som aksjeloven foreskriver, og er anmeldt og registrert uten innsigelse. De maa derfor ansees som egne rettssubjekter, der driver egen næring, hvorfor det er uriktig, at Riksskattestyret har ansett næringen, som vedkommende persons næring. Det har ikke vært tilsiktet at stifte proformaselskaper. Vedkommende disponenter bodde tidligere i Bergen. Der kan derfor bare bli spørsmaal om, hvorvidt disponentene har oppebaaret en urimelig høi lønn. Saken maa derfor, hvis selskapene ikke ansees for proformaselskaper, henvises til ny behandling av Riksskattestyret. Hvad de enkelte selskaper angaar, fremholder saksøkerne: A/S Wernøe & Gulbrandsen er ikke blott fra først av et lovlig aksjeselskap, men aksjonærforholdet har den hele tid vært lovlig, hvilket de nærmere har begrunnet. Selvom imidlertid aksjonærantallet paa noget tidspunkt skulde ansees får at ha sunket med under 3, saa er dette noget, der blott rammer den aksjonær, der er vidende herom, og følgen er kun, at han i saa fall blir ansvarlig efter aksjelovens §74, se H. R. D. Rt-1925-950. - - -
Hvad A/S A. Secher angaar har Secher og hustru ikke vært opmerksom paa, at det hadde nogen betydning, at de etablerte formuesfellesskap. I all fall har hustruen hatt lønn som butikkchef, saa hun maa beskattes i for denne i bostedskommunen.
Med hensyn til A/S Bull Øvrevik & Nævdal og A/S Bull Øvrevik & Co. fremholder saksøkerne særlig, at naar et selskap er lovlig stiftet, kan efterpaa umyndige være aksjonærer. Forholdet er derfor i nærværende tilfelle
Side:443
et annet enn det, som forelaa i H. R. D. Rt-1927-958. Bull Øvreviks aksjeoverdragelse til barna var i virkeligheten en gave, ikke et salg, og gaven tilsiktet en realitet.
Fra saksøktes og intervenientens side fremholdes særlig som noget, der karaktiserer samtlige selskaper, at aksjeformen er en form uten realitet, og at dette fremgaar av de forskjellige momenter, der foreligger for hvert enkelt selskaps vedkommende.
Retten skal bemerke: Hvorvidt vedkommende virksomhet skal ansees som selskapenes eller som de omhandlede personers næring, maa bero paa om selskapene tilfredsstiller de betingelser, som aksjeloven opstiller, for at et selskap skal ansees som et aksjeselskap. Til dise betingelser hører, at et aksjeselskap ikke kan bestaa av ferre enn 3 personer. Aksjelovens §3 siger uttrykkelig at et aksjeselskap ikke kan bestaa av ferre enn 3 personer, og innskrenker sig ikke til at bestemme, at der ved selekapets stiftelse maa delta minst 3 personer. Hvis antallet senere synker under 3, og medlemsantallet ikke suppleres innen en frist av 3 maaneder, faar dette den konsekvens, at de gjenværende medlemmer, der minst 1 maaned har vært vidende herom, blir personlig og solidarisk ansvarlige for de forpliktelser, som selskapet paadrar sig efter den tid, se Aktielovens §74. Nu har man riktignok ansett et selskap i en viss anvendelse (konkurs) fremdeles bestaaende som aksjeselskap, til tross for at én person var blitt eier av samtlige aksjer, se H. R. D. Rt-1925-923. Det læres ogsaa, at det kun er ved stiftelsen, at kravet paa en medlemsflerhet kan oprettholdes (Augdahl side 36 og 244 - 45). Dette synes imidlertld at stride mot Aktielovens §3. Naar efter Aktielovens §74 de gjenværende aksjonærer blir personlig ansvarlige, er jo dette i strid med aksjeselskapets begrep, se Aktielovens §1, der inneholder definisjonen paa et aksjeselskap. Ligningsmyndighetene kan da ikke være forpliktet til at godkjenne et selskap som aksjeselskap, naar det enten fra først av er stiftet av ferre en 3 aksjonærer, eller naar aksjonærantallet senere er sunket under 3, uten at mangelen er avhjulpet innen 3 maaneder. En annen sak er, at ligningsmyndighetene kan være berettiget likeoverfor den person, der har erhvervet samtlige aksjer, til at ligne selskapet qua akskjeselskap. Mere ligger ikke i H. R. D. i Rt-1923-II 208 , hvor det uttales: «Naar imidlertid murmester Christensen saaledes selv gjennem selvangivelse for selskapet har lagt til grunn, at det blir at betrakte som eget rettssubjekt i skatterettslig henseende. ... Det synes under disse omstendigheter klart, at skattemyndighetene likeoverfor skattyderen maa være berettiget til helt ut at beskatte selskapet som et bestaaende aksjeselskap».
Hvad nu de enkelte selskaper angaar bemerkes:
Ad A/S Wærnøe & Gulbrandsen. - - - Selskapet er stiftet av 3 personer, og formelt har det bestaatt av de samme 3 personer til enkefru Wernøes død i november 1924. Det er videre saa, at det er et internt forhold mellem aksjonærene, hvorvidt f.eks. aksjebrever er utstedt, eller hvorvidt aksjonærene faar noget utbytte. Der foreligger imidlertid et noget eiendommelig forhold allerede ved selve stiftelsen, idet det da bestemtes, at aksjeselskapet skulde overta Wærnøes og Gulbrandsens forretninger mot bl.a. at betale hver av disse kontant kr. 12.000, eller tilsammen kr. 24.000, hvilket svarer til hele aksjekapitalen. Det man derfor antas, at enkefru Wærnøe intet aks
Under disse omstendigheter er det tvilsomt, hvorvidt der fra selskapets
Side:444
stiftelse kan ansees at ha vært mere enn 2 aksjonærer. Og i all fall maa det ansees paa det rene, at Wærnøe og Gulbrandsen i de senere aar har behandlet enkefru Wernøe som aksjonær. Saaledes har de for aarene 1929-1924 uten videre delt selskapets hele nettoinntekt mellem sig. Retten er saaledes, om enn under tvil, kommet til det resultat, at selskapet ogsaa i 1924 blott bestod av 2 aksjonærer. For aarene 1925-1926 synes det derimot at være helt klart, at det bare var 2 aksjonærer. Ved morens død blev der foreløbig intet foretatt m. h. Wærnøes tidligere forklaring har han antagelig henimot slutningen av 1925 overdratt en aksje til sin hustru som gave, men denne overdragelse er blott foregaatt mundtlig, altsaa uten oprettelse av ektepakt, hvorfor gaven er ugyldig efter lov av 29 juni 1888 §24. Retten kommer saaledes til det resultat, at der for samtlige 3 aar - 1924, 1925 og 1926 - bare har vært 2 aksjonærer, og at ligningsmyndighetene derfor maa ansees berettiget til for disse aar at betrakte virksomheten som Wærnøes og Gulbrandsens personlige næring.
Ad A/S Secher. Da der siden 5 juli 1918 har vært formuesfellesskap mellem ektefellene Secher og det ikke er dokumentert, at i aksje er blitt overdratt deres sønn Halvor Secher, eller naar dette skjedde, er det ikke godtgjort, at der i de omhandlede aar har vært mere enn 2 aksjonærer. Ligningsmyndighetene maa derfor ansees berettiget til at anse næringen som Sechers personlige næring allerede av denne grunn. Der synes under de foreliggende omstendigheter ikke tilstrekkelig føie til at anse fru Secher som lønnsmottager, hvorfor ogsaa det, som hun har oppebaaret av forretningens inntekt rettelig er ansett som næringsinntekt og som saadan stedbunden beskatning.
Ad A/S Bull Øvrevik & Nævdal og A/S Bull Øvrevik & Co. Retten maa være enig med Riksskattestyret i, at ligningsmyndighetene ikke pilkter at anse disse som reelle aksjeselskaper. Det er ikke bevist, at Johannes Nævdal har vært tilstede personlig eller ved fullmektig under stiftelsen. Det var paa det rene mellem brødrene, at Daniel Nævdal skulde eie samtlige 5 aksjer. Hvorvidt Bull Øvrevik har hatt kjennskap til dette siste, er visstnok uklart, men dette kan ikke komme i betraktning. At de for et aksjeselskaps stiftelse foreskrevne former ikke er iakttatt, naar ikke 3 personer har deltatt, burde ha vært ham bekjent. Men dertil kommer at det ikke kan sees at Johannes Nævdal efter stiftelsen er blitt behandlet som aksjonær. Tvertimot har Bull Øvrevik og Daniel Nævdal som det fremgaar av det ovenfor anførte, optraadt som om forretningen var deres personlige næring. Det er ogsaa paafallende, at det var Daniel Nævdal, der overdrog alle 5 aksjer til Bull Øvrevik. Og efter denne overdragelse maa Bull Øvrevik ansees som eneste aksjonær. Hans ovennevnte 2 umyndige barn har ikke paa binnende maate erhvervet de 2 akskjer, hvad enten der er betalt for disse av barnas bankinnskudd eller overdragelsen var en gave, naar der hverken er beskikket særskilt verge for dem eller Overformynderiet er underrettet. I henhold til det anførte kommer retten til det reusltat at samtlige 3 kjennelser maa stadfestes. - - -