Rt-1933-925

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-09-26
Publisert:	Rt-1933-925
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 31/2 s.a.
Parter:	A/S Harstad Telefonkompani (advokat J. Øvergaard) mot Edv. Thorbergsen (selv).
Forfatter:	Boye, Paulsen, Larssen, Broch, Christiansen, Evensen, Berg
Lovhenvisninger:

Ved dom avsagt 15 april 1929 av den edsvorne fullmektig hos sorenskriveren i Trondenes blev saaledes kjent for rett: «Innstevnte A/S Harstad Telefonkompani bør til citanten Edvin Thorbergsen betale erstatning efter uvillige menns skjønn optatt paa innstevntes bekostning for den skade og det tap som er paa ført ham derved, at hans bil X 1 den 8 juni 1926 kolliderte med innstevntes telefonnett, som var falt ned over veien i nærheten av Sama skole, med 6 pct. aarlig rente av erstatningsbeløpet fra 24 august 1926 til betaling skjer, samt sakens omkostninger med kr. 350».

Denne dom blev stadfestet ved Trondheims overretts dom av 1 desember 1930 som paala A/S Harstad Telefonkompani at betale i saksomkostninger for overretten til Edvin Thorbergsen kr. 200.

A/S Harstad Telefonkompani, som har faatt appellbevilling, har innbragt overrettens dom for Høiesterett og nedlagt paastand om at det frifinnes for Ed vin Thorbergsens tiltale og hos denne tilkjennes saksomkostninger for alle retter.

Side:926

Edvin Thorbergsen har nedlagt paastand om at overrettens dom stadfestes, og at han tilkjennes tilstrekkelige saksomkostninger for Høiesterett hos A/S Harstad Telefonkompani.

Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til de avsagte dommer. Som nytt dokument for Høiesterett er fremlagt utskrift av tingsvidne optatt av appellanten ved Trondenes sorenskriveri den 30 juni 1932. Saken kan ikke finnes derved at være kommet i nogen annen stilling.

Høiesterett kommer til samme resultat som de underordnede retter. Man finner det dog ufornødent at avgjøre om telefonanlegget har efter reglene om ansvar for «farlig bedrift» ubetinget erstatningsplikt for bedriftsskade, selv om der ikke foreligger nogen skyld.

Som anført i overrettens dom maa det ansees bevist at telefon stolpen som falt ned paa veien og som var den primære aarsak til bilulykken, var omtrent gjennemraatten. Man finner at telefonselskapet har utvist uaktsomhet med hensyn til tilsyn og vedlikehold.

Man er enig med de underordnede retter i at der ikke er utvist uaktsomhet fra chaufførens side.

Appellanten finnes at maatte tilsvare saksomkostninger for Høiesterett.

Dom:

Overrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler A/S Harstad Telefonkompani til Edv. Thorbergsen kr. 400.

Av underrettens dom:

Chauffør Edvin Thorbergsen har anlagt nærværende sak til inntale av erstatning for skade paaført ham ved at hans bil-drosje X i den 8 juni 1926 i nærheten av Sama kjørte inn i A/S Harstad Tekefonkompanis telefonnett som var falt ned over veien derved at en av telefonstolpene - som var spent (?) over veien - var brukket av nede ved jorden. Angjeldende bil blev ved det inntrufne adskillig ramponert. En efterfølgende takst har satt den skade der blev paaført bilen, til 2500 kr., likesom der i garasjeleie for den skadede bils opbevaring paaløp 90 kr. Videre led Thorbergsen tap i arbeidsfortjeneste, et tap som han anslaar til 1000 kroner samt maatte yde den skadede chauffør et tilskudd stort 100 kroner til hans underhold. - - -

Citanten formener at innstevnte maa være ansvarlig for den ham paaførte skade vesentlig av følgende grunner: - - -

3. Innstevnte har ikke foretatt forsvarlig tilsyn med sine telefonlinjer. Den ene stolpe som var brukket, falt ned av sig selv, idet den var raatten helt igennem. Stolpen var brukket av straks over jorddekket uten at ha vært utsatt for nogen ekstra paakjenning. Ordentlig befaring av stolper og linjenett paa omhandlede strekning var ikke foretatt den 1923. Ved den i saken omhandlede befaring forttatt i 1925 blev stolpene ikke undersøkt. Stolpene var gamle, og stolpene et saa viktig kryss som det omhandlede burde av hensyn til trafikkfaren ha vært grundig undersøkt hvert aar. Tilsynet har vært uforsvarlig, og efter ulykken blev efter da foretatt eftersyn flere stolper skiftet ut.

Side:927

4. Endelig gjøres gjeldende, at innstevnte er ansvarlig for den paaførte skade ifølge reglene om ansvar for farlig bedrift med det herav flytende ubetingede objektive ansvar for skadetilføielse. Det tilfelle som in casu foreligger er et typisk driftsuhell. Det maa være en paaregnelig følge ved anlegget at telefonledninger kan falle ned og volde skade og spesielt skade av den i saken omhandlede art, siden ledningene krysser en trafikkaare. Citanten har latt fremlegge utskrift av dom avsagt 16 april 1928 av Oslo overrett i sak nr. 402/1926 Mathis Roos mot Moss Telefonanlegg A/S, efter hvilken det blev antatt, at et telelonanlegg har det objektive bedriftsansvar og forøvrig med et saksforhold analogt med det i nærværende sak.

Innstevnte har benektet at ha noget ansvar for det inntrufne. Den kjørende chauffør har vist mangel paa almindelig aktsomhet. Ved den situasjon som var opstaatt, efter at kaptein Jensens bil like før hadde kollidert med ledningene, var veien blitt sperret paa en iøinefallende maate. Stolpen paa venstre side av veien var blitt staaende i sterk heldning inn over veien. Stolpen maatte kunne sees i saadan avstand at det hadde vært god anledning til at stoppe. Chaufføren blev ogsaa advart av en cyklist Einar Elleften som kom cyklende i motsatt retning. Forøvrig anføres det ogsaa, at bremsene paa citantens bil stadig var i uorden.

Angaaende hvad der passerte like forut for ulykken og hvad der fra innstevntes side blev foretatt for at avverge denne samt om det tilsyn telefonkompaniets telefonlinjer med nett og stolper har vært underkastet, er der ført en rekke vidner. Innstevnte søker paapekt at der intet kan utsettes paa det tilsyn der har vært ført med ledningene. Heller ikke er der ført bevis for, at omhandlede stolpe falt ned av sig selv, fordi den var ratten. Den kan ha vært utsatt for storm, hærverk eller annen ytre paakjening. - - -

Hvad imidlertid innstevnte legger den største vekt paa til befrielse for ansvar, er at chaufføren ved anledningen utviste grov skjødesløshet, hvorfor saksøkeren under enhver omstendighet selv maa bære det ham paa førte tap. - - -

Retten skal bemerke: Det kan ikke sees annet, enn at omhandlede dom, avsagt 16 april 1928 av Oslo overrett i sak mellem Mattis Roos og Moss Telefonanlegg, bygger paa den betraktning, at et telefonkompani har det objektive ansvar som en «farlig bedrift» har for «typiske bedriftsulykker».

- - - Retten finner ikke grunn til at fravike den rettsopfatning som er kommet til uttrykk i omhandlede dom. - - -

Innstevnte har paastaatt, at citanten under enhver omstendighet maa bære tapet selv, da chaufføren har utvist grov skjødesløshet ved ikke i tide at bli opmerksom paa de nedfalne traader og telefonstolper, hvorav den paa venstre side, efter at kaptein Jensens bil hadde støtt mot traadene, laa helt inne over veien og sperret denne. Bevisbyrden herfor maa paahvile innstevnte. Av chaufføren kan man ikke vente mere enn en almindelig chaufførs aktsomhet. Og man maa da være opmerksom paa, i hvilken retning en chaufførs aktsomhet bør og skal gaa, hvad han først og fremst skal ha sin opmerksomhet henvendt paa. Først og fremst styringen. Allerede derved blir hans evne til at legge merke til ting og forhold i veien:: periferi mindre enn f.eks. passagerenes. Han skal paa se, at bilen holder sig midt paa veilegemet, og naar han møter gaaende eller kjørende, at han vikter av til riktig side. Bande paa grunn av foran nevnte og paa grunn av vanen er det naturlig, at chaufførens opmerksomhet koncentrerer sig om veibanen. Dessuten er ethvert menneske - ogsaa en chauffør - ufullkommen. Intet viser bedre

Side:928

enn vidneførslen i nærværende sak, at hvad ett menneske blir opmerksom paa, ser ikke et annet; ett menneske legger merke til én ting, et annet en annen. Det maa i nærværende tilfelle være paa det rene, at bilen hadde en hastighet adskillig under tillatt maksimalhastighet. Av vidner som nærmere har ment at kunne opgi hastigheten, settes den til fra 20 til 30 km. i timen. Videre er det paa det rene, at veien like foran den paa veiens venstre side nedfalne stolpe - efter geometer Saues kartskisse ser det ut til at være ca. 40-50 meter - passerer en sving, og at terrenget til høire for veien her hindrer full oversikt fremover. Det kan vel med én gang sies, at det ikke kan fordres av chaufføren, at han blir opmerksom paa de nedfalne traader. Bande kaptein Jensen, der kjørte med sakte fart ca. 15 km., og cyklende kjørte inn i disse. Heller ikke den nedfalne stolpe paa veiens høire side er det nogen grunn for chaufføren til at bli opmerksom paa. Det eneste maatte være stolpen paa veiens venstre side, som kaptein Jensen i sin utenrettslige forklaring opgir laa i heldning ca. 30 grader og som kom saavidt erindres med toppen ca. halvveis inn paa veien. Veien var hermed sperret efter vidnets mening. Chaufføren la ikke merke til stolpen. Man kan da spørre: Hvis han hadde lagt merke til stolpen, vilde da situasjonen ha maattet fortone sig som farlig? Her er det verdt at legge merke til passageren Richard Hansens vidneprov. «Da vingen var passert, la vidnet merke til, at stolpen paa nedre side (venstre) heldet frem over veien, men vidnet tenkte intet over dette, da vidnet ynes osv.» Det er da lite naturlig at tenke sig at omhandlede stolpe stengte den frie passage. I denne forbindelse bør ogsaa bemerkes 5te kontravidne Hilda Andreassen svar ad spørsmaal 15: «Ja, vidnet la ikke merke til at telefontraadene hang saa lavt nede, før hun var kommet næsten helt inn til dem, og først efter at hun var blitt opmerksom herpaa, la hun merke til at stolpen heldte innover veie.» Og selv om stolpen sees, vik det ikke kunne fordres at dette straks stilles i forbindelse med at telefontraadene ligger over veien. 8de hovedvidne overreftssakfører Siguurd Saue svarer paa spørsmaal 65, om det er noget at legge chaufføren til last, et bestemt nei, og vidnets svar til spørsmaal 64 tyder paa, at chaufføren har foretatt, hvad gjøres kunde, for at avverge ulykken. Videre prover vidnet, at bilen var omtrent samtidig an i telefontraadene, som han blev opmerksom paa den nedfalne stolpe. Det hele billede gir efter rettens mening nogenlunde sikkert inntrykk av, at det neppe er noget at legge vedkommende chauffør til last. Under ingen omstendighet finner retten det sannsynliggjort, at chaufføren har utvist grov skjødesløshet. - - -

Arne Sølberg, edsv.

Av overrettens dom:

- - - Jeg er kommet til samme resultat som underretten og kan henholde mig til den begrunnelse som er gitt av underretten, hvis bemerkninger jeg saaledes i det vesentlige kan tiltre. Om den umiddelbare aarsak til at stolpen paa nordre side av veien og dermed ledningen falt ned, har der intet kunnet oplyses, men da det maa ansees bevist, at stolpen var omtrent gennemraaffen, jfr. 7de og 8de hovedvidners svar til spørmaalene 68-70, taler all sannsynlighet for, at det er heri man maa søke den primære aarsak til bilulykken. Jeg antar, at saafremt det forholder sig saa, at den risiko for den trafikerende almenhet som stolpenes opraatning innebærer, ikke alltid lar sig avvende gjennem stadig og nøiaktig kontroll av stolpene, vil det være rimeligst at selskapet ogsaa bærer de skader som følger av

Side:929

den. At man i et saadant tilfelle statuerer ansvar uten hensyn til subjektiv skyld, mener jeg med underretten faller i traad med den foreliggende domspraksis, hvorav jeg skal innskrenke mig til at henvise til høiesterettsdommer i Rt-1926-899, se spesielt side 901 og de der citerte høiesterettsdommer, Rt-1927-651 og Rt-1929-737. - - -

Idet jeg med underretten finner, at der fra chaufførens side ikke er utvist nogen paaviselig uaktsomhet, voterer jeg for stadfestelse av underrettens dom. - - -

Gunnar Nissen. Vilhelm Bøgh. Erik Eriksen.