Rt-1935-700
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-08-31 |
| Publisert: | Rt-1935-700 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 11/2 s.a. |
| Parter: | Statsadvokat Riisnæs, aktor mot Reidar Myhrvold, forsvarer: advokat J. M. Lund. |
| Forfatter: | Boye, Alten, Dahl, Andersen, Hanssen, Miøen, Paulsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §45, Løsgjengerloven (1900) §16, §17, §127, §258, §261, §49, §52, §62, §63, LOV-1926-06-25-§1 |
Dommer Boye: Ved dom av Drammens byrett av 5 juni 1935 er Reidar Myhrvold for forbrydelse mot straffelovens §127, 1ste ledd, og forgaaelse mot løsgjengerlovens §17, jfr. straffelovens §62 og §63, dømt til fengsel i 36 dager med fradrag av 1 dag for utholdt varetektsarrest. Straffens fullbyrdetee bestemtes at skulle utstaa paa de i straffelovens §52 flg. nevnte betingelser, med en prøvetid av 2 aar uten tilsyn.
Mot denne dom har paatalemyndigheten erklært anke til skjerpelse av straffen. Den fremhever særlig at straffens fullbyrdelse ikke skulde ha vært utsatt.
Om saksforholdet og domfeltes personalia henviser jeg til byrettens domsgrunner. Det er av forsvareren gjort gjeldende at byrettens dom bør opheves, fordi retten ikke har avgjort om tiltalte ved forøvelsen av de i dommen beskrevne handlinger var bevisstløs. Eetten uttaler om dette spørsmaal at «den er noget i tvil om hvor beruset tiltalte har vært og den mulighet at han har vært saa beruset som han selv angir kan ikke helt utelukkes. Efter straffelovens §45 faar imidlertid beruselsen ingen betydning hvor det som her gjelder en forbrydelse hvor det bare kreves forsett, og tiltalte finnes derfor ved sine handlinger at ha overtraadt straffelovens §127».
Jeg er enig med byretten i at bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus ikke utelukker at forbrydelsen straffes som forsettlig og henviser forsaavidt til Høiesteretts dom i Rt-1934-1096.
Jeg finner at paatalemyndighetens anke bør tas til følge forsaavidt angaar utsettelsen av straff-fullbyrdelsen. Som oplyst i dommen er tiltalte tidligere i 1927 idømt 45 dagers fengsel som betinget straff for forbrydelse mot straffelovens §258 og §261 og ifølge den dokumenterte bøtefortegnelse har han vedtatt en rekke bøtestraffer for drukkenskapsforseelser. De er for den vesentligste del avsonet med fengselsstraff. I det foreliggende tilfelle har han gjort sig skyldig i flere voldshandlinger mot politiet, og overensstemmende med rettspraksis maa vold mot politiet straffes med ubetinget fengselsstraff med mindre særlige omstendigheter taler for utsettelse av straffens fullbyrdelse. Jeg henviser spesielt til høiesterettsdommer i Rt-1931-817 og Rt-1933-464. Jeg finner ikke at det i det foreliggende tilfelle foreligger grunn til at utsette fullbyrdelsen.
Paa grunn av domfeltes økonomiske forhold finner jeg ikke grunn til at der ilegges ham saksomkostninger i Høiesterett.
Dom:
Bestemmelsen i den paaankede dom om at straffens fullbyrdelse utstaar, bortfaller. (Vanlig salær).
Side:701
Dommer Alten: Jeg er ikke enig med byretten i at det efter straffelovens §45 er uten betydning for adgangen til fellelse for forsettlig forbrydelse om den tiltalte har vært bevisstløs paa grunn av selvforskyldt beruselse, og jeg mener at dette spørsmaal ikke bør ansees endelig avgjort ved Høiesteretts kjennelse i Bt. 1934 side 1096. Uten at jeg ved denne leilighet finner grunn til at gaa nærmere inn paa spørsmaalet, henviser jeg til mitt votum i Rt-1935-52. Spørsmaalet bør efter min mening gaa til avgjørelse av den samlede Høiesterett, men da betingelsene herfor efter lov av 25 juni 1926 §1 efter raadslagningen ikke er til stede i denne sak, maa jeg innskrenke mig til prinsipalt at stemme for at byrettens dom og hovedforhandling opheves av den av mig nevnte grunn. Jeg finner det ikke nødvendig at utforme mitt standpunkt i en konklusjon.
Subsidiært skal jeg bemerke at jeg med hensyn til straffutmaalingen og fullbyrdelsen er enig med førstvoterende.
Dommer Dahl: Jeg er enig med annenvoterende, herr dommer Alten.
Dommer Andersen: Enig med førstvoterende.
Dommer Hanssen, ekstraordinær dommer, overrettsdommer Miøen og dommer Paulsen: Likesaa.
Av byrettens dom:
Tiltalte sees 24 mai 1927 idømt 45 dages fengsel betinget for forbrytelse mot straffelovens §258, jfr. §49, 51 og §261. Straffen er ikke avsonet. Av fremlagte bøtefortegnelse sees tiltalte 7 ganger tidligere bøtelagt, en gang for overtredelse av rusdrikkloven og 6 ganger for overtredelse av løsgjengerlovens §16 og 17. Bøtene er opgjort.
Retten finner bevist at tiltalte har vært voldsom og gjort motstand under arrestasjonen. Da han skulde bringes inn i bilen gjorde han riktig nok ikke nevneverdig motstand, men han begynte allerede i bilen at optre truende overfor politimennene, idet han vilde ha dem til at stoppe og lovet dem juling. Da han saa skulde bringes inn paa politikammeret gjorde han sterk motstand, idet han flere ganger slog efter politikonstabel Rødnes og sparket efter politikonstabel Trandem, da han blev baaret op paa vaktværelset av Rødnes. Ogsaa inne paa vaktværelset har tiltalte gjort motstand, idet han slog efter vakthavende betjent Sjødal, og ogsaa forøvrig var saa voldsom at han maatte legges overende paa gulvet. Her sparket han saa politikonstabel Rødnes i ansiktet. - - -
Tiltalte har selv anført at han var saa beruset at han intet husker av det hele, mens politimennene har forklart at han nok var aapenbart beruset, men at de ikke hadde inntrykk av at han var mere beruset enn at han visste hvad han gjorde. Retten er noe i tvil om hvor beruset tiltalte har vært, og den mulighet at han har vært saa beruset som han selv angir kan ikke helt utelukkes. Efter strl.s §45 faar imidlertid beruselsen ingen betydning hvor det som her gjelder en forbrytelse hvor det bare kreves forsett, og tiltalte finnes derfor ved sine handlinger aa ha overtraadt straffelovens §127. - - -
Hvad forbrytelsen mot straffelovens §127 særskilt angaar, finner retten det paa det rene at tiltalte ikke vilde optraadt paa denne maaten
Side:702
dersom han ikke var paavirket av alkohol, og det finner man ogsaa aa kunne tillegge en viss vekt i formildende retning.
Straffen fastsettes til fengsel i 36 dager, men da retten under henvisning til det som foran er anført finner at det kan være grunn til aa tro at straffens fullbyrdelse ikke er nødvendig for aa avholde tiltalte fra nye straffbare handlinger, finner man at straffens fullbyrdelse kan utstaa med en prøvetid av 2 - to - aar, uten tilsyn. Det bemerkes at retten finner at det har vært helt leilighetsvis at tiltalte denne gang er blitt saa beruset. - - -
Fremfor alt antag bestemmelsen i dommen om at straffens fullbyrdelse skal utstaa i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 aar, aa burde bortfalle.
Domfelte er tidligere straffedømt i 1927 for forsøk paa grovt tyveri til 45 dages fengsel som blev gjort betinget, han har 7 bøter bl.a. for overtredelse av rusdrikkloven og to ganges overtredelse av løsgjengerlovens §17. Praktisk talt samtlige bøter er avsonet.