Rt-1937-7
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-01-06 |
| Publisert: | Rt-1937-7 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1/1 s.å. |
| Parter: | Torleif Lunderød ved verge Ånon Lunderød (advokat E. Holmesland) mot Ole Hansen Omholt (overretts sakfører Odd Vinje til prøve). |
| Forfatter: | Aars, Arnholm, Ubberud, Boye, Larssen, Klæstad, Lie |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §16, §9, Skjønnsprosessloven (1917) §66, §71, Ektefelleloven (1927) §39 |
Dommer Aars: Ved Nedenes herredsretts dom av 16. januar 1935, avsagt av dommerfullmektigen med domsmenn, blev Ole Hansen Omholt frifunnet i den odelssak som var reist mot ham av Torleif Lunderød ved verge Ånon Lunderød. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.
Om saksforholdet henviser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Torleif Lunderød ved verge Ånon Lunderød, som har fått bevilling til fri sakførsel for Høiesterett, har påanket dommen til Høiesterett. Han mener at herredsretten har tatt feil når den har funnet at han har tapt sin odelsrett ved at han ikke innledet odelssak innen 3 år efter at hans mor, Olivia Lunderød hadde fått skjøte på eiendommen tinglyst. Han har nedlagt sådan påstand: «1. Ole Hansen Omholt dømmes til å utstede skjøte til Torleif Lunderød på eiendommen gnr 38 bnr 2, Lunderød, bnr 4 Kjærret og bnr 5, Lunderød, alle av gården Lunderød i Øyestad og av skyld henholdsvis mark 3.21, 1.08 og 0.12, og til å fravike nevnte eiendom til første faredag efter
Side:8
dommen, mot at Torleif Lunderød overtar panteheftelser for kr. 9.300 og betaler kr. 9.000 overensstemmende med reglene i skjønnslovens §71, jfr. §66. 2. Ole Hansen Omholt tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger for Høiesterett. 3. Advokat Eilif Holmesland tilkjennes som opnevnt sakfører salær av det offentlige.»
Innstevnte Ole Hansen Omholt påstår herredsrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Højesterett. Han har for Høiesterett oprettholdt de innsigelser som er gjengitt i herredsrettens dom under I og II, men har ikke oprettholdt den innsigelse som er gjengitt under III.
Som nytt for Højesterett er fremlagt en bevisoptagelse ved Nedenes herredsrett av 20. mars 1936.
Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige henholde mig til dens begrunnelse, men jeg reserverer mig overfor den generelle uttalelse om at en lov som odelsloven må fortolkes efter sin ordlyd og ikke utvidende. Hvad jeg ved fortolkningen av odelslovens §16 særlig legger vekt på, er at den rett, som den gjenlevende ekte felle efter denne bestemmelse har, gjør en innskrenkning i den odelsbårnes rett. Denne innskrenkning gjelder efter lovens like fremme ord ved skifte av fellesbo når en av ektefellene er død. I dette forhold vilde det kunne være ubillig om den gjenlevende ekte felle skulde kunne rives ut av sitt forhold til gården. Men de hensyn som gjør sig gjeldende i det forhold, gjør sig ikke gjeldende med samme styrke hvor eiendommen, således som i det tilfelle denne sak gjelder, er gått over til særeie for den ene av ektefellene mens de begge er i live.
Da jeg således antar at Torleif Lunderøds odelsrett er tapt, er det ikke nødvendig for mig å gå inn på den annen innsigelse som er gjort gjeldende fra Ole Hansen Omholts side.
Saksomkostninger for Høiesterett finner jeg at den ankende part må tilsvare.
Dom:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Torleif Lunderød til Ole Hansen Omholt kr. 800. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Salæret til den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Holmesland, fastsettes til kr. 800.
Ekstraordinær dommer professor Arnholm: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer lagdommer Ubberud, dommerne Boye, Larssen, Klæstad og Lie: Likeså.
Av herredsrettens dom:
Ved stevning av 28. juli f. å. anla den umyndige Torleif Lunderød ved sin far Ånon Lunderød som verge med samttykke av Øyestad overformynderi odelsløsningssak mot Ole Hansen Omholt til odelsløsning av eiendommen Lunderød, gnr 38, bnr 2, 4 og 5 i Øyestad av skyld tilsammen mark 4,41. - - -
Side:9
Saksøkte har fremsatt følgende innsigelser mot søksmålet: 1. Torleif Lunderød har tapt sin odelsrett til eiendommen. Denne blev nemlig frasolgt Ånon Lunderød ved tvangsauksjon den 13. april 1928. Hans hustru Olivia Lunderød fikk tilslaget som høistbydende og auksjonsskjøte til henne blev tinglyst 2. april 1929. Formuesfellesskapet mellem ektefellene var imidlertid opløst ved Ned enes skifteretts kjennelse av 24. januar 1929 i henhold til §39 nr. 2 i lov om formuesforholdet mellem ektefeller da Ånon Lunderød i 1927 var gått konkurs. Olivia Lunderød erhvervet derfor eiendommen som særeie og eiet den inntil hun ved skjøte tinglyst den 2. januar 1931 overdrog den til saksøkte. Da hun ikke hadde odelsrett utløp foreldelsesfristen for odelspåtale den 2. april 1932, 3 år fra auksjonsskjøtes tinglysning, hvorfor forliksklage i saken måtte ha vært innkommet til forliksrådet innen dette tidspunkt. Da imidlertid forliksklagen i saken først innløp til forliksrådet den 27. desember 1933 har odelssøkeren tapt sin odelsrett i henhold til odelslovens §9. Bestemmelsen i odelslovens §16 om at ingen må fordrive sin mor fra odelsjord gjelder ikke i et tilfelle som dette, da denne lovbestemmelse bare gjelder når den ene ektefelle er død og den gjenlevende ved skifte blir sittende med en odelsgård hvortil han ikke har odelsrett eller er fjernere odelsberettiget enn avdødes odelsberettigede barn. Odelsløsning har derfor ikke vært forhindret ved odelslovens §16 den tid Olivia Lunderød eiet eiendommen. - - -
Ad 1 har saksøkeren bemerket: Eiendommen blev i 1928 ved tvangsauksjon kjøpt av Ånon Lunderøds hustru og skjøtet utstedt til henne istedetfor til hennes mann for å hindre, at mannens kreditorer skulde ta utlegg i den. Men i realiteten var det Ånon Lunderød som kjøpte eiendommen, idet han skaffet pengene. Han bestyrte hele tiden eiendommen og har alltid underskrevet panteheftelser i den hvad han ikke var forpliktet til hvis ikke forholdet hadde vært at han i realiteten hadde vært eier. Efter odelslovens §16 kunde heller ikke odelssøkeren ta eiendommen fra sin mor ved odelssøksmål i den tid hun eiet den. Motivet for dette lovsted - pietetsforholdet mellem foreldre og barn - synes memlig å tilsi at paragrafen ikke bare omfatter en gjenlevende ekte felle, men også en ektefelle som eier odelsjord som særeie uten å ha odelsrett eller er fjernere odelsberettiget enn sine barn. - - -
Retten skal bemerke: - - - Ved tinglysning av auksjonsskjøte til Olivia Lunderød den 2. april 1929 gikk eiendommen Lunderød ut av den odelsberettigedes slekt, idet det er på det rene, at Olivia Lunderød ikke har odelsrett til eiendommen. Foreldelsesfristen for odelsløsning begynte derfor i henhold til odelslovens §9 å løpe fra nevnte skjøtes tinglysning, hvorfor odelsretten er tapt for saksøkeren, hvis han ikke har avbrutt foreldelsen innen fristens utløp som dengang var 3 år fra tinglysningen av skjøtet altså innen 2. april 1932. Retten kan ikke være enig med saksøkeren i, at odelslovens §16 har anvendelse i et tilfelle som det denne sak angår. Så vel efter sin ordlyd som efter sin plass i loven må denne paragraf antas bare å omfatte de tilfeller at en gjenlevende ektefelle ved skifte efter førstavdøde vedblir å besidde odelsjord hvortil han ikke har odelsrett eller er fjernere odelsberettiget enn sine odelsberettigede barn. I disse tilfeller kan barna ikke fordrive sin mor eller far fra jorden ved odelssøksmål. Hvor derimot jorden besiddes av en ikke odelsberettiget far eller mor som særeie uten i forbindelse med skifte efter førstavdøde ekte felle gjelder ikke lovreglen. Man kan ikke være enig
Side:10
med saksøkeren i at lovstedet må fortolkes utvidende så det omfatter et tilfelle som det nærværende sak gjelder. En lov som odelsloven må fortolkes efter sin ordlyd og kan ikke ved fortolkning utvides, så den omfatter personer som efter en almindelig forståelse av lovstedets ord mistet retten til å løse en eiendom ved odelssøksmål. Om forståelsen av odelsloven §16 kan retten henvise til høiesterettsdommer i Rt-1877-73 flg. og Rt-1914-447 flg. - - -